Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken

More documents

Recommendations

Info

Myr, kilde og flommark figur 1. Myrarealet i prosent av landarealet innen høydebelter for østlige del av østlandet. figuren bygger på topografiske kart i målestokk 1:50 000, og viser at lavlandet under 400 moh. har lite myr, mens høydenivået oppover til skoggrensen (ca.1000 moh.) har ca. 20 % myrdekning. Videre oppover avtar myrdekningen raskt. til høyre er vist myr-regioner og vegetasjonssoner; etter Moen 6 . Myrareal etter Næss 51 . 54 20 15 10 % av totalt landareal tilgang på oksygen. dette gjelder for eksempel artene av soldogg (Drosera spp.) og tettegras (Pinguicula spp.), som utnytter insekter som tilleggsnæring i det næringsfattige miljøet. det er stor forskjell på artsrikdommen av planter i forskjellige typer myr. Som eksempel finner vi på nedbørsmyra bare ca. 20 karplantearter, mens mer enn 200 arter kan finnes i rikmyr. Kartlegging av floraen på 347 myrlokaliteter i Midt-Norge viser at 272 karplantearter finnes på minst fire av disse lokalitetene 13 . tilsvarende er 93 mosearter og 7 lavarter registrert, men disse tallene er alt for lave ettersom bare et utvalg av arter er tatt med på registreringslistene her. for hele landet er det minst 400 karplantearter og omkring 300 mosearter 14 som finnes i myr og kilde. Dette omfatter myr- og kildearter og arter som også inngår i andre naturtyper (ferskvann, fastmark). De aller fleste av de rødlistete planteartene som har hovedforekomst på myr (ca. 55 karplanter og 20 moser) er knyttet til rikmyr, for eksempel huldrestarr (Carex heleonastes) (VU), myrflangre (Epipactis palustris) 25 5 m.o.h. 1600 1500 1400 1300 1200 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter MYRREGION ellmyrregion bakkemyr og strengmyrregion høymyrregion VEGETASJONSSONE mellomalpin sone lavalpin sone nordboreal sone mellomboreal sone sørboreal og boreonemoral sone (eN), knottblom (Microstylis monophyllos) (eN), brunskjene (Schoenus ferrugineus) (Nt), alvemose (Hamatocaulis vernicosus) (VU), stakesvanemose (Meesia longiseta) (VU) samt enkorntvebladmose (Scapania brevicaulis) (eN). Det finnes et rikt og særegent insektliv på myr. Krogerus 11 nevner i 1960 mer enn 3000 leddyrarter (hvorav de aller fleste er insekter) med hovedforekomst på myr i skandinavia. Mest iøynefallende er dagsommerfuglene (lepidoptera) og øyenstikkerne (odonata). typiske dagsommerfugler på myr er myrblåvinge (Albulina optilete), myrperlemorvinge (Boloria aquilonaris), myrringvinge (Coenonympha tullia), myrgulvinge (Colias palaeno), juttas ringvinge (Oeneis jutta) og flere andre perlemorvinger. Voksne øyenstikkere er også et vanlig syn utpå sommeren der de i raskt tempo patruljerer myrene, helst i nærheten av vann, eller er involvert i territorielle kamper i lufta. Mange av de 46 artene vi har i Norge tilhører både våre største og mest spektakulære insekter, slik som mosaikkøyenstikkerne (Aeshna spp.). en rekke insekter, særlig innenfor tovingene, har larver i torv.
Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter Myr, kilde og flommark Jordvannsmyr Nedbørsmyr Profil Ovenfra Ombrogen torv Ombrotrof myr Minerogen torv Minerotrof myr Mineraljord og berggrunn Uten kontakt med grunnvann og næring kun fra nedbør Kontakt med grunnvann og næring fra mineraljord og berggrunn Boks 1. hovedtyper av myr Høymyr, konsentrisk Høymyr, eksentrisk Atlantisk høymyr Terrengdekkende myr Flatmyr Bakkemyr Streng- og blandingsmyr Palsmyr Åpent vann Is Furu, bjørk figuren viser skjematisk noen hovedtyper av myr. i venstre kolonne er det vist en profil tvers gjennom myra (høydeskalaen er sterkt overdrevet), og til høyre er viktige overflatestrukturer vist. høymyr er