fortsettelse av gjennomgangen fra notater LIVETS BOG – her del 3

1441 Gjennom sin skaperevne kan "Jeg'et" så ikle seg skapte eller midlertidige
foreteelser - legemer - for sansning. Enhver skapt ting rommer dog selve
evigheten. Vi finner ingen grenser verken nedover eller oppover i materien.
Ja - selv et sandkorn rommer evigheten. Vi kan fortsette å dele og dele - uten
å komme til noen grense i teorien. Ingen skapt ting er liten nok til ikke å være
en uendelighet. Men uendelighet kan kun gis fasiten "noe som er" - og her er
vi ved Guddommen - X1.
1442 Så vel rommet som tiden innehar selve evigheten i seg. "Jeg'et" ER selve
evigheten - den totale stillhet. Kun via skaperevnen, kan "Jeg'et" ikle seg
begrensninger i materien. Men disse begrensninger er også illusoriske - da de
i virkeligheten i seg selv også rommer evigheten.
1443 Det evige liv framtrer som en skiftevis fremtreden som "et levende" og som
"et dødt" vesen. Spiralkretsløpets struktur former seg som en "livssone" og en
"dødssone". Dvs. "det gode" og "det onde" - lyset og mørket. Kun disse
sammen danner kontrast - grunnlaget for opplevelse.
1444 Livssonen har altså på et stadium i kretsløpet en minste utfoldelse - som er så
liten at den her ikke når ut til dagsbevisstheten. Her tror vesenet seg selv å
være ett med materien.
1445 Jordmennesket har kun den lille mengde med livssonens energi med seg, som
skal til for at det kan erkjenne seg som levende i nuet - og den korte del av
livet som deres hukommelse rår over. Hovedfasiten på ALT blir da her død
og undergang. Bevegelsene i verdensrommet "er her" kaos og tilfeldighet og
der ser her kun død og fravær av liv i hele det kosmiske kraftocean.
1446 Her i dette stk belyses eksempelet om at en celle i kroppen vår som tror den
er den eneste AV LIV i organismen - og at det øvrige kun er døde tilfeldige
energier.
1447 Etter "dødsrikets" kulminasjon eller maksimalutfoldelse, begynner så det
latente "livsrike" å utvikles. Dette er en følge av selve Verdensaltets'
utviklingsprinsipper - som er evige og like uforanderlige som det øvrige i
overbevisstheten - skape-evnen. At "livsrikets" spede begynnelse allerede er
plantet her på Jorden, er en realitet gjennom de humane verdensimpulser:
kristendommen, buddhismen og islam. Alt som arbeider i humanitetens
retning, er en underminering av "dødsriket" eller den mørke del av spiralen.
Ja - "vårsymptomene" er allerede så smått begynt å innvarsle den kosmiske
sommeren. For jordmenneskeheten er vinterens verste mørke og kulde snart
forbi. Det øynes snart vårlyset.
1448 I Det Fullkomne menneskeriket er det et like nødvendig behov å få kunne gi
nestekjærlighet, som det i dyreriket er nødvendig å ta eller eie ren
parringsmessig "kjærlighet".