Årsrapport 2009 - Frosta kommune - Domene

ÅRSRAPPORT 2009 

FOR 

FROSTA KOMMUNE 

RÅDMANNEN 

MARS 2010

Årsrapport for Frosta kommune 2009 2

Innhold 

FORORD ................................................................................................................................................................ 5 

1 ÅRSBERETNING - HOVEDTALLENE FRA REGNSKAPET ............................................................... 7 

1.1 DRIFTSINNTEKTER .................................................................................................................................... 8 

1.2 DRIFTSUTGIFTER ...................................................................................................................................... 9 

1.3 REGNSKAPSRESULTATET ........................................................................................................................ 10 

1.4 FINANSUTGIFTER OG -INNTEKTER ........................................................................................................... 12 

1.5 GJELD OG GJELDSUTVIKLING .................................................................................................................. 12 

1.6 LIKVIDITET ............................................................................................................................................. 13 

1.7 AVSLUTNING AV LIKVIDITETSRESERVEN OG FONDSAVSETNINGER .......................................................... 15 

1.8 SELVKOSTOMRÅDER............................................................................................................................... 16 

1.9 INVESTERINGSREGNSKAPET .................................................................................................................... 16 

2 DRIFTSREGNSKAPET FOR 2009 – HOVEDTALL PÅ ANSVARSOMRÅDENE ............................ 19 

2.1 FORDELING AV DRIFTSUTGIFTENE PÅ HOVEDOMRÅDER .......................................................................... 19 

2.2 FORDELING AV DRIFTSINNTEKTENE PÅ HOVEDOMRÅDER ....................................................................... 19 

3 FROSTA I 2009 – BEFOLKNINGSUTVIKLINGA ................................................................................ 20 

4 RÅDMANNENS VURDERINGER AV 2009 ............................................................................................ 21 

4.1 HVILKE OPPDRAG ER GITT TIL KOMMUNENS ANSATTE I 2009 .................................................................. 21 

4.2 HVA ER GJENNOMFØRT - MÅLOPPNÅELSE ............................................................................................... 22 

4.2.0 Rådmannen .................................................................................................................................... 22 

4.2.1 Stab, fellestjenester og politisk virksomhet .................................................................................... 24 

4.2.2 Skole .............................................................................................................................................. 25 

4.2.3 Kultur og fritid ............................................................................................................................... 28 

4.2.4 Enhet for pleie og omsorg ............................................................................................................. 31 

4.2.5 Enhet for teknisk område og landbruk........................................................................................... 32 

4.2.6 Enhet for barnehage ...................................................................................................................... 34 

4.2.7 Enhet for helse-, sosial- og barnevern ........................................................................................... 35 

4.3 LIKESTILLING .......................................................................................................................................... 37 

4.4 MILJØSTATUS ......................................................................................................................................... 39 

5 AVVIKSRAPPORTERING PÅ ENHETSNIVÅ - DRIFT ...................................................................... 42 

5.1 RÅDMANNEN .......................................................................................................................................... 42 

5.2 STAB – FELLESTJENESTER – POLITISK VIRKSOMHET ................................................................................ 43 

5.3 SKOLE .................................................................................................................................................... 44 

5.4 KULTUR OG FRITID ................................................................................................................................. 45 

5.5 PLEIE OG OMSORG .................................................................................................................................. 46 

5.6 TEKNISK OMRÅDE OG LANDBRUK ........................................................................................................... 47 

5.6 KIRKEFORMÅL ........................................................................................................................................ 49 

5.7 BARNEHAGE ........................................................................................................................................... 49 

5.8 HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN .............................................................................................................. 50 

5.9 SKJEMA 1A PR. ANSVAR .......................................................................................................................... 51 

6 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING .......................................................................... 52 

7 SENTRALE KOMMUNALE STYRER OG UTVALG ........................................................................... 53 



Forord 

Som en del av det kommunale plansystemet legger rådmannen i Frosta kommune fram sin 

årsrapport for 2009. Årsrapporten skal gi et helhetlig bilde av kommunens virksomhet i 2009 

og en organisasjonsmessig og økonomisk status pr. 31.12.2009 

Regnskap 2009 er avlagt i balanse, men med Kr 351.223 mindre i avsetning til 

disposisjonsfond enn budsjettert ut fra strykningsbestemmelser. Regnskapstekniske endringer 

vedrørende avslutning av likviditetsreserven har gitt oss 3 mill mer på disposisjonsfond uten 

at vi har bedret likviditeten. Ser man bort fra merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, 

så har vi fortsatt en ubalanse i drifta, og rådmannen har i 2009 fått i oppdrag fra 

kommunestyret å iverksette en omstillingsprosess for å tilpasse kommunens drift innenfor de 

gitte rammevilkår. De økonomiske utfordringene ift å klare balansekravet er i gjeldende 

økonomiplan skissert til ca 3,0 mill kr i 2011. Ubalansen har vi med oss selv uten 

investeringen i ”Framtidsretta skole og Storstue”. Vi vet at driftsnivået i 2009 er videreført i 

med bruk av disposisjonsfond som er oppsparte midler bl.a. fra tidligere år, ressurser som vi 

ikke kan basere en varig drift på. 