tydelig hvelvet (konveks) nedbørsmyr, med en kuppel bygd opp av torv, og med helling ned mot de jordvannspåvirkete (mineotrofe) delene som vanligvis dekker små områder (lagg) og som fungerer som dreneringssystem. det finnes mange typer. konsentrisk høymyr er symmetrisk oppbygd og finnes hovedsakelig på sørlige del av Østlandet; eksentrisk høymyr har det høyeste punktet nær den ene kanten og finnes i lavlandet på Østlandet og i Midt-Norge. Atlantisk høymyr har gjerne flere kupler i et myrlandskap der det er vanskelig å sette grenser mot andre myrtyper. Terrengdekkende myr er dominert av nedbørsmyr som dekker landskapet som et teppe. Myrene er dannet ved forsumpning og dekker platåer og skråninger i hellende terreng. denne typen finnes i de mest nedbørrike områdene fra rogaland til troms. flatmyr er jordvannsmyr i flatt terreng, gjerne i tilknytning til et tilvoksende tjern. Typen finnes overalt det kan dannes myr. Bakkemyr er jordvannsmyr i hellende terreng (over 3°). finnes fra mellomboreal sone og oppover i fjellet. de bratte bakkemyrene (med helling på mer enn 15°) finnes bare i de mest nedbørrike delene av landet. Strengmyr har regelmessig veksling mellom lange, smale forhøyninger (strenger) som virker demmende, og våte, flate partier (flarker); disse strukturene ligger på tvers av myras hellingsretning. strengmyrtypene er vanligst i de østlige og nordlige deler av Norge, der de kan dekke store arealer. palsmyr er en veksling mellom flat jordvannsmyr som vanligvis er våt, og torvhauger (palser) som har en kjerne av frossen torv og is som holder seg frosset gjennom hele sommeren. (fra Moen 6 ) 55
Page 1 and 2:
Miljøforhold og påvirkninger for
Page 3: Miljøforhold og påvirkninger for
Page 7 and 8: Miljøforhold og påvirkninger for
Page 28 and 29: Kyst og fjæresone snutebillen Sito
Page 30 and 31: Kyst og fjæresone deler av Midt- o
Page 32 and 33: Kyst og fjæresone Mesteparten av d
Page 34 and 35: Kyst og fjæresone sørøstlig utbr
Page 36 and 37: Kyst og fjæresone der som derved h
Page 39 and 40: Miljøforhold og påvirkningsfaktor
Page 49: Miljøforhold og påvirkningsfaktor
Page 52 and 53: Myr, kilde og flommark myrene godt
Page 56 and 57: Myr, kilde og flommark 56 Våtmark
Page 58 and 59: Myr, kilde og flommark fjellnøkleb
Page 60 and 61: Myr, kilde og flommark arealendring
Page 62 and 63: Myr, kilde og flommark gitt tilskud
Page 64 and 65: Myr, kilde og flommark og nedbyggin
Page 90 and 91: Rasmark, berg og bekkekløfter finn
Page 92 and 93: Rasmark, berg og bekkekløfter berg
Page 94 and 95: Rasmark, berg og bekkekløfter åpn
Page 96 and 97: Rasmark, berg og bekkekløfter som
Page 98 and 99: Ferskvann RAKKESTADELVA 1790 1960 1
Page 100 and 101: Ferskvann faktorene i ferskvann. Na
Page 102 and 103: Ferskvann Arealendringer arealendri
Page 104 and 105:
Ferskvann 104 1918 2005 figur 3: Ut
Page 106 and 107:
Ferskvann 5603. 28. Nygård, t., He
Page 108 and 109:
Fjell fjellområder. dette omfatter
Page 110 and 111:
Fjell i fjellet er larvene til apol
Page 112 and 113:
Fjell fjellgittermose (Clinclidium
Page 114 and 115:
Fjell Brannmyrklegg (Pedicularis fl
Page 116 and 117:
Fjell og Hagen, s. B. 2010. large-s
Page 118 and 119:
118
Page 120 and 121:
Svalbard Nedbørsmengdene på svalb
Page 122 and 123:
Svalbard Polarnyresoleie (Ranunculu
Page 124 and 125:
Svalbard på svalbard er imidlertid
Page 126 and 127:
Svalbard reproduserende bestand de
Page 128 and 129:
Svalbard rettholde koloniene lengst
Page 130 and 131:
Svalbard et svært effektivt avgift
Page 132 and 133:
Svalbard Zajaczkowski, M., falk-Pet
Page 134 and 135:
134
Page 136:
136
show all

Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter - Artsdatabanken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?