Hele nummeret - skrift.no.

Kari Bøge
1. Jeg har opparbeidet meg en viss kompetanse i kraft
av mer enn tretti års erfaring og refleksjon som leser og
forfatter, og det er denne kompetansen jeg støtter meg
til. Jeg har fått en fornemmelse for hvilke elementer
som i forskjellige tekster enten holder eller ikke holder,
i forhold til de premissene teksten selv etablerer. Jeg
kan av personlige grunner sette pris på grep eller
passasjer i tekster som objektivt sett ikke holder mål,
men ser ikke det som interessant for andre enn meg
personlig.
Ideelt sett bør alt fungere i en tekst, grepet skal være
der, og språket skal virke i forhold til det som kan fornemmes
som tekstens intensjon. Om ett av elementene
er ekstra sterkt løftet opp eller gnistrende utført, kan en
etter mitt syn likevel bære over med eventuelle svakheter
andre steder i konstruksjonen / uttrykket.
2. Jeg har vært medlem av Forfatterforeningen i et
helt lite liv, og har slik nytt godt av andres innsats, ergo
er det på tide selv å levere. At jeg har GI og slik ikke får
ekstra betalt for arbeidet, var sært nok en ansporelse til
å si ja. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg at
det å ville ta på seg alt dette arbeid uten godtgjørelse i
mange situasjoner kan oppleves som en dårlig spøk.
Jeg vet ikke hvor mange GI-mottakere som har sagt ja
til å stille til valg etter at det ble vedtatt at slike ikke skal
få lønn for utført arbeid. Er det slik jeg tror, at mange
takker nei, er det et ekstra poeng å si ja. For GI kan
(dersom en altså klarer seg på den summen som
garanteres) gi en spesiell konsentrasjon i arbeidet ved
at en kan gå inn i mer langsiktige prosjekter. Frikoplet
som en strengt tatt da er - til og med fra det formålstjenelige
i det å falle i smak - kan en fordype seg i
områder som ellers blir liggende i skyggen av vår tids
oppmerksomhet. Det en eventuelt kan få ut av et slikt
privilegium, kan i sin tur – kanskje – komme Rådet til
nytte. I alle fall ideelt sett. Og til det motsatte eventuelt
er erfart og bevist, kan det ideelle være like greit å
strekke seg mot som mye annet.
Sissel Lange-Nielsen
1. Litterær kvalitet vil si å ha en personlig stil, å vise at
en har en bevisst holdning til språket. Videre bør en
tekst være stram, ha nerve, og forfatteren skal helst ha
noe som vil frem. Et innhold, rett og slett, som hun
søker uttrykk for.
20
2. Noen må ta jobben med å sitte i styrer og råd.
Derfor bør du ikke si nei når du blir valgt til dette. Rådet
skal representere alle forfattergrupper. Jeg sitter der
fordi jeg har kjennskap til de eldre forfatterne. Nå gjør
arbeidet at jeg også lærer å kjenne de unge.
Kyrre Andreassen
1. Et kort svar? Da vil jeg i stedet spørre: Hvor er de
litterære kvalitetene? Når jeg leser ei bok, kan jeg finne
litterære kvaliteter i språket, formen, motivkretsen
eller tematikken. Det reint språklige veier tyngst.
2. Jeg anser det som naturlig å si ja til en forespørsel
fra Forfatterforeningen siden jeg selv er medlem og har
hatt god hjelp av stipender tidligere. Arbeidet gir også
en fin mulighet til å få oversikt over samtidslitteraturen.
Arne Ruste
1. Ideelt sett: Litteratur som berører – og beveger; dvs:
som gjennom beherskelse av skrivekunst bidrar til en
emosjonell/mental/intellektuell forflytning hos leseren.
Ettersom det nå handler om opptakskriterier til vår
fagforening, gjelder det for Rådet å vurdere om søkeren,
gjennom et antall bøker (minst 2), demonstrerer en
håndverksmessig kompetanse som indikerer at et
seriøst forfatterskap er i emning.
Den såkalte «underholdningslitteraturen», vil det vel
alltid finnes dissens om i Rådet. Personlig mener jeg at
den må betraktes som en sjanger mellom andre, og
bedømmes ut fra sjangerens spesifikke kriterier. Men
de språklige kvalitetene kommer man aldri utenom.
2. Vil og vil, fru Blom. Jeg føler meg til en viss grad
forpliktet til, i perioder, å gjøre noe feltarbeid for den
foreningen jeg er medlem av. Så jeg er i DlR fordi valgkomiteen
spurte meg, og Forfatterforeningens årsmøte
valgte meg til vervet. Håper at allsidig erfaring, fra nær
sagt alle områder i det litterære landskapet, har gitt
meg en udogmatisk, fordomsfri innfallsport til
oppgaven.
Edvard Hoem
Se egen artikkel på side 22