For å nå målene i kommuneplanen Frosta 2020 har det gjennom året vært fokus på 

gjennomføring av tiltak innenfor følgende tre følgende strategiområder konkretisert i 

ledergruppens handlingsplan: 

Utvikling av tjenestene for innbyggerne 

Utvikling av Frosta 

Utvikle gode arbeidsplasser 

Befolkningsutviklingen for Frosta er positiv, noe som både er et resultat av at Frosta er 

attraktiv og er en del av en vekstregion. Mulighetene i dette har vi som ambisjon å dra enda 

mer veksler på framover i realiseringen av Frosta 2020. En målrettet satsing på 

omdømmearbeid for organisasjon og samfunn står sentralt. I dette arbeidet vil fokus rettes mot 

både kvalitetsutvikling og profilering av Frosta sine fortrinn for aktuelle målgrupper. 

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle medarbeidere for innsatsen og samarbeidet i 2009. 

Takk for samarbeidet rettes også til de politiske organ. 

Frosta mars 2010 

Arne Ketil Auran 

Rådmann 



1 Årsberetning - Hovedtallene fra regnskapet 

Utdrag fra økonomisk oversikt drift 

Regnskap Reg. budsjett Avvik - kr. R i % av B 

Driftsinntekter 

Brukerbetalinger 5 036 026,60 5 207 542,00 171 515,40 96,7 % 

Andre salgs- og leieinntekter 11 839 040,37 11 005 985,00 -833 055,37 107,6 % 

Overføringer med krav til motytelse 31 349 857,85 29 120 043,00 -2 229 814,85 107,7 % 

Rammetilskudd 66 318 783,00 64 254 000,00 -2 064 783,00 103,2 % 

Andre statlige overføringer 7 420 638,00 7 761 685,00 341 047,00 95,6 % 

Andre overføringer 1 166 793,00 234 000,00 -932 793,00 498,6 % 

Skatt på inntekt og formue 36 141 517,00 38 400 000,00 2 258 483,00 94,1 % 

Eiendomsskatt - 

- 

- 

- 

Andre direkte og indirekte skatter - 

- 

- 

- 

Sum driftsinntekter 159 272 655,82 155 983 255,00 -3 289 400,82 102,1 % 

Driftsutgifter 

Lønnsutgifter 79 864 659,87 

Sosiale utgifter 20 668 333,00 

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 21 344 729,48 

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 11 617 722,84 

Overføringer 13 228 406,77 

Avskrivninger 5 058 812,00 

Fordelte utgifter -408 030,11 

Sum driftsutgifter 151 374 633,85 

Brutto driftsresultat 7 898 021,97 

Finansinntekter 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 1 216 975,79 

Mottatte avdrag på utlån 712 300,00 

Sum eksterne finansinntekter 1 929 275,79 

Finansutgifter 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 3 537 313,52 

Avdragsutgifter 6 619 198,00 

Utlån 761 740,00 

Sum eksterne finansutgifter 10 918 251,52 

Resultat eksterne finanstransaksjoner -8 988 975,73 

Motpost avskrivninger 5 058 812,00 

Netto driftsresultat 3 967 858,24 

Interne finanstransaksjoner 

Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 1 738 185,99 

Bruk av disposisjonsfond 971 191,40 

Bruk av bundne fond 1 089 638,76 

Bruk av likviditetsreserve 3 006 726,82 

Sum bruk av avsetninger 6 805 742,97 

Overført til investeringsregnskapet 880 000,00 

Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - 

Avsetninger til disposisjonsfond 8 364 316,61 

Avsetninger til bundne fond 1 529 284,60 

Avsetninger til likviditetsreserven - 

Sum avsetninger 10 773 601,21 

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk - 

77 692 219,00 

21 865 204,00 

20 985 560,00 

11 429 689,00 

11 868 286,00 

4 510 400,00 

-594 623,00 

147 756 735,00 

8 226 520,00 

1 030 000,00 

705 700,00 

1 735 700,00 

3 582 487,00 

6 619 000,00 

750 000,00 

10 951 487,00 

-9 215 787,00 

4 510 400,00 

3 521 133,00 

1 738 186,00 

1 091 400,00 

911 444,00 

- 

3 741 030,00 

880 000,00 

- 

5 708 813,00 

673 350,00 

- 

7 262 163,00 

-2 172 440,87 

1 196 871,00 

-359 169,48 

-188 033,84 

-1 360 120,77 

-548 412,00 

-186 592,89 

-3 617 898,85 

328 498,03 

-186 975,79 

-6 600,00 

-193 575,79 

45 173,48 

-198,00 

-11 740,00 

33 235,48 

-226 811,27 

-548 412,00 

-446 725,24 

0,01 

120 208,60 

-178 194,76 

-3 006 726,82 

-3 064 712,97 

- 

- 

-2 655 503,61 

-855 934,60 

- 

-3 511 438,21 

102,8 % 

94,5 % 

101,7 % 

101,6 % 

111,5 % 

112,2 % 

68,6 % 

102,4 % 

96,0 % 

118,2 % 

100,9 % 

111,2 % 

98,7 % 

100,0 % 

101,6 % 

99,7 % 

97,5 % 

112,2 % 

112,7 % 

- 

89,0 % 

119,6 % 

- 

181,9 % 

100,0 % 

- 

146,5 % 

227,1 % 

- 

148,4 % 

Årsrapport for Frosta kommune 2009 7 

- 

- 

-

1.1 Driftsinntekter 

Samlede driftsinntekter viser i 2009 et positivt budsjettavvik på 3,3 mill. kr, eller 2,1 %. For 

mer detaljert avviksrapportering, vises det til kapittel 5. Figur 1 viser fordelingen av 

kommunens inntekter på de ulike inntektsgruppene: 

