Fra hat til kjærlighet Nå beklager de! Raushet og mål - Maritastiftelsen
Fra hat til kjærlighet Nå beklager de! Raushet og mål - Maritastiftelsen
Fra hat til kjærlighet Nå beklager de! Raushet og mål - Maritastiftelsen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
SIDE 4<br />
SIDE 12<br />
SIDE 10<br />
N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 3 - 2 0 0 7 - 1 5 . å r g a n g<br />
Gjengle<strong>de</strong>ren Hiep Tran<br />
<strong>Fra</strong> <strong>hat</strong> <strong>til</strong> <strong>kjærlighet</strong><br />
Mesterkokken Trond Moi<br />
<strong>Raushet</strong> <strong>og</strong> <strong>mål</strong><br />
Professorer marsjerte for hasj<br />
<strong>Nå</strong> <strong>beklager</strong> <strong>de</strong>!
:: MaritaStiftelsen:<br />
Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av <strong>de</strong>t<br />
forebyggen<strong>de</strong> arbei<strong>de</strong>t stiftelsens grunnlegger,<br />
Leiv O. Holstad, startet i 1975.<br />
:: Visjon:<br />
Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, <strong>og</strong><br />
hjelpe <strong>de</strong>m som allere<strong>de</strong> har begynt <strong>til</strong> et nytt <strong>og</strong> meningsfullt<br />
liv uten rus.<br />
:: Forebyggen<strong>de</strong> arbeid:<br />
Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen<br />
<strong>og</strong> hol<strong>de</strong>r rusforebyggen<strong>de</strong> foredrag for skoleelever,<br />
foreldre, bedrifter <strong>og</strong> andre over hele lan<strong>de</strong>t <strong>og</strong> i syv<br />
andre land i Europa.<br />
Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen,<br />
har ”Rock mot Rus”- konserter over hele lan<strong>de</strong>t.<br />
:: Oppsøken<strong>de</strong> arbeid:<br />
Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum.<br />
I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> ansatte, arbei<strong>de</strong>r ca 100 frivillige gjennom<br />
gateteam <strong>og</strong> fengselsarbeid.<br />
Marita Ung, oppsøken<strong>de</strong> team ut fra lokaler i Møllergata<br />
hvor <strong>de</strong>t <strong>til</strong>bys oppfølging <strong>og</strong> motivasjonssamtaler,<br />
samt sysselsetting i brukttøybutikken Den Rø<strong>de</strong> Tråd.<br />
:: Bo<strong>til</strong>bud for ungdom:<br />
Marita Bo <strong>og</strong> Omsorg er et botrenings<strong>til</strong>bud i egen<br />
bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi <strong>til</strong>byr<br />
oppfølging samt arbeidstrening.<br />
:: Rehabilitering:<br />
<strong>Maritastiftelsen</strong> er en <strong>de</strong>l av Stiftelsen KRAFT hvor vi<br />
kan <strong>til</strong>by over 100 rehabiliteringsplasser på seks forskjellige<br />
ste<strong>de</strong>r i Norge.<br />
:: Ettervern:<br />
Bruktbutikken i Markveien gir sysselsetting <strong>og</strong> arbeidstrening.<br />
Dette er en viktig <strong>de</strong>l av ettervernet.<br />
I <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> butikken drives <strong>og</strong>så et møbeltapetseringsverksted.<br />
:: Internasjonalt:<br />
Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland,<br />
Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark <strong>og</strong><br />
Island.<br />
:: Teen Challenge:<br />
<strong>Maritastiftelsen</strong> er representant for <strong>de</strong>n ver<strong>de</strong>nsomspennen<strong>de</strong><br />
organisasjonen Teen Challenge,<br />
som har drevet arbeid blant narkomane si<strong>de</strong>n 1957.<br />
:: Økonomi:<br />
Ca 50 % av driften i <strong>Maritastiftelsen</strong> finansieres ved<br />
statlig <strong>og</strong> kommunal støtte. I <strong>til</strong>legg er vi avhengig<br />
av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.<br />
MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo<br />
Telefon: (+47) 22 04 54 00<br />
Telefax: (+47) 22 04 54 10<br />
E-post: marita@marita.no<br />
Websi<strong>de</strong>: www.marita.no<br />
Bankgiro: 3000 17 15050<br />
Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad<br />
Redaktør: Bjørn Olav Thune<br />
Trykk: PDC Tangen<br />
Layout: Zoran Zivancevic<br />
Vi trenger<br />
I <strong>de</strong>tte nummeret av Maritanytt kan du<br />
lese <strong>de</strong>n oppsiktsvekken<strong>de</strong> historien om<br />
Hiep Tran, en av <strong>de</strong> mest berykte<strong>de</strong> <strong>og</strong><br />
frykte<strong>de</strong> gjengle<strong>de</strong>rne i Oslos stadig mer<br />
vol<strong>de</strong>lige gjengmiljø. Han var sentral i<br />
gjengopprøret utenfor Oslo Sentralstasjon<br />
i 1995, <strong>de</strong>t som endte med en<br />
drept person <strong>og</strong> flere hardt ska<strong>de</strong><strong>de</strong>. I<br />
2001 gikk han berserk utenfor uteste<strong>de</strong>t<br />
Baronen & Baronessen i Oslo hvor han<br />
skjøt ned syv personer. At ingen av disse<br />
ble drept, er ikke noe mindre enn et un<strong>de</strong>r.<br />
<strong>Nå</strong> er han snart ferdig med soningen<br />
av straffen han fikk for <strong>de</strong>tte. Han har<br />
<strong>og</strong>så blitt utvist fra Norge, <strong>og</strong> <strong>de</strong>rsom<br />
ikke utvisningsvedtaket blir endret i en<br />
klagesak som kommer for retten 1. <strong>og</strong><br />
2. oktober, vil han bli sendt <strong>til</strong>bake <strong>til</strong><br />
Vietnam.<br />
Jeg kommer <strong>til</strong> å s<strong>til</strong>le som vitne for<br />
Tran i <strong>de</strong>nne rettsaken. Vi i <strong>Maritastiftelsen</strong><br />
har fulgt utviklingen hans tett<br />
si<strong>de</strong>n han had<strong>de</strong> en gjennomgripen<strong>de</strong><br />
opplevelse med Gud på cella si for ca to<br />
år si<strong>de</strong>n. I dag er Tran en annen person,<br />
noe som bekreftes av mange ansatte på<br />
Ullersmo Landsfengsel <strong>og</strong> i Oslo Kretsfengsel,<br />
<strong>de</strong>r han er nå.<br />
Vi i <strong>Maritastiftelsen</strong> <strong>de</strong>ler myndighetenes<br />
bekymring for <strong>de</strong>n stadig øken<strong>de</strong><br />
vol<strong>de</strong>n i <strong>og</strong> ut fra <strong>de</strong> raskt voksen<strong>de</strong><br />
gjengmiljøene i Norge. Vi har i flere år<br />
forsøkt å nå inn i disse miljøene, men<br />
spesielt <strong>de</strong> utenlandske gjengmiljøene<br />
har vært vanskelig å trenge inn i. <strong>Nå</strong> har<br />
vi fått <strong>de</strong>t vi i mange år har bedt om. Tran<br />
er en døråpner <strong>til</strong> disse miljøene <strong>og</strong> har<br />
allere<strong>de</strong> satt dype, positive spor, selv om<br />
han fortsatt sitter i fengsel. Les mer om<br />
<strong>de</strong>tte i artikkelen på si<strong>de</strong> 4-7.<br />
RETTELSE<br />
TRAN<br />
Leiv O. Holstad<br />
<strong>Maritastiftelsen</strong><br />
Grunnlegger<br />
Historien gjentar seg<br />
I et tidligere nummer av Maritanytt skrev<br />
jeg at noe av årsaken <strong>til</strong> at <strong>Maritastiftelsen</strong><br />
eksisterer, kan <strong>til</strong>skrives <strong>de</strong>t som skjed<strong>de</strong><br />
med en kriminell innvandrer, nemlig<br />
gjengle<strong>de</strong>ren Nicky Cruz som herjet New<br />
Yorks gater på slutten av 1950-tallet. Nicky’s<br />
forvandling ble startskud<strong>de</strong>t <strong>til</strong> Teen Challenge<br />
(TC), et internasjonalt nettverk av<br />
rehab-senter for rusmisbrukere <strong>og</strong> kriminelle<br />
som si<strong>de</strong>n starten i 1958 har spredt<br />
seg <strong>til</strong> ca 80 land. I dag finnes <strong>de</strong>t tusenvis<br />
av eks-kriminelle med samme historie som<br />
Nicky, som er et bevis på at <strong>de</strong> verste kan bli<br />
<strong>de</strong> beste, bare <strong>de</strong>t er noen som tror på <strong>de</strong>m.<br />
Jeg ble selv hjulpet ut av mine narkoproblemer<br />
gjennom et av disse (Ten Center).<br />
I dag er <strong>Maritastiftelsen</strong> <strong>de</strong>n norske <strong>de</strong>len<br />
av <strong>de</strong>nne internasjonale bevegelsen.<br />
Gi Tran en sjanse!<br />
Dersom han får bli i Norge, ønsker Tran<br />
å jobbe i <strong>Maritastiftelsen</strong> <strong>og</strong> bli en <strong>de</strong>l av<br />
vår utadrette<strong>de</strong> virksomhet rettet mot <strong>de</strong>t<br />
kriminelle miljøet i Oslo. Vi har plass <strong>til</strong><br />
ham <strong>og</strong> vi har bruk for ham. Vi håper virkelig<br />
at han får lov <strong>til</strong> å bli i lan<strong>de</strong>t. Hele<br />
hans familie bor i Norge. Han har <strong>og</strong>så<br />
kone <strong>og</strong> barn her. Han har forandret sine<br />
verdier, holdninger <strong>og</strong> sin atferd. Å sen<strong>de</strong><br />
ham <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> Saigon hvor han verken har<br />
venner eller familie, er etter min mening<br />
en brutal <strong>og</strong> en unødvendig <strong>til</strong>leggsstraff.<br />
<strong>Nå</strong> ønsker han å rette opp noe av <strong>de</strong> ska<strong>de</strong>ne<br />
han har påført <strong>de</strong>t norske samfunnet.<br />
Vi trenger hans hjelp <strong>til</strong> å påvirke <strong>de</strong><br />
utenlandske gjengmiljøene. Jeg håper at<br />
<strong>de</strong> som tar avgjørelsen i klagesaken, finner<br />
<strong>de</strong>n løsningen som er best bå<strong>de</strong> for Tran<br />
<strong>og</strong> for <strong>de</strong>t norske samfunnet.<br />
I forrige nr. av MaritaNytt hvor vi skrev om serberen Bojan, ble <strong>de</strong>t hev<strong>de</strong>t at Zagreb var hovedsta<strong>de</strong>n<br />
i Bosnia. Dette er feil. Zagreb er hovedsta<strong>de</strong>n i Kroatia. Sarajevo er hovedsta<strong>de</strong>n<br />
i Bosnia. Beklager forseelsen. Dette visste vi egentlig.
