Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken

More documents

Recommendations

Info

Marine miljø Hos mange arter kan det planktoniske larvestadiet vare opptil flere uker. For alle disse artene er det larvene, og ikke de voksne individene, som er viktige for spredning og utbredelse. Partikkelavsetning er en viktig faktor i enkelte kystområder hvor slam som tilføres i bekker og elvevann utfelles i sjøen og avsettes på bunnen. slammet kan overdekke eller forhindre utvikling av enkelte organismer, og kanskje særlig være til hinder for kimplanter av alger og larver av fastsittende bunndyr. i fjorder på sør- og østlandet har det i de senere årene vært en økning i slamtilførslene, trolig som følge av økt jorderosjon gjennom milde vintre uten frost i bakken. økt slamtilførsel kan være en årsak til tilbakegang for sukkertare i skagerrak 20 . is er naturlig nok viktig for organismer i strandsonen (litoralsonen) ved at isen kan knuse og skade disse. Mange arter i strandsonen har naturlig ”frostvæske” og tåler å fryse inne, men de tar skade dersom isen brytes opp og skurer langs land 21 . i arktiske områder er sjøis dessuten substrat for et eget samfunn av alger, krepsdyr og fisk 22 . fugl og sjøpattedyr er langt mindre avhengige av fysiske faktorer i havet enn hva som er tilfelle for alger, invertebrater og fisk. De fleste sjøfugler har en svært godt isolerende fjærdrakt, og er forholdsvis tolerante 20 Antall arter 30 25 20 15 10 5 0 Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter for temperatursvingninger. Mange er svært mobile og tilgang på næring og egnete hekkeområder bestemmer i stor grad deres utbredelse. for sjøfugl er kystens topografi viktig. Øyer og bratte klipper gir beskyttelse mot landlevende pattedyr som mink (Neovison vison), oter (Lutra lutra) (VU) og andre predatorer som ellers ville være en betydelig trussel for egg og unger. god kunnskap om eget nærmiljø har vist seg å være en viktig suksessfaktor, og hos de fleste artene vil de voksne fuglene vende tilbake for å hekke på samme sted år etter år. Påvirkningsfaktorer og rødlistearter Bare omkring 3 % (88 arter) av alle truete og nær truete arter forekommer i marint miljø 23 . Det er flest bløtdyr (24 arter), etterfulgt av fisk (13 arter), fugl (13 arter), alger (12 arter) og krepsdyr (8 arter) (figur 4). av de 52 hekkende fugleartene som helt eller delvis er knyttet til det marine miljø, er altså 25 % truet eller nær truet. Blant fisk er det flest truete og nær truete arter av bruskfisk (haier og skater), men kommersielt utnyttete og vanlige arter som ål (Anguilla anguilla) (Cr), blålange (Molva dypterygia) (eN) og vanlig uer (Sebastes marinus) (eN) er rødlistet fordi bestandene har vært i tilbakegang de senere år. Blant algene er det spesielt kransalgene Utdødde arter (RE) Truete arter (CR, EN og VU) Nær truete arter (NT) figur 4: antall utdødde, truete og nær truete arter i marint miljø, fordelt etter ulike artsgrupper (totalt 89 arter). Utdødde arter (re) er arter som er antatt dødd ut fra Norge etter år 1800, truete arter inkluderer rødlistekategoriene kritisk truet (Cr), sterkt truet (eN) og sårbar (VU).
Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter Marine miljø Forurensninger, eutrofiering og overbeskatning har blitt sett på som de fremste truslene mot marine arter. i de senere årene har det imidlertid blitt klart at skader på artenes leveområder, i form av endring av arealer, er av langt større betydning enn tidligere antatt. dette gjelder særlig for fjordbasseng, poller og brakkvannsområder. foto: andrea H. Kålås. som omfatter mange rødlistearter. alle kransalgene med forekomst i brakkvann (10 arter) er rødlistet. av de øvrige tre truete eller nær truete algene er to knyttet til fjæresonen. Bare 3 % av de vurderte marine virvelløse artene er klassifisert som truete eller nær truete. Denne lave andelen skyldes i stor grad mangelfull kunnskap både om enkeltarter og om grupper, som medfører at det ikke er grunnlag for å gjøre rødlistevurderinger av disse 24 . Påvirkningsfaktorene som har betydning for flest truete eller nær truete marine arter er arealendringer, overgjødsling (eutrofi) og beskatning. Arealendringer og overgjødsling er spesielt av betydning for alger og virvelløse dyr, mens beskatning er av betydning for fisk og pattedyr. det er bare for få arter at forurensninger og klimaendringer vurderes som trusler. i