Skattebetaleren 3 2013 - Skattebetalerforeningen

More documents

Recommendations

Info

18 Skattebetaleren nr / Lite nytt i revidert nasjonalbudsjett for 2013: Ingen overraskelser fra Johnsen For personlige skattytere var det lite nytt i årets reviderte nasjonalbudsjett. Men noen endringer av interesse kom det. AV STIG FLESLAND MÅLSAK: Enkelte hevdet at det mest spennende med revidert budsjett var nynorskbruken. Finansminister Sigbjørn Johnsen hadde ikke med seg mange overraskelser i dokumentmappen da han presenterte ska e- og avgi sendringene i forbindelse med revidert budsje . Det var heller ikke mange som hadde ventet store endringer, både fordi det var revidert budsje og fordi vi er inne i et valgår. Noen endringer kom dog. Dette var endringene ■ Unntak i advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet ■ Enklere regler om behandling av skatteklager ■ Økt vrakpant og lavere avgift for ladbare hybridbiler ■ Styrket grensekontroll ■ Nye lovbestemmelser for tollkontroll ■ Reduksjon av fribeløpet i den differensierte arbeidsgiveravgiften ■ Merverdiavgift – endringer i representantordningen Fjerner taushetsplikten for advokater Finansdepartementet foreslår i budsje et at advokater (og «andre tredjeparter») skal gi ska e- og avgi smyndighetene opplysninger om pengeoverføringer og innskudd på klientkonti. De e er opplysninger som tidligere har vært taushetsbelagt, men som nå altså må oppgis. I begrunnelsen til departementet heter det at det er nødvendig å få disse opplysningene for å kunne fastse e korrekt ska og avgi , og at man vil hindre at ska e- og avgi spliktige kan unngå kontroll ved å overføre eller oppbevare midler på konti hos en advokat som har taushetsplikt. Forslaget innebærer at Ska eetaten får de samme opplysningene om klientkonti hos advokater som de får om vanlige bankkonti av bankene. Departementet sier også at de ikke vil vente på advokatlovutvalget, som skal komme med en mer fullstendig gjennomgang av blant annet reglene om taushetsplikt, fordi denne endringen har som mål å «te e eit hol i lov- givinga som skapar ein svært uheldig re ssituasjon». Skatteklager Forslaget om å forenkle ska eklagesystemet blir også en realitet. Vi har tidligere omtalt de e – og kalt det et godt forslag. Fremover skal ska ekontorene selv kunne avgjøre klager der ska yter får medhold i saken. E er gjeldende re må disse sakene formelt behandles av ska eklagenemnda før ska yter får endelig medhold. Endringen vil både redusere antall ska eklager, og forhåpentligvis også saksbehandlingstiden. Endringer i representantordning På merverdiavgi sfeltet kom det også forslag om endringer. Regjeringen foreslår her å oppheve representanters ansvar for betaling av mva. Forslaget skal bare gjelde i de tilfellene der den næringsdrivende er hjemmehørende i et land Norge har avtale om utveksling av informasjon og innkreving av merverdiavgi med. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
Skattebetaleren nr / 19 Grunnkurs for boligspekulanter: IKKE GÅ I SKATTEFELLA Hvor går egentlig grensen for næringsvirksomhet når du driver med utleie av bolig? AV STIG FLESLAND Driver du med utleie av boliger er noe av det første du må orientere deg om ska eregler. Og noe av det viktigste i så måte er å være klar over hvor mange leiligheter du kan leie ut før virksomheten blir betraktet som næring – og ska esatsen øker kra ig. Lignings-ABC har i ere år angi grenser for når utleie av fast eiendom skal anses som næringsvirksomhet. Det fremkommer der at det som utgangspunkt er næringsvirksomhet ved utleie til: ■ Boligformål, fem boenheter eller mer ■ Forretningsformål, mer enn 500 kvadratmeter De e er imidlertid kun et utgangspunkt – en tommel ngerregel. Gråsonene Men hva er så en leilighet? Hva hvis man leier ut både til boligformål og til forretningsformål? Og spiller størrelsen noen rolle? – Det er mange tvilstilfeller her, og det eneste som er sikkert er at Skattedirektoratet i ere