Hele nummeret - skrift.no.

Forfatterfest i Kabul i fjor høst.
som er obligatoriske i et turbulent land. En som
vasker og kan lage mat. Huset har sett poeter og
andre forfattere komme for å lese, eller for å
møtes, for å arbeide. Kanskje har et spirende forlag
nå fått avtale om et rom? Kanskje blir det
svensk støtte til tidsskrift i 2005?
Kanskje må huset flytte over nyttår, skriver
daglig leder Azizullah Nehoftah i slutten av
oktober. Han er også tidsskriftredaktør.
Huseieren har gitt signaler om økning av husleien
fra 1400 til 2500 dollar, inspirert av FNorganisasjonenes,
hjelpeorganisasjonenes og
ambassadenes sterkt inflasjonsdrivende tilstedeværelse.
Den nye drømmen er et bredt anlagt seminar i
desember, om forfatternes (mangel på) rettigheter,
om forleggeri og om litterære tidsskrifter.
Kanskje er huset da under nytt tak, i en billigere
bydel, noe redusert i størrelse, tenker vi. Men
det fortsetter å eksistere. Som noe langt mer
enn en idé.
TEKST OG FOTO: ELISABETH EIDE
5
KARI SVERDRUP SKRIVER
LØVFALLSTID, BOKHØST OG STATSBUDSJETT rammer oss
hvert år. Av de tre er nok bokhøsten det hyggeligste. I år var i alle
fall statsbudsjettet relativt deprimerende, sett fra et forfattersynspunkt.
Alle skribentorganisasjonene har jobbet for en ny
innkjøpsordning for sakprosa gjennom Aksjon Utvid Innkjøpsordningene.
I fjor fikk vi gledelige signaler gjennom Kulturmeldinga,
og at Kulturdepartementet og ministeren så på en slik
ordning som viktig, men på årets budsjett var det ikke funnet
midler til sakprosainnkjøp mellom alle bygg og anleggsprosjektene
som er i gang over det ganske land. Joda, selvsagt er opera
og Hålogaland teater og konserthus viktig for publikum, men er
det ikke typisk norsk at alle kulturbyggprosjektene foregår samtidig?
Gledelig er det imidlertid at et annet samarbeidsprosjekt
mellom skribentorganisasjonene: Leser søker bok, ble tilgodesett
med 3,3 millioner på årets statsbudsjett. Vi får jobbe og
lobbe videre for sakprosaen.
Bokhøsten bringer med seg telt og Bok i Sentrum i hovedstaden,
anmeldelser og bokbilag i avisene. Vi som skriver barneog
ungdomsbøker klikker oss inn på barnebokkritikk.no i håp om
å finne våre bøker anmeldt der. I papiravisene er det nemlig mer
usikkert om våre nyeste bøker får omtale i spaltene. Dagbladet
bringer i år omkring femten anmeldelser av bøker for barn og
unge i løpet av bokhøsten. Aftenposten bringer kanskje to
dobbeltsider i løpet av året. I følge Aftenpostens forrige kulturredaktør
«selger ikke anmeldelser av barnebøker flere aviser».
Nei, men Aftenposten er da vitterlig en abonnementsavis? Hvor
mange av disse abonnentene har barn og ungdom i huset, og
hvor mange av dem er besteforeldre, for ikke å snakke om
lærere? Kanskje en markedsundersøkelse hadde vært på sin
plass, Aftenposten?
Mette Hofsødegård, anmelder av barne- og ungdomsbøker i
Dagbladet, fortalte meg at en
leser i 30-årsalderen hadde uttalt
at hun kun leste anmeldelser av
barnebøker i avisen. Som småbarnsmor
hadde hun ikke tid til å
holde seg orientert om de
«voksne» bøkene. Hun prioriterte
i stedet å holde seg orientert om
hvilke bøker hun kunne kjøpe til
sine barn.
Noen aviser skiller seg heldigvis
ut. De bringer ukentlig anmeldelser
av bøker for barn og unge.
De velger å gjøre dette ut fra et forbrukerperspektiv og har knyttet
til seg sakkyndige medarbeidere og frilansere som anmeldere.
Ikke vet jeg hva det er med Mjøsregionen, men både
avisene i Hamar og Gjøvik har satset på anmeldelser av barneog
ungdomsbøker, og kulturmedarbeiderne i de to avisene sier
at de får mye positiv respons fra sine lesere på dette. Heder og
ære til både Hamar Arbeiderblad og Oppland Arbeiderblad fra
NBU for dette!