Kommentarer: 

Figur 1 – Driftsinntekter 2009 

• Andel – Overføring med krav til motytelse er i 2009 på 20 %. I 2008 var tilsvarende 

andel på 15 %. Den høye økningen skyldes i hovedsak økte refusjoner knyttet til 

merverdiavgiftskompensasjon på investeringer. Samlet budsjettavvik for 2009 er 

positivt på 7,6 %, og skyldes i hovedsak: 

Sykelønnsrefusjoner – kr. 1,0 mill. kr mer i inntekt enn budsjettert. 

Refusjoner fra staten – kr. 0,3 mill. kr mer i inntekt enn budsjettert. 

Refusjon fra kommuner og andre – 1,0 mill. kr. mer i inntekt enn 

budsjettert. 

• Skatt og rammetilskudd har et samlet negativt avvik på kr. 193.700, eller 0,2 %. 

Fordelt slik: 

Skatt – 2,3 mill. kr. i i negativt avvik, eller 5,9 % 

Rammetilskudd og inntektsutjevning - 2,1 mill. kr. i positivt avvik, 

eller 3,2 %. 

En feil registrering av adresseendring hos NAV (jf. Note 14 s. 53 i årsregnskapet) førte 

til at periodisk oppgjør for skatt desember ble betydelig lavere enn faktisk inngang. 

Dette ble motvirket av større inntektsutjevning. I sum ville budsjettavviket vært 

redusert ytterligere, hvis denne feilregistreringen ikke hadde skjedd. 

• For andre overføringer er det et positivt inntektsavvik i forhold til budsjett – 0,9 mill. 

kr. Dette skyldes i hovedsak manglende regulering av: merverdiavgiftskompensasjon 

drift, mottatte spillemidler til viderefordeling og tilskudd til videreformidling 

barnehager. Dette vil gi et tilsvarende avvik på utgiftssiden (overføringer). 


1.2 Driftsutgifter 

Samlede driftsutgifter for 2009 viser et negativt avvik på 3,6 mill. kr. , eller 4,0 %. Figur 2 

viser oppbyggingen av driftsutgifter for regnskapsåret: 

Figur 2 – Driftsutgifter 2009 

Kommentarer: 

• Lønn og sosiale utgifter har et samlet budsjettavik 0,9 mill. kr., eller 1,0 %. Ser man 

dette opp i mot budsjettavvik for sykelønnsrefusjoner viser kommunens samlede 

lønnsområde ubetydelig avvik. Det presiseres allikevel at det er ujevn fordeling i 

mellom driftsrammene. I tillegg har man for regnskapsåret 2009 foretatt en endring i 

postering av variabel lønn for desember (jf. note 13 i s. 52 i årsregnskapet). Denne 

føringen fører til en utgift på kr. 585.000 som det ikke er tatt høyde for regulert 

budsjett. 

• Samlet negativt budsjettavvik på overføringer med 1,3 mill. kr. For hovedårsak så 

vises det til forklaring på inntektssiden – Andre overføringer. 

• Avskrivninger viser et negativt budsjettavvik på 0,5 mill. kr. i forhold til budsjettet, og 

avviket inngår i brutto driftsutgifter. Kommuneregnskapet belastes ikke i med 

avskrivninger, så tilsvarende positivt avvik finnes under motpost avskrivninger. 

For ytterligere detaljer vises det til kapittel 5 – Avviksrapportering pr. enhet/ansvar. 


1.3 Regnskapsresultatet 

Brutto driftsresultat for 2009 er 0,3 mill. kr. lavere enn regulert budsjett, og 3,2 mill. kr høyere 

enn 2008-nivå. Resultatet viser kommunens evne til å betjene finanskostnader, overføringer til 

investeringsregnskapet, samt avsetninger til senere år. 

Figur 3 –Brutto driftsresultat 2009 

Netto driftsresultat for 2009 er positivt på kr. 3.967.858, noe som 0,4 mill. kr høyere enn 

regulert budsjett. 

Figur 4 –Netto driftsresultat 2009 

I forhold til fjoråret er driftsresultatet forbedret med 4,7 mill. kr. Investeringsnivået i de ulike 

regnskapsårene har vært betydelig forskjellig, jf. vedtak om utbygging av skoleprosjektet. Det 

vises i denne sammenheng til årsregnskapets note 18, hvor resultatbegrepet korrigeres for 

svingninger i refusjonsinntekter vedrørende momskompensasjon fra investeringsregnskapet. 

