Hele nummeret - skrift.no.

Da jeg søkte om medlemskap i NBU etter at jeg hadde gitt
ut min andre bok, tok jeg det nesten for gitt at de ville ha
meg. Bøkene var gode, syntes jeg, de var kjøpt inn av
kulturrådet, og hadde fått mye pen omtale. Jeg regnet det
som «straka vägen» inn. Og det var det også.
Etter dette har jeg egentlig ikke tenkt så mye på hvordan
opptakene skjer. Jeg ser jo av og til at det mumles noe
om tilfeldigheter og merkelige avslag, men det har jeg
ikke brydd meg så mye om. Jeg er med. De ville ha meg.
Jeg ble veid og funnet tung nok.
I artikkelen «Forfatterforeningen forgubbes» som sto
på trykk i Dagbladet 12. mars 1997 ble det blant annet
hevdet at i gjennomsnitt halvparten av de som søkte om
medlemskap i Den norske Forfatterforening (DnF) ble
avvist. Spørsmålet man kan stille seg er: har denne politikken
fortsatt, og hvordan er opptakskriteriene i de to
andre store foreningene; Norske barne- og ungdomsbokforfattere
(NBU) og Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening
(NFF)?
Unni Lindell fikk i nevnte artikkel spørsmål fra
Dagbladet om hun hadde søkt om medlemskap.
– Nei, der tør jeg ikke å søke. Jeg har venner og kolleger
som har gjort det, og som har fått avslag som jeg ikke kan
forstå. Det tør jeg ikke ta sjansen på. Får man avslag fra
Forfatterforeningen, føler man seg jo liten og dum, og det
vil jeg bare ikke. Så jeg vegrer meg. Jeg må skrive et par, tre
bøker til først.
«LITTERÆR VERDI»
DnF har følgende hovedkriterium for å kunne søke om
opptak: «En forfatter som bor i Norge eller er norsk statsborger
bosatt i utlandet, og har skrevet og offentliggjort
verker av litterær verdi kan bli medlem av foreningen.»
«Skal ha skrevet og offentliggjort verker av litterær
verdi». Er dette noe som alltid har vært et krav? Jeg
spurte Tordis Fjeldstad, kontorleder i DnF.
– Paragrafen har vært endret en rekke ganger, men
«litterær verdi» har alltid vært et krav. Det vil si, for
lenge siden het det «hvis verk holder kunstneriske mål».
Dette med medlemskapskriterier noe som stadig er
«under lupen». Men medlemmene bestemmer, og så
langt har ønsket vært at Det litterære Råd skal vurdere
søkernes bøker og gi sin innstilling til styret. Styret er de
som i siste instans gjør vedtak om opptak i foreningen.
Det har vært diskutert om opptakskriteriet skal være for
eksempel to bøker på anerkjent forlag eller lignende,
men til nå har medlemmene ønsket at det skal stilles
krav om «litterær verdi», og at søkerne skal vurderes av
DnFs eget litterære råd. Det er klart at det blir et spørsmål
om skjønn, men søkernes bøker blir grundig vurdert
og diskutert av de 9 medlemmene i Det litterære Råd, og
oftest er konklusjonen klar.
Hvorfor man skal ønske å være medlem av DnF hvis man
får samme bistand som ikke-medlem?
14
– Kanskje fordi man da gjennom avstemninger på
medlems- og årsmøter kan være med å bestemme foreningens
fagpolitikk? Man får også en møteplass i alle
fall et par ganger i året. Mange sitter på sine «tuer» hele
året ellers og har kanskje ikke så mye samkvem med
kolleger. Vi ser at mange setter stor pris på det sosiale
samværet ved møtene.
«KUNSTNERISK MÅL»
Når det gjelder NBU stiller ting seg litt annerledes: Her
har man tallfestet hvor mange bøker man må ha gitt ut
før man kan søke.
Kriteriene om opptak lyder som følger: «Medlemskap
er åpent for alle forfattere som er bosatt i Norge når de har
skrevet minst to barne- og ungdomsbøker som holder
kunstnerisk mål, uten hensyn til om bøkene er skrevet på
norsk, samisk eller på et fremmed språk.»
Jeg tok kontakt med Kari Sverdrup, formann i NBU.
Hva er tanken bak kriteriene som ligger til grunn for
vurderingen for å kunne bli medlem i NBU?
– Statuttene for opptakskriterier ligger så langt tilbake
i tid, at tanken bak dette kan jeg ikke si noe om.
Men grunnlaget for at biblioteksvederlaget fra staten
formidles av det litterære råd (som stipendkomité i dette
tilfellet) til medlemmer og eksterne søkere, ligger jo
nettopp i dette at det foretas en «kvalitetsvurdering» av
forfattere som blir medlemmer.
Når man ser på NBU og DnFs vedtekter for å kunne søke
om medlemskap, er de nesten identiske (bortsett at det hos
DnF heter «litterær verdi» mens det hos NBU heter at det
skal holde «kunstneriske mål»). Har NBU noen definisjon
på hva «kunstneriske mål» er?
– Det defineres nok stadig av de medlemmer som
sitter i Det litterære Råd. I og med at medlemmene av
rådet skifter, vil den definisjonen aldri bli statisk, og det
er en god ting.
Kan det at søkerne vurderes av Det litterære Råd føre til
at noen kanskje ikke tør å søke – at de synes det er en
belastning å bli vurdert av «sine egne»?
– Det kan sikkert forekomme, men det virker som at
svært mange som har utgitt to bøker søker. Flere som
utgir på større forlag og som har bøker på innkjøpsordningen,
enn de som utgir bøker på små eller egne forlag.
Hvordan forholder NBU seg til ikke-medlemmer, om de
nå er blitt avvist eller ikke har søkt i det hele tatt?
– Ikke-medlemmer kan søke stipend og få råd og
hjelp fra sekretariatet i forhold til kontrakter og andre
praktiske ting, på linje med medlemmer. Vi skiller ikke
på det. Stipendene blir utlyst offentlig, de blir annonsert
i avisene.
Har man vært inne på tanken å revurdere kriteriene for
opptak, f. eks. formulere de slik at flere føler at de kan søke?
– Jeg vet ikke når opptakskriteriene sist ble revidert,
men det må de ha blitt opp gjennom årene ettersom de