Hele nummeret - skrift.no.

More documents

Recommendations

Info

Øverst fra venstre: Marit Nicolaysen presenterte sin nye Svein og rotta-bok med to inviterte fjerdeklasser fra Kringsjå. Lanseringen av Frode Gryttens Dublin, med bybilder og irsk folkemusikk. Per Olof Enquist deler sine erfaringer. Nederst fra venstre: Lily Bandehy presenterte boka Jeg kommer fra Iran for et overraskende stort publikum. Vibeke Nilsen i samtale med populære amerikanere: Paul Auster og deretter Madeleine Albright. derfor åpen for boken, uansett egen smak, og jeg forbereder meg godt for å lede forfatteren gjennom samtalen, slik at samtalen skal flyte lett og ledig om løst og fast. Forfatteren behøver bare å være positivt innstilt til å møte publikum og til å snakke om boken sin. I møtet med publikum får forfatteren en god mulighet til å sette boken i en sammenheng som kan gjøre den til mer enn den umiddelbart fremsto som for leseren. Jeg har opplevd at når forfatteren forteller om sine tanker bak boken, vekker intensjonen fra forfatterens side en interesse hos tilhørerne som ikke var der i utgangspunktet. Det har også hendt at en forfatter har presentert sine tanker så godt at boken deretter leses med det innholdet, den meningen, selv om den ikke er å finne i teksten. I en ideell verden skulle derfor alle forfattere få møte publikum med jevne mellomrom. Men slik er det jo ikke. Hva bestemmer hvilken forfatter publikum får møte? Først og fremst må altså forfatteren ville møtes. Så må han være aktuell med bok, og arrangementet vårt må kunne settes inn i en sammenheng som vi tror kan trekke publikum. Her ligger kanskje den største utfordringen for oss som arrangører. Hva er det som gir leserne lyst til å møte forfatteren? 34 En kjent forfatter er som nevnt alltid interessant for mange, som for eksempel Lars Saabye Christensen, Erlend Loe eller Stein Mehren. Et spennende tema kan også trekke mange, som en bok om en aktuell politisk problemstilling, om språkdebatten eller om moderne arkitektur. Eller Hamsuns liv, eller Gunnar Sønsteby når han forteller sin historie, eller Eva Jolys erfaringer, for å nevne noen. Vi som bokhandel står overfor stadige utfordringer når det gjelder å lage opplegg i butikken der debutanter eller mindre kjent forfattere kan få møte sine lesere – og potensielle lesere. Det kan være opplesninger, enten av forfatteren selv eller av en profesjonell oppleser, program sammensatt av både kjente og mindre kjente forfattere, møte mellom forfatter og anmelder, for å nevne noen eksempler. Temakvelder og paneldiskusjoner gir også fine muligheter til å presentere mindre kjente forfattere. Jeg ledet for ikke lenge siden en spennende samtale om konspirasjonsteorier, basert på en underholdende bok om onde og mektige krefter som styrer verdens gang, men også med faglig tyngde fra forskermiljø. Dette ble et vellykket arrangement med mange fremmøtte. Og den gangen vi hadde flere barnebokforfattere her
EN FORFATTER, ABSOLUTT ANERKJENT, SKULLE HA SEG FRABEDT AT ROMANEN HANS BLE TOLKET OG AT MENING SKULLE TILLEGGES HANS TEKST! i samtale om det å skrive for barn og hva barna vil lese, kom det også flere tilhørere enn vi hadde våget å håpe på. Temaet interesserte tydeligvis publikum, og forfatterne fikk på denne måten vist seg frem for dem som faktisk kjøper barnebøker. Slike erfaringer viser at det er viktig å tenke nytt rundt forfattermøtene for å presentere bøker av forfattere som ikke i utgangspunktet er publikumsmagneter. Likevel løper mindre kjente forfattere av skjønnlitteratur alltid en risiko for få tilhørere. Og hvis det skjer, må forfatteren og jeg håndtere dette på best mulig måte. Jeg opplever at som regel når vi begynner å prate, så vil folk som egentlig er i butikken i andre ærend stoppe opp og lytte. Mitt inntrykk er at kunder ofte føler seg heldige når de overraskende får overvære en forfattersamtale. Slik kan få bli til ganske mange. Dette håper jeg forfatterne også tenker. En forfatter jeg møtte en gang sa at hvis en eneste leser ble interessert i boken hans etter en forfattersamtale, vel, da var han ganske fornøyd. Det er en god begynnelse, mente han, for en leser snakker med andre lesere. Nå var nok denne forfatteren ganske tykkhudet og tok det ikke tungt at få hadde møtt frem. Det er jo ingen ønskesituasjon, verken for ham eller meg, men 35 han har et poeng. Og for at bokhandelen skal våge å satse på nye forfatterskap, er det viktig at forfatteren er forberedt på lite folk og situasjoner der kundene i butikken ikke er så interessert i et arrangement som pågår. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ennå ikke har opplevd at ingen har hørt på forfattersamtalene vi arrangerer. Det er alltid noen som er eller blir interessert. Det er ingen tvil om at boken er med og kjemper om oppmerksomheten i det offentlige rom. Boken er fremdeles populær og folk leser mye. Men det er skarp konkurranse, både bøkene imellom og mellom bøker og andre fritidssysler folk har. Derfor må kanskje forfatterne være enda mer forberedt på å følge bøkene sine frem til leserne. Og jeg er glad for, og stolt over, å kunne gå noe av denne veien med dem.
Page 1 and 2: F HVEM FÅR BLI MEDLEM? FORFATTEREN
Page 3 and 4: DnF Den norske Forfatterforening Po
Page 5 and 6: Forfatterfest i Kabul i fjor høst.
Page 7 and 8: oda derfrå, tek imot invitasjonen
Page 9 and 10: I et intervju i Bok og samfunn 30.
Page 11 and 12: akkurat som historia om hva som kom
Page 13 and 14: MAN SKAL HA DET? Hvordan fungerer e
Page 15 and 16: EG BLEI FØRST OVERRASKA OG SKUFFA,
Page 17 and 18: JEG MENER AT DERSOM MAN ER BLITT UT
Page 19 and 20: HVA ER EGENTLIG LITTERÆR VERDI? De
Page 21 and 22: KUNSTNERISKE MÅL …? Vi er ikkje
Page 23 and 24: svært grundige, og så langt som d
Page 25 and 26: All erfaring tilsier at malen er hi
Page 27 and 28: het i form av en gjentagelse av noe
Page 29 and 30: Og det er ikke så rart at det er s
Page 31 and 32: DYPT SÅRET OG YDMYKET Nei, dette e
Page 33: for tankeutveksling og inspirere le
Page 37: I JULERUSHET BLE JEG BEDT OM Å BES
Page 40 and 41: Så står jeg endelig i storsalen p
Page 43 and 44: FOTO: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN / VG
Page 45: i år, jeg synes regjeringa mista s
Page 48: EN HEL INDUSTRI ER AVHENGIGE AV OSS
Page 51: titler i 2003. Av disse 125 trykker
Page 54 and 55: - JEG ER REDE! - Har du møtt noen
Page 56 and 57: SPØKELSESSKRIVING Hva i huleste sk
Page 58 and 59: stavet baklengs på slutten. Nclsd.
Page 60 and 61: ÉN RING SKAL SAMLE DEM O-ringens m
Page 62 and 63: O-RINGEN [GIR MEG FØLELSEN AV] AT
Page 64: B-BLAD RETURADRESSE: NBU POSTBOKS 2

Hele nummeret - skrift.no.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?