begge tilfeller kan dette ha sammenheng med at kunnskapen om virkninger på artene er mangelfull i mange av gruppene. Både forurensninger og klima kan imidlertid ha betydelige indirekte effekter gjennom påvirkning på økologiske nøkkelarter og artssamfunn. Mekanismene i dette, og hvordan endringer i økosystemene har konsekvenser for de enkelte artene som lever der, er imidlertid mangelfullt forstått i marine systemer. for sjøfugl viser dagens overvåking at mange arter sliter i våre farvann 25 (www.seapop.no). en av de viktigste årsakene er sviktende reproduksjon over flere år. I mange tilfeller ser dette ut til å være en indirekte effekt av klimatiske endringer i havet som påvirker tid, sted og omfang av produksjon på lavere trofisk nivå, f.eks. raudåte (Calanus finmarchicus) og andre pelagiske krepsdyr. dette har igjen store konsekvenser for produksjon av små stimfisk som lodde, sild, sil og brisling som er særlig viktige som mat for sjøfugl i våre områder. Menneskeskapte påvirkninger bl.a. gjennom arealbeslag, oljesøl, miljøgifter og fiskeri har også betydning, men den innbyrdes viktigheten av de ulike påvirkningene er dårlig kjent 26 . Arealpåvirkninger arealpåvirkninger omfatter alle former for påvirkninger som berører artenes levesteder og som kan ha innvirkning på rekruttering, vekst, næringsgrunnlag og behov for beskyttelse. arealpåvirkninger er angitt som viktig påvirkningsfaktor for 30 arter. spesielt mange arter av alger og invertebrater berøres direkte fordi mange finnes på godt beskyttede steder i kystsonen, i fjordbassenger og poller, eller i brakkvann, hvor de har bestander som synes å være isolerte. dette er arealer som er under press fra menneskelige aktiviteter som mudring i strandsonen, anleggelse av båthavner, veganlegg og fritidsbebyggelse. spesielt i områder med mye hyttebygging og fritidsaktiviteter kan det nå synes som om mange lokaliteter er utsatt for nedbygging eller allerede er nedbygget, selv om det finnes lite statistikk som kan dokumentere dette. Mange godt beskyttete poller med utviklet brakksvannslag trues ved åpning av innløpet fordi økt vannutskiftning vil føre til høyere saltholdigheter i vannet. dette kan i og for seg være gunstig for vannkvalitet og resultere i økt artsantall, men det virker 21
Page 1 and 2: Miljøforhold og påvirkninger for
Page 3: Miljøforhold og påvirkninger for
Page 28 and 29: Kyst og fjæresone snutebillen Sito
Page 30 and 31: Kyst og fjæresone deler av Midt- o
Page 32 and 33: Kyst og fjæresone Mesteparten av d
Page 34 and 35: Kyst og fjæresone sørøstlig utbr
Page 36 and 37: Kyst og fjæresone der som derved h
Page 39 and 40: Miljøforhold og påvirkningsfaktor
Page 49: Miljøforhold og påvirkningsfaktor
Page 52 and 53: Myr, kilde og flommark myrene godt
Page 54 and 55: Myr, kilde og flommark figur 1. Myr
Page 56 and 57: Myr, kilde og flommark 56 Våtmark
Page 58 and 59: Myr, kilde og flommark fjellnøkleb
Page 60 and 61: Myr, kilde og flommark arealendring
Page 62 and 63: Myr, kilde og flommark gitt tilskud
Page 64 and 65: Myr, kilde og flommark og nedbyggin
Page 71 and 72:
Miljøforhold og påvirkninger for
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87:
Page 90 and 91:
Rasmark, berg og bekkekløfter finn
Page 92 and 93:
Rasmark, berg og bekkekløfter berg
Page 94 and 95:
Rasmark, berg og bekkekløfter åpn
Page 96 and 97:
Rasmark, berg og bekkekløfter som
Page 98 and 99:
Ferskvann RAKKESTADELVA 1790 1960 1
Page 100 and 101:
Ferskvann faktorene i ferskvann. Na
Page 102 and 103:
Ferskvann Arealendringer arealendri
Page 104 and 105:
Ferskvann 104 1918 2005 figur 3: Ut
Page 106 and 107:
Ferskvann 5603. 28. Nygård, t., He
Page 108 and 109:
Fjell fjellområder. dette omfatter
Page 110 and 111:
Fjell i fjellet er larvene til apol
Page 112 and 113:
Fjell fjellgittermose (Clinclidium
Page 114 and 115:
Fjell Brannmyrklegg (Pedicularis fl
Page 116 and 117:
Fjell og Hagen, s. B. 2010. large-s
Page 118 and 119:
118
Page 120 and 121:
Svalbard Nedbørsmengdene på svalb
Page 122 and 123:
Svalbard Polarnyresoleie (Ranunculu
Page 124 and 125:
Svalbard på svalbard er imidlertid
Page 126 and 127:
Svalbard reproduserende bestand de
Page 128 and 129:
Svalbard rettholde koloniene lengst
Page 130 and 131:
Svalbard et svært effektivt avgift
Page 132 and 133:
Svalbard Zajaczkowski, M., falk-Pet
Page 134 and 135:
134
Page 136:
136
show all

Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?