Resultatbegrepet korrigert for disse inntektene viser en reduksjon av netto driftsresultat med 

0,1 mill. kr. 


Figur nr. 5 nedenfor viser Frosta kommunes driftsresultat i forhold til driftsinntekter i peroden 

2004-2009. Det foreligger anbefalinger om at dette nivået er på 3 % for å ha en bærekraftig 

økonomisk utvikling. 

Figur 5 –Netto driftsresultati % av driftsinntekter 2009 

Det presiseres at nøkkeltallsutviklingen i 2009 i stor grad skyldes kompensasjons-inntekter 

vedrørende investeringsregnskapets merverdiavgift. Dette innbærer at driftsregnskapet i 2009 

balanseres ved økt investeringsnivå. Det vil over tid være behov for å tilpasse driftsnivået til 

rammevilkår kommunen har vært år. I revidert økonomiplan ble det vedtatt at 

refusjonsinntekter skal bl.a. gå til å innfase omstillingsendringer over de neste årene. 

For å komme frem til kommunens regnskapsmessige resultat, tar man hensyn til avsetninger, 

bruk av avsetninger, samt overføringer til 

investeringsregnskapet. Før strykninger 

viste kommunens resultat et underskudd på 

kr. 351.223. Iht. regler i 

regnskapsforskriften, ble avsetninger til 

disposisjonsfondet redusert med dette 

beløpet, slik at regnskapsmessig resultat for 

2009 ble lik null. 

Figur 6 –Resultat 2003-09 


1.4 Finansutgifter og -inntekter 

Netto finansutgifter er på 5,9 % i forhold til brutto driftsutgifter i 2009. Dette er en reduksjon 

med 1,6 %-poeng (21,2 %) i forhold til 2008-nivå. Finansområdet hadde et positivt 

budsjettavvik med 2,5 % , eller 0,2 mill. kr. Hoveddelen av dette avviket skyldes større 

inntekter enn forutsatt i budsjettet. 

Tabellen nedenfor viser utviklingen av netto finansutgifter de siste årene: 

Rente 

Renteutgifter og låneomk. 3 259 869 

Renteinntekter og utbytte -687 778 

Netto renteutgifter 2 572 091 

Avdrag/Utlån 

Avdrag på lån 5 322 985 

Utlån 50 417 

Mottatte avdrag -31 106 

Netto gjeldsavdrag 5 342 296 

Netto finansutgifter 7 914 387 

Merknader: 

2006 2007 2008 2009 

4 559 755 

-1 327 050 

3 232 705 

5 941 049 

844 

-2 000 

5 939 893 

9 172 598 

5 937 249 

-2 281 197 

3 656 053 

6 456 114 

28 060 

-3 633 

6 480 541 

10 136 594 

3 537 314 

-1 216 976 

2 320 338 

6 619 198 

761 740 

-712 300 

6 668 638 

8 988 976 

Figur 7 –Netto finansutgifter 2006-09 

• Netto renteutgifter har blitt redusert med 1,3 mill. kr i forhold til fjoråret, eller 36,5 %. 

Renteinntektene har blitt redusert forholdsvis mer enn renteutgiftene i løpet av 2009 

(46,6%/40,4 %). Dette skyldes bl.a. redusert likviditet som følge av utbygging av 

skoleprosjektet/reduksjon av ubrukte lånemidler. 

• Økningen i utlån og mottatte avdrag fra 2008 til 2009, skyldes et enkelt utlån i form av 

et likviditetslån til Frosta idrettslaget (jf. egen sak i kommunestyret). 

1.5 Gjeld og gjeldsutvikling 

Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsutgifter er pr. 31.12.09 på kr. 116,0 mill. kr. mot 110,9 for 

2009. Av dette er 10,5 mill. kr ubrukte lånemidler mot 17,2 for 2008. Økt gjeldsbeløp og 

reduksjon av ubrukte lånemidler skyldes i hovedsak at oppstart av utbyggingen av 

fremtidsretta skole. Netto lånegjeld utgjør kr. 40.747 pr. innbygger ved utgangen av 2009, noe 

som er 1,6 % høyere enn kostra gruppe 2 og 9,4 % lavere enn gjennomsnittet i Nord- 

Trøndelag. 


Figur 8 nedenfor viser netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter pr. kommune i Nord- 

Trøndelag. Nøkkeltallet for Frosta er på 63,8 %, noe som er 7,4 %-poeng lavere en snittet for 

fylket. Det er forventet at dette nøkkeltallet vil øke betydelig for Frosta til neste år, som følge 

av planlagt investeringsnivå. 

Figur 8 – Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 

Figur 9 viser utviklingen av netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter de siste fem årene. 

Etter en del år med reduksjon i lånegjelden i 

forhold til driftsinntektene, er denne 

utviklingen i ferd med å snu. 

Gruppen med sammenliknbare kommuner har i 

samme perioden bygget ned gjelden. Det er 

foholdsvis små endringer i avviket mellom 

snittet for fylket og Frosta. 

1.6 Likviditet 

Figur 9 – Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 05-09 

For å synliggjøre kommunens evne til å dekke kortsiktige forpliktelser, ser man på 

likviditetsgrader – forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. 