■ Svensk politi overrasket<br />
NRK-tekst TV 10. aug<br />
Norske myndigheter løper hallikenes<br />
ærend ved å bare <strong>til</strong>by helsehjelp for prostituerte<br />
slik at <strong>de</strong> kan jobbe har<strong>de</strong>re på<br />
gata, mener svensk politi. Svensk politi<br />
er overrasket over omfanget av prostitusjonen<br />
i Oslo. Sammenlignet med Oslo<br />
er <strong>de</strong>t få prostituerte på gata i Gøteborg.<br />
I Gøteborg vil politiet stenge strøket for<br />
trafikk på kveldstid <strong>og</strong> henge opp overvåkingskameraer.<br />
I Sverige er sex-kjøp<br />
forbudt.<br />
■ Eksplosiv sommer i Oslos<br />
narkomiljø<br />
Uteseksjonen er sterkt bekymret over<br />
sommerens utvikling i narkomiljøet. I<br />
et intervju med Dagsavisen hev<strong>de</strong>r Børge<br />
Erdal i Uteseksjonen, at økningen av ungdommer<br />
<strong>og</strong> yngre voksne un<strong>de</strong>r 25 år<br />
som har utviklet et narkotikaproblem,<br />
eller befinner seg i risikosonen, er på<br />
mer enn 50 %! Hit<strong>til</strong> i år har <strong>de</strong> registrert<br />
1.075 forskjellige personer mot 698<br />
i samme perio<strong>de</strong> i fjor. I 2005 var tallet<br />
på ”bare” 521 personer. Bakgrunn, al<strong>de</strong>r<br />
<strong>og</strong> nasjonalitet er mer sammensatt<br />
enn før. Uteseksjonens registreringer er<br />
fra tre kjerneområ<strong>de</strong>r: Skippergata <strong>og</strong><br />
omegn, Randsonen (Oslo S, Jernbanetorget,<br />
Byporten, Vaterlandspassasjen) <strong>og</strong><br />
Akerselva. I mai måned registrerte Uteseksjonen<br />
123 ungdommer i <strong>de</strong>t tyngste<br />
narkomiljøet i Skippergata.<br />
■ Store kokainbeslag<br />
Kil<strong>de</strong>: Rus <strong>og</strong> Samfunn<br />
Politi <strong>og</strong> tollvesen har beslaglagt 54<br />
kilo kokain første halvår i år - 432<br />
beslag totalt. Kokain, amfetamin <strong>og</strong><br />
metamfetamin har et stort “marked”<br />
sommeren 2007<br />
i Norge. Beslag av amfetamin <strong>og</strong> metamfetamin<br />
utgjor<strong>de</strong> 264 kilo første<br />
halvår, om lag hundre kilo mer enn<br />
samme perio<strong>de</strong> i fjor. -Kokain sprer seg<br />
i større grad enn før, sier seniorrådgiver<br />
Tom Bønes i Kripos <strong>til</strong> Aftenposten. Etterspørselen<br />
etter stoffene, som er svært<br />
avhengighetsskapen<strong>de</strong>, ser altså ut <strong>til</strong> å<br />
være øken<strong>de</strong>. Kokain brukes ofte i lukke<strong>de</strong><br />
miljøer langt fra gateplanet. Det<br />
har <strong>de</strong>rfor vært vanskelig å vite hvor<br />
utbredt misbruk av <strong>de</strong>tte stoffet er. <strong>Nå</strong>r<br />
beslagene blir flere, får politiet <strong>og</strong>så mer<br />
informasjon om hvor <strong>de</strong>t brukes - bl.a.<br />
på en <strong>de</strong>l serveringsste<strong>de</strong>r. Mørketallene<br />
er fortsatt store. Kokain smugles<br />
inn på mange måter <strong>og</strong> via flere kanaler,<br />
<strong>de</strong>t fins i alle samfunnslag <strong>og</strong> blant alle<br />
nasjonaliteter.<br />
06.08.2007<br />
■ Maritafilmen<br />
I sommer fortalte ei dame <strong>til</strong> <strong>Maritastiftelsen</strong>:<br />
– Å ja! Jeg husker vi så <strong>de</strong>n filmen<br />
på skolen. Den skremte ihvertfall<br />
meg fra å begynne med stoff. <strong>Nå</strong> had<strong>de</strong><br />
jeg sikkert ikke begynt likevel, men <strong>de</strong>n<br />
gjor<strong>de</strong> virkelig inntrykk. Jeg har lurt på<br />
å få tak i <strong>de</strong>n filmen for <strong>de</strong>n var så bra.<br />
Og så har jeg vært i bruktbutikken <strong>de</strong>res<br />
i Markveien på Grünerløkka <strong>og</strong> funnet<br />
mye bra! <strong>Nå</strong> har jeg unger som er i <strong>de</strong>n<br />
al<strong>de</strong>ren at <strong>de</strong> bur<strong>de</strong> sett Maritafilmen sjøl.<br />
Går <strong>de</strong>t an å få tak i <strong>de</strong>n?<br />
Svaret kommer her: Ja, <strong>de</strong>t går an. Maritafilmen<br />
lånes ikke ut <strong>til</strong> privat visning,<br />
si<strong>de</strong>n filmen kan bare vises i et opplegg<br />
<strong>de</strong>r en av våre ruskonsulenter hol<strong>de</strong>r<br />
foredrag. Løsningen er å be ungdomsskoler,<br />
konfirmantgrupper, ungdomsklubber,<br />
vi<strong>de</strong>regåen<strong>de</strong> skoler, foreldremøter <strong>og</strong><br />
militærforlegninger etc. kontakte Ma-<br />
ritastiftelsen <strong>og</strong> avtale tid <strong>og</strong> sted. Hjelp<br />
oss å vise <strong>de</strong>n <strong>til</strong> mange flere!<br />
Hun tar nå kontakt med sin ungdomsskole<br />
for å fortelle om <strong>Maritastiftelsen</strong>s<br />
forebyggen<strong>de</strong> opplegg, <strong>og</strong> vi håper hun<br />
lykkes.<br />
■ For lang ventetid<br />
Venteti<strong>de</strong>n for en langtidsbehandlingsplass<br />
for rusmisbrukere er nå i snitt 118<br />
dager - nesten fire måne<strong>de</strong>r. - Grotesk,<br />
sier byrådsle<strong>de</strong>r Erling Lae <strong>til</strong> Aftenposten.<br />
3 655 er på venteliste, <strong>og</strong> <strong>de</strong>t er nesten<br />
2 000 flere enn i fjor.<br />
- Dette er <strong>de</strong>n mest absur<strong>de</strong> behandlingskøen<br />
vi har i Norge. Den er nesten<br />
grotesk usosial. Dette er <strong>de</strong> svakeste av <strong>de</strong><br />
svake. Tenk hvis du had<strong>de</strong> brukket armen<br />
<strong>og</strong> fikk vite at du måtte vente 118 dager<br />
på operasjon. Det had<strong>de</strong> bare ikke skjedd,<br />
sier Oslos byrådsle<strong>de</strong>r, Erling Lae, som nå<br />
skriver brev <strong>til</strong> helse- <strong>og</strong> omsorgsminister<br />
Sylvia Brustad. Der står <strong>de</strong>t blant annet:<br />
“Vårt hjelpeapparat roper nå et varsku.<br />
De er bekymret fordi venteti<strong>de</strong>n for<br />
å få behandling har økt betraktelig si<strong>de</strong>n<br />
staten overtok ansvaret. (…) Det go<strong>de</strong> <strong>og</strong><br />
integrerte <strong>til</strong>bu<strong>de</strong>t Oslo Kommune had<strong>de</strong>,<br />
ble splittet opp. Mange som er motivert<br />
for behandling <strong>og</strong> en ny start, faller nå<br />
<strong>til</strong>bake <strong>til</strong> avhengigheten mens <strong>de</strong> står i<br />
kø for behandling.”<br />
- Hva skjer i Helse Øst hvis du skal ha<br />
avrusning, noe som kan være akutt? Syv<br />
ukers ventetid. Hva verre er, når du en<strong>de</strong>lig<br />
er motivert <strong>og</strong> vil ta i mot behandling,<br />
så er <strong>de</strong>t 16-17 ukers ventetid. Det er helt<br />
uhørt, sier Lae.<br />
Vi i <strong>Maritastiftelsen</strong> <strong>og</strong> rehabiliteringsnettverket<br />
KRAFT s<strong>til</strong>ler <strong>de</strong> samme<br />
spørs<strong>mål</strong>ene <strong>og</strong> er like frustrert som Lae<br />
med hensyn <strong>til</strong> <strong>de</strong>tte.<br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 3
4<br />
<strong>Fra</strong> <strong>hat</strong> <strong>til</strong><br />
KJÆRLIGHET<br />
Av Bjørn Olav Thune<br />
MaritaNytt er på vei inn <strong>til</strong> Oslo<br />
kretsfengsel av<strong>de</strong>ling A, for å<br />
besøke vietnameseren Hiep Tran.<br />
I juni 2001, un<strong>de</strong>r sterk påvirkning<br />
av kokain, rohypnol <strong>og</strong> alkohol,<br />
tømte Hiep Tran pistolen for 14-15<br />
skudd ved uteste<strong>de</strong>t Baronen<br />
& Baronessen i Oslo etter en<br />
krangel. Syv personer ble truffet,<br />
<strong>de</strong>rav tre dørvakter. Seks ble hardt<br />
skadd, men alle overlev<strong>de</strong>. Tran<br />
ble dømt <strong>til</strong> fengsel i 11 år. Da han<br />
satt på cella på Ullersmo skjed<strong>de</strong><br />
<strong>de</strong>t noe uforklarlig med ham.<br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007<br />
Foto: Stephen Fol<strong>de</strong>
På vei inn i lukket av<strong>de</strong>ling blir vi tatt<br />
imot av fengselsprest Terje Auli. Her rasler<br />
<strong>de</strong>t i nøkkelknipper <strong>og</strong> vi går inn i en<br />
ver<strong>de</strong>n av jern, gitter <strong>og</strong> tunge, stengte<br />
dører. Han sier <strong>til</strong> MaritaNytt at han aldri<br />
har sett noen som har blitt så forandret,<br />
<strong>og</strong> som lyser så mye opp i fengsels<strong>til</strong>værelsen.<br />
Tran er ansvarlig for å le<strong>de</strong><br />
flere aktiviteter som musikk, spinning<br />
<strong>og</strong> gym. Mens presten går for å hente<br />
Tran, forteller dagens ass. aktivitetsle<strong>de</strong>r<br />
Kjartan oss: – Tran har helt unike egenskaper.<br />
Han er kontaktskapen<strong>de</strong> <strong>og</strong> virker<br />
beroligen<strong>de</strong> på alle. Han er bå<strong>de</strong> sterk <strong>og</strong><br />
uredd, <strong>og</strong> har et mot vi sjel<strong>de</strong>n ser. Han<br />
har en unik evne <strong>til</strong> å ordne opp i konflikter,<br />
<strong>og</strong> er veldig godt likt. Det er ingen<br />
som baksnakker ham. Det har forundret<br />
meg flere ganger…<br />
I Saigons gater<br />
Vietnameseren møter oss med et varmt<br />
smil <strong>og</strong> et fast håndtrykk, før vi setter<br />
oss ned i et blåmalt musikkrom hvor vi<br />
blir servert kaffe. Det er et paradoks å se<br />
et så åpent <strong>og</strong> smilen<strong>de</strong> ansikt på et slikt<br />
innestengt sted. Vi ber Tran om å fortelle<br />
oss litt om oppveksten i Vietnam.<br />
– Jeg ble født i en av Saigons bakgater<br />
i 1975. Hverdagen bestod av å skaffe<br />
seg mat for å overleve. 95% av barna var<br />
uten skole<strong>til</strong>bud. Jeg vokste opp på gata<br />
hvor lærdommen bestod av vold, gjenger<br />
<strong>og</strong> konflikter. Det var vanlig å se folk bli<br />
knivstukket. Først får du mye juling, så<br />
lærer du å tåle <strong>de</strong>t <strong>og</strong> ta hevn. Slik ble<br />
jeg sterk. I konflikter med politiet ble<br />
jeg <strong>og</strong>så mishandlet, noe som ga meg et<br />
voldsomt <strong>hat</strong> <strong>og</strong> sinne.<br />
Avbrutt skolegang<br />
Hvordan var <strong>de</strong>t å komme <strong>til</strong> Norge som<br />
flyktning?<br />
– Det var ikke lett. Jeg var 17 år gammel<br />
<strong>og</strong> kunne verken lese eller skrive.<br />
På Rosenhoff skole fikk jeg <strong>til</strong>bud om<br />
