Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken

Marine miljø
negativt for arter som er særlig tilpasset i brakkvannslaget.
det er i nyere tid også blitt klart at beskyttede steder
i kystsonen er viktige gyte- og oppvekstområder for
kystbestander av fisk. For tiden pågår det et møysommelig
arbeid med kartlegging av gyteområder for torsk
(Gadus morhua) i kystsonen for å dokumentere hvor disse
finnes. En rekke andre arter, såvel kommersielle
som ikke-kommersielle, synes å være knyttet til
spesielle leveområder i hele eller deler av sitt livsforløp.
Kunnskap om slike områder er mangelfull. for kysttorsken
vurderes det nå å innføre bevaringsområder som
dekker gyte- og oppvekstområder for å bedre rekrutteringen
til bestanden 27 .
Mange steder vil sjøfugl være ekstra utsatt fordi de
påvirkes av inngrep både på land og i sjøen. ikke bare
trenger de uforstyrrede hekke- og hvileplasser, men i
nærområdene må de også ha fri tilgang til gode forekomster
av byttedyr.
i ytre kystområder og i åpent hav kan viktige
leveområder skades ved fiske med bunntrål og
anleggelse av konstruksjoner på havbunnen. tråling
med tung bunnredskap kan ødelegge bunnen slik at
bunndyrsamfunnene endrer karakter. skjør eller habitatdannende
bunnfauna som korallrev, korallskoger
og svampsamfunn er mest sårbare for slik påvirkning.
Korallene er saktevoksende, slik at gjenoppbygging av
ødelagte rev og korallskoger kan ta svært lang tid. slike
bunndyrsamfunn bidrar til å gi bunnen en tredimensjonal
struktur og er generelt artsrike. i tillegg til sin
egenverdi er de viktige som nærings- og oppvekstområder
for mange arter bunnfisk. I de senere årene har det
blitt en økende forståelse for at korallskoger og svampsamfunn
(fiskernes ”sopp”), som ofte har vært betraktet
som lite verdifulle og nærmest til plage for trålfiskere, er
viktige for å sikre rekrutteringen til mange fiskeslag 28 .
forurensning
Forurensning og eutrofiering er angitt som viktig
påvirkningsfaktor for 17 av de truete eller nær truete
artene. Eutrofiering (overgjødsling) gjelder for 12
arter og er først og fremst et problem i kystområder
som ligger nær til områder med tett befolkning eller
intensivt jordbruk, men i skagerrak er langtransporterte
næringssalter fra østersjøen og sydlige Nordsjøen
medvirkende 29 . Ved eutrofiering fører et overskudd av
næringssalter til økt plantevekst som medfører redusert
sikt i vann og begroing av hurtigvoksende alger
(ofte grønnalger) i strandsonen og på brygger. i vannet
22
Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter
svekkes lysgjennomgangen, som i sin tur fører til at
nedre voksegrense for alger reduseres 30, 12 . i strandsonen
vil hurtigvoksende arter utkonkurrere flerårige
tangarter og mange arter knyttet til normale tangsamfunn.
i tillegg fører den økte planteproduksjonen til
økt nedfall av organisk materiale til dypere områder 31 .
dette kan overbelaste bunndyrsamfunnene i berørte
områder. De samlete konsekvensene av eutrofi kan
være ganske uoversiktlige fordi endringene i vegetasjon
og bunndyrsamfunn vil påvirke næringsgrunnlag og
oppvekstområder for arter på høyere nivå i økosystemet,
som fisk og sjøfugl.
forurensning fra miljøgifter har vært og er fortsatt et
stort problem i mange kyst og fjordområder 32, 29 . enkelte
norske fjorder med gammel tungindustri har vært blant
de mest forurensede sjøområdene i verden, men tiltak
gjennom mange år, som rensing av utslipp, innføring av
nye og mer miljøvennlige prosesser og opprydning
i spesielt forurensede områder, har bidratt til å redusere
problemene. På den annen side oppdages det stadig
”nye” miljøgifter fra nye produkter som kan ha uoversiktlige
virkninger. i nordområdene er det spesielt
problemer med miljøgifter som langtransporteres i luft
og med havstrømmer og som kommer inn i de arktiske
næringskjedene hvor de ender opp i sjøfugl, sel (Phocidae)
og isbjørn (Ursus maritimus) (VU).
Beskatning
direkte og indirekte påvirkninger av beskatning er angitt
som viktig påvirkningsfaktor for 26 arter. Beskatning
er av størst direkte betydning for fisk (se også Boks 3)
og pattedyr. overbeskatning er primært et problem for
kommersielt utnyttede arter, men også ikke-kommersielle
arter som fanges som bifangst eller skades av fangstaktiviteten
kan rammes. For fiskespisende sjøfugl kan den
indirekte effekten av overbeskatningen være betydelig.
Dette gjelder spesielt når små fiskearter som fuglene
spiser (f.eks. arter i sil-familien (ammodytidae) og lodde
(Mallotus villosus), fiskes ned, eller når uttaket blir så stort
at det får konsekvenser for produksjon av ungfisk. Et
godt eksempel er overfisket av norsk vårgytende sild
(Clupea harengus) på slutten av 1960-tallet. sammenbruddet
i denne bestanden førte til langvarig hekkesvikt i en
rekke sjøfuglbestander og er spesielt godt dokumentert
for lundene på røst som ble redusert med 70 % på et
par tiår (se www.seapop.no/no/locations/rost/). sjøfugl
rammes også ved drukning i garn og andre skader fra
fiskeredskaper. En utilsiktet effekt av fiske er også såkalt
”ghost fishing”, hvor redskaper som mistes blir stående
å fiske i måneder eller år.