Likviditetsgrad 1 

Definert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld og måltallet bør være på over 2. Ser man på status 

ved utgangen av de siste årene, er utviklingen slik: 

År 2005 2006 2007 2008 2009 

Omløpsmidler 26062 35633 43651 48963 51100 

Kortsiktig gjeld 16188 17544 19229 20037 32284 

Likviditetsgrad 1 1,61 2,03 2,27 2,44 1,58 


Tabellen viser en forbedring av likviditeten fram til årets regnskap, hvor det er en markant 

nedgang. Statusoversikten ved utgangen av året gir begrenset informasjon, som følge av at 

dette kun er et øyeblikksbilde av situasjonen. Figur 10 og 11 nedenfor viser hvordan 

utviklingen har vært pr. mnd i de siste to årene: 

Figur 10 – Likviditetsgrad 1 pr. mnd – 2008 Figur 10 – Likviditetsgrad 1 pr. mnd - 2009 

Frosta har i store deler av 2009 vært over anbefalt nivå for nøkkeltallet. Utviklingen etter 

oppstart av investeringsprosjektet har ført til en reduksjon av nøkkeltallet, sett i forhold til 

fjoråret. Dette skylde redusert likviditet som følge av bruk av fond og ubrukte lånemidler. 

Likviditetsgrad 2 

Definert som mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld og måltall bør være over 1. 

Bankinnskudd, kasser og markedsbaserte pengeplasseringer inngår i de mest likvide midlene. 

Statusoversikt 31.12. de siste fem årene: 

År 2005 2006 2007 2008 2009 

Mest likvide omløpsmidler 13066 23099 30466 31308 23210 

Kortsiktig gjeld 16188 17544 19229 20037 32284 

Likviditetsgrad 2 0,81 1,32 1,58 1,56 0,72 

Etter vekst i perioden frem til 2008, har det blitt en markant nedgang i 2009 jf. likviditetsgrad 

1. 

Konklusjon 

Nøkkeltallberegningene viser at den likviditetsmessige situasjonen har forverret seg i løpet av 

2009. Ser man dette opp i mot utviklingen av disposisjonsfondet (neste delkapittel), er det en 

viss fare for at denne situasjonen kan ytterligere forverres. Administrasjonen ønsker at 

økingen av disposisjonsfondet som følge av prinsippendringer i størst mulig grad skjermes, 

slik at det ikke oppstår en situasjon med likviditetsmessig press. 


1.7 Avslutning av likviditetsreserven og fondsavsetninger 

Avslutning av likviditetsreserven 

Det vises til note 15 i årsregnskapet. Som følge av endring av regnskapsforskriften for 

kommuner, skal likviditetsreserven avsluttes i 2008 eller 2009. Dette er gjort i 2009 for 

Frosta kommune, og har hatt betydning for fondsmassen pr. 31.12.09. Forskriftsendringene 

innebærer at det opprettes konto for endring av regnskapsprinsipp, og at beløp som vedrører 

prinsippendringer føres over på disse kontoene. Evt. restbeløp avsluttes mot ubundne fond 

først, for deretter å tas inn i evt. investerings- eller driftsregnskapet. 

Frosta kommune førte i 1993 prinsippendring vedrørende feriepenger direkte i 

driftsregnskapet. Denne føringen medførte at Frosta kommune ved avslutningen av 

likviditetsreservens driftsdel fikk et positivt beløp på 3,0 mill. kr. som ble overført 

disposisjonsfondet ved årsskiftet. Denne fondsøkningen har ikke likviditetsmessig betydning 

for kommunen. Øvrige føringer på likviditetsreserven driftsdel vedrørte kun 

prinsippendringer. 

Likviditetsreservens investeringsdel utgjorde et negativt beløp med 1,3 mill. kr. ved 

årsskriftet. Ubundne investeringsfond er bruk fullt ut for å redusere beløpet, men av samlet 

udekket beløp for 2009, utgjør avslutning av likviditetsreserven kr. 860.973. 

Fondsavsetninger 

Det vises til note nr. 6 i årsregnskapet. Nedenfor følger utviklingen av de ulike fondstypene i 

2009: 

Fond Pr. 31.12.08 Pr. 31.12.09 

Disposisjonsfond 7 049 7 010 

Bundne driftsfond 2 861 3 301 

Ubunde investeringsfond 851 - 

Bundne investeringsfond 81 1 529 

Sum fond 10 842 11 839 

Samlet fondsmasse ble i løpet 2009 økt med 1,0 mill .kr. Endringene består i hovedsak av 

økte bundne fond, spesielt innenfor investeringsdelen. Midlene gjelder bl.a. midler: 

• Utbygging av friområde Hernesøra - 0,4 mill. kr. 

• Parkeringsplass på Tautra - 0,3 mill kr. 

• Avsatt til avdragsbetaling – Husbank - 0,5 mill kr 

Figur 11 viser utviklingen av disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene over de siste 

årene. Bruk av disposisjonsfond i skoleprosjektet er brukt fullt ut i 2009-regnskapet, og det 

var forventet lavere fondssaldo ved årsskiftet. Dette skyldes regnskapstekniske føringer 

vedrørende avslutning av likviditetsreserven, jf. redegjørelse ovenfor. 


