Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken

Jordbruksareal
solblom (Arnica montana) (VU) var tidligere utbredt på store
deler av østlandet, sørlandet og Vestlandet, samt i deler av
sør-trøndelag. arten er knyttet til slåtteeng og beitemark, og
har gått sterkt tilbake som følge av opphør av beite og slått
av ugjødsla slåttemark. tilbakegangen er størst i kyststrøk
hvor den er borte fra de fleste kommuner. I innlandet har den
holdt seg noe bedre, og her er det også gjenoppdaget flere
forekomster de siste 15-20 årene. foto: anders Bryn.
forurensning
selv om man unngår direkte gjødsling av seminaturlige
kulturmarkstyper for å bevare artsrikdommen, kan
likevel områder gjødsles indirekte gjennom langtransporterte
næringsstoffer, særlig nitrogen. Nitrogen kan
fraktes både med vann og luft, og økt nitrogentilgang
fører til endringer i vegetasjonen 41,42,45 , noe som er negativt
for arter som er avhengige av naturtyper som finnes
på nitrogenfattig grunn. for øvrig er biocider angitt
som negativ påvirkningsfaktor for elleve truete eller nær
truete arter.
fremmede arter
Med økt utbygging av veinettet i Norge og økt transport
av både folk og varer over landegrenser, utgjør fremmede
arter et stadig økende problem. Uheldig tilplantning
kan også føre til spredning av uønskete arter. i
tillegg synes opphør av drift og påfølgende gjengroingsprosesser
i kulturlandskapet å gi fremmede plantearter
bedre muligheter for etablering 43 . imidlertid har svært få
truete og nær truete arter fått angitt fremmede arter som
negativ påvirkningsfaktor i forbindelse med grunnlagsarbeidet
til rødlista 2010.
48
Miljøforhold og påvirkningsfaktorer for rødlistearter
Beskatning
for svært sjeldne arter som er relativt enkle for samlere
å finne, kan beskatning være en trussel. Dette er en
påvirkning som kan bidra til at små restpopulasjoner
av en art forsvinner. dagsommerfugler er en særlig
utsatt gruppe siden de er populære samleobjekter.
For eksempel var innsamling en av flere faktorer som
bidro til utryddelsen av sommerfuglen Lysandra bellargus
i england 44 . De fleste insekter er imidlertid relativt
godt beskyttet mot innsamling da de kan være vanskelig
å finne, og de kan ha store populasjoner og stort
reproduksjonspotensiale så lenge habitatet er intakt.
risikoen kan være større for sjeldne plantearter. Noen
orkidéarter er i dag utsatt for ulovlig beskatning i flere
europeiske land.
referanser
1. Halvorsen, r., andersen, t., Blom, H. H., elvebakk, a., elven,
r., erikstad, l., gaarder, g., Moen, a., Mortensen, P. B., Norderhaug,
a., Nygaard, K., thorsnes, t. og ødegaard, f. 2009.
Naturtyper i Norge - teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling
og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1.
artsdatabanken, trondheim.
2. statistisk sentralbyrå 2008. tema: jordbruk. http://www.ssb.no/
emner/10/04/10/jordbruk/.
3. Norderhaug, a., austad, i., Hauge, l. og Kvamme, M. (red.).
1999. skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker.
landbruksforlaget, oslo.
4. framstad, e. og lid, i. B. (red.). 1998. Jordbrukets kulturlandskap:
forvaltning av miljøverdier. Universitetsforlaget, oslo.
5. Christensen, a. l., 2002. det norske landskapet - om landskap
og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Pax, oslo.
6. Bryn, a. og debella-gilo, M. 2010. gis-based prognosis of
potential forest regeneration affecting tourism destinations and
cultural landscapes in south Norway. scandinavian Journal of
Hospitality and tourism. (under utarbeiding)
7. fremstad, e. og Moen, a. (red.). 2001. truete vegetasjonstyper
i Norge. Vitenskapsmuseet rapport, Botanisk serie 2001-4.
gaarder, g., larsen, B. H. og Melby, M. W. 2007. ressursbehov
ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig
Utredning rapport 2007-15.
9. riksrevisjonen. 2006. riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk
mangfold og forvaltning av verneområder. dokument nr.
3:12(2005-2006). oslo, riksrevisjonen.
10. austrheim, g., olsson, g. a. og grøntvedt, e. 1999. landuse
impact on plant communities in semi-natural sub-alpine
grasslands of Budalen, central Norway. Biological Conservation
87: 369-379.
11. eriksson, o., Cousins, s. a. o. og Bruun, H. H. 2002. land-use
history and fragmentation of traditionally managed grasslands in
scandinavia. Journal of Vegetation science 13: 743-748.
12. Kull, K. og Zobel, M. 1991. High species richness in an estonian
wooded meadow. Journal of Vegetation science 2: 715-718.
13. Kielland-lund, J. 1992. del 2. Håndbok for feltregistrering –