Untitled

#Se, her har du kniven din tikake!,
ropte denne, idet han kastet gjenstanden
ned over mot eiermannen.
rBe-hoId den, din usling!, svarte Henry
stammende, uten riktig å vite hva han
sjel sa. Men han slen~e sam~tundes
kofferten fra seg og sprang oppover zil
Nicolay. Nå skulle han få ordentlig juling,
den feige ungen! Og vær skråsikker, han
hadde fått juling eom sa seks, om han
ikke hadde vært klok nok til å smutte
innenfor dara!
Men alt levende er klokt, når det gjelder
å redde skinnet sitt eget. . . .
--u Vesle
*
#Kramkar-Henryr> var på
vei heimover. Varekofferten dingIet att
og fram i hånda hans, hodet lutet fram-
over, og munnen tar knept fast i hop.
Det var eventyrslottene og 6småkongenei~
han nå forlot, - det var mot kjeller-
leiligheten og fattigdommen han stemnet.
Han hadde kikket litt inn i den for ham
ukjente herligheten. Men det han hadde
sett, hadde skuffet ham. Sannelig, det
var ikke bare de små i samfunnet som
kunne være kjeItringer, - de store, de
som satt inne med rikdom og anseelse,
kjente også til kunsten. Den kunsten som
gj0r verden til et helvete.