1.8 Selvkostområder 

Det vises til note 10 i årsregnskapet. 

Figur 11 – Disposisjonsfond i forhold til driftsinntekter 

For avløpsområdet ble det i 2009 avsatt kr. 288.578 til bundne driftsfond. Årets overskudd for 

området var på kr. 583.369, og skyldes bl.a. refusjonsinntekter i forbindelse med utbygging, 

samt lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet. Akkumulert underskudd inndekt over fjorårets 

driftsregnskap på kr. 294.680, ble dekt inn før avsetning til bundne fond ble foretatt. 

Øvrige selvkostområder viser for 2009 underdekning. 

1.9 Investeringsregnskapet 

Det vises til skjema 2A og 2B i årsregnskapet. 

Årets finansieringsbehov var på 32,9 mill. kr., hvorav 29,2 mill. kr gjelder investeringer i 

anleggsmidler. Behovet ble i 2009 finansiert slik: 

• Ekstern finansiering på kr. 22,8 mill. kr, hvorav bruk av lån utgjør 18,9 mill. kr. 

• Intern finansiering på kr. 10,1 mill. kr, hvorav bruk av avsetninger utgjør 8,2 mill. kr 

og 0,8 mill. kr som overføring fra drifsregnskapet. 

Skjema 2B viser samlet oversikt over investeringskostnader pr. prosjekt i 2009. 

Budsjettavviket for 2009 fordeler seg slik: 

Regnskap 

2009 

Reg. budsj. 

2009 Budsjettavvik 

Investeringer i anleggsmidler 29 193 962 72 549 435 43 355 473 

IKT Værnesregion 571 757 661 300 89 543 

Integrering VR - domene 590 804 590 000 -804 

Innkjøp nettverksutstyr 351 495 425 000 73 505 

Geovekst 82 955 145 000 62 045 

Kloakker 973 919 1 571 000 597 081 

Kommunale veger 431 958 13 863 -418 095 


Veg og gatelys 50 225 -50 225 

Trafikksikkerhetstiltak 1 155 707 1 052 000 -103 707 

Kommunehuset - Ombygging til NAV 393 160 500 000 106 840 

ENØK-Investering bygninger 22 178 22 178 

Kommunestyresal/Kantine 147 854 147 854 

Frosta skole, fremtidsretta skole 22 076 219 61 531 000 39 454 781 

Frosta skole, svømmebasseng tekn rom 109 215 265 000 155 785 

Frosta skole - omlegging ledninger og fiber 619 042 429 000 -190 042 

Trafo Frosta skole - 1 250 000 1 250 000 

Badeplasser, parkering og tilrettelegging 20 825 -20 825 

Frostatingssenteret (Logtun østre) 140 388 -140 388 

Borglia Barnehage nytt gjerde 180 000 180 000 

Tiltakspakken: 0 

Kommunevei 127 - Kjeldsåsen 1 093 605 1 048 000 -45 605 

Inngangsparti helsestasjon, lege, tannl./fysio 134 396 130 000 -4 396 

Legekontor - oppussing 

div.rom/tilrettel.skranke 237 871 250 000 12 129 

Kommunehus - nødstr.aggregat 2 560 300 000 297 440 

Frosta skole - tilpasning garderobe 157 862 157 000 -862 

Enova prosjektet: 0 

EOS-anlegg - 803 850 803 850 

Autom. for tidsstyring vannbåren varme - 341 350 341 350 

Enova-tiltak - tunet - 154 000 154 000 

Enova-tiltak - kommunehuset - 35 000 35 000 

Enova-tiltak - Frosta skole - 460 000 460 000 

Enova-tiltak - Veiseth - 70 900 70 900 

Enova-tiltak - Borglia - 16 140 16 140 

Sum investeringer 29 193 962 72 549 435 43 355 473 

Det vises til note 8 for detaljert oversikt for investeringsprosjekter i 2009, inkl. finansiering og 

forbruk av rammer. Ytterligere merknader: 

• Kommunale veier – Gjelder i hovedsak kv. 118 V/Fossli og er i hovedsak finansiert av 

tidligere bevilget ramme. 

• Trafikksikkerhetstiltak – Avvik utgjør udekket beløp i 2009. 

• Ombygging NAV – Rest ramme på kr. 58.190. Forventet kun mindre restbeløp. 

• ENØK-Investering – Finansiering av udekket beløp fra 2008, ingen utgifter i 2009. 

• Kommunestyresal/kantine – Finansiering av udekket beløp fra 2008, ingen utgifter i 

2009. 

• Framtidsretta skole – Forventet sluttføring august 2010. 

• Frosta skole – svømmebasseng tekn rom – Prosjekt videreføres i 2010 med utvidet 

investeringsramme. 


• Frosta skole – Omlegging ledninger og fiber: Avvik er udekket beløp i 2009. 

• Trafo skole – Trafo bestilt, men ikke levert pr. 31.12.09 

• Frostatingssenteret – kr. 85.847 finansiert over tidligere bevilget ramme. Udekket 

beløp for prosjektet utgjør kr. 54.540,- 

• Borglia barnehage – nytt gjerde ikke påbegynt i 2008. 

