Hele nummeret - skrift.no.

EN HEL INDUSTRI ER AVHENGIGE AV
OSS OG BEHANDLER OSS SOM DRITT.
ikke-lovende. Og både de talentløse og de som skriver
bestselgende kiosklitteratur er aldeles overbevist om
sin litterære fortreffelighet.
UREDIGERTE BØKER I BOKHANDELEN
Spredningen av kurs i kreativ skriving har resultert i en
senkning av den litterære standarden. Omtrent 175 000
nye titler ble utgitt i 2003, men det er umulig å fastslå
hvor mange som kvalifiserer som litteratur. Det er
anslått at 20 000 bøker myntet på det ordinære
markedet ble utgitt i innbundet utgave eller som
pocketbok i 2003: Femtifem per dag i 365 dager – eller
sju per time i løpet av en arbeidsdag. Om halvparten av
dem – 10 000 – var skjønnlitteratur, hadde det blitt
tjuesju per dag. De fleste av disse er «sjanger-» eller
«kategoribøker»: romantisk og erotisk litteratur, sci-fi
og fantasy, mystikk og krim. Forlagene innrømmer at
det gis ut for mange bøker for tiden; de synes at de andre
forlagene burde begrense seg. Årsaken til denne strømmen
av overflødige bøker er at de fôrer redaktørmaskineriet
og bidrar til å skape arbeidsplasser. Rent bortsett
fra produksjonskostnadene, er det relativt billig å legge
til fem eller ti bøker til de store forlagenes lister.
Redaktørene har sluttet å redigere, bortsett fra stjerneforfatterne.
Den språkvask og korrektur som en gang ble
foretatt på huset, blir nå lagt ut til frilansere. Dagens
antall bokutgivelser er et nedslående bevis på at ofte
uredigerte bøker havner på markedet.
I det tjueførste århundret, og i ethvert annet århundre
siden forfatteryrket oppsto på syttenhundretallet,
har skjønnlitterær forlagsvirksomhet vært støttet av
forfatterne. Forfattere garanterer for litteraturen.
Likevel får forfatterne det lille stykket av publiseringskaka.
For en såkalt «midtlisteroman» som selger 5000
eksemplarer til 30 dollar, er pengekaken 150 000 dollar.
Forfatteren får 10 prosent av listeprisen: 3 dollar x 5000
= 15 000 dollar – hvorav agenten tar 15 prosent; forhandleren
får minst 12 dollar x 5000 = 60 000 dollar.
Da gjenstår det 75 000 til trykking, binding, distribuering,
driftskostnader og forlagets profitt. Hvis
produksjonskostnadene per bok er 5 dollar per eksemplar
– 25 000 dollar for 5000 eksemplarer – sitter forlaget
igjen med 50 000 dollar som skal dekke markedsføring,
distribusjon, driftskostnader og profitt.
48
Driftskostnader – inkludert 100-dollarslunsjer –
involverer kreativ bokføring. De administrative lederne
gjør det bedre enn forfatterne. Forlagene hevder at
kapitalforrentningen bare utgjør to eller tre prosent. De
må være altruister, dårlige forretningsmenn eller
løgnere.
Forfatteren mottar vanligvis – men ikke alltid – et forskudd
mot royalties som ligger et sted mellom 10 000 og
40 000 dollar. Dette forskuddet kan ikke forsørge ham
gjennom hele året, eventuelt de to, tre årene det tar å
skrive og produsere bøkene. Førsteopplaget til en midtlisteroman
ligger på 8000 til 20 000 eksemplarer – som
er det maksimale antallet når forlaget bestemmer seg for
å promovere en bok. Forlagene trykker opp for store
opplag fordi restopplag og destruering av usolgte
eksemplarer er billigere enn å bestille et andreopplag.
Det tar vanligvis ni måneder fra manuset leveres til
boken publiseres. Forlaget beholder alle royaltyinntektene
til forskuddet er inntjent. Forfatteren er derfor
blakk når boken utgis og forblir blakk med mindre
han eller hun får et forskudd på en annen bok.
FATTIGE FORFATTERE – RIKE UNNTAK
«Gone today, here tomorrow,» bemerket Alfred Knopf i
forbindelse med retur av bøker. Bokhandlene kan returnere
usolgte eksemplarer til full refusjon. Ordningen
gagner kanskje forlagene – jeg tror i grunnen ikke det –
men den gagner ikke forfatterne. Derimot oppmuntrer
den til trykking av for store opplag og øker sannsynligvis
bokens utsalgspris. Innbundne bøker som returneres
utgjør minst tretti prosent; pocketbøker ligger på rundt
femti prosent. Forfattere tjener ingenting på returnerte
bøker. Ordningen forsinker utbetalingen av royalties
ettersom forlagene holder tilbake en viss del av summen
i påvente av returnering. Dette er det for øvrig
ingen gode grunner til; i dataalderen utbetales royalty
to ganger i året. Den uholdbare begrunnelsen er at forlagene
mottar renter på ubetalte royalties, gjerne kalt
«the float». Forfatteren mottar altså ikke renter på
pengene sine, det er det forlaget som gjør.
Forfattere kan ikke leve av boksalget alene – om man
ser bort fra de såkalte braksuksessene. Utlånsfrekvensen
ved bibliotekene er blitt høyere i USA. Det finnes 9129
offentlige biblioteker som bruker 1 125 000 000 dollar på