grunnskole. Jeg husker at jeg holdt kulepennen<br />
som en kniv <strong>og</strong> satte et kryss<br />
som un<strong>de</strong>rskrift på skolepapirene. Da<br />
<strong>de</strong> had<strong>de</strong> sortert ut 15-20 personer som<br />
kunne skrive <strong>og</strong> snakke norsk, i grupper,<br />
var <strong>de</strong>t bare meg igjen <strong>til</strong> slutt. De sa at<br />
jeg var spesiell si<strong>de</strong>n jeg ikke kunne noe<br />
som helst. Jeg begynte på skole for å gå<br />
Gud, kan du vise meg et lys?<br />
Hvis ikke, dør jeg!<br />
tre år, men sluttet etter to uker. Ganske<br />
snart ble jeg med i en gjeng som kjøpte<br />
<strong>og</strong> solgte narkotika. Jeg ble akseptert <strong>og</strong><br />
respektert i gjengmiljøet fordi jeg var god<br />
<strong>til</strong> å slåss. Dette miljøet kjente jeg <strong>til</strong> fra<br />
før, her kunne jeg fungere, i motsetning<br />
<strong>til</strong> på skolen. Jeg gikk bare to uker på<br />
ungdomsskolen, men etter at jeg kom i<br />
fengsel, har jeg fullført <strong>de</strong>n, sier en ivrig<br />
Tran.<br />
Gjengopprør <strong>og</strong> mer kriminalitet<br />
Du var <strong>og</strong>så anklaget for å ha vært med i<br />
gjengopprøret på Oslo S i 1995?<br />
– Ja, jeg <strong>og</strong> mange andre fikk en dom<br />
for legemsbeskadigelse, en annen ble<br />
dømt for drapet <strong>og</strong> utvist. Jeg ble løslatt<br />
i 1996, men saken ble ikke ferdig behandlet<br />
før i 1998, <strong>og</strong> da ble jeg frikjent. <strong>Nå</strong>r<br />
du har sittet i fengsel <strong>og</strong> blitt løslatt nyter<br />
du mer respekt <strong>og</strong> blir sett på som tøffere.<br />
Etter <strong>de</strong>tte trakk Tran seg mer <strong>og</strong><br />
mer inn i <strong>de</strong>t vietnamesiske gjengmiljøet.<br />
Kriminaliteten ble har<strong>de</strong>re <strong>og</strong> han spilte<br />
en sentral rolle. På <strong>de</strong>nne ti<strong>de</strong>n gikk <strong>de</strong>t<br />
utforbakke.<br />
– Ingen våget å gjøre noe mot meg.<br />
Alle visste hvem jeg var. Hvis jeg skulle ta<br />
en person, ga jeg beskjed først, <strong>og</strong> brukte<br />
ikke dirty triks. Det var <strong>de</strong>n sterkestes<br />
rett som gjaldt. Jeg så på meg selv som<br />
en ærlig kriminell som tok fra <strong>de</strong> rike <strong>og</strong><br />
ga <strong>til</strong> <strong>de</strong> fattige.<br />
Hvis jeg kunne startet livet med barnehage,<br />
skoler <strong>og</strong> vi<strong>de</strong>regåen<strong>de</strong> utdanning<br />
ville jeg kanskje <strong>hat</strong>t mye kunnskap<br />
<strong>og</strong> valgt et annet liv. Men, i min ver<strong>de</strong>n<br />
var loven: slå eller bli slått – vinn eller tap<br />
– lev eller dø. Skolen <strong>og</strong> gatas lover er to<br />
forskjellige ver<strong>de</strong>ner.<br />
Hiep Tran – <strong>Fra</strong> <strong>hat</strong> <strong>til</strong> <strong>kjærlighet</strong><br />
Baronen & Baronessen<br />
Natt <strong>til</strong> søndag 10. juni 2001, på en blanding<br />
av alkohol, rohypnol <strong>og</strong> kokain mistet<br />
du kontrollen <strong>og</strong> skjøt ned syv personer<br />
utenfor Baronen & Baronessen. Utrolig<br />
nok ble ingen drept. Hva tenker du om <strong>de</strong>t<br />
i dag? Tran ser opp <strong>og</strong> peker mot taket.<br />
– Gud passet på <strong>de</strong>m.<br />
Trod<strong>de</strong> du på Gud?<br />
– Ikke da, men etter hvert skjønte jeg<br />
at Gud var <strong>de</strong>r, ja.<br />
Men i begynnelsen av rettsaken innrømte<br />
du ingenting <strong>og</strong> viste ingen anger?<br />
– Jeg kom i fengsel <strong>og</strong> had<strong>de</strong> ingen<br />
anger, bare mye sinne. Jeg hev<strong>de</strong>t at <strong>de</strong><br />
startet først <strong>og</strong> at <strong>de</strong>t hele ikke var min<br />
skyld. Jeg tenkte aldri over konsekvensene.<br />
Un<strong>de</strong>r rettsaken forundret jeg meg<br />
over at ingen av <strong>de</strong> jeg ”henrettet” had<strong>de</strong><br />
blitt drept.<br />
En helt ny erkjennelse<br />
Hva fikk <strong>de</strong>g <strong>til</strong> å tenke andre tanker?<br />
– Mange von<strong>de</strong> tanker plaget meg etter<br />
<strong>de</strong> fatale skud<strong>de</strong>ne. Jeg vet ikke hvorfor,<br />
men en natt på cella ba jeg <strong>til</strong> Gud. Min<br />
bakgrunn er buddhismen, men jeg ba;<br />
Gud, kan du vise meg et lys? Hvis ikke,<br />
dør jeg! Jeg fikk et indre syn av et sterkt<br />
lys. Etterpå sovnet jeg, <strong>og</strong> sov som et lite<br />
barn uten <strong>de</strong> vanlige marerittene. Da jeg<br />
våknet had<strong>de</strong> jeg helt nye tanker om meg<br />
selv <strong>og</strong> livet mitt. Jeg forsto hvor feil jeg<br />
had<strong>de</strong> tatt <strong>og</strong> hvor mye ska<strong>de</strong> jeg had<strong>de</strong><br />
påført andre mennesker. Plutselig traff<br />
<strong>de</strong>t meg rett i hjertet. Jeg forsto hvor mye<br />
galt jeg had<strong>de</strong> gjort. Før hørte jeg aldri på<br />
noen, verken mine foreldre eller andre.<br />
<strong>Nå</strong> forstår jeg at <strong>de</strong>t er jeg som had<strong>de</strong> feil,<br />
<strong>og</strong> <strong>de</strong> som had<strong>de</strong> rett. Fordi jeg bar på så<br />
Foto: Stephen Fol<strong>de</strong><br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 5
Hiep Tran – <strong>Fra</strong> <strong>hat</strong> <strong>til</strong> <strong>kjærlighet</strong><br />
Jeg blir trist når<br />
jeg tenker på <strong>de</strong><br />
mennesker jeg har<br />
påført ska<strong>de</strong> <strong>og</strong><br />
ø<strong>de</strong>leggelse.<br />
Foto: Stephen Fol<strong>de</strong><br />
Min far sa at han har<br />
fått sin sønn <strong>til</strong>bake.<br />
Jeg har fått et helt nytt<br />
forhold <strong>til</strong> min familie!<br />
6<br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007<br />
mye <strong>hat</strong> <strong>og</strong> had<strong>de</strong> et voldsomt temperament,<br />
skjed<strong>de</strong> <strong>de</strong>t så mye galt. Da jeg ba <strong>til</strong><br />
Gud, gjor<strong>de</strong> han noe med temperamentet<br />
mitt. Hvis jeg blir provosert i fengslet, tar<br />
jeg ikke igjen. <strong>Fra</strong> <strong>de</strong>n natten jeg ba, har jeg<br />
fått en sterk vilje <strong>til</strong> å gjøre go<strong>de</strong> ting. Jeg<br />
kaller <strong>de</strong>t for et mirakel; kan ikke beskrive<br />
<strong>de</strong>t med andre ord. Jeg fikk <strong>kjærlighet</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>hat</strong>er ikke mer. Jeg kan ikke <strong>hat</strong>e politiet<br />
lenger, ler Tran, for så å bli alvorlig:<br />
– Jeg blir trist når jeg tenker på <strong>de</strong> mennesker<br />
jeg har påført ska<strong>de</strong> <strong>og</strong> ø<strong>de</strong>leggelse.<br />
Politiet gjør bare jobben sin. Jeg har gjort<br />
feil. Det er ikke bare å skyte noen, sone <strong>og</strong><br />
så være ferdig med <strong>de</strong>t. Din egen familie<br />
li<strong>de</strong>r, familien <strong>til</strong> <strong>de</strong> skad<strong>de</strong> eller drepte<br />
li<strong>de</strong>r, barn <strong>og</strong> venner li<strong>de</strong>r. Mange er involvert.<br />
Handlingen er ikke ferdig med<br />
at dommen er sonet. Straffen er plager<br />
hele livet for alle, <strong>og</strong>så <strong>de</strong> som er uskyldig<br />
involvert.<br />
Glad i mennesker<br />
Etter din nye tro <strong>og</strong> holdningsendringen du<br />
har vist i fengslet, skal din far ha sagt: ”Jeg<br />
har fått min sønn <strong>til</strong>bake!”<br />
– Ja, jeg har fått et helt nytt forhold <strong>til</strong><br />
min familie, nikker Tran smilen<strong>de</strong>. Det<br />
er ty<strong>de</strong>lig at forhol<strong>de</strong>t <strong>til</strong> familien betyr<br />
mye for ham. Un<strong>de</strong>r soningen har Tran<br />
hjulpet mange <strong>til</strong> å gå ned i vekt <strong>og</strong> komme<br />
i bedre form gjennom <strong>til</strong>passe<strong>de</strong> dietter <strong>og</strong><br />
trening. Han har <strong>og</strong>så hjulpet metadonavhengige<br />
med nedtrapning <strong>og</strong> motivert folk<br />
<strong>til</strong> å slutte å røyke, bå<strong>de</strong> tobakk <strong>og</strong> hasj.<br />
Hvorfor bruker du så mye krefter på å<br />
hjelpe andre?<br />
– Det gir meg en god følelse. Jeg er blitt<br />
glad i mennesker <strong>og</strong> bryr meg om <strong>de</strong>m.<br />
Jeg får vondt inni meg når andre har <strong>de</strong>t<br />
vondt.<br />
Skuespill?<br />
Tran er ty<strong>de</strong>lig begeistret når han forteller<br />
om <strong>kjærlighet</strong>en <strong>og</strong> styrken Gud gir. Det<br />
vil han gjerne <strong>de</strong>le med bå<strong>de</strong> innsatte <strong>og</strong><br />
ansatte.<br />
Tror alle på <strong>de</strong>g, Tran?<br />
– Noen fengselsbetjenter tror nok at jeg<br />
spiller skuespill <strong>og</strong> smisker for å få bedre<br />
soningsforhold, men jeg vet at Gud tror<br />
på meg. Jeg trenger ikke noen for<strong>de</strong>ler fra<br />
<strong>de</strong>m. Jeg ber ikke Gud om å få ting, eller<br />
om å bli løslatt, men bare om <strong>til</strong>givelse <strong>og</strong><br />
<strong>kjærlighet</strong>. Da lærer jeg å <strong>til</strong>gi <strong>og</strong> bitterhet<br />
<strong>og</strong> <strong>hat</strong> får ikke plass. Irritert kan jeg bli,<br />
men ikke slik som før. Det gamle <strong>og</strong> <strong>de</strong>n<br />
personen jeg var, er borte.<br />
<strong>Fra</strong>mti<strong>de</strong>n<br />
Om jeg bor i Vietnam, eller om jeg fortsatt<br />
kan bo i Norge <strong>og</strong> jobbe med <strong>Maritastiftelsen</strong>,<br />
vil jeg bidra <strong>til</strong> at ungdom som er<br />
slik jeg var, får oppleve Gud. Som fri mann<br />
kan jeg reise rundt <strong>og</strong> lære andre om <strong>de</strong>tte<br />
nye livet. Jeg har <strong>og</strong>så lyst <strong>til</strong> å lære mange<br />
nye ting ute.<br />
<strong>Nå</strong> er <strong>de</strong>t fattet et vedtak om utvisning <strong>til</strong>bake<br />
<strong>til</strong> Vietnam. Dette er anket. Hvis du<br />
ikke får bli i Norge, tror du at <strong>de</strong>t finnes en<br />
framtid for <strong>de</strong>g likevel?<br />
