Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken

More documents

Recommendations

Info

Jordbruksareal 46 Antall arter 225 200 175 150 125 100 75 50 25 0 turpåvirkete og kulturbetingete naturtyper, førte industrialisering til spesialisering og dermed landskaper med mindre variasjon. Positive effekter av økologisk jordbruk som er vist for en rekke artsgrupper, fra bakterier, til planter, meitemark, insekter, fugler og pattedyr 36 , er særlig knyttet til reetableringen av blandete produksjonssystemer og økt variasjon i landskapet. økologisk jordbruk opprettholder imidlertid ikke nødvendigvis de kvaliteter som kjennetegner kulturmarksenger. Påvirkningsfaktorer og rødlistearter rundt 810 eller 22 % av alle truete og nær truete arter har en betydelig andel (> 20 %) av sine bestander i dagens jordbrukslandskap eller i restene etter tidligere tiders jordbrukslandskap. Jordbrukslandskapet omfatter i denne sammenhengen åker og åkerkant, slåtteeng, kultureng, beitemark, baserike enger og tørrbakke; fukteng og grøfter, hagemarkskog, enkelttrær, parker, alléer, samt skogkant, kantkratt og vegkant knyttet til jordbruksarealer (se også Boks 1). om man inkluderer naturtypene kystlynghei, og noen aktuelle typer konstruert fastmark (skrotemark, sand- og grustak, gruver og gamle bygninger) kommer tallet opp i ca. 1000 arter. de fleste artsgruppene som er vurdert i Rødlista for arter 2010 37 er representert med rødlistearter i restene etter Miljøforhold og påvirkningsfaktorer for rødlistearter Utdødde arter (RE) Truete arter (CR, EN og VU) Nær truete arter (NT) figur 2: antall utdødde, truete og nær truete arter i jordbrukslandskap, fordelt i ulike artsgrupper (totalt 850 arter). Utdødde arter (re) er arter som er antatt dødd ut fra Norge etter år 1800, truete arter inkluderer rødlistekategoriene kritisk truet (Cr), sterkt truet (eN) og sårbar (VU). tidligere jordbrukslandskap eller i dagens jordbrukslandskap (figur 2). av de truete og nær truete artene i disse typene av natur er det flest billearter (26 %) og sommerfugler (16 %). sopp utgjør 15 % av de truete og nær truete artene i jordbrukslandskap, mens karplanter og veps utgjør 11 % hver. Amfibier er en artsgruppe med bare seks arter i Norge, men fire av dem står på Rødlista og er truet av aktivitet i jordbruksområder som lukking av bekker og fjerning av gårdsdammer. Blant de 125 artene man antar har dødd ut fra norsk natur siden år 1800, har 52 vært knyttet til arealer påvirket av jordbruksvirksomhet. dette gjelder hele 25 billearter og 15 villbiearter. i tillegg er mange arter som foreløpig ikke regnes som truet nå i tilbakegang. det gjelder for eksempel mange insekter og engplanter. i Norge er naturlig forekommende enger sjeldne og engartene er i stor grad knyttet til gamle slåtte- og beitemarker og går tilbake når bruken opphører. andre arter får sitt utbredelsesområde innsnevret. Menneskets aktivitet har i tidligere tider utvidet utbredelsesområdet for flere arter, for eksempel i seterlandskapet der lavlandets engarter og alpine lyselskende arter møttes. Når slike arealer gror igjen, blir disse artenes nåværende leveområder redusert 38 .
Miljøforhold og påvirkningsfaktorer for rødlistearter Jordbruksareal Arealendringer tall fra rødlista 2010 viser at det for jordbruket sin del er intensivering av jordbruksdrift (oppdyrking og drenering), og opphør av beite og slått på mer marginale jordbruksarela som påvirker flest truete og nær truete arter negativt. dette gjelder for henholdsvis ca. 500 og 400 arter. opphør av beite og slått medfører gjengroing. det finnes imidlertid ingen oversikt over hvor stort areal av tidligere kulturmarksenger som nå er gjenstand for gjengroing, men det er generelt akseptert at det gjelder store områder 4,5 . ser vi på påvirkningsfaktorene som er oppgitt for alle de truete og nær truete artene i kulturlandskapet (bredeste definisjon, alle artsgrupper) er 60 % knyttet til opphør av bruk og gjengroing (for noen arter oppgis flere påvirkningsfaktorer). Når områder gror igjen, kan det bli langt mellom gjenværende flekker med levelig habitat for kulturmarkstilknyttete arter. fragmentering av habitatene kommer som en negativ tilleggsfaktor til redusert areal. dette vanskeliggjør utveksling av genetisk materiale mellom ulike habitatflekker, noe som igjen kan ha konsekvenser for det genetiske mangfoldet innenfor arter, og som i tillegg er av stor betydning for reetablering i et område dersom en populasjon dør ut 11,39 . skogplanting på gammel kulturmark påskynder gjengroingsprosessen mange