Untitled

I de fleste, eiler kanskje rettere i alle
starre byer finnes et mestenda og et
ateastenda, et flott villakvarter for de vel-
stående mennesker, de med mer eUer
mindre din, avstamning og liknende, og et
simpelt, ikke særfig tiltalende fattigkvarter
for det såkalte proletariat, som -i parentes
sagt - ikke regner så nøye med stamtavler
og den slags. Det er som naturen sjsl har
satt et skilIe melIom disse ta hovedstra-
kene. Skillet kalles gjerne sentrum.
Men det finnes også enkelte - forresten
ikke så ganske få - hus, som hverken
herer til westen& eller ceastend#. De
står nemlig akkurat på grensa og vil like-
som ikke være i slekt med noen av partene.
I et slikt hus bodde den unge kontor-
mannen Karsten Fredriksen sammen med
sin prektige hustru og vesIe nyfiodte sann.
Et lykkelig lite trekløver i en verden der
Iykhe og dykke er rotet i hop lik blannete
Rukter i koloniaIhandIerens skuff!
Han arbeidet ved Als Lowhougs meka-
niske verksted, hadde bra fortjeneste og