fortsettelse av gjennomgangen fra notater LIVETS BOG – her del 3

samfunnsforhold. Det neste trinn er da opprettholdelsen av demokratiet hvor
alle har stemmerett.
1513 Gjennom "demokratiet" får alle samfunnets medlemmer en mulighet til å
bestemme over de forandringer og omskiftninger som skal gjøres.
1514 Men mellom landene innbyrdes finnes derimot intet demokrati. Her
dominerer den sterkes rett eller jungelloven - der de sterke utnytter og holder
de svake nede.
1515 De i dag såkalte "stormakter" er alle bygd opp på det dyriske prinsipp, dette å
ta. Selv om de i dag sterkt vektlegger "demokrati" - så er det slett ikke på
demokrati eller virkelig likhet/rettferdighet at stormaktene har blitt nettopp
"stormakter". Denne posisjon har de oppnådd ved undertrykking og
utnyttelses-mentaliteten.
1516 Mellom nasjonene hersker altså det rene diktaturprinsipp, der stormaktene er
diktatorene. Her finnes i liten grad rettferdighet. Her der diktatorene -
stormaktene - selv "domsmenn" ovenfor rett og galt, rettferdighet og
urettferdighet. At denne "dommen" ikke blir særlig godt mottatt blant de som
har fått rettferdighets-sansen utviklet er selvsagt. At vi her øyner behovet for
et upartisk og virkelig rettferdig verdenspoliti- og rettsvern er åpenbart.
1517 Det er frykten for å miste sin eksisterende diktatoriske makt og sin innflytelse
- som gjør at stormaktene ikke vil avgi sine våpen til et nøytralt og upartisk
verdensrettsvern. Vi ser jo i dag hvor lite FN kan gjøre så lenge stormaktene
står på sine egne selviske standpunkter.
1518 Men utviklingen vil medføre at menneskene tilslutt vil rope etter en høyere
rettferdighet enn den som passer for dyrene - den sterkestes egoistiske
selvtekt. Det vil forstå at det ikke kan bli en "varig fred" så lenge prinsippet
"heller ta enn gi" dominerer.
1519 Denne forståelsen framstår på de ruiner som dyrerikets moderne
drapsorganer frambringer, og som de to verdenskriger har demonstrert. For
hver krigs nye ødeleggelser av materie og organisk liv, blir kravet om en
instans som kan hindre gjentagelse stadig større.
1520 Stormaktene er etter hvert blitt så innvevd i sitt eget urettferdige
handlingsmønster eller selviske politikk ovenfor andre land, at de anser den
for absolutt rettferdig. Og i frykten for at en verdensdomstol skal redusere
deres muligheter til å fortsette sin selviske utenrikespolitikk, så motarbeider
de alt arbeide med å danne en verdensøvrighet.
1521 Men lidelsene vil vise vei. Kun gjennom opplevelsen av virkninger av egne
utløste krigsenergier, kan de komme til forståelse for tåpeligheten i å anvende
drepende metoder i fredens tjeneste gjennom det såkalte forsvar.