Hele nummeret - skrift.no.

More documents

Recommendations

Info

O-RINGEN [GIR MEG FØLELSEN AV] AT JEG HAR EN ORDENTLIG «ARBEIDSPLASS», MED VENNER OG KOLLEGER SOM ER KLARE TIL Å KOMME MED NYE IMPULSER, NYANSERTE PERSPEKTIVER OG NYTTIGE INNSPILL OM DET JEG HOLDER PÅ MED. TIM CHALLMAN Og det vi ikke vet fra før, tar vi ofte rede på. Det har skjedd mang en gang at medlemmer har kastet seg inn i jakten på løsningen med en slik iherdighet at halve arbeidsdagen var gått før man endelig kunne legge fram løsningen i plenum. Om motivasjonen i slike tilfeller er et ektefølt ønske om å hjelpe, eller et desperat behov for å slippe unna ærlig arbeid på egne vegne en stakket stund, skal være usagt. Shakespeare er en gjenganger i O-ringen, spesielt i form av sitatnøtter. Det er som kjent slik at man ikke begynner å oversette Shakespeare på nytt hvis han siteres i en tekst man arbeider med. Man bruker eksisterende oversettelser. Og hva gjør man hvis man ikke har akkurat det stykket i akkurat den norske oversettelsen hjemme i hylla? Jo, man sender en henvendelse til O-ringen. Hyppigheten av denne typen spørsmål bekrefter forresten at Shakespeare siteres langt oftere enn noen andre. Det forkommer regelmessig at et uskyldig spørsmål utvikler seg til en lengre diskusjon om fagteori, om prinsipper og holdninger. Kontrakter diskuteres, i tillegg til språkvask og aviskritikker. Det er ikke til å komme fra at ikke absolutt alle spørsmål får sitt svar i O-ringen, men det er sannelig ikke langt unna. Et av medlemmene har hevdet at «i O-ringen utføres mirakler i løpet av fem minutter – det umulige tar opp til et kvarter.» DETTE & HINT O-ringerne henvender seg ikke til nettverket bare for å få svar på spørsmål i forbindelse med oversettelsene sine. Alle språklige problemstillinger er hjertelig velkommen, og dessuten en hel del som ikke har med språk å gjøre i det hele tatt, i hvert fall ikke direkte. Oversettere som må si nei til jobber henvender seg en gang i blant til kollegaene og spør om det er noen andre som kan tenke seg å ta oppdraget. Med jevne mellomrom dukker det opp tips om nettsider noen tror vil være nyttige for de andre. Og da et av medlemmene for en stund siden spurte hva han skulle gjøre med en arm som var blitt ubrukelig av all tastingen og musingen, var responsen overveldende. 62 STOR AKTIVITET Siden O-ringens tilblivelse har antallet meldinger økt med om lag to tusen i året. Aktiviteten er stor. Et av medlemmene beskrev situasjonen slik: «Siden jeg meldte meg inn den 20. august 2001, har jeg sendt 859 meldinger til O-ringen. Det kan tolkes i flere retninger: 1) Jeg vet mer enn andre; 2) Jeg vet mindre enn andre; 3) Jeg er en uforbederlig masekråke; 4) Jeg er en ufordragelig bedreviter; eller 5) Jeg burde få meg et liv?» For nye medlemmer kan femti, eller kanskje til og med sytti, meldinger om dagen høres avskrekkende ut. Men det er mulig å håndtere de store mengden e-post. For det første har de fleste medlemmene en mappe i epostleseren sin der alle meldingene fra ringen havner. Man behøver ikke se hva som ligger der hvis man ikke har tid. For det andre er hver eneste melding utrustet med en emneangivelse som forteller deg om du skal følge med på akkurat den diskusjonen. Kategorier som SPM, TIPS, DEBATT, FASIT og PRAT, kombinert med en angivelse av hvilke språk meldingen berører gjør det mye lettere å slette uten å lese. Det går også an å melde seg ut og inn igjen ettersom det passer. HVER GANG TING GÅR LANGT OVER MIN FORSTAND, GÅR DEN GJERNE LANGT INN I O-RINGENS! LEIF HELGELAND
LEVENDE FELLESSKAP Men hvem er så disse o-ringerne? Det eneste nesten alle har felles er at de er oversettere. Noen er skjønnlitterære, andre sysler med fag, noen er tekstere, andre translatører, og ikke så rent få er minst to av disse tingene på en gang. I dag er det omtrent hundre av oss, og selv om medlemstallet er preget av en viss flo og fjære etter hvert som noen tar seg O-ferie, noen blir helt borte og andre kommer til, har medlemstallet vokst jevnt og trutt siden vi begynte. Vi har medlemmer i utlandet, og selv om langt de fleste oversetter til norsk, har vi også folk som arbeider den andre veien. En o-ringer har beskrevet det å være medlem i nettverket som å ha en «ordentlig» arbeidsplass, der man er omgitt av venner og kolleger som er klare til å komme med nye impulser, nyanserte perspektiver og nyttige innspill. Mange har latt seg imponere over hvor mye de andre kan, og en beskrev ringen som et «overflødighetshorn [der] det er utrolig hva folk vet og kan bidra med.» Men samme oversetter påpekte en annen side ved fellesskapet. Det kan være litt skummelt å delta. «Risiko for å avsløre egen uvitenhet, være for geskjeftig, komme med for lite gjennomtenkte innspill som slås i bakken av andre og mer velinformerte medlemmer. Av og til får man