fortsettelse av gjennomgangen fra notater LIVETS BOG – her del 3

en sann livskunstner eller et moralsk geni, vil mørk skjebne umulig komme i
dette vesens livsvei.
1816 De sympatiske anlegg utvikles fra "forelskelsen" i dyreriket. Dette
eiendomsbegjær er selve livsbegjæret i dyreriket. Martinus kaller det her for
"A-begjær" og "B-begjær".
1817 Gjennom forelskelsens rus - utløst som "A-begjær" - er objektet for denne
forelskelse selve livets lys eller Guddommens stedfortreder. Den/de forelskede
vil i denne første fasen gjøre alt for å tekkes og oppvarte hverandre. Intet annet
betyr noe enn nettopp denne ene.
1818 Denne form for "kjærlighet" er lovprist og oppført av diktere, forfattere og
andre kunstnere gjennom århundrene. På dette stadium er forelskelsen en
Guddommelig overjordisk opplevelse. En slags paradisopplevelse på Jorden -
eller en refleks fra et tidligere spiralkretsløps høyeste verdener - der hvor
allkjærligheten var automatfunksjon.
1819 Men denne lykkerus varer ikke så lenge. Sympatien er jo slett ikke
kjærlighet, men eiebegjær - som igjen kommer fra selviskheten eller instinktet.
"Lykken" opphører når forelskelsen har nådd "B-stadiet"(B-begjær). Når dette
setter inn fordres gjenelskelse fra den annen part. Om denne uteblir, så snur de
varme følelser til et kalt hat. Virkningene blir ofte også motløshet og
melankoli.
1820 "Ulykkelig kjærlighet" er en utilfredsstillet elskhov- eller parringssult.
Kjærlighet er det dog ikke, da denne er uten fordringer for sin egen eksistens.
Den krever ingen gjenelskelse.
1821 Ved siden av å vidreføre forplantningen, er det parringskjærlighetens misjon
å skape uro, frykt, sjalusi og hat. Her er vi ved roten til alt "ondt".
Herigjennom kommer det drepende prinsipp til utfoldelse i kretsløpets
vintersone.
1822 Forelskelsen - gjennom A-begjæret - er den kosmiske livsnatts måneskinn.
Det er det himmelske lys reflektert på mørkesonens istinder.
1823 En forelsket som blir tilsvarende gjenelsket av sin motpart, lever i et hundre
prosent naturlig ekteskap - som er skapt av naturen - så lenge denne følelse
varer. Her er det også fullkomne betingelser for å føde og oppdra barn. Denne
kategori kaller Martinus for "de lykkelige ekteskapers sone". Her oppleves
himmelen på Jorden. Her er man "kunstig" dobbeltpolet.
1824 Fordi så mange mennesker ikke lenger er egnet som foreldre på samme
måten som dyrene, må staten innføre vielsesattester - som gjør foreldrene rent
juridisk ansvarlig for sitt avkom. Den psykiske (-ekte kjærlighets-) forbindelse
mellom ektefellene er ofte så svak at forholdet må stives opp med slike ting
som vielsesattester og lignende.