Sider 4-03 - Skattebetalerforeningen
Sider 4-03 - Skattebetalerforeningen
Sider 4-03 - Skattebetalerforeningen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FRA RETTSLIVET<br />
“Straff” f<br />
aksjonærb<br />
Høyesterett har avsagt<br />
en høyst diskutabel<br />
dom i en<br />
sak hvor hovedaksjonær<br />
bodde i en<br />
eiendom tilhørende<br />
selskapet. Spørsmålet<br />
i saken var<br />
hvilken inntekt selskapet<br />
skulle<br />
skattlegges for.<br />
Dette ville også<br />
være bestemmende<br />
for beskatningen<br />
av aksjonæren<br />
som ville få<br />
28 prosent skatt<br />
på irregulært utbytte<br />
(som ikke var<br />
noe tema i saken).<br />
De fleste ville kanskje<br />
tenke at markedsleien<br />
skulle<br />
legges til grunn.<br />
Men der tok de<br />
feil: Slike “selskapsfremmede<br />
disposisjoner” fortjener<br />
å bli skattlagt<br />
langt strengere<br />
enn det!<br />
■ AV JAN SYVERSEN<br />
36 SKATTEBETALEREN 4-20<strong>03</strong><br />
Storhaugen Invest AS<br />
kjøpte en boligeiendom i<br />
Bergen i 1993. Hovedaksjonær<br />
og styreformann flyttet<br />
inn i boligen i juni samme<br />
år. 25 prosent av eiendommen<br />
ble benyttet til kontorformål<br />
for selskapet. Kjøpesum<br />
var 3,2 millioner kroner.<br />
I 1994 ble den påkostet<br />
nærmere 400.000 kroner.<br />
De årlige driftsutgifter var<br />
om lag 100.000 kroner. I<br />
1999 kjøpet den tidligere<br />
hovedaksjonær eiendommen<br />
tilbake for 5.8 millioner<br />
kroner. Storhaugen Invest<br />
hadde altså en pen gevinst<br />
på transaksjonen<br />
samlet sett.<br />
Aksjonæren betalte ikke<br />
husleie og intet ble innberettet<br />
for 1993. I 1994 ble<br />
det innberettet 36.000 kroner<br />
i fordel ved bruk av firmaets<br />
bolig. Dette var kanskje<br />
i knappeste laget og for<br />
Høyesterett la skattyter til<br />
grunn at markedsmessig<br />
husleie ville utgjøre 15.000<br />
kroner per måned, det vil si<br />
180.000 kroner per år.<br />
Mange ville tro at selskapet<br />
måtte inntektsbeskattes<br />
for denne husleie – altså for<br />
markedsleien. Men det gikk<br />
ikke ligningsmyndighetene<br />
med på.<br />
Ligningsnemnda<br />
skattla selskapet for 5 prosent<br />
rente av selskapets ka-<br />
pitalutlegg med tillegg av<br />
de årlige driftskostnader.<br />
Overligningsnemnda<br />
hadde en noe mykere holdning<br />
til problemet: Den<br />
skattla selskapet for den<br />
fordel som en ansatt som<br />
har fri bolig blir skattlagt<br />
for. Fylkesskattenemndas<br />
vedtak ble til liten<br />
glede for skattyter: Selskapet<br />
ble skattlagt for 6,5 prosent<br />
rente for kapitalbindingen<br />
med tillegg av driftsutgifter<br />
(= renten for<br />
rimelige lån i arbeidsforhold).<br />
Fra vondt til verre:<br />
Riksskattenemnda<br />
skattla selskapet for markedsrente<br />
– 8,75 prosent –<br />
for lånefinansiert del av boligen<br />
og med 6,5 prosent av<br />
egenfinansiert del i tillegg<br />
til driftsutgifter.<br />
Men skattyters mareritt<br />
var ikke over med det:<br />
Samtlige rettsinstanser<br />
stadfestet ligningen.<br />
Høyesterett la til grunn<br />
at selskapet måtte beskattes<br />
for uttak av tjeneste fra<br />
selskapet (fri bolig) (jf. skatteloven<br />
§ 5–2). Dette er for<br />
så vidt greit nok. Bestemmelsen<br />
har imidlertid en uttrykkelig<br />
regel om at uttaket<br />
skal verdsettes til omsetningsverdi,<br />
altså til<br />
markedsleie. Da ville altså<br />
Storhaugen Invest komme i<br />
mål med 180.000 kroner i<br />
året med fradrag for driftskostnader<br />
(hvis skattyters<br />
anslag over markedsleie var<br />
riktig).<br />
Men Høyesterett gikk et<br />
skritt videre: Skatteloven §<br />
13–1 har en regel om at et<br />
skattesubjekt (Storhaugen<br />
Invest) som får sin inntekt<br />
redusert på grunn av interessefellesskap<br />
med et annet<br />
skattesubjekt (hovedaksjonær),<br />
skal lignes som om<br />
interessefellesskapet ikke<br />
hadde foreligget.<br />
Men var selskapets inntekt<br />
redusert ved transaksjonen<br />
– ut over tapt markedsleie?<br />
Ser man ervervet<br />
av eiendommen i sammenheng<br />
med verdistigningspotensialet<br />
på denne – og det<br />
senere salg til hovedaksjonær<br />
med en pen gevinst –,<br />
ville svaret høyst sannsynlig<br />
bli nei. Men rikets øverste<br />
dommere nektet å ta<br />
hensyn til dette med en helt<br />
formell begrunnelse: Dette<br />
var en “selskapsfremmed<br />
disposisjon” og verdistigning<br />
(gevinst) var ikke innvunnet<br />
når selskapet ble<br />
påført kostnadene.<br />
Heller ikke ved fastsettelsen<br />
av inntektens størrelse<br />
tok retten hensyn til<br />
verdistigningspotensialet.<br />
Dette er underlig. Det er et<br />
vel kjent faktum at man på<br />
kort sikt ikke kan forrente
Change language