– Jeg har gitt livet mitt <strong>til</strong> Gud, så, ja, jeg<br />
tror på en framtid med Gud uansett. Hvis<br />
jeg ikke had<strong>de</strong> møtt Gud, ville jeg vært<br />
kriminell bå<strong>de</strong> i fengslet <strong>og</strong> utenfor bå<strong>de</strong><br />
i Norge <strong>og</strong> Vietnam. Politiet tror fengselet<br />
stopper kriminaliteten. Det er feil. Hvis jeg<br />
ville, kunne jeg styre kriminaliteten herfra.<br />
<strong>Nå</strong> forstår jeg konsekvensene av splitte<strong>de</strong><br />
familier, ø<strong>de</strong>lagte forhold mellom far <strong>og</strong><br />
sønn, mor <strong>og</strong> datter. Alle ska<strong>de</strong>r <strong>og</strong> li<strong>de</strong>lser<br />
gjør meg trist. Jeg vil reparere <strong>de</strong>n ska<strong>de</strong>n<br />
jeg har gjort før, ved å gjøre go<strong>de</strong> ting for<br />
samfunnet. Her inne i fengslet forsøker<br />
jeg å forklare hva som er rett <strong>og</strong> galt. Jeg<br />
kan ikke stoppe <strong>de</strong>m, men jeg kan gi råd<br />
i samtaler ved å fortelle om mitt liv <strong>og</strong> om<br />
<strong>de</strong> konsekvenser handlingene våre får.<br />
– Jeg prater med Jesus hver dag, <strong>og</strong> ber<br />
ham om å gi meg <strong>de</strong>n <strong>kjærlighet</strong>en jeg<br />
trenger. Folk ser på meg <strong>og</strong> skjønner at<br />
jeg har opplevd Guds kraft. Jeg ser nå at<br />
<strong>de</strong>tte har en positiv effekt på andre mennesker.<br />
Tran viser oss rundt i gymmen <strong>og</strong> gjør<br />
noen øvelser for oss. Før vi låses ut går vi<br />
inn i aktivitetsrommet hvor vi hilser på<br />
noen medfanger. Her er <strong>de</strong>t en sosial <strong>og</strong><br />
kameratslig tone. Humoren sitter løst <strong>og</strong><br />
<strong>de</strong> lurer på om <strong>de</strong>t bare er <strong>de</strong>n sprekeste vi<br />
vil ta bil<strong>de</strong> av. Klemmer <strong>og</strong> faste håndtrykk<br />
utveksles. Så vandrer Leiv Holstad, fot<strong>og</strong>raf<br />
Stephen Fol<strong>de</strong> <strong>og</strong> jeg ut av <strong>de</strong>n fengselsporten<br />
hvor Egon i Olsenban<strong>de</strong>n alltid spaserte<br />
ut fra, vel viten<strong>de</strong> om at Gud har en<br />
plan for Tran. Denne planen består ikke av<br />
nye lovbrudd, men å være et lys <strong>og</strong> forbil<strong>de</strong><br />
for <strong>de</strong> som samfunnet har gitt opp.<br />
Foto: Stephen Fol<strong>de</strong>
Tran <strong>og</strong> Leiv i munter<br />
passiar i fengslets<br />
treningsstudio.<br />
TRE VITNESBYRD OM TRAN<br />
– På Ullersmo hvor Tran sonet <strong>de</strong>n<br />
første ti<strong>de</strong>n var han en miljøfaktor<br />
<strong>og</strong> oppmuntrer, sier fengselsprest<br />
Odd Gjøen.<br />
– Tran holdt humøret <strong>og</strong> troen oppe<br />
for hele miljøet <strong>og</strong> var en veldig ressurs<br />
for hele av<strong>de</strong>lingen. Han så enkeltpersoner<br />
<strong>og</strong> var en stor støtte innad. Han<br />
fikk i<strong>de</strong>en om at han kunne være noe<br />
for andre uansett hvor han var, <strong>og</strong>så<br />
i fengslet. Det skjed<strong>de</strong> en sterk for-<br />
andring med Tran da han had<strong>de</strong> en<br />
opplevelse inne på cella si. Han fikk en<br />
bratt læringskurve etter <strong>de</strong>nne konkrete<br />
opplevelsen. Da hverdagen kom, visste<br />
han at han had<strong>de</strong> møtt Gud kraftig.<br />
Man trenger kraftig kost for å ikke gå<br />
<strong>til</strong>bake i <strong>de</strong>t samme. Kombinasjonen<br />
av <strong>de</strong>n personlige opplevelsen hans <strong>og</strong><br />
tankemessig oppfølging virker bra.<br />
Tran har et sterkt ønske om å jobbe<br />
med ungdom ut fra <strong>Maritastiftelsen</strong>s<br />
Hiep Tran – <strong>Fra</strong> <strong>hat</strong> <strong>til</strong> <strong>kjærlighet</strong><br />
forebyggen<strong>de</strong> <strong>og</strong> oppsøken<strong>de</strong> arbeid.<br />
Le<strong>de</strong>ren for fengselsarbei<strong>de</strong>t, Trond<br />
Akerholdt, som har besøkt Tran jevnlig<br />
<strong>de</strong> to siste årene, har stor tro på at<br />
<strong>de</strong>n radikale kursendringen som har<br />
skjedd i Trans liv er noe som kommer<br />
<strong>til</strong> å vare. Også Leiv Holstad, som har<br />
<strong>hat</strong>t en <strong>de</strong>l kontakt med Tran i <strong>de</strong>nne<br />
perio<strong>de</strong>n, er av samme oppfatning, <strong>og</strong><br />
ønsker Tran velkommen inn i <strong>Maritastiftelsen</strong>s<br />
fellesskap.<br />
Testamentariske gaver <strong>og</strong> minnegaver<br />
Noe av <strong>de</strong>t viktigste vi gjør i livet er<br />
å skrive testamente for vår nærmeste<br />
familie. Det er <strong>og</strong>så mulig å velge å<br />
testamentere bort 1/3 av sin formue<br />
<strong>til</strong> for<strong>mål</strong> som har en stor plass i våre<br />
hjerter. De uten livsarvinger kan selv<br />
bestemme hvem som skal arve, i ste<strong>de</strong>t<br />
for at formuen blir gitt <strong>til</strong> staten.<br />
<strong>Maritastiftelsen</strong>s arbeid kan få stor<br />
hjelp av testamentariske gaver i sitt<br />
arbei<strong>de</strong> med å berge mennesker fra<br />
et liv i narkotika- misbruk <strong>og</strong> gi <strong>de</strong>m<br />
håp om et bedre liv med ny kvalitet.<br />
Minnegave er <strong>og</strong>så et alternativ<br />
<strong>til</strong> <strong>de</strong>n vanlige blomsterhilsenen <strong>til</strong><br />
minne om kjære som har gått bort.<br />
Dersom du ønsker å snakke om<br />
en testamentarisk gave eller min-<br />
negave <strong>til</strong> <strong>Maritastiftelsen</strong>s arbeid,<br />
er du velkommen <strong>til</strong> å ringe oss på<br />
tlf 22045400 eller ta kontakt på mail:<br />
marita@marita.no <strong>Maritastiftelsen</strong> vil<br />
behandle din henven<strong>de</strong>lse med stor<br />
respekt – <strong>og</strong> strengt konfi<strong>de</strong>nsielt. Vi<br />
har <strong>og</strong>så kontakt med en dyktig advokat<br />
som kan bidra med juridiske råd<br />
i <strong>de</strong>nne forbin<strong>de</strong>lse.<br />
Foto: Stephen Fol<strong>de</strong><br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 7
8<br />
Maritas sommersalat i sør<br />
Leiv Holstad var invitert <strong>til</strong> å tale på<br />
tre nattkonserter un<strong>de</strong>r sommerstevnet i<br />
Sarons Dal. Pop <strong>og</strong> visekveld med Solveig<br />
Leithaug Hen<strong>de</strong>rson, Rockekveld med<br />
Mezzi Escalator <strong>og</strong> Gospelkveld med Jan<br />
Groth, gospelkor <strong>og</strong> Hans-Inge Fagervik,<br />
ga et variert publikum. Mange fikk lytte<br />
<strong>til</strong> meget forebyggen<strong>de</strong> <strong>og</strong> positive innslag<br />
om <strong>de</strong>t å ha forventning <strong>og</strong> tro. Med<br />
troen som substans kan livets utfordringer<br />
takles. Livet kan få god kvalitet, hvis<br />
<strong>de</strong>t fylles med riktig <strong>og</strong> bra innhold. Vi<br />
som kjenner Leiv vet at sannheten om<br />
dop, liv <strong>og</strong> død alltid frems<strong>til</strong>les usminket,<br />
<strong>og</strong>så <strong>de</strong>nne gangen, med eksempler<br />
fra egen ruskarriere <strong>og</strong> livet etterpå. Det<br />
var <strong>og</strong>så <strong>de</strong> som fikk en samtale <strong>og</strong> starthjelp<br />
<strong>til</strong> en ny kurs i livet. Mens <strong>de</strong> hørte<br />
på Leiv forsto <strong>de</strong> at <strong>de</strong>t var håp for <strong>de</strong>m<br />
<strong>og</strong>så. Mange go<strong>de</strong> <strong>til</strong>bakemeldinger har<br />
blitt gitt i ettertid. Ei jente skriver: “Jeg<br />
vil bare takke <strong>de</strong>re for konserten <strong>og</strong> talen<br />
Leiv på talerstolen i<br />
Sarons dal<br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007<br />
Foto: Aina Regina Sandal<br />
i Sarons Dal i går kveld (20. juli). Etter<br />
Leiv had<strong>de</strong> talt, <strong>og</strong> man kunne få forbønn,<br />
sang Hans-Inge en utrolig fin sang, hvor<br />
noe av teksten var: Jeg ønsker mer enn<br />
bare sympati…<br />
La mæ gi dæ ei hand når du stræve,<br />
La mæ vær hos dæ når du treng ti’,<br />
<strong>og</strong> kanskje vær’ vennen din<br />
når du ønske dæ mer enn sympati<br />
La mæ syng dæ nån sanga når du treng<br />
te trøst, -<strong>og</strong> la mæ hold rundt dæ da.<br />
La mæ be dæ ei bønn for i mårra<br />
Med håp om en lysere dag.<br />
Da Leiv stod <strong>de</strong>r på scenen, <strong>og</strong> sa: Gud<br />
har tro på <strong>de</strong>g!, så klarte jeg en<strong>de</strong>lig å legge<br />
av meg all frykt, <strong>og</strong> bare gi alt <strong>til</strong> Gud. Tårene<br />
bare rant. En<strong>de</strong>lig kunne jeg klare å<br />
være ærlig med Gud <strong>og</strong> meg selv, samtidig<br />
som jeg kunne vite at Gud har tro på meg!<br />
Og Han gir meg mer enn bare sympati!<br />
Jan Groth rocker i “Thank you,<br />
thank you for the music!”<br />
Jan Groth sang bl.a.låta om ”Jimi, Janis<br />
and Brian” en hyllest <strong>til</strong> <strong>de</strong> avdø<strong>de</strong> heltene<br />
Jimi Hendrix, Janis Joplin <strong>og</strong> Brian Jones.<br />
Den var spesialbes<strong>til</strong>t av Leiv før han<br />
skulle hol<strong>de</strong> sitt innlegg på <strong>de</strong>n konserten.<br />
Aunt Mary var et pr<strong>og</strong>ressivt hardrockband<br />
som ble dannet i Fredrikstad våren<br />
1969 av vokalisten <strong>og</strong> organisten Jan<br />
Groth. Ban<strong>de</strong>t het i starten Pr<strong>og</strong>ress. Aunt<br />
Mary ble regnet som et av <strong>de</strong> beste norske<br />
rockeban<strong>de</strong>ne på 70-tallet, <strong>og</strong> var et<br />
stjernelag av musikere. Singelen Jimi, Janis<br />
and Brian ble ban<strong>de</strong>ts gjennombrudd,<br />
med spesielt go<strong>de</strong> salgstall i <strong>Fra</strong>nkrike <strong>og</strong><br />
Danmark. BBC anmeldte <strong>de</strong>nne sangen<br />
for forherligelse av dop <strong>og</strong> ville ikke gi<br />
<strong>de</strong>n ut. Hensikten for Aunt Mary var stikk<br />
motsatt. Låta s<strong>til</strong>ler spørs<strong>mål</strong> som <strong>og</strong>så<br />
Leiv s<strong>til</strong>te som narkoman… Denne <strong>og</strong><br />
flere låter er gitt ut på C<strong>de</strong>n ”Aunt Mary-<br />
