Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken
Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken
Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Miljø<strong>for</strong>hold</strong> <strong>og</strong> <strong>påvirkninger</strong> <strong>for</strong> <strong>rødlistearter</strong> Kyst <strong>og</strong> fjæresone<br />
menneskeskapte installasjoner som boliger, havneanlegg,<br />
industriområder, marinaer, tilrettelagte strender,<br />
campingplasser <strong>og</strong> parkeringsplasser. i landdistriktene er<br />
store strandarealer tatt i bruk som beite eller gjort om til<br />
annen kulturmark. gjengroing truer åpne områder der<br />
beite tidligere var vanlig. Naturtypen er der<strong>for</strong> stykket<br />
opp, leveområder er fragmentert, <strong>og</strong> mange arter har<br />
svært spredte <strong>og</strong> sårbare <strong>for</strong>ekomster. likevel er det<br />
generelle bildet at mange spesialiserte arter i kyst <strong>og</strong><br />
fjæresonen har en vidstrakt utbredelse. dette skyldes<br />
ganske sikkert deres store spredningsevne. Havet er en<br />
spredningsvei, ikke en barriere.<br />
Biol<strong>og</strong>isk mangfold i kyst <strong>og</strong> fjæresonen<br />
et felles karaktertrekk <strong>for</strong> de havpåvirkete områdene<br />
er tilførselen av ekstra næring med opprinnelse i havet.<br />
gjødsel fra sjøfugl stammer fra havet. tang skylles på<br />
land, brytes ned <strong>og</strong> vaskes tilbake til sjøen. i mellomtiden<br />
sirkulerer næringen i den lokale flora <strong>og</strong> fauna der<br />
artsutvalget bestemmes av biotiske <strong>og</strong> abiotiske faktorer<br />
samt ge<strong>og</strong>rafisk plassering. Den store artsutskiftingen<br />
fra nederst til øverst i fjæresonen er hovedgrunnen til<br />
at fjæresonen skilles ut som én blant fem natursystemhovedtypegrupper<br />
(figur 1). i <strong>for</strong>hold til tidevannet kan<br />
vi inndele fjæresonen i vannstrand (under vann mer enn<br />
halve tida) <strong>og</strong> landstrand (over vann mer enn halve tida).<br />
Vannstranda, den nedre delen av stranda, vil på fast<br />
grunn (fjell, store steiner, blokker) være preget av tang,<br />
tare, blåskjell <strong>og</strong> rur – det vil si marine arter som tåler en<br />
del opphold over vann. landstranda, den øvre delen av<br />
stranda, er preget av landlevende arter som tåler regelmessig<br />
opphold under vann (mange insekter <strong>og</strong> andre<br />
småkryp, div. salttolerante karplanter). slike områder kan<br />
<strong>og</strong>så deles inn i hydrolitoralen, tilsvarende det normale<br />
tidevannsbeltet, geolitoralen fra normal flo til springfl<strong>og</strong>rensa,<br />
<strong>og</strong> supralitoralen over dette igjen så langt som<br />
sjøsprøyt <strong>og</strong> materialtransport fra stranda er merkbar.<br />
over supralitoralen ligger epilitoralen som hører til fastmarkssystemene.<br />
i epilitoralen gir salttransport i <strong>for</strong>m av<br />
saltrøyk en merkbar effekt på artsutvalget.<br />
fjæresonesystemene<br />
På rene sandstrender med liten innblanding av grus<br />
<strong>og</strong> stein (sand-<strong>for</strong>strand) er livsbetingelsene såpass<br />
ekstreme at svært få høyere organismer kan leve i overflaten<br />
i tidevannsbeltet. Sanden vaskes fram <strong>og</strong> tilbake,<br />
<strong>og</strong> bare arter som kan gå ned i sanden kan etablere faste<br />
bestander. De fleste av disse er små marine organismer<br />
(krepsdyr, børstemark, etc.) som enten graver seg fram<br />
eller lever i mikroskopiske hulrom mellom sandkorna.<br />
I geolitoralsonen, dvs. over tidevannsbeltet, finner<br />
vi imidlertid en velutviklet flora <strong>og</strong> fauna. De fleste<br />
av plantene er ettårige vekster som spirer <strong>og</strong> setter<br />
frø i løpet av sommeren, f.eks. tangmelder (Atriplex)<br />
<strong>og</strong> strandreddik (Cakile maritima), eller som har dype<br />
nok rotsystemer til å klare seg gjennom perioder med<br />
voldsomt vær, f.eks. strandarve (Honckenya peploides) <strong>og</strong><br />
strandkveke (Elytrigia juncea). de store sandstrendene <strong>og</strong><br />
sanddyneområdene på Jæren <strong>og</strong> lista har ofte en geolitoral<br />
av betydelig bredde. de kan se nokså artsfattige ut<br />
på overflaten, men nedi sanda er det et yrende liv knyttet<br />
til driftmateriale som er skyllet i land ved tidligere<br />
springflo. Her finnes mange spesialiserte biller <strong>og</strong> spretthaler,<br />
blant annet den merkelige kortvingen Phytosus<br />
balticus (VU) som i Norge bare er kjent fra lista-Jæren,<br />
<strong>og</strong> spretthalen Paraxenylla norvegica som ble oppdaget ny<br />
<strong>for</strong> vitenskapen på Jæren i 2009 1 .<br />
sandstrender kan ha betydelige mengder akkumulert<br />
driftmateriale (tangvoller) øverst i geolitoralen, men ofte<br />
er slike driftrender ustabile <strong>og</strong> skylles vekk i ekstremvær<br />
(ettårs-driftvoll). driftrender som akkumuleres gjennom<br />
flere år kan imidlertid utvikle en rik flora <strong>og</strong> fauna<br />
(høgurt-driftvoll, lågurt-driftvoll). slike tangvoller kan ha<br />
betydelig volum <strong>og</strong> tilbyr et vekstsubstrat <strong>og</strong> en næringsmengde<br />
som utnyttes av en rekke plantearter. tangvoller<br />
tilknyttet de store sandstrendene <strong>og</strong> sanddyneområdene<br />
har flere spesialiserte planter som mangler, eller er<br />
sjeldne på stein- <strong>og</strong> grusstrender, f.eks. sølvmelde (Atriplex<br />
laciniata) på sørvestlandet, sandnattlys (Oenothera<br />
ammophila) (VU°) på Jæren, sandslirekne (Polygonum raii)<br />
<strong>og</strong> ishavsreddik (Cakile maritima ssp. islandica) i store<br />
Kortvingen Phytosus balticus (VU) lever i nedgravd tang på<br />
sandstrendene på kyststrekningen lista-Jæren. arten kan ikke<br />
fly <strong>og</strong> har der<strong>for</strong> dårlig spredningsevne. Den var kun kjent fra<br />
eldre funn, men ble gjenoppdaget i 2009. foto: arne fjellberg.<br />
29
Change language