Skattebetaleren 3 2013 - Skattebetalerforeningen

36 Skattebetaleren nr /
Økt pensjonsopptjening og skatt
Man betaler ikke ska på pensjonsinntekter
tilsvarende minstepensjonsnivået,
om lag 180.000 kroner.
Utover de e er marginalbeskatningen
imidlertid hele 40 prosent (Figur
8) på all opptjening som ved utbetaling
skal beska es som pensjonsinntekt.
De e gjelder uavhengig av om det
økte årlige bru obeløpet kommer som
følge av økt opptjening eller som følge
av senere u ak.
De e er hovedårsaken til at Familie
B må fortse e å være yrkesaktiv i
såpass mange år lenger enn familie A.
Dersom man hadde se bort fra ska ,
ville man få inntrykk av at et langt lavere
antall år ville vært tilstrekkelig.
Betydningen av å
etablere en Generalplan
Vi ser stadig eksempel på at arbeidstakere
overvurderer verdien av egen
Viktig for pensjonen
Noen kjennetegn ved samfunnsutviklingen er:
■ Barn fødes av stadig eldre foreldre
■ Lengre utdannelse og senere inntreden i arbeidslivet
■ Høye etableringskostnader
Alle disse faktorene bidrar til at arbeidstakere må stå
i jobb lenger for å kunne finansiere kostnadene som
påløper i pensjonstilværelsen, forutsatt at man ønsker å
videreføre levestandarden som lønnsmottaker.
For eksempel hadde 1,3 prosent av alle barn født i
2011 en far som var 50 år eller eldre.
En arbeidstaker som ble far som femtiåring, kan gjerne
påregne et forsørgeransvar til han blir 75 år gammel.
pensjonsopptjening. De e innebærer
at de ikke har tilstrekkelig pensjon til
å nansiere sine planer fra det ønskede
pensjonstidspunktet.
Dersom man innser at pensjonsopptjeningen
ikke er tilstrekkelig kan
man for eksempel:
■ Øke pensjonsopptjeningen ved å
velge en arbeidsgiver med bedre
tjenestepensjon
■ Øke pensjonsopptjeningen ved
å velge en arbeidsgiver med
Ny AFP
■ Perioden 53 til 62 år er avgjørende
i forhold til kriteriene
for denne pensjonsordningen
■ Øke pensjonsopptjeningen ved å
øke stillingsprosenten. De e er
selvsagt kun relevant for personer
som har deltidsstillinger i dag.
Spesielt for personer som er født
på 50-tallet (og derfor har opptjening
av folketrygd helt eller delvis
basert på gamle regler), kan de e
gi en svært stor e ekt på pensjonsopptjeningen
(ref. «Besteårsregelen»)
■ By e til o entlig sektor
■ For personer som ønsker å
pensjoneres tidlig, er det
gunstig å avslu e karrieren
i o entlig sektor og utny e
de gunstige tidligpensjonsordningene
der.
■ Forskyve pensjonstidspunktet
Som vist i eksempelet for
Familie B, bidrar en for lengelse
av karrieren til at den totale
pensjonsbeholdningen øker og
pensjonen skal i tillegg fordeles
over et lavere antall år.
■ Fortse e å jobbe deltid
I mange tilfeller kan man
realisere deler av planene for
pensjonstilværelsen selv om man
kun jobber redusert stilling.
Slik redusert stilling er i mange
tilfeller svært gunstig e ersom
pensjonsopptjeningen under
visse omstendigheter blir like stor
som om man jobbet full stilling.
De e kan gjelde i ytelsesbaserte
pensjonsordninger, for personer
med høye inntekter og i bedri er
med spesielt tilre elagte seniorprogrammer.
■ Individuell sparing til pensjon
Individuell sparing til pensjon
kan i mange tilfeller være nødvendig
for å kunne gå av med
pensjon på ønsket tidspunkt og
samtidig realisere planene sine.
■ Forsert nedbetaling av lån
Dersom individuell pensjonssparing
starter sent – for
eksempel ved femti år eller senere
– vil man normalt velge å plassere
pengene i investeringsobjekter
(aktivaklasser) med midlere
eller lavere risiko og derfor også
til svarende lav avkastning. I slike
tilfeller kan det være like a raktivt
å øke nedbetalingen på lån i
stedet for å etablere ny sparing.
Desto tidligere man oppdager
en slik underdekning, desto
ere muligheter har man for å
gjøre korrigerende tiltak. Derfor
anbefaler vi vanligvis at en slik
Generalplan Pensjon gjennomføres/utarbeides
omkring fylte
50 år.