W<strong>hat</strong> we stood for 1970-1973”, om noen<br />
lesere skulle digge 70-talls rock.<br />
Foto: Aina Regina Sandal
Foto: Aina Regina Sandal<br />
Foto: Aina Regina Sandal<br />
Hans-Inge <strong>og</strong> stevne-gospelkoret i aksjon<br />
Hans-Inge Fagervik <strong>og</strong> hans kone<br />
Merete Haslund – Vi fikk høre sanger<br />
som finnes på C<strong>de</strong>ne han har spilt<br />
inn for <strong>Maritastiftelsen</strong> <strong>og</strong> fra andre. <strong>Fra</strong><br />
”Thomas sang” <strong>til</strong> ”Der <strong>kjærlighet</strong>a bor”<br />
– ”Stjerneansikt” - <strong>til</strong> ”Farvel Marita”. Nok<br />
en gang s<strong>til</strong>te <strong>Maritastiftelsen</strong>s ruskonsulent<br />
opp <strong>og</strong> ga av seg selv. Han <strong>de</strong>lte<br />
historier fra virkeligheten <strong>og</strong> velvalgte<br />
ord om livets valg <strong>og</strong> konsekvenser før<br />
han sang <strong>de</strong>nne utrolig slitesterke sangen<br />
– ”Farvel Marita”. Hver gang jeg hører<br />
<strong>de</strong>n bli framført dirrer atmosfæren, <strong>og</strong><br />
”Man gave name to all the animals” med<br />
Jan, Hans-Inge <strong>og</strong> Merete<br />
et blikk mot publikum viser igjen at <strong>de</strong>n<br />
gjør inntrykk. I <strong>de</strong>n store stevnehallen i<br />
Sarons Dal fikk han hjelp av et gospelkor,<br />
husorkesteret <strong>og</strong> blåsere.<br />
Bjørn Olav Thune – ny redaktør for<br />
MaritaNytt <strong>og</strong> ny medarbei<strong>de</strong>r i Marita.<br />
Med sin trompet <strong>og</strong> som sanger - her i<br />
”Jesus is the answer” <strong>og</strong> ”Soon and very<br />
soon” – var han med på å sette farge på<br />
sommerkvel<strong>de</strong>n. Han er ikke ukjent med<br />
<strong>Maritastiftelsen</strong>. Fikk selv hjelp gjennom<br />
rehabilitering i samme hjelpearbeid som<br />
Leiv. I årene 1982-1984 var han <strong>de</strong>rfor<br />
med i Ten Center-miljøet <strong>og</strong> var med<br />
på flere visninger, reiser <strong>og</strong> skoleopplegg<br />
med <strong>de</strong>n første Maritafilmen. I 23 år har<br />
han bodd på Sørlan<strong>de</strong>t, i Kvinesdal, <strong>og</strong><br />
jobbet i Sarons Dal i 21 år. De siste to<br />
årene har han vært ansatt i kulturskolen<br />
<strong>og</strong> spilt mye trompet. Selv <strong>de</strong>n lengste<br />
reise starter med ett skritt, sier et kinesisk<br />
ordtak. <strong>Nå</strong> er han <strong>til</strong>bake i byen <strong>og</strong> håper<br />
gjennom sitt bidrag i <strong>Maritastiftelsen</strong> å<br />
tenne lys <strong>og</strong> vise vei for andre som sliter<br />
i byen.<br />
Foto: Aina Regina Sandal<br />
MaritaNytts nye redaktør, Bjørn Olav<br />
Thune, i en driven<strong>de</strong> gospelsang<br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 9
10<br />
PROFESSORER MARSJERTE FOR HASJ<br />
– NÅ BEKLAGER DE! Kil<strong>de</strong>: Bla<strong>de</strong>t Rus <strong>og</strong> Samfunn<br />
Den engelske avisen The In<strong>de</strong>pen<strong>de</strong>nt<br />
lanserte i 1997 en kampanje for å avkriminalisere<br />
cannabis. 16 000 mennesker<br />
marsjerte gjennom Londons Hy<strong>de</strong> Park<br />
med krav om legalisering <strong>og</strong> tvang regjeringen<br />
<strong>til</strong> å nedgra<strong>de</strong>re stoffets “ulovlighetsstatus”.<br />
<strong>Nå</strong> skriver <strong>de</strong>: “Bare vi <strong>de</strong>n gang had<strong>de</strong><br />
visst hva vi vet nå.” Professor Colin<br />
Blakemore, le<strong>de</strong>r for Medical Research<br />
Council, støttet legaliseringskampanjen<br />
i 1997 <strong>og</strong> sier nå ifølge avisen <strong>de</strong>tte:<br />
“Sammenhengen mellom cannabis <strong>og</strong><br />
psykose er helt klar nå, <strong>de</strong>t var <strong>de</strong>n ikke<br />
for ti år si<strong>de</strong>n.” Robin Murray, professor<br />
i psykiatri ved London’s Institute of<br />
Psychiatry, anslår at minst 25 000 av 250<br />
000 schizofrene i Storbritannia kunne<br />
unngått sykdommen, om <strong>de</strong> ikke had<strong>de</strong><br />
brukt cannabis. Frykten for at et øken<strong>de</strong><br />
antall unge vil slite med cannabisrelaterte<br />
problemer <strong>de</strong> kommen<strong>de</strong> årene er stor<br />
blant ekspertene.<br />
22 000 briter ble behandlet for cannabisavhengighet<br />
i fjor - rundt halvparten<br />
av <strong>de</strong>m var un<strong>de</strong>r 18 år. Statistikk fra engelske<br />
National Health Service’s National<br />
Treatment Agency viser at antall unge i<br />
behandling for cannabisska<strong>de</strong>r økte fra<br />
5 000 i 2005 <strong>til</strong> 9 600 i fjor. I <strong>til</strong>legg var <strong>de</strong>t<br />
13 000 voksne som fikk behandling.<br />
Plantene <strong>og</strong> <strong>de</strong>n vi<strong>de</strong>reforedle<strong>de</strong><br />
hasjen innehol<strong>de</strong>r ulike meng<strong>de</strong>r av virkestoffet<br />
Tetrahydrocannabinol, forkor-<br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007<br />
Rif-fjellene er hjemsted<br />
for en meget stor <strong>de</strong>l av<br />
hasjproduksjonen i Marokko,<br />
som så smugles<br />
vi<strong>de</strong>re <strong>til</strong> Europa.<br />
Hovedinntekten <strong>til</strong><br />
bøn<strong>de</strong>ne her er ofte<br />
hasjdyrking.<br />
tet <strong>til</strong> THC. Et rekordhøyt antall unge<br />
trenger behandling etter å ha røyket såkalt<br />
“skunk”. Denne cannabisen har blitt<br />
sterkere gjennom genmanipulering <strong>og</strong><br />
er mange ganger sterkere enn <strong>de</strong>t stoffet<br />
som var på marke<strong>de</strong>t for 25 år si<strong>de</strong>n.<br />
Skunk innehol<strong>de</strong>r store meng<strong>de</strong>r av stoffet<br />
THC, som er <strong>de</strong>t viktigste psykoaktive<br />
virkemid<strong>de</strong>l i cannabisplanten. The<br />
In<strong>de</strong>pen<strong>de</strong>nt on Sunday slår <strong>de</strong>rfor fast<br />
at kampanjen for å legalisere cannabis er<br />
avblåst. Også <strong>de</strong>t medisinske tidsskriftet<br />
Lancet publiserte forskning som viser at<br />
cannabis er farligere enn LSD <strong>og</strong> ecstacy.<br />
Andre leger <strong>og</strong> rusmid<strong>de</strong>leksperter mener<br />
at hasj <strong>og</strong> skunk kan være mer farlig enn<br />
for eksempel heroin, spesielt i forhold <strong>til</strong><br />
psykoser.<br />
Dette vil utvilsomt øke presset på å få<br />
regjeringen <strong>til</strong> å ha en gjennomgripen<strong>de</strong><br />
<strong>de</strong>batt om stoff, mener The In<strong>de</strong>pen<strong>de</strong>nt.<br />
Men engelskmennene er sent ute: allere<strong>de</strong><br />
for 18 år si<strong>de</strong>n viste studier ved Karolinska<br />
Universitetssjukhuset i Sverige at<br />
<strong>de</strong>t er en sammenheng mellom cannabis<br />
<strong>og</strong> utvikling av schizofreni.<br />
Britisk forskning overbeviser - 800<br />
hasjrøykere blir schizofrene hvert år<br />
Kil<strong>de</strong>: VG-nett<br />
Et oppsiktsvekken<strong>de</strong> studie av cannabisbrukere<br />
i England hev<strong>de</strong>r hasjrøykere<br />
har 40% større sjanse <strong>til</strong> å bli rammet<br />
av psykiske li<strong>de</strong>lser. Det er ikke første<br />
gang <strong>de</strong>t er forsket på hvordan cannabis<br />
virker på <strong>de</strong>n mentale helse. Det som<br />
gir disse britisk forskerne tyng<strong>de</strong>, er at<br />
<strong>de</strong> har sammenholdt 35 andre tidligere<br />
forskningsresultater på cannabis. Konklusjonene<br />
er klare: Det forekommer<br />
ofte hallusinasjoner som har samme<br />
trekk som schizofreni. Brukerne hører<br />
stemmer <strong>og</strong> oppfatter uvirkelige ting som<br />
ekte. De fant <strong>og</strong>så at risikoen for slike<br />
spalte<strong>de</strong> sinnsopplevelser var større enn<br />
<strong>til</strong>fellene av angst <strong>og</strong> <strong>de</strong>presjon. Årlig blir<br />
800 briter rammet av slike plager. Britiske<br />
forskere mener <strong>de</strong>rfor at <strong>de</strong> må gjøre mer<br />
for å advare ungdommer <strong>og</strong> opplyse om<br />
risikoen hasjrøykere løper. Le<strong>de</strong>ren for<br />
forskningsprosjektet <strong>og</strong> professor i psykiatrisk<br />
epi<strong>de</strong>miol<strong>og</strong>i, Gwyn Lewis, sier<br />
<strong>til</strong> BBC at hvis psykiske li<strong>de</strong>lser <strong>og</strong> schizofreni<br />
har rammet familie <strong>og</strong> slektninger<br />
før, bør <strong>de</strong> hol<strong>de</strong> seg langt borte fra hasj.<br />
Da kan <strong>de</strong> være enda mer disponible for<br />
å bli rammet. I juli i år gikk <strong>de</strong>n britiske<br />
regjeringen inn for å klassifisere cannabis<br />
som et B-klasse dop. For tre år si<strong>de</strong>n<br />
svingte pen<strong>de</strong>len <strong>de</strong>n andre veien, da britene<br />
avdramatiserte cannabis <strong>og</strong> plasserte<br />
<strong>de</strong>t i C-klassen. Brukere av C-klasse-dop<br />
bøtelegges, mens <strong>de</strong> i B-klassen kan bli<br />
arrestert for besittelse.<br />
Hasj <strong>og</strong> psykisk helse<br />
Kil<strong>de</strong>: Si<strong>de</strong>2.no<br />
Siste nummer av tidsskriftet Mot Rusgift<br />
er et temanummer om rusgifter <strong>og</strong><br />
psykisk helse. Her siteres forskning gjort<br />
av Dr. Andrew Campbell, medlem av the<br />
NSW Mental Health Review Tribunal <strong>og</strong><br />
foreleser i psykol<strong>og</strong>i ved Universitetet i<br />
Sydney. Hans resultater viser at fire av<br />
fem uhelbre<strong>de</strong>lige schizofrenipasienter<br />
had<strong>de</strong> brukt cannabis regelmessig i al<strong>de</strong>ren<br />
12-21 år. Han stu<strong>de</strong>rte schizofrenipasienter<br />
over en perio<strong>de</strong> på fem år.<br />
Dette er da enda et forskningsresultat<br />
som bygger opp un<strong>de</strong>r teoriene om<br />
at cannabis er med på å påvirke din<br />
psykiske helse. Problemene, ofte med<br />
schizofreni, er at symptomene ikke gir<br />
utslag før i tjueårene. Derfor kan man<br />
ikke vite om cannabismisbruk i tenårene<br />
kommer <strong>til</strong> å slå negativt ut senere i livet,<br />
selv om man slutter med <strong>de</strong>t før fylte<br />
tjue.
