Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken

Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter Kyst og fjæresone
kyst og fjæresone
Utarbeidet av arne fjellberg 1 , tor erik Brandrud 2 , reidar elven 3 og frode ødegaard 2
1 3145 tjøme, 2 Norsk institutt for naturforskning, 3 Universitetet i oslo
den norske kysten er som naturtype sammensatt,
og framfor alt lang. inkludert fjorder og bukter har
fastlands-norge 21 300 km kystlinje. når strandlinjen
langs øyene også regnes med kommer vi opp
i 57 000 km. i denne artikkelen omhandles området
fra fjæra (lavvann) og innover så langt som effekten
av bølger, salt, næringsstoffer og vind er vesentlig
for artsutvalg og fysisk utforming av habitatet.
Artikkelen gir en oversikt over miljøforhold, artssamfunn
med hovedvekt på rødlistearter, og de
viktigste trusler slike områder er utsatt for.
Kontaktsonen mellom land og hav er en urgammel
naturtype med en ubrutt historie så langt tilbake som
de to elementene vann og land har eksistert. arter som
lever i tilknytning til strender kan derfor ha gjennomgått
en lang evolusjon under miljøbetingelser som kan synes
voldsomme med bølger, oversvømmelse, erosjon, vind,
forflytning av løsmasser og høyt saltinnhold. Imidlertid
er mange av disse påvirkningene forutsigbare og overkommelige.
Det er flo og fjære hvert døgn, stormer hver
vinter og regelmessig tilførsel av næringsrikt substrat i
form av tang og annet oppskyll. dette åpner for stor
grad av spesialisering som muliggjør sameksistens av
mange arter på et lite område, og er noe av forklaringen
på at vi har en så artsrik flora og fauna knyttet til
fjæresone og kyst. dette inkluderer arter som ikke lever i
noen andre naturtyper.
Kontinuitet i tid og rom er viktig for utformingen av
strandsamfunnene. det samme er den skarpe soneringen
vi opplever på strender. tidevannsbeltet har arter
som må tåle opphold under vann eller som kan forflytte
seg hurtig, forstranda har opphopning av næringsrikt
driftmateriale, arter som tolererer høyt saltinnhold og en
Vi har en lang og mangfoldig kyst, og strandlinjen utgjør hele
57 000 km når øyer inkluderes. Her et utsnitt fra rødøy i
Nordland. foto: snorre Henriksen.
og annen stormflo. Bakstranda har sanddyner og annen
fastmark med mer stabile samfunn der påvirkningen av
saltblåst og vindtransportert materiale likevel er sterk.
denne habitatgradienten kan ha en bredde på noen få
meter til noen hundre meter, avhengig av topografi og
vindforhold. sett ovenfra blir disse mest havpåvirkete
delene likevel ikke stort mer enn konturlinjen på kartet.
Men i dette naturmiljøet lever det noe på hver eneste
27