Til bords med suksess - Helse Vest

More documents

Recommendations

Info

12 helse i vesT 4/2010 Illustrasjonsfoto: Monica Larsen Det starta som eit hjartesukk etter tydelegare retningslinjer, betre dokumentert kunnskap og meir samarbeid mellom fagfolk. No sit Østerlide barnehabilitering i Helse Stavanger på eit verktøy som kjem barn med etevegring til gode. TeKST KRISTIn dugSTAd VeSTRHeIm FOTO mOnICA lARSen For nokre er det det viktigaste måltidet i veka som blir gjort klart denne tysdagen. Kvar veke er det samlingar som startar med sansemotorisk trening, før eit terapeutisk måltid som hovudaktivitet. Tanken er at treninga før måltidet gjer barna tryggare og meir motiverte til å utforske maten under måltidet. Psykolog Sissel Iversen tek fram eit skjema. Der er alle former for reaksjonar kvart barn har på kvar mattype det får presentert under måltidet, registrert, slik at det viser utviklinga. Iversen er ei av tre som leier prosjektet ved Østerlide barnehabilitering ved Stavanger Universitetssjukehus. – I dag skal barna arbeide seg igjennom tolv mattypar, tre av dei er nye. I skjemaet noterer vi korleis barnet reagerer. Ein viktig del av opplegget går ut på at barnet skal bruke sansane sine til å bli kjende med konsistensen og dei taktile eigenskapane – korleis maten kjennest ut i hendene og i munnen. Å leike med maten er flott. Det er ein viktig del av desensitiviseringa: Ein arena som blir opplevd som skummel, skal gjerast om til noko som ikkje er farleg lenger. Desse barna har ofte ikkje teke del i den viktige sanseutviklinga andre barn har i eitt- til toårsalderen. Måltidsregistreringsskjemaet hjelper oss med å måle framgangen. Det å kunne måle framgang har heile tida vore ein kjepphest for oss, fortel Iversen. Viktig satsing Over dei to siste åra har styrkingsmidlar frå Helse Vest og løyvingar direkte frå Helsedirektoratet danna grunnlag for arbeidet
– Helse Stavanger har gjennom prosjektet ved Østerlide barnehabilitering gjort eit framifrå arbeid for barn med eit spesielt behov. Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest med med å utvikle tilbod for barn med etevegring. Ved å invitere fagpersonar frå fleire kommunar er ny kompetanse blitt spreidd. Arbeidet gir resultat som lèt seg dokumentere. – Helse Stavanger har gjennom prosjektet ved Østerlide barnehabilitering gjort eit framifrå arbeid for barn med eit spesielt behov. Utviklinga av prosjektet er også i tråd med Helse Vest si prioritering av habiliterings- og rehabiliteringstenestene i regionen. Med statsbudsjettet for 2009 begynte eit viktig arbeid med å utvikle tilbodet innanfor habilitering og rehabilitering i spesialist- helsetenesta. Arbeidet, som har gått føre seg i snart to år, legg eit godt grunnlag for vidare styrking av feltet, seier fagdirektør i Helse Vest, Baard-Christian Schem. Aktuelt problem – I løpet av heile perioden har vi evaluert eige arbeid og leita etter dei beste metodane, fortel prosjektleiar og logoped Torunn Sundgot. Den intensive og fokuserte habiliteringa retta mot barn med etevegring, er inne i sitt tredje trinn. Gjennom dei siste åra er metoden blitt utvikla for kvart av trinna. Med seg i prosjektleiargruppa har ho psykolog Sissel Iversen og spesialpedagog Ingebjørg Oliversen. Dei har etter studiar og kurs utvikla ein metodikk etter modellar utvikla av den amerikanske barne- psykologen Dr. Kay Toomey og logopeden Dr. Erin Sunset Ross. Samarbeid og kompetanseheving både for første- og andrelinje- tenestene har heile tida vore høgt prioritert i prosjektperiodane. helse i vesT 4/2010 Det terapeutiske måltidet er hard og konsentrert jobb i halvannan time. Sindre Nygård-Andersen går på oppgåvene. Med seg på venstre side har han Hanne Kårstad, logoped i Sandnes kommune. Samarbeidsmodellen som blir brukt no, legg vekt på nært samarbeid mellom tenestene på dei forskjellige nivåa og på tvers av instansar. – I samfunnet generelt ser vi ein auke av problema. Internasjonal litteratur viser at 25 prosent av alle barn har ei eller anna form for etevanske. Blant barn med psykisk utviklingshemming eller fysisk funksjonshemming er tala endå høgare. Sjølv om barna vi får tilvist, har ei særleg utfordring, er eg sikker på at teknikkane og metoden kan la seg overføre til barn med mildare symptom, seier Iversen. Barn som lid av etevegring frå dei er heilt små, har gjerne ein saman- sett helsetilstand. Lengre sjukdom i mage/tarm, problem med svelging og nedsett funksjonsevne anten fysisk eller psykisk kan i sum gjere eting til noko barnet fryktar på grunn av dårlege erfaringar. Barna som får tilbod om opplegget, er ofte tilviste frå barneavdelinga. Faste rammer Eit udekt furubord omkransa av stolar står klart for barna, som er i ferd med å finne dei faste plassane sine. Foreldra får vere med – som observatørar bak eit einvegsvindauge i rommet ved sida av, saman med Iversen og fysioterapeut og prosjektmedarbeidar Marina Kaptijn. Det er òg ein prosjektmedarbeidar med rundt bordet, i tillegg til barnas eigen assistent, om nokon har det. Det heile blir filma, slik at det kan evaluerast seinare på dagen. Dette er ikkje eit vanleg måltid. Faktisk er det eit poeng at det skal skilje seg frå det alminnelege. Dekketøyet er annleis, innpakninga på maten òg, kvite papptallerkenar og gjennom- 13
Page 1 and 2: Nr 4/2010 rogaland / hordaland / So
Page 3 and 4: Helse i vest, utgåve 4/2010 Redaks
Page 5 and 6: Til venstre og under: Operasjonskoo
Page 7 and 8: informasjonsbrevet som blir sendt u
Page 9 and 10: helse i vesT 4/2010 - Eg har framle
Page 11: forskingsnytt Kan ein døy av latte
Page 15 and 16: Over: Spesialpedagog og prosjektmed
Page 17 and 18: - Dei positive effektane kjem når
Page 19 and 20: genetikk, men det er eit område so
Page 21 and 22: gledeleg nedgang i sjukefråværet
Page 23 and 24: helse i vesT 4/2010 - Mødrene oppl

Til bords med suksess - Helse Vest

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?