fortsettelse av gjennomgangen fra notater LIVETS BOG – her del 3

prinsipp. Hele livsopplevelsen - hele verdensstrukturen - er således et spørsmål
om behagsfølelse (salighet).
1649 Begjæret etter behaget oppstår på basis av opplevelsen av ubehaget. For å
kunne sanse denne harmoni og salighet, må derved vesenet mettes av det
motsatte - disharmoni og lidelse.
1650 Ved et gitt tidspunkt innskenkes den ene pol i vesenet til latent funksjon,
mens den motsatte eller andre pol bærer bevisstheten. Her oppstår da hhv han-
og hunkjønnstilstanden. Både opplevelsen av hun- og hankjønnstilstanden
skaper en mettelse. Derfor vil vesenets kjønnsbytte også følge et kretsløp.
Dette kretsløpet strekker seg over to kosmiske spiralkretsløp, da kjønnet
skifter for hvert fullført spiralkretsløp. Men merk - det er kun i DYRERIKET
og første del av menneskeriket - innen hvert kretsløp at kjønnet (enten han
eller hunkjønn) er framtredende. Dette på basis av enpoligheten.
1651 Et vesen der hvor de to seksuelle poler er jevnbyrdige, er verken mann eller
kvinne. Vi har her en "ny" vesenstype - et vesen med en ny
opplevelsestilstand.
1652 Både han- og hunkjønn er hver i seg selv et "halvkjønn". Derfor må de
forenes i ekteskap og samleie. Herigjennom blir de ett og får oppleve
"saligheten".
1653 "Halvkjønns-vesener" av samme kjønn som en selv blir her dødsfiender.
Dette gjelder særlig de maskuline vesener. Slik oppstår også sjalusi og
skinnsyke. Alt dette har sin rot i selvoppholdelses-driften. Hele den
jordmenneskelige tilværelse er en labyrint av selviskhetens forgreninger. Alt
med sin rot i enpoligheten og den derpåfølgende kamp for tilværelsen og
saligheten i det motsatte kjønn.
1654 Men kun på denne måten kan vesenets bevissthet fornyes. Ved å vandre med
i uvitenheten og mørket kan lyset på nytt sanses. Ellers ville LIVET være en
umulighet.
1655 Hvordan kan vesenet få oppleve seg selv som et evig vesen? Det kan det på
grunnlag av et ØNSKE om dette, samt på basis av kontrasten til å oppleve seg
selv som midlertidig eller timelig. I sin søken etter evig tilværelse ble det først
benyttet "selvoppholdelsesdrift".
1656 Men denne selvoppholdelsesdriften kan dog ikke forhindre at legemet en dag
er utslitt og ikke lenger er brukelig som sanse-apparat. Men da vesenet tror sitt
legeme være identisk med sitt SELV eller "Jeg'et" - tror det selvsagt at dette
"Jeg'et" må gå til grunne sammen med legemet for øvrig. Slik skapes
kontrasten til det virkelige liv, og mørket kan oppleves som virkelighet.
1657 Ved dannelsen av henholdsvis hankjønnet og hunkjønnet - dvs. skapelsen av
enpoligheten - ble vesenet avskåret fra å kunne sanse "kosmisk". Det har