fortsettelse av gjennomgangen fra notater LIVETS BOG – her del 3

voldsomme lidelser for det selv og andre. Slik kommer vesenet her på
kollisjonskurs med sin "gamle" mentalitet og dens automatfunksjoner. Ja - vi
ser her at vesenet angrer hver gang det har sluppet løs sin "gamle" mentalitet
i form av aggresjon(tyngde-energi) eller annen disharmoni. Det oppstår her
samvittighetsnag. Jf de bibelske ord om at "det gode jeg vil gjør jeg ikke -
mens det onde jeg ikke vil, gjør jeg".
1528 Jordmenneskets nåværende mentalitet er altså en "krigskueplass" - hvor det
utkjempes kriger mellom det dyriske og det menneskelige. Etter hvert blir det
stadig flere "seire" til den menneskelige del av mentaliteten.
1529 Den menneskelige eller nestekjærlige mentaliteten savnes helt hos de rene
rovdyr. Og selvsagt må vi her skille mellom familiekjærligheten og
nestekjærligheten. Den førstnevnte er jo i høy grad tilstede hos dyret, men er
jo båret av instinkt- og delvis av følelses-energien. Det Riktige Mennesket
har fått "kontroll" over de dyriske automatfunksjoner.
1530 Den dag da vesenene har klart å frigjøre seg fullstendig fra sine dyriske
"lenker" - venter det en fantastisk framtid. Da er piggtrådgjerder,
grensestolper overflødige. Likeså med politivesen, straffeanstalter og de
væpnede hærer. Ingen er mer misunnelige på andre. Ingen ulykkelig
"kjærlighet" finnes da. Ingen undertrykkelse eller utnyttelse av andre. Ingen
fattige eller tapere. Dette er det bebudede "himmelrikes rike".
1531 Men dette kjærlighetens rike kan ikke framstå før vesenene har lært å kjenne
forskjell på "godt og ondt". Før de har lært det er deres egne dyriske og
primitive automatfunksjoner og væremåter som er den virkelige bremse for
kjærlighetens og harmoniens blomstring i denne verden. Moral og
nestekjærlighet må være identisk - for det ene kan ikke være "ekte" uten at
den andre del er med. Dette blir etter hvert erfart av den enkelte som sann
viten, og er da ikke lenger en trossak.
1532 Men moralen om "å elske sin neste som seg selv" - er jo en forholdsvis ny
moral, dersom vi sammenlikner den med den urgamle lov om at enhver er
seg selv nærmest. Og at det er den sistnevnte moral som har ført vesenene ut i
det dypeste mørke, belyser analysene andre steder i Livets Bog.
Fra symbol 12: LIVET OG DØDEN
1533 Hele den skiftende form for livsmanifestasjon befordres av begjær (lengsler)
og tilfredstillelse av begjær. I den nåværende halvdel av spiralkretsløpet er
"livet" det altbeherskende, mens "døden" utgjør den andre halvdel av
kretsløpet. Med "døden" menes ikke her en sedvanlig organismeutskilling,
men en "død" hvor bevisstheten pasifiseres og "sløves". Den "død" som folk i