• Tiltakspakkens investeringsdel er i hovedsak sluttført i 2009. 

o Inst. av Nødstrømsaggregat på kommunehuset regulert ut av tiltakspakken, og 

er forventet sluttført i 2010. 

• Enova-prosjekt bevilget ramme i 2009, først utgifter påløpt i januar 2010. 


2 Driftsregnskapet for 2009 – hovedtall på ansvarsområdene 

Fordelingene mellom inntekter og utgifter på kommunens driftsrammer vises i figur 12 og 13 

(Skjema 1b) 

2.1 Fordeling av driftsutgiftene på hovedområder 

Figur 12 – Fordeling driftsutgifter 

2.2 Fordeling av driftsinntektene på hovedområder 

Figur 13 – Fordeling driftsinntekter 


3 Frosta i 2009 – Befolkningsutviklinga 

Befolkningsutvikling har betydelig innvirkning på kommunens rammevilkår i form av frie 

inntekter. I løpet av 2009 økte befolkningen med 8 personer i Frosta kommune, og registrert 

befolkning var pr. 31.12.09 på 2.488. 

Befolkningsutviklingen har i Frosta kommune vært forholdsvis stabil over tid. Figur 14 viser 

befolkningsutviklingen i perioden 1989-2010: 

Figur 14 – Befolkningsutvikling 01.01 i perioden 1989-2010 

Figuren viser positiv befolkningsvekst siden 2007. Frosta kommune har i kommuneplanens 

samfunnsdel mål om at befolkningsveksten skal være over gjennomsnittet for regionen. 

Frostas befolkningsvekst i 2009 har vært på 0,3 %. Til sammenlikning har veksten for Nord- 

Trøndelag vært på 0,65 %. 

Tabellen til venstre viser SSB fremskrivning av folketallet fordelt etter aldersgrupper 

(alternativ for middels vekst). Tabellen gir en pekepinn på forventet driftsnivå innenfor ulike 

enheter, samt samlet for kommunen. 

I 20-årsperioden er det i modellen 

forventet høyest vekst blant 

aldersgruppen 67-79 (16.72 %) og 

størst reduksjon i gruppen 13-15 år (- 

20.97%). 

2010 2015 2020 2030 

0 år 26 27 29 31 

1-5 år 135 145 154 167 

6-12 år 242 216 216 242 

13-15 år 124 129 98 99 

16-19 år 146 144 150 132 

20-66 år 1368 1 362 1 374 1 334 

67-79 år 293 330 342 382 

80 år og eldre 148 137 156 209 

Sum 2482 2 490 2 519 2 596 


4 Rådmannens vurderinger av 2009 

4.1 Hvilke oppdrag er gitt til kommunens ansatte i 2009 

Visjon 

VI SKAPER EN HISTORISK FRAMTID 

Overordnet målsetting 

FROSTA – EN ATTRAKTIV KOMMUNE I VEKST 

Hovedmål 1 

FROSTA SKAL BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE MED 

BOLYST OG LIVSKVALITET FOR ALLE 

Hovedmål 2: 

UTVIKLE FLERE ARBEIDSPLASSER PÅ FROSTA 

Hovedmål 3: 

FROSTA SITT GODE OMDØMME SKAL 

OPPRETTHOLDES OG VIDEREUTVIKLES 

Målstrukturen kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret 6.10.2009. Dette 

er det langsiktige oppdraget Frosta kommune som organisasjon har fått. 

Ledergruppens handlingsplan for 2009 er å forstå som kommuneplanens årlige handlingsplan. 

Denne har kommunestyret vedtatt som styrende for årets virksomhet, og det er den rådmannen 

rapporterer ift. på de ulike tjenesteområdene. Oppdraget i 2009 er konkretisert gjennom 

budsjett og økonomiplan, hvor bl.a. skoleutbyggingen står sentralt i prioriteringen i 2009. 

Strategidelen Frosta 2020 er utarbeidet i bred medvirkning fra ulike deler av befolkning, lag, 

organisasjoner, næringsliv m.v. og rådmannen har vektlagt bl.a. følgende områder for 

oppfølging i 2009: 

• Forsterke Frosta sitt positive omdømme 

• Øke tilflytting/etablering 

• Utvikle Frosta som sted 

• Videreutvikle kommunalt tjenestetilbud 

• Være en attraktiv arbeidsgiver 

• Skole, Storstue/kulturhus 

• Tilrettelegging for et mangfold av kultur- og idrettsaktiviteter. 