SOLSKINNSDAG PÅ FJORDEN<br />
Mandag <strong>de</strong>n 18. juni ble <strong>de</strong>t for annen<br />
gang arrangert båttur for Maritakafeens<br />
vennskapsgruppe. Dette er en<br />
liten, uformell gruppe som ukentlig<br />
har kommet sammen på Maritakafeen<br />
<strong>og</strong> spist ”lunsj over en åpen bibel”.<br />
Det kom i gang for ca halvannet år<br />
si<strong>de</strong>n, på bakgrunn av et ønske om å<br />
imøtekomme <strong>de</strong>m av kafeens gjester<br />
som ikke lenger har <strong>til</strong>hørighet i byens<br />
rus- <strong>og</strong> prostitusjonsmiljø, men<br />
som trives på kafeen <strong>og</strong> ønsker å ha<br />
<strong>de</strong>n som et <strong>til</strong>knytningspunkt.<br />
Tidlig på formiddagen troppet<br />
gruppens har<strong>de</strong> kjerne på fem personer<br />
opp i båthavnen i Pad<strong>de</strong>havet.<br />
Det var Nils Rune som s<strong>til</strong>te med<br />
fartøy – en 27 fots motorbåt som <strong>til</strong>hører<br />
hans far. Etter å ha putret rolig<br />
ut forbi Rådhuskaia, Aker brygge<br />
<strong>og</strong> Bygdøy, gav kapteinen på gass <strong>og</strong><br />
<strong>de</strong>rmed suste vi av går<strong>de</strong> nedover<br />
Vestfjor<strong>de</strong>n.<br />
Det tok ikke lang tid før solen for<br />
alvor meldte sin ankomst.<br />
Etter ca to <strong>og</strong> en halv time var vi<br />
framme ved <strong>mål</strong>et. Det ble kastet anker<br />
i en lun vik i Middagsbukta. Så<br />
var <strong>de</strong>t tid for mat. På menyen stod<br />
fersk loff <strong>og</strong> reker med <strong>til</strong>behør, <strong>og</strong><br />
<strong>mål</strong>ti<strong>de</strong>t ble avsluttet med kaffe <strong>og</strong><br />
kaker. Mens resten av mannskapet<br />
lot maten synke, hoppet <strong>de</strong> to mest<br />
utprege<strong>de</strong> vikingene om bord, i havet,<br />
ikledd improvisert ba<strong>de</strong>tøy.<br />
Sammen fikk vi i <strong>de</strong>t hele tatt ispedd<br />
alle <strong>de</strong> ingredienser en perfekt sommerdag<br />
på sjøen bør innehol<strong>de</strong>. Før<br />
vi visste or<strong>de</strong>t av <strong>de</strong>t var <strong>de</strong>t tid for å<br />
ven<strong>de</strong> kursen hjemover - sånn er <strong>de</strong>t jo<br />
når man er i godt selskap. Vi steg i land<br />
gla<strong>de</strong> <strong>og</strong> fornøy<strong>de</strong> alle mann, selv om<br />
noen kanskje var blitt litt solbrente.<br />
Og <strong>til</strong> slutt: Omtrent umid<strong>de</strong>lbart<br />
etter at vi had<strong>de</strong> lukket dørene bak<br />
oss i bilen på vei ut av båthavnen,<br />
hørtes noen veldige drønn fra oven.<br />
Og vips så begynte <strong>de</strong>t å pøsregne.<br />
Med <strong>de</strong>t var på en måte været i Oslo<br />
satt for resten av sommeren – <strong>og</strong> <strong>de</strong>nne<br />
flotte solskinnsdagen på fjor<strong>de</strong>n ble<br />
<strong>de</strong>rfor ekstra minneverdig.<br />
Foto: Alexan<strong>de</strong>r Botn<br />
To solfylte dager tidlig i august dro guttene<br />
i <strong>Maritastiftelsen</strong> på kanotur <strong>til</strong> Mangenvassdraget.Kanopadling,<br />
bading, bålkos,<br />
røverhistorier <strong>og</strong> fisking <strong>til</strong> langt på natt<br />
var noe av <strong>de</strong>t som sto på tapetet. <strong>Nå</strong>r natten<br />
kom sov <strong>de</strong> fleste i telt, mens noen lå<br />
ute <strong>og</strong> ble oppspist av mygg un<strong>de</strong>r åpen<br />
Sommeren i Marita Ung har vært preget<br />
av turer, bå<strong>de</strong> dagsturer i Osloområ<strong>de</strong>t <strong>og</strong><br />
reiser over flere dager som har gått lenger<br />
bort. I juni var vi fjorten stykker av går<strong>de</strong><br />
over grensa på besøk i fornøyelsesparken<br />
Liseberg <strong>og</strong> overnattet en natt på et ungdomsherberge<br />
like i nærheten. En kortere<br />
tur gikk <strong>til</strong> Bygdøy, <strong>de</strong>r vi var en god gjeng<br />
som fisket <strong>og</strong> grillet. Det røk med et par<br />
sluker, men så blei <strong>de</strong>t jammen mye fisk<br />
Hva skjer’a?<br />
Guttetur i Mangen-vassdraget<br />
himmel. Dag to startet friskt etter morgenbad<br />
<strong>og</strong> andakt av Nils Rune Kind. Etter<br />
mer fisking, spising <strong>og</strong> total avslappelse<br />
bar <strong>de</strong>t hjemover. Etter spreke stryk var <strong>de</strong>t<br />
Nils Rune <strong>og</strong> Dag som var nærmest <strong>til</strong> å gå<br />
på ho<strong>de</strong>t <strong>og</strong> ræva i vannet! Men alle kom<br />
helskinnet hjem fra en fantastisk tur!<br />
Sommeren i Marita Ung<br />
Foto: Alexan<strong>de</strong>r Botn<br />
<strong>og</strong>så, som noen hev rett på grillen etter<br />
sløying. I juli var vi invitert <strong>til</strong> går<strong>de</strong>n på<br />
Vigrestad på Jæren hvor Inger Elisabeth<br />
har vokst opp – Hun har vært ettåring i<br />
Marita, <strong>og</strong> har <strong>hat</strong>t mye å gjøre med ungdommene<br />
i Marita Ung. Vi overnattet tre<br />
netter i et stort militærtelt, <strong>og</strong> dagene ble<br />
fylt med aktiviteter vi ikke ofte gjør i Oslo,<br />
som å sanke sauer, kjøre firehjuling <strong>og</strong> å<br />
surfe på Jærstren<strong>de</strong>ne.<br />
Hva skjer’a?
12<br />
Mesterkokken Trond Moi<br />
OM RAUSHET OG MÅL<br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007<br />
MaritaNytt fikk en sommerprat<br />
med mesterkokken Trond Moi.<br />
Han har meninger om mangt,<br />
<strong>og</strong> <strong>de</strong>ler flere spennen<strong>de</strong> ting<br />
med leserne. Selv har han fulgt<br />
med Leiv Holstad i kulissene<br />
lenge før Leiv grunnla <strong>Maritastiftelsen</strong>.<br />
Det er ikke bare<br />
matoppskrifter som opptar ham,<br />
selv om <strong>de</strong>t ikke er å forakte.<br />
Han gir oss flere matnyttige tips<br />
om andre si<strong>de</strong>r ved <strong>de</strong>t sosiale<br />
<strong>og</strong> virkelige liv.<br />
Foto: Mats Widén. Bil<strong>de</strong>t er fra “100 retter <strong>og</strong> matopplevelser” av Trond Moi.