ikke svar i det hele tatt: hva betyr det? Er man lagt for hat, er ens spørsmål så tåpelig at ingen gidder? For paranoide kan O-ringen være litt skummel, ja.» Han kan være inne på noe der, men heldigvis er oringere nesten alltid ålreite folk som vet å oppføre seg, og de få gangene det koker over, som det jo gjør en sjelden gang i slike fora, er resten av ringen som regel raskt ute og gjør oppmerksom på at man har å oppføre seg pent. ROMSLIG FELLESSKAP Hvem som helst kan altså være medlem i O-ringen, og ikke alle blir med som en følge av tips fra kollegaer. Et medlem fortalte at «O-ringen deler navn med verdens største orienteringsløp, det svenske fem-dagersløpet som på det meste hadde 20 000 deltagere og konkurrerte med Norway Cup om å være verdens største idrettsarrangement. Det var slik jeg ble klar over O-ringen – ved å søke etter orienteringsløpets nettside.» http://www.nettverksted.no/O-ringen.htm 63 SMÅTT OG GRÅTT AV SYPHILIA MORGENSTIERNE KRUTT INNSPILL, UTSPILL, LADNINGER En viktig bok var blitt borte i flytteprosessen. En av dem som man er nødt til å ha under hodeputa. Bokhandleren fant den på skjermen. Den hadde kommet ut på nytt under vignetten «Små grå». Det ble vi stående og filosofere litt over, bokhandleren og jeg. «Jeg for min del,» sa jeg ondskapsfullt, «tror nå at forlaget bare vil spare på fargetrykken. Heretter skal vel det meste av verdenslitteraturen komme ut i billig, grått omslag.» Å nei da, mente bokhandleren. «De små grå» henspilte nok heller på highbrow-elementet ved å ha en slik bok i hylla. De kan smigre folk, bokhandlerne. På den måten kan man jo heller ikke motsi dem. En distriktsbokhandler kan naturligvis ikke ha bua si full av tidløse klassikere, så den måtte bestilles. Men så tar det jo bare en uke, da. En ukes venting, så skulle vi få se hva de små grå gjenspeilte. Aldri så jeg et gråere omslag. Men triumfen over å få rett, over å fremstå som en som kjenner forlagene til bunns og gjennomskuer dem i hver sving, hver minste lille snarvei de tar, svina, den bleknet da jeg åpnet boka. For dette hadde jeg ikke sett for meg i mine verste mareritt, dette kunne ikke selv den mest paranoide mørkemann i bransjen forutsi: Boka var uleselig i sin nye billigutgave. En klassiker var drept. «Små grå» betydde: Små skrifttyper uskarpt nedfotografert i utglidende mørkegrå hurtigtrykk på gråaktig papir. Arket var så tynt at du kunne ha lest åtte sider om gangen, hvis ikke skriften hadde vært så gjengrodd at den ikke lot seg lese i det hele tatt. Sakesløse mennesker i kategorien «vanlige lesere» vet ikke hvorfor de ikke orker å lese en bok. Leselighetsforskerne kan fortelle dem det. Hvis skriften holder 8 punkt og linjeavstanden 9, på gjennomsiktige sider uten marger; hvis hele tekstbildet i tillegg er grumsete på grunn av en helt utrolig billig nedfotografering som ingen med noe som ligner på faglig kyndighet kunne drømme om å stå ansvarlig for, så har ikke leseren en sjanse. Ved første forsøk på lesing vil boka gi fra seg et trett lite sukk idet den går opp i liminga og ender sine dager med brukket rygg. En slik bok kan man ikke med noen rimelighet forlange at bokhandleren skal prøve å selge. Sirkelen er sluttet. Litteraturen er død. Og det er forlaget som har drept den.
Page 1 and 2:
F HVEM FÅR BLI MEDLEM? FORFATTEREN
Page 3 and 4:
DnF Den norske Forfatterforening Po
Page 5 and 6:
Forfatterfest i Kabul i fjor høst.
Page 7 and 8:
oda derfrå, tek imot invitasjonen
Page 9 and 10:
I et intervju i Bok og samfunn 30.
Page 11 and 12: akkurat som historia om hva som kom
Page 13 and 14: MAN SKAL HA DET? Hvordan fungerer e
Page 15 and 16: EG BLEI FØRST OVERRASKA OG SKUFFA,
Page 17 and 18: JEG MENER AT DERSOM MAN ER BLITT UT
Page 19 and 20: HVA ER EGENTLIG LITTERÆR VERDI? De
Page 21 and 22: KUNSTNERISKE MÅL …? Vi er ikkje
Page 23 and 24: svært grundige, og så langt som d
Page 25 and 26: All erfaring tilsier at malen er hi
Page 27 and 28: het i form av en gjentagelse av noe
Page 29 and 30: Og det er ikke så rart at det er s
Page 31 and 32: DYPT SÅRET OG YDMYKET Nei, dette e
Page 33 and 34: for tankeutveksling og inspirere le
Page 35 and 36: EN FORFATTER, ABSOLUTT ANERKJENT, S
Page 37: I JULERUSHET BLE JEG BEDT OM Å BES
Page 40 and 41: Så står jeg endelig i storsalen p
Page 43 and 44: FOTO: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN / VG
Page 45: i år, jeg synes regjeringa mista s
Page 48: EN HEL INDUSTRI ER AVHENGIGE AV OSS
Page 51: titler i 2003. Av disse 125 trykker
Page 54 and 55: - JEG ER REDE! - Har du møtt noen
Page 56 and 57: SPØKELSESSKRIVING Hva i huleste sk
Page 58 and 59: stavet baklengs på slutten. Nclsd.
Page 60 and 61: ÉN RING SKAL SAMLE DEM O-ringens m
Page 64: B-BLAD RETURADRESSE: NBU POSTBOKS 2
show all

Hele nummeret - skrift.no.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?