• Ungdom og entreprenørskap 

• Bredbånd 

• Kommunikasjon 

• Utvikle et attraktivt sentrum 

• Videreutvikling av landbruk, foredling og reiseliv 

For videre konkretisering av måloppnåelse, vises det til de respektive tjenesteområdene 


4.2 Hva er gjennomført - måloppnåelse 

4.2.0 Rådmannen 

I 2009 har vi sluttbehandlet strategi for framtidig utvikling av Frosta, Frosta 2020. Denne 

prosessen har vært kjørt delvis parallelt med Strategiprosessen i Værnesregionen VR. Dette 

har medført en økt grad av bevisstgjøring på hvilke strategier som Frosta prioriterer sterkest i 

det regionale samarbeidet i VR. Både Frosta 2020-dokumentet og innspillene fra Frosta i 

strategiprosessen i VR tydeliggjør dette. Figuren under framstiller dette skjematisk 

Forpliktende 

regional allianse 

Praktisk / 

pragmatisk 

samarbeid 

Spesialiseringsalternativet 

”Sjølbergings”alternativet 

Gjøre mest mulig selv 

Interesse 

politikk 

”Regional partner”alternativet 

Tjenestesenteralternativet 

Søke felles løsninger / 

samarbeid 

Frosta har i 2009 forsterket integreringen innen IKT i VR, innkjøp, innledet prosess med 

tiltredelse til barnevernssamarbeidet i VR, og forberedt grunnlaget for å gjøre et prinsippvalg 

om samarbeidsretning ift. helse. 

Kommunen kan sies å ha 3 hovedfunksjoner: 

Tjenesteprodusent 

Demokratisk arena 

Samfunnsutvikling 

Være en attraktiv arbeidsgiver 

I 2009 har vi lagt et økt fokus på hvordan vi som organisasjon innenfor disse områdene skal 

ha et positivt omdømmemessig perspektiv som organisasjon og medarbeidere i møte med 

publikum og samarbeidspartnere. 

Helse og 

omsorg 

Adm. 

funksjon 

er 

Regional 

utvikling 


Struktur 

- adm. organisering 

- pol. organisering 

- delegasjoner 

- ansvarsfordeling 

Mål (Kommuneplanen, strategidelen) 

- Styringssignalene 

- Etiske retningslinjer 

- Budsjett, økonomiplan 

- Ledergruppens handlingsplan 

- prosjektmål, delplaner 

Kompetansen (de ansatte) 

- mål og hensikter 

- kompetanse og kvalitet 

- trivsel og arbeidsmiljø 

Verktøy 

- IKT 

- prosjektmetoden 

- nettverk 

- ressurser 

- teknikker 

Tjenesteprodusent: 

Rådmannen koordinerer og leder den kommunale produksjonen gjennom handlingsplan for 

ledergruppen, ledermøter, lederavtaler og medarbeidersamtaler med lederne. Det 

gjennomføres ledermøter hver 14. dag. 

Sentralt i dette er fokuset på de ansattes ressurser, kompetanse og kompetanseutvikling i 

nettverk. Vektlegge motivasjon ift å vise evne og vilje til å ta ansvar. Ta i bruk mulighetene i 

ny teknologi/digitale verktøy for å effektivisere og ta ut gevinster i utvikling og tilrettelegging 

for nye arbeidsprosesser. 

Demokratisk arena: 

Rådmannen forbereder saker og deltar på alle kommunestyremøter, formannskap, planutvalg 

og administrasjonsutvalg. Rådmannen møter også i Kontrollutvalget på forespørsel og i 

komiteene dersom det er spesielle saker. I tillegg er det vektlagt å kjøre 

temamøter/diskusjonsmøter for å sikre god medvirkning i lokalt og regionalt strategiarbeid. 

Samfunnsutvikling: 

Det er et viktig lederarbeid å delta på regionale og nasjonale konferanser og følge opp med 

nødvendig trykk og impulser på utviklingsarbeid i egen organisasjon. Å delta på ulike 

eksterne arenaer bidrar til mer proaktiv refleksjon og mulighet til å lede lokalt og regionalt 

utviklingsarbeid. Her nevnes rådmannsutvalget i NT, KS-samlinger, Fylkesmannens aktuelle 

samlinger/styringsdialogkonferanser, Kommuneproposisjonen 

Arbeidsgiver: 

Rådmannen møter i arbeidsmiljøutvalg (AMU) og i faste møter med tillitsvalgte. Og 

gjennomfører utvidete ledermøter for å ansvarliggjøre og være synlig bredere i 

organisasjonen.. 


4.2.1 Stab, fellestjenester og politisk virksomhet 

Drift 2009 – Enhet stab. 

Hverdagen i stab byr på mange endringer og utfordringer. Fagfeltene har en dynamikk som må 

frontes for å holde tritt med utviklingen. Nye og bedre dataprogram innenfor de ulike fagfelt 

ønskes velkommen for å utnytte og effektivisere arbeidet i siste behandlingsledd, noe stab ofte 

er. Fagprogrammet ”Oppad” som ble tatt i bruk i 2009 for opptak av barn i SFO/Barnehage 

leverer pr i dag ikke filoverføringen mot fakturering. Fagprogrammet Notus innenfor Pleie og 

omsorg gir heller ikke full utnyttelse, her mangler integreringen mot lønn. Det er ulike årsaker 

til dette, men det har vist seg å være ekstra utfordrende når program som skal kommunisere 

med hverandre befinner seg på ulike servere og steder. Fokuset vårt i 2010 er derfor full 

utnyttelse av nevnte program. 

Når det gjelder tjenestene er det jobbet aktivt i året både med interne og eksterne kurs for å 

opprettholde god kvalitet på tjenestene. Enhet stab er i en særstilling i kommunen ettersom 

hovedtyngden av tjