Fra hat til kjærlighet Nå beklager de! Raushet og mål - Maritastiftelsen

More documents

Recommendations

Info

4 Fra hat til KJÆRLIGHET Av Bjørn Olav Thune MaritaNytt er på vei inn til Oslo kretsfengsel avdeling A, for å besøke vietnameseren Hiep Tran. I juni 2001, under sterk påvirkning av kokain, rohypnol og alkohol, tømte Hiep Tran pistolen for 14-15 skudd ved utestedet Baronen & Baronessen i Oslo etter en krangel. Syv personer ble truffet, derav tre dørvakter. Seks ble hardt skadd, men alle overlevde. Tran ble dømt til fengsel i 11 år. Da han satt på cella på Ullersmo skjedde det noe uforklarlig med ham. MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 Foto: Stephen Folde
På vei inn i lukket avdeling blir vi tatt imot av fengselsprest Terje Auli. Her rasler det i nøkkelknipper og vi går inn i en verden av jern, gitter og tunge, stengte dører. Han sier til MaritaNytt at han aldri har sett noen som har blitt så forandret, og som lyser så mye opp i fengselstilværelsen. Tran er ansvarlig for å lede flere aktiviteter som musikk, spinning og gym. Mens presten går for å hente Tran, forteller dagens ass. aktivitetsleder Kjartan oss: – Tran har helt unike egenskaper. Han er kontaktskapende og virker beroligende på alle. Han er både sterk og uredd, og har et mot vi sjelden ser. Han har en unik evne til å ordne opp i konflikter, og er veldig godt likt. Det er ingen som baksnakker ham. Det har forundret meg flere ganger… I Saigons gater Vietnameseren møter oss med et varmt smil og et fast håndtrykk, før vi setter oss ned i et blåmalt musikkrom hvor vi blir servert kaffe. Det er et paradoks å se et så åpent og smilende ansikt på et slikt innestengt sted. Vi ber Tran om å fortelle oss litt om oppveksten i Vietnam. – Jeg ble født i en av Saigons bakgater i 1975. Hverdagen bestod av å skaffe seg mat for å overleve. 95% av barna var uten skoletilbud. Jeg vokste opp på gata hvor lærdommen bestod av vold, gjenger og konflikter. Det var vanlig å se folk bli knivstukket. Først får du mye juling, så lærer du å tåle det og ta hevn. Slik ble jeg sterk. I konflikter med politiet ble jeg også mishandlet, noe som ga meg et voldsomt hat og sinne. Avbrutt skolegang Hvordan var det å komme til Norge som flyktning? – Det var ikke lett. Jeg var 17 år gammel og kunne verken lese eller skrive. På Rosenhoff skole fikk jeg tilbud om grunnskole. Jeg husker at jeg holdt kulepennen som en kniv og satte et kryss som underskrift på skolepapirene. Da de hadde sortert ut 15-20 personer som kunne skrive og snakke norsk, i grupper, var det bare meg igjen til slutt. De sa at jeg var spesiell siden jeg ikke kunne noe som helst. Jeg begynte på skole for å gå Gud, kan du vise meg et lys? Hvis ikke, dør jeg! tre år, men sluttet etter to uker. Ganske snart ble jeg med i en gjeng som kjøpte og solgte narkotika. Jeg ble akseptert og respektert i gjengmiljøet fordi jeg var god til å slåss. Dette miljøet kjente jeg til fra før, her kunne jeg fungere, i motsetning til på skolen. Jeg gikk bare to uker på ungdomsskolen, men etter at jeg kom i fengsel, har jeg fullført den, sier en ivrig Tran. Gjengopprør og mer kriminalitet Du var også anklaget for å ha vært med i gjengopprøret på Oslo S i 1995? – Ja, jeg og mange andre fikk en dom for legemsbeskadigelse, en annen ble dømt for drapet og utvist. Jeg ble løslatt i 1996, men saken ble ikke ferdig behandlet før i 1998, og da ble jeg frikjent. Når du har sittet i fengsel og blitt løslatt nyter du mer respekt og blir sett på som tøffere. Etter dette trakk Tran seg mer og mer inn i det vietnamesiske gjengmiljøet. Kriminaliteten ble hardere og han spilte en sentral rolle. På denne tiden gikk det utforbakke. – Ingen våget å gjøre noe mot meg. Alle visste hvem jeg var. Hvis jeg skulle ta en person, ga jeg beskjed først, og brukte ikke dirty triks. Det var den sterkestes rett som gjaldt. Jeg så på meg selv som en ærlig kriminell som tok fra de rike og ga til de fattige. Hvis jeg kunne startet livet med barnehage, skoler og videregående utdanning ville jeg kanskje hatt mye kunnskap og valgt et annet liv. Men, i min verden var loven: slå eller bli slått – vinn eller tap – lev eller dø. Skolen og gatas lover er to forskjellige verdener. Hiep Tran – Fra hat til kjærlighet Baronen & Baronessen Natt til søndag 10. juni 2001, på en blanding av alkohol, rohypnol og kokain mistet du kontrollen og skjøt ned syv personer utenfor Baronen & Baronessen. Utrolig nok ble ingen drept. Hva tenker du om det i dag? Tran ser opp og peker mot taket. – Gud passet på dem. Trodde du på Gud? – Ikke da, men etter hvert skjønte jeg at Gud var der, ja. Men i begynnelsen av rettsaken innrømte du ingenting og viste ingen anger? – Jeg kom i fengsel og hadde ingen anger, bare mye sinne. Jeg hevdet at de startet først og at det hele ikke var min skyld. Jeg tenkte aldri over konsekvensene. Under rettsaken forundret jeg meg over at ingen av de jeg ”henrettet” hadde blitt drept. En helt ny erkjennelse Hva fikk deg til å tenke andre tanker? – Mange vonde tanker plaget meg etter de fatale skuddene. Jeg vet ikke hvorfor, men en natt på cella ba jeg til Gud. Min bakgrunn er buddhismen, men jeg ba; Gud, kan du vise meg et lys? Hvis ikke, dør jeg! Jeg fikk et indre syn av et sterkt lys. Etterpå sovnet jeg, og sov som et lite barn uten de vanlige marerittene. Da jeg våknet hadde jeg helt nye tanker om meg selv og livet mitt. Jeg forsto hvor feil jeg hadde tatt og hvor mye skade jeg hadde påført andre mennesker. Plutselig traff det meg rett i hjertet. Jeg forsto hvor mye galt jeg hadde gjort. Før hørte jeg aldri på noen, verken mine foreldre eller andre. Nå forstår jeg at det er jeg som hadde feil, og de som hadde rett. Fordi jeg bar på så Foto: Stephen Folde MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 5
Page 1 and 2: SIDE 4 SIDE 12 SIDE 10 N y h e t s
Page 3: ■ Svensk politi overrasket NRK-te
Page 7 and 8: Tran og Leiv i munter passiar i fen
Page 9 and 10: Foto: Aina Regina Sandal Foto: Aina
Page 11 and 12: SOLSKINNSDAG PÅ FJORDEN Mandag den
Page 13 and 14: Barndomsminner På en av sommeren 2
Page 15 and 16: HVIL I FRED, kjære lillebror Den 1

Fra hat til kjærlighet Nå beklager de! Raushet og mål - Maritastiftelsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?