Barndomsminner<br />
På en av sommeren 2007s få solskinnsdager<br />
i Oslo mimrer kokken: - Jeg had<strong>de</strong><br />
en vanvittig sosial oppvekst i sørlandsbygda<br />
Kvinesdal. Hjemme hos oss var<br />
ofte huset fullt av ungdommer, tror <strong>de</strong>t<br />
var 30-40 på <strong>de</strong>t meste. Noen ganger<br />
had<strong>de</strong> vi folk boen<strong>de</strong> hos oss. Foreldrene<br />
mine had<strong>de</strong> åpent hus <strong>og</strong> alle kunne<br />
finne mat i kjøleskapet <strong>og</strong> overnatte.<br />
Her var <strong>de</strong>t mye sang <strong>og</strong> gle<strong>de</strong>. Mange<br />
fortalte historier fra virkeligheten. Som<br />
minstemann i huset ville jeg ikke sove <strong>og</strong><br />
<strong>de</strong>t hendte jeg ble lagt av andre. Trond<br />
forteller at foreldrene har drevet to rehabiliteringssentere<br />
for rusmisbrukere, <strong>og</strong><br />
at han selv bod<strong>de</strong> <strong>de</strong>r <strong>til</strong> ungdomsskolen<br />
var ferdig. - Det har preget meg <strong>og</strong> gitt<br />
meg go<strong>de</strong> holdninger. Jeg vet at alle er<br />
like mye verd, <strong>og</strong> at alle har mye godt å<br />
bidra med. Foreldrene mine ofret mye<br />
for å hjelpe andre, men <strong>de</strong>t har gitt meg<br />
en fantastisk oppdragelse <strong>og</strong> oppvekst.<br />
Jeg lærte <strong>og</strong>så ting av <strong>de</strong> som bod<strong>de</strong><br />
hos oss, <strong>og</strong> jeg vet at jeg ikke skal ha<br />
en ovenfra – <strong>og</strong> ned holdning <strong>til</strong> mennesker<br />
som sliter. Gjennom <strong>de</strong>tte ble jeg<br />
en sterk person som kan reflektere over<br />
ting <strong>og</strong> tang.<br />
Kan du si noe som gjor<strong>de</strong> varig inntrykk<br />
på <strong>de</strong>g? – Ja, jeg tror mest av alt<br />
<strong>de</strong>t har med Leiv å gjøre; å se utviklingen<br />
med ham fra jeg var barn <strong>og</strong> fram<br />
<strong>til</strong> nå. Leiv kom <strong>til</strong> Kvinesdal <strong>og</strong> gikk på<br />
bibelskole <strong>de</strong>r etter at han var blitt fri fra<br />
narkotikamisbruket sitt, <strong>og</strong> vi ble godt<br />
kjent med ham i familien. Han har stått<br />
på, <strong>og</strong> <strong>de</strong>t er imponeren<strong>de</strong> å se hva <strong>de</strong>t<br />
har blitt <strong>til</strong>.<br />
Matlaging som valgfag<br />
Hvordan kom du på å bli kokk? – I 9. klasse<br />
had<strong>de</strong> jeg data som valgfag. Ved si<strong>de</strong>n<br />
av lå skolekjøkkenet. Det luktet <strong>de</strong>ilig av<br />
rullekake, supper <strong>og</strong> nystekte boller, så<br />
jeg <strong>og</strong> en kamerat byttet <strong>til</strong> matlaging. Jeg<br />
ble kokk <strong>og</strong> han andre ble baker! Å være<br />
kokk er et fint, men tøft yrke. Arbeidsti<strong>de</strong>n<br />
er hard <strong>og</strong> dagene blir lange. Trond<br />
ble tidlig et konkurransemenneske. Med<br />
vennene startet han Kvinesdal Volleyballklubb.<br />
På skolen drev han med fotball <strong>og</strong><br />
tennis <strong>og</strong> rakk å bli nr 2 i Sørlandsmesterskapet<br />
i tennis, minnes han.<br />
Å sette seg <strong>mål</strong><br />
– Jeg liker å gå 100 % inn for oppgavene.<br />
Jeg bestemte meg tidlig for å bli en god<br />
kokk. 15 år gammel flyttet jeg <strong>til</strong> Kristiansand<br />
for å gå kokkeskole. Lærlingti<strong>de</strong>n<br />
fikk jeg på Hotell Sheraton i Oslo. Si<strong>de</strong>n<br />
gikk jeg i mesterlære hos Michel Guérard<br />
i Syd <strong>Fra</strong>nkrike. Alle drømmer om <strong>de</strong>t.<br />
Første måne<strong>de</strong>n bod<strong>de</strong> jeg i bilen <strong>og</strong> jobbet<br />
uten lønn, bare for å lære! Si<strong>de</strong>n fikk<br />
jeg bo med japanere som <strong>og</strong>så var ute i<br />
samme ærend.<br />
Og så ble slitet belønnet med mange<br />
mesterskap? – Ja, som 21-åring var jeg<br />
assistent for Lars Erik Un<strong>de</strong>rthun i VM<br />
hvor vi vant sølv. Fem år på rad var jeg<br />
FAKTA<br />
Mesterkokken Trond Moi OM RAUSHET OG MÅL<br />
Dansen<strong>de</strong> kokker<br />
med i NM <strong>og</strong> tok fem individuelle medaljer,<br />
tre gull <strong>og</strong> to sølv. Årene 1993-96<br />
trente kokkelandslaget for å <strong>de</strong>lta i OL i<br />
Berlin. Vi fikk to gull <strong>og</strong> ett sølv <strong>de</strong>r. 25<br />
år gammel startet jeg egen restaurantkje<strong>de</strong>.<br />
Arbeidstrening <strong>og</strong> kokkeyrket<br />
Er kokkeyrket noe å satse på for en som<br />
har kommet ut av fengsel eller rusproblemer?<br />
Ja, hev<strong>de</strong>r Trond. – Allere<strong>de</strong> på<br />
rehabiliteringssenteret så jeg gutter som<br />
fikk interesse for matlaging. Vi har <strong>hat</strong>t<br />
to fra fengslet som begynte i arbeidstrening<br />
hos Bølgen & Moi. På forespørsel<br />
sa vi at vi gjerne ville prøve. En av disse<br />
Trond Moi, kjent fra Tid for Mat på TV2, Bølgen & Moi-restaurantene +<br />
kokebøker. Tre ganger norgesmester i kokkekunst + to sølv. Ett VM-sølv<br />
<strong>og</strong> to gull <strong>og</strong> ett sølv i OL.<br />
Trond Moi eier <strong>og</strong> driver i dag restaurantkje<strong>de</strong>n Bølgen & Moi sammen<br />
med Toralf Bølgen <strong>og</strong> Torleif Høyvik. I oktober åpner en ny Bølgen & Moi<br />
i Sandvika Storsenter. <strong>Fra</strong> før driver <strong>de</strong> i Kristiansand, Bergen, Stavanger,<br />
på Høvikod<strong>de</strong>n <strong>og</strong> Briskeby. (www.bolgen<strong>og</strong>moi.no)<br />
Foto: Mats Widén. Bil<strong>de</strong>ne er fra “100 retter <strong>og</strong> matopplevelser” av Trond Moi.<br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 13
Foto: Mats Widén. Bil<strong>de</strong>t er fra “100 retter <strong>og</strong> matopplevelser” av Trond Moi.<br />
14<br />
Mesterkokken Trond Moi OM RAUSHET OG MÅL<br />
tok vi <strong>og</strong>så inn som lærling i to år. Han<br />
fullførte <strong>og</strong> <strong>de</strong>t går kjempebra. Vi <strong>til</strong>byr<br />
ofte lærlinger jobb hos oss. Det er<br />
700 ledige kokkejobber som bare øker.<br />
Med en god anbefaling fra oss får <strong>de</strong><br />
jobb, forsikrer Trond. Vi legger <strong>til</strong> at <strong>de</strong>t<br />
er kokker <strong>og</strong>så i <strong>Maritastiftelsen</strong>s stab,<br />
uten at <strong>de</strong>t blir ”mere søl” av <strong>de</strong>n grunn.<br />
– Jeg har holdt på i 22 år. Du finner ikke<br />
mange som hol<strong>de</strong>r på så lenge på mitt<br />
nivå, hev<strong>de</strong>r Trond. – Det handler om<br />
å servere mat i en hyggelig atmosfære.<br />
Samhold <strong>og</strong> trivsel blant mennesker skaper<br />
håp <strong>og</strong> tro. Jeg vet at jeg er en <strong>de</strong>l<br />
av noe viktig.<br />
For alle sansene<br />
Her er nerven i Tronds kokkekunst. Han<br />
mener matkunst <strong>og</strong> stemning må gå<br />
hånd i hånd. – Serverer vi dårlig mat <strong>og</strong><br />
ikke lager stemning, er <strong>de</strong>t ø<strong>de</strong>leggen<strong>de</strong>.<br />
Grunnen <strong>til</strong> at jeg fortsatt lager mat <strong>og</strong><br />
bruker mange timer på <strong>de</strong>t er noe mer:<br />
Jeg ser glimtet i øyet hos <strong>de</strong> som spiser.<br />
Jesus er mitt store idol, <strong>og</strong> jeg tror han var<br />
en gle<strong>de</strong>sspre<strong>de</strong>r som arbei<strong>de</strong>t med stor<br />
livskraft <strong>og</strong> humor. Han kaltes <strong>og</strong>så for<br />
storeter <strong>og</strong> vindrikker. Han var utradisjonell<br />
<strong>og</strong> radikal. Tenk <strong>de</strong>g å vaske disiple-<br />
Trond Mois fiskesuppe<br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007<br />
nes føtter, å bli <strong>de</strong>res tjener? Han bryd<strong>de</strong><br />
seg ikke om etniske <strong>og</strong> kulturelle grenser,<br />
men gjor<strong>de</strong> alle likeverdige. Min matfilosofi<br />
kan stu<strong>de</strong>res nærmere i kokebøkene<br />
mine. I et nøtteskall kan <strong>de</strong>t sies slik: Som<br />
kokk tenker jeg at en rett skal først spises<br />
med øynene, så med nesen <strong>og</strong> helt <strong>til</strong> slutt<br />
skal smaksløkene <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>les. Målti<strong>de</strong>t<br />
skal berøre alle sansene.<br />
MaritaNytt nevner en lignen<strong>de</strong> opplevelse<br />
for Trond: Kunstneren Maria<br />
Vikhamar <strong>de</strong>korerte veggene på Maritakafeen<br />
med flotte illustrasjoner. Da kafeen<br />
åpnet, beundret ei narkoman jente<br />
kunstnerens ferdige arbeid <strong>og</strong> utbrøt:<br />
”Har <strong>de</strong>re gjort alt <strong>de</strong>tte for oss?!” Trond<br />
nikker <strong>og</strong> sier seg enig etter å ha hørt <strong>de</strong>n<br />
historien: - Jeg er overbevist om at <strong>de</strong>tte<br />
skjer <strong>de</strong>r mennesker møtes, enten <strong>de</strong>t er<br />
samlinger med kristne <strong>til</strong> ste<strong>de</strong>, eller i en<br />
annen kulturell setting, <strong>og</strong> ved god mat<br />
<strong>og</strong> drikke. Det handler om <strong>de</strong>t samme.<br />
En gang Leiv besøkte Bølgen & Moi<br />
på Høvikod<strong>de</strong>n sammen med Don<br />
Wilkerson fra Teen Challenge, fortalte<br />
jeg gjesten hans om en opplevelse jeg<br />
had<strong>de</strong> som ung kokkestu<strong>de</strong>nt: Med<br />
tanke på mitt yrkesvalg var jeg ganske<br />
frustrert. Jeg ville gjerne leve livet mitt<br />
Trond Mois ostekake<br />
for Gud, men jeg følte at ingen yrker<br />
passet for meg. Kokkeyrket var ikke sett<br />
på som et spesielt kristelig yrke i min<br />
sammenheng. På <strong>de</strong>n ti<strong>de</strong>n kom Leiv<br />
for å tale i Sarons Dal. Etter talen sin<br />
ønsket han å be for <strong>de</strong> som selv ønsket<br />
<strong>de</strong>t, <strong>og</strong> jeg tok imot invitasjonen. Han<br />
ba en enkel bønn for meg, så stoppet<br />
han opp <strong>og</strong> sa: ”Trond, Gud ser hjertet<br />
ditt; at du vil leve helt <strong>og</strong> fullt for ham,<br />
<strong>og</strong> <strong>de</strong>t er helt greit om du vil bli kokk!<br />
Da bestemte jeg meg for å bli en god<br />
kokk. Leiv har fortalt at han ikke had<strong>de</strong><br />
peiling på mine tanker <strong>og</strong> mitt ønske<br />
om å bli kokk.<br />
Det eneste jeg vet er at si<strong>de</strong>n Gud har<br />
skapt livet, så har jeg tenkt å leve <strong>de</strong>t. Fullt<br />
ut! Trond Moi ønsker oss lykke <strong>til</strong> <strong>og</strong> håper<br />
flere ser verdien av at <strong>Maritastiftelsen</strong><br />
er <strong>de</strong>r.<br />
Det er <strong>de</strong>tte <strong>Maritastiftelsen</strong> <strong>og</strong>så går<br />
inn for å vise. Våre brukere <strong>og</strong> kun<strong>de</strong>r<br />
skal oppleve at vi gjør <strong>de</strong>t beste for <strong>de</strong>m.<br />
At vi med liv <strong>og</strong> lyst skaper <strong>og</strong> serverer<br />
øyeblikk av håp <strong>og</strong> tro for narkomane,<br />
innsatte <strong>og</strong> prostituerte, på lik linje med<br />
<strong>de</strong>t vi gjør for å forebygge <strong>og</strong> gi livskvalitet<br />
<strong>til</strong> ungdommer i Marita Ung, Marita<br />
Bo <strong>og</strong> andre ste<strong>de</strong>r vi er.<br />
Foto: Mats Widén. Bil<strong>de</strong>t er fra “100 retter <strong>og</strong> matopplevelser” av Trond Moi.
