fortsettelse av gjennomgangen fra notater LIVETS BOG – her del 3

1426 Mennesket er for lengst blitt ekspert i å gjøre "det onde". Her er mettelsen i
ferd med å nåes. Kontrastprinsippet medfører nå at evnen til å gjøre "det
gode" nå er under utvikling.
1427 Samtidig som ledningen av jordmenneskeheten ut av dets fortidige paradis -
dyreriket - går under, så framstår ønsket om å kunne beherske den motsatte
mentalitet - altså ALLKJÆRLIGHETEN. Men i fjern fortid var det dog
dyrerikets væremåter - makt og styrke - som utgjorde dets høyeste ønsker.
1428 I den ekteskapelige sone kan kjærlighetsloven "om å elske sin neste som seg
selv" - umulig overholdes. Her er jo vesener av samme kjønn i en
sammenhengende kamp mot hverandre om det motsatte kjønns gunst. Den
ekteskapelige sone må derfor naturlig nok være basert på Moselovens påbud.
1429 Jødene måtte altså korsfeste dette mennesket som ble som "slangen" i deres
"paradis". Dessuten overholdt han ikke det jødiske påbudet om å gifte seg.
1430 Før har man "forbannet" den begivenhet som kaltes "syndefallet" og kalt hele
den jordiske tilværelse for en "forbannelse". Det handlet om en "vred gud"
som var både straffende og hevngjerrig for at menneskene "syndet".
1431 Hvorfor forbanner så et vesen den tilstand som det selv har ønsket og valgt å
gå inn i? Denne forbannelse belyses ved at vesenene her kaller livet for "et
helvete". Dette fordi de nå er mette av de fortidige idealer og mål. Og idealet
er nå jo en gledes- eller lystilværelse fordi man er mettet av "mørket" - som
før var "lys". Et utviklingsrikes "paradis" er der flertallet er i kontakt med
dette trinns lover. Men vi har jo mange utviklingstrinn og derved mange
paradiser.
1432 Lengslene etter de nye idealer - dvs. lysskapelsene - oppstår dog ikke
samtidig hos alle vesener. De første som har dette stadium innen et samfunn
eller på en bestemt klode - vil til å begynne med bli forfulgt og hatet - fordi
flokken enda lever etter de "gamle" makt-idealer. Men etter hvert som de
andre individer også høster nye erfaringer - vil disse begynne å forstå
"pionerene" og derved begynner de å tilbe disse. Og på samme måten som de
tidligere hadde antipati mot en moral som lå for høyt eller langt foran dem -
vil de, når dette moralnivå er nådd, ha en antipati mot de som enda befinner
seg på de lavere moralnivåer (f.eks. de som i dag kalles for tyver, forbrytere,
voldsmenn, osv.)
1433 I det tidligere spiralkretsløp hadde kjærligheten blitt c-viten. I "paradiset"
trengtes derfor intet av "forsvar" eller tanker om selviskhet. Her levde alle i
automatfunksjon av å tjene sin neste. Selviskhetens "organer" forsvant her
naturlig i utviklingen. Vesener i salighetsriket hadde lysskapelsen som ren
automatfunksjon - der den også fortsatt virker litt lenger fram i vesenets