Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken

Innledning
negativ påvirkning på truete og nær truete arter kommer
av at betydelige endringer har funnet sted i Norge de
siste 50 år. dette gjelder både omfanget av fysiske
inngrep generelt, og det gjelder arealendringer knyttet til
jordbruks- og skogbruksaktivitet.
at en stor andel av de truete og nær truete artene er
negativt påvirket av arealendringer forårsaket av fysiske
inngrep, skyldes at rødlisteartene ikke er tilfeldig fordelt
i landskapet. Flest truete og nær truete arter finnes i de
sørøstligste delene av Norge der befolkningstettheten
er høyest 1 . dessuten er artene gjerne konsentrert til
bestemte arealer som ofte forekommer relativt begrenset,
og som sammenfaller med arealer som er eller har
vært viktige for mennesker. dette er gjerne områder
med godt klima, områder med rikt jordsmonn, strandsoner,
osv.
forurensning
forurensning kan virke direkte i form av akutt død, men
vanligere er mindre akutte virkning som redusert evne
til reproduksjon og redusert overlevelse. forurensning
kan også gi indirekte virkninger som endret kvalitet på
leveområder, f.eks. på grunn av tilførsel av nitrogen.
det er gjennomført omfattende tiltak for å redusere
forurensning både nasjonalt og internasjonalt. gode
eksempler er tiltak for å redusere utslipp av svovel
til luft, reduserte utslipp av enkelte næringsstoffer til
ferskvann og hav, reduserte utslipp av tungmetaller,
og forbud mot bruk av enkelte organiske stoffer som
har vist seg å gi gifteffekter i miljøet. forurensning er
10
Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter
imidlertid fortsatt antatt å være en betydelig trussel for
flere av våre truete og nær truete arter. For arter som
omfattes av rødlista 2010 er dette i størst grad knyttet
til utslipp av nitrogen som gir en gjødseleffekt, og
organiske miljøgifter som opphopes i næringskjeden og
særlig rammer marine arter og arter høyt oppe i næringskjeden.
klimaendringer
Prognoser for klimaendringer viser at vi kan forvente
høyere temperaturer, mer nedbør og flere situasjoner med
”ekstremvær” enn det som har vært vanlig. forventete
endringer er imidlertid forskjellige til forskjellige årstider
og i ulike deler av landet, og de prognoser vi har er
usikre. dette medfører at det er svært vanskelig å forutsi
effekter av klimaendringer på arter.
de mest aktuelle effektene er i første omgang direkte
effekter ved at klimaforholdene endrer seg slik at de
overstiger arters toleranse for temperatur eller fuktighet.
andre effekter er indirekte gjennom endrete konkurranseforhold
eller næringsnettrelasjoner ved at nye arter
kommer til og f.eks. utkonkurrerer arter som finnes i et
område. På litt lengre sikt vil klimaendringer også kunne
medføre endringer i habitatforhold som gjør at arealer
ikke lenger er egnete for arter som nå finnes der, f.eks
som følge av endret snødekke.
at klimaendringer nå er antatt å ha negativ påvirkning
på relativt få truete og nær truete arter skyldes at
vurderingsperioden for en stor andel av rødlisteartene
er kort (10 år). innenfor et slikt tidsvindu antas det at
effekten på arter av ett mindre fysisk inngrep
kan være liten, men den samlete effekten av
flere inngrep i nærliggende områder kan være
betydelig. dette medfører at det ofte kan
være vanskelig å forutsi effekter av mindre
enkeltinngrep på truete og nær truete artene.
foto: John atle Kålås.