HVIL I FRED, kjære lillebror<br />
Den 16. august 2007 valgte 21 år gamle<br />
Lars Lien fra Hol å avslutte livet. Vi har<br />
blitt enige med hans famile om å kunne<br />
gjengi noe fra minneor<strong>de</strong>t hans storesøster<br />
Mona skrev i Hallingdølen. Det er<br />
bare vi som er foreldre selv som kan ane<br />
noe av <strong>de</strong>n smerten familien opplever i<br />
en slik situasjon. Vi i <strong>Maritastiftelsen</strong> har<br />
tatt farvel med mange Marita’er <strong>og</strong> Lars’er.<br />
Vi ønsker å uttrykke vår medfølelse med<br />
familien i <strong>de</strong>nne von<strong>de</strong> ti<strong>de</strong>n.<br />
I tidlig ungdom eksperimenterte Lars<br />
med rusmidler, men klarte etterhvert å<br />
komme seg ut av <strong>de</strong>tte. Lars var en intelligent<br />
<strong>og</strong> oppvakt gutt med mange atletiske<br />
evner, bå<strong>de</strong> i friidrett <strong>og</strong> snowboard. Helt<br />
fra han var liten har han vært vant <strong>til</strong> å<br />
bruke kroppen <strong>og</strong> ta i et tak, like <strong>til</strong> <strong>de</strong>t<br />
siste. Familien sier <strong>de</strong>t var smertefullt å se<br />
hvordan han ble svekket, <strong>og</strong>så fysisk, som<br />
følge av rusmisbruket han utviklet. De<br />
Vil du være med å feire Arnold Børuds<br />
60-årsdag <strong>og</strong> hans 40 år som artist? Begivenheten<br />
feires i Fila<strong>de</strong>lfia Oslo med en<br />
stor konsert lørdag 27.10. kl.19.00, <strong>og</strong> er<br />
åpent for alle. Det er Arnolds venner <strong>og</strong><br />
musikerkolleger som har tatt initiativet<br />
<strong>til</strong> å feire ham. Vi overdriver ikke når vi<br />
kaller ham Norges <strong>de</strong>si<strong>de</strong>rt største gospelkomponist<br />
<strong>og</strong> artist gjennom ti<strong>de</strong>ne.<br />
Selv kjenner han ikke alle <strong>de</strong>taljene i festen,<br />
men han vet at noe skal skje! Det er vel få<br />
som ikke har fått med seg gospelskattene<br />
<strong>til</strong> <strong>de</strong>nne leven<strong>de</strong> legen<strong>de</strong>n. <strong>Nå</strong> vil han bli<br />
behørig feiret.<br />
– Inngangspengene, kr. 200, går i hovedsak<br />
<strong>til</strong> å <strong>de</strong>kke utgifter <strong>til</strong> lyd, etc. Overskud<strong>de</strong>t<br />
går <strong>til</strong> <strong>Maritastiftelsen</strong>. I <strong>de</strong>n forbin<strong>de</strong>lsen<br />
vil Leiv selvfølgelig komme med<br />
en hilsen <strong>til</strong> jubilanten. Arnold <strong>og</strong> hans<br />
familie har en spesiell plass i Leivs hjerte.<br />
Startskud<strong>de</strong>t <strong>til</strong> Leivs rusfrie liv var nettopp<br />
en konsert i 1973 med gospelkoret Tvers i<br />
Fila<strong>de</strong>lfiamenigheten i Oslo, le<strong>de</strong>t av Ar-<br />
velger nå å stå åpent fram med Lars sin<br />
historie, i håp om at noen av hans kamerater,<br />
som <strong>og</strong>så har eksperimentert med<br />
såkalte lettere stoffer, kan snu <strong>og</strong> komme<br />
ut av misbruket. Vi i <strong>Maritastiftelsen</strong> tror,<br />
som forskningen omtalt i vår artikkel viser,<br />
at end<strong>og</strong> hasjen fratar mennesker en<br />
ballast <strong>og</strong> kapasitet <strong>de</strong> skulle <strong>hat</strong>t i reserve<br />
<strong>til</strong> on<strong>de</strong> dager, <strong>og</strong> livskamper som utkjempes<br />
blir har<strong>de</strong>re å vinne over.<br />
Storesøster Mona i minneor<strong>de</strong>t:<br />
– Leken med rus blant venner ble<br />
plutselig noe veldig farlig. Han forandret<br />
seg på mange måter. Jeg tenkte mange<br />
ganger at jeg savnet Lars, slik som han<br />
var før. Men lillebror klarte kampen mot<br />
rusen <strong>til</strong> slutt. Sakte, men sikkert ble han<br />
mer <strong>og</strong> mer seg selv igjen. På tross av<br />
at han var dårlig psykisk <strong>og</strong> sleit mye,<br />
var Lars full av omsorg <strong>og</strong> <strong>kjærlighet</strong> for<br />
sine nærmeste, <strong>og</strong> andre. På tross av go<strong>de</strong><br />
ARNOLD 100 Bil<strong>de</strong><br />
nold Børud! Møtelokalet var fullt, <strong>og</strong> <strong>de</strong>n<br />
morfinpåvirke<strong>de</strong> narkomane måtte helt<br />
frem for å finne en ledig plass. I slutten av<br />
møtet var <strong>de</strong>t noen som ba for ham. Dagen<br />
etter fikk han en stor overraskelse. De vanlige<br />
abstinensene kom ikke <strong>og</strong> Leiv skjønte<br />
at noe overnaturlig var skjedd. Dette ble<br />
begynnelsen <strong>til</strong> <strong>Maritastiftelsen</strong>s utstrakte<br />
arbei<strong>de</strong>. Derfor er <strong>de</strong>t jo ekstra hyggelig<br />
at overskud<strong>de</strong>t av arrangementet går <strong>til</strong><br />
<strong>Maritastiftelsen</strong>, som <strong>og</strong>så vil bli presentert<br />
på konserten. Arnold <strong>og</strong> hans kone Anne<br />
Marie, har begge sittet i styret for <strong>Maritastiftelsen</strong><br />
<strong>og</strong> kjenner arbei<strong>de</strong>t godt.<br />
dager <strong>og</strong> at <strong>de</strong>t gikk bedre, un<strong>de</strong>r hans<br />
opphold på Lier sykehus, var <strong>de</strong>t noe i<br />
livet som var så tungt <strong>og</strong> vanskelig at <strong>de</strong>t<br />
tok livsgnisten fra han. Det er umulig å<br />
forstå, men like fullt så ufattelig vondt<br />
<strong>og</strong> trist å tenke på at livet ikke ga ham<br />
noen gle<strong>de</strong> lenger. Et slikt liv fortjente<br />
ikke Lars. Derfor klandrer jeg <strong>de</strong>g ikke,<br />
jeg er heller ikke sint – <strong>de</strong>t ville vært egoistisk.<br />
Jeg kjenner bare en voldsom sorg<br />
over at du er borte, <strong>og</strong> en dyp fortvilelse<br />
over at du had<strong>de</strong> <strong>de</strong>t så vondt at ingen<br />
kunne hjelpe <strong>de</strong>g. Du kjempet så tappert,<br />
men livet ble ikke slik du håpet <strong>og</strong> trod<strong>de</strong>.<br />
Jeg har grått mange tårer for <strong>de</strong>g, bror,<br />
nå gråter jeg fordi du er borte, men du<br />
har i alle fall fred. Jeg vil for alltid huske<br />
Lars som en fantastisk god gutt – snill,<br />
omsorgsfull, morsom <strong>og</strong> kjærlig. Hvil i<br />
fred, kjære lillebror. Du var <strong>de</strong>n beste.<br />
Tusen klemmer fra storesøster, Mona<br />
Inngangspenger: Kr 200,-<br />
Påmelding: Betal inn <strong>til</strong>: ”Arnold 100”<br />
Adr: Bakkelifjellet 54B<br />
1710 Sarpsborg<br />
på bankkonto 1201 49 41906<br />
For mer informasjon:<br />
joar@storetunegaard.no<br />
Tlf: 900 77 399<br />
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 15<br />
av Arnold: Rmgrafisk.no
Postabonnement B<br />
RETUR:<br />
MaritaNytt<br />
Holsts gate 6,<br />
N-0473 Oslo<br />
Klar for ”Deilige <strong>de</strong>sember”!<br />
Har du ikke hørt Hans Inges jule-CD, kan<br />
vi love <strong>de</strong>g at <strong>de</strong>n kommer <strong>til</strong> å bli en<br />
favoritt! Låten ”Svolværgutt” er alene<br />
god grunn <strong>til</strong> å skaffe seg CD’en. Den<br />
perfekte julegave <strong>til</strong> slekt <strong>og</strong> venner.<br />
Da CD’en ”Deilige <strong>de</strong>sember” ble utgitt,<br />
brakte <strong>de</strong>n Hans-Inge Fagervik nesten<br />
<strong>til</strong> topps på Norsktoppen, hvor plata lå<br />
<strong>til</strong> ut i januar 2003.<br />
<strong>Nå</strong> går <strong>de</strong>t mot jul igjen, <strong>og</strong> vi anbefaler<br />
<strong>de</strong>nne kjempefine juleplata <strong>til</strong> alle. Alle<br />
inntektene av salget går i sin helhet <strong>til</strong><br />
<strong>Maritastiftelsen</strong>s arbeid mot narkotika.<br />
Plata kan du bes<strong>til</strong>le direkte fra <strong>Maritastiftelsen</strong>s<br />
kontor.<br />
Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post<br />
<strong>og</strong> bes<strong>til</strong>l ”Deilige <strong>de</strong>sember”.<br />
Pris pr. CD:<br />
Ved bes<strong>til</strong>ling av 1 CD kr. 169,- inkl. porto<br />
Ved bes<strong>til</strong>ling av 2-4: kr. 149,- inkl. porto<br />
Ved bes<strong>til</strong>ling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto<br />
Bes<strong>til</strong>lingsinformasjon:<br />
Post: <strong>Maritastiftelsen</strong>, Holstsgt. 6, 0473 Oslo<br />
Tel.: 22 04 54 00, fax: 22 04 54 10,<br />
e-post: marita@marita.no<br />
Mer å lese på<br />
www.marita.no<br />
SKATTEFRIE GAVER TIL MARITASTIFTELSEN<br />
Gjennom Stiftelsen KRAFT er <strong>Maritastiftelsen</strong> godkjent av skattemyndighetene for å motta gaver som<br />
gir rett <strong>til</strong> skattefradrag for giverne. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjel<strong>de</strong>r<br />
kun for gaver innbetalt <strong>til</strong> bankkonto, <strong>og</strong> ikke for gaver gitt kontant.<br />
Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver <strong>til</strong> <strong>Maritastiftelsen</strong>, må vi ved årets slutt sen<strong>de</strong> informasjon <strong>til</strong> skattemyndighetene om ga-<br />
vens størrelse, navn, adresse <strong>og</strong> personnummer. For at vi kan ordne <strong>de</strong>tte, må vi få fullmakt fra <strong>de</strong>g for å formidle disse opplysningene <strong>til</strong><br />
skattemyndighetene. Du vil da kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inn<strong>til</strong> kr 12.000,- fra din skattbare inntekt. Du vil motta en årsoppgave<br />
fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert <strong>til</strong> skattemyndighetene.<br />
Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no<br />
for å få <strong>til</strong>sendt fullmaktskjema, eller last <strong>de</strong>t ned på www.marita.no