steder. Mens nedlegging av jordbruk har ført til gjengroing av mer marginale jordbruksarealer, er det ofte intensivering av jordbruket som truer det biologiske mangfoldet i mer sentrale strøk. av påvirkningsfaktorene oppgitt for truete og nær truete arter i kulturlandskapet er ca. 25 % knyttet til oppdyrking og drenering for jordbruksformål. dette inkluderer drenering, pløying, gjødsling, for høyt beitetrykk og for intensiv jordbruksdrift (f.eks. sprøyting), inkludert bruksendringer i kantsoner. Kantsonene ble tidligere slått eller beitet, men gror nå i stor grad igjen. det skaper skarpe overganger mellom åker og skog, noe som fører til utarming av innholdet av åpenmarksarter i landskapet. en annen viktig arealpåvirkning i dagens jordbrukslandskap er nedbygging av arealer. i tidligere tider bosatte folk seg i nærheten av de beste jordbruksarealene, og ettersom byer og transportnettverk brer seg utover, bygges jordbruksareal ned. i nyere tid har det vært betydelig fokus på å verne selve jordbruksarealene mot utbygging, men like viktig når det gjelder biologisk mangfold er de mange elementene i nærheten av dagens jordbruksarealer, som f. eks. åkerholmer, åpne åker- og veikanter, små ugjødsla restarealer med engvegetasjon, den nordiske svartkurlen er en særskilt underart, Nigratella nigra ssp. nigra, som er endemisk for Norge og sverige. arten er i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert til sterkt truet (eN), fordi den er forsvunnet fra flere tidligere kjente lokaliteter. I områder under skoggrensa ser redusert beite og slått i utmark ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen. foto: anders Bryn. grøfter, bekker, gårdsdammer og store, frittstående trær. slike elementer kan være de siste tilholdsstedene for mange plante- og dyrearter i områder med mye bebygd areal og intensivt jordbruk 4 . i tillegg til de store arealendringene som følger av gjengroing, intensivering og nedbygging, kan også endringer i skjøtsel (bruk) være viktige. gammel artsrik slåttemark blir ofte skjøttet med beite fordi det er vanskelig og tidkrevende å slå den. Beite motvirker gjengroingen og kan i ganske lang tid opprettholde artssammensetningen i slåttemarka. Men siden beite påvirker vegetasjonen på en annen måte enn slått, ser man etter noen tiår hvordan den karakteristiske slåttemarkfloraen forsvinner. Kontinuitet i bruk, det vil si samme type hevd eller skjøtsel over mange år, gir det største artsmangfoldet av engplanter 40 . 47
Page 1 and 2: Miljøforhold og påvirkninger for
Page 3: Miljøforhold og påvirkninger for
Page 28 and 29: Kyst og fjæresone snutebillen Sito
Page 30 and 31: Kyst og fjæresone deler av Midt- o
Page 32 and 33: Kyst og fjæresone Mesteparten av d
Page 34 and 35: Kyst og fjæresone sørøstlig utbr
Page 36 and 37: Kyst og fjæresone der som derved h
Page 39 and 40: Miljøforhold og påvirkningsfaktor
Page 45: Miljøforhold og påvirkningsfaktor
Page 49: Miljøforhold og påvirkningsfaktor
Page 52 and 53: Myr, kilde og flommark myrene godt
Page 54 and 55: Myr, kilde og flommark figur 1. Myr
Page 56 and 57: Myr, kilde og flommark 56 Våtmark
Page 58 and 59: Myr, kilde og flommark fjellnøkleb
Page 60 and 61: Myr, kilde og flommark arealendring
Page 62 and 63: Myr, kilde og flommark gitt tilskud
Page 64 and 65: Myr, kilde og flommark og nedbyggin
Page 90 and 91: Rasmark, berg og bekkekløfter finn
Page 92 and 93: Rasmark, berg og bekkekløfter berg
Page 94 and 95: Rasmark, berg og bekkekløfter åpn
Page 96 and 97:
Rasmark, berg og bekkekløfter som
Page 98 and 99:
Ferskvann RAKKESTADELVA 1790 1960 1
Page 100 and 101:
Ferskvann faktorene i ferskvann. Na
Page 102 and 103:
Ferskvann Arealendringer arealendri
Page 104 and 105:
Ferskvann 104 1918 2005 figur 3: Ut
Page 106 and 107:
Ferskvann 5603. 28. Nygård, t., He
Page 108 and 109:
Fjell fjellområder. dette omfatter
Page 110 and 111:
Fjell i fjellet er larvene til apol
Page 112 and 113:
Fjell fjellgittermose (Clinclidium
Page 114 and 115:
Fjell Brannmyrklegg (Pedicularis fl
Page 116 and 117:
Fjell og Hagen, s. B. 2010. large-s
Page 118 and 119:
118
Page 120 and 121:
Svalbard Nedbørsmengdene på svalb
Page 122 and 123:
Svalbard Polarnyresoleie (Ranunculu
Page 124 and 125:
Svalbard på svalbard er imidlertid
Page 126 and 127:
Svalbard reproduserende bestand de
Page 128 and 129:
Svalbard rettholde koloniene lengst
Page 130 and 131:
Svalbard et svært effektivt avgift
Page 132 and 133:
Svalbard Zajaczkowski, M., falk-Pet
Page 134 and 135:
134
Page 136:
136
show all

Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?