fortsettelse av gjennomgangen fra notater LIVETS BOG – her del 3

man for enhver pris prøver å unngå de naturlige følger - dvs. forplantning
eller befruktning.
1458 Så lenge som verden er i den tilstandstand som den er i nå - med nød og
elendighet - kan det ikke sies å være noen stor ulykke at "prevensjonsmidler"
finnes.
1459 Gjennom film, ukeblader, romaner, osv. - fremstilles denne forelskelsens
følelser som evigvarende - og utallige unge par haster til byfogd eller prest
for å bli viede ektefolk. At lykken ofte blir kortvarig og senere problemfylt -
er fakta som vi opplever i stadig økende grad.
1460 Mange kunstnere og kreative mennesker utfører de beste kunstverk i enten
dikt- eller maleriform - når de selv er forelsket - og tilber et vesen som
seksuell partner. Som altså er et objekt for eget begjærs tilfredsstillelse.
1461 I film, i ukeblader osv. - fremstilles som sagt det ekteskapelige som en
livslang seilas på lykkens hav - uten at noen motforestillinger trekkes fram.
Slik får publikum et skjevt bilde av virkeligheten. Ofte har forfatteren eller
skaperen av skuespillet eller filmen - selv utallige havarerte ekteskap bak seg.
1462 At så mange mennesker tiltrekkes av filmer osv. - hvor det ekteskapelige blir
harmonisk framstilt - er det fordi de selv har en utilfredsstillet hunger etter et
absolutt lykkelig ekteskap.
1463 De såkalte "hvetebrødsdagene" som i det rene dyreriket varer hele livet, er
for det utviklede dyremennesket blitt redusert til kun å vare fra noen dager til
noen år. De etterfølgende "sure hverdager" blir sjelden fremstilt på film og på
scenen. For forelskelsen av ikke noen viljesakt, men en automatisk
organprosess. Bedre informasjon ovenfor de unge i dag - ville kunne danne
grunnlaget for en forståelse for forelskelsens prinsipp - og viten om at den
snart tar slutt og overgår til en "alminnelig hverdag". Slik - sier Martinus her
- kunne mange ulykkelige ekteskap og kjedelige skillsmisseprosesser vært
unngått.
1464 Altså kan ikke ekteskapet vare evig - selv om det blir slik framstilt i mange
medier og der samfunnet og kirken lovpriser dette. Samtidig har utviklingen
medført at i det moderne kultursamfunn er det å ha en stor barneflokk en stor
økonomisk belastning som mange kvier seg for. Slik blir ekteskapet mer et
spørsmål om penger enn om naturlig forplantning.
1465 Selve "staten" som jo består av menneskene - er ikke særlig ansvarsbesvisst.
Dvs. er staten helt avhengig av at det hele tiden fødes "nye" barn, men
samtidig pålegges den barnefamiliene trange økonomiske kår med sterk
skattelegging. Slik undergraver den sin egen eksistens.
1466 Staten bruker heller store summer på å bygge rådhus, parker osv. - framfor å
sørge for at menneskene bor skikkelig. For dette må de selv sørge for