Untitled

ved tanken - byet i telefonen. En annen
I lege kunne blitt budsendt.
Uff, nei, det var urett - h~yst ukpiste-
hg iallfall - å tenke slik! Som om det
ikke var omtrent like vondt far andre
også. . . . Han sIo garaajens dmer opp på
vid vegg og startet motoren.
Det var et riktig vintervær ?ried tett
snefalI, og i gatene hadde det lagt seg et
tjukt, kvitt teppe, som nå - etter at tra-
fikken praktisk talt var opph~rt - fikk
ligge nokså uforstyrret. Snsen klistret seg
fast til frontglasset i bilen og hindret ut-
sikten, til tross for at den automatiske
vinduspusseren wingte att og fram i hur-
tig tempo.
*
Omsider dreide han inn i Saltegata, en
av stedets mest fattigslige ferdselsårer,
som i krinkler og kroker strakte seg aust-
over heilt til simren. Utenfor nummer 57
stanste han bilen. Det skarpe lyset fra
lyktene falt på et par lasete mannfolk ve d
en husvegg femten-tjue skritt len er borte.
Den ene sto med en brennevins aske for
munnen og sugte i seg av den fordervelige
gifta, den andre ventet ayensynlig på bart.
Doktoren satt en stund ved rattet og bare