u alelser anser grensene for å være sentrale. Men samtidig sies det at det alltid må foretas en helhetsvurdering hvor aktiviteten er et viktig moment, sier Joachim K. Johannessen, advokatfullmektig i Ska ebetalerforeningen. I u alelsene anser Ska edirektoratet nevnte grenser (ikke mer enn re leiligheter/500 kvadratmeter) som sentrale. Man kan imidlertid tenke seg en situasjon der man har færre enn fem leiligheter, men der eieren har et høyt aktivitetsnivå fordi man fokuserer på kor idsutleie. Ska edirektoratet har likevel lagt seg på en linje som sier at det må være klare holdepunkt for å fravike nevnte grenser. Det vil si at dersom du holder deg innenfor grensene (antall leiligheter eller størrelsen på næringslokalet), og aktiviteten er normal, blir det anse at du ikke driver næringsvirksomhet, men har plassert kapital. Det innebærer at du slipper unna med 28 prosent ska . – Normal aktivitet vil her typisk være at det er inngå ordinære leiekontrakter, utfører normalt vedlikehold, visning av utleier og annen administrasjon/regnskapsførsel, sier Johannessen. Kan ha høye inntekter Samtidig spiller det ikke nødvendigvis noen rolle hvor mye penger du tjener eller hvor stor leiligheten er. Ska emyndighetene er av den oppfatning at det ikke er avgjørende om utleien er kny et til en hybel eller til en større familieleilighet. Aktiviteten hos utleier er ikke nødvendigvis lavere ved utleie av den mindre enheten enn ved den større. Det nnes ingen konkret angivelse av hva som skal anses som en boenhet ska emessig. Men generelt vil familieleiligheter og selvstendige hybler telle hver for seg. Uselvstendige hybler er imidlertid ikke like enkelt, og de e må vurderes nærmere i hvert enkelt tilfelle. – Leier du ut en leilighet til et bokollektiv med separate leiekontrakter for den enkelte og separate husleiebetalinger anses de e fortsa som en boenhet. Men når det innenfor samme boenhet er inngå ere separate leiekontrakter vil aktivitetsnivået kunne være noe høyere enn ved utleie til en enkelt familie. De e har ska emyndighetene også presisert i siste utgave av Lignings-ABC hvor det fremkommer at utleie i mindre omfang enn 5 boenheter vil kunne bli næringsvirksomhet i tilfeller hvor det innenfor den enkelte boenhet er ere separate leiekontrakter, sier Johannessen. Aktuelle skjema Kapitalplassering: Utleie: Bruk RF-1189 Salg: Gevinst/tap føres direkte i selvangivelsen i realisasjons året. Legg ved vedlegg som viser beregningen av gevinsten/tapet. Næringsdrivende: Utleie: bruk næringsoppgaven (RF-1175) og personinntektsskjema (RF-1224) Salg: Gevinst/tap føres på gevinst- og tapskonto (RF-1219) og overføres til beskatning/fradrag normalt med 20 % (over en femårsperiode).
Page 1 and 2: SKATTE BETALEREN Nr 3 2013 www.skat
Page 3 and 4: Skattebetaleren nr 3 / 2013 3 Innho
Page 5 and 6: Barn med erstatninger kan spare sto
Page 7 and 8: Skattebetaleren nr / 7 Advarer mo
Page 9 and 10: Skattebetaleren nr / 9 Flytting a
Page 11 and 12: Skattebetaleren nr / 11 Slik slå
Page 13 and 14: Skattebetaleren nr 3 / 2013 13 Medl
Page 15 and 16: Skattebetaleren nr / 15 samtidig
Page 17: Skattebetaleren nr / 17 «lønn»
Page 21 and 22: Skattebetaleren nr / 21 sene. Hvi
Page 23 and 24: Skattebetaleren nr / 23 beny er s
Page 25 and 26: Skattebetaleren nr 3 / 2013 25 ■
Page 27 and 28: Skattebetaleren nr / 27 Kontroll
Page 29 and 30: Skattebetaleren nr / 29 Omdanning
Page 31 and 32: Skattebetaleren nr / 31 Når det
Page 33 and 34: Skattebetaleren nr 3 / 2013 33 Plan
Page 35 and 36: Skattebetaleren nr / 35 Inntekt o
Page 37 and 38: Unik kjørebok for deg med kilomete
Page 39 and 40: Skattebetaleren nr 3 / 2013 39
Page 41 and 42: Skattebetaleren nr / Kurs 2013 41
Page 43 and 44: Skattebetaleren nr / 43 ROLF LOTH
Page 45 and 46: Skattebetaleren nr 3 / 2013 45 Skat
Page 47 and 48: Kjøp fagbøkene dine hos Skattebet

Skattebetaleren 3 2013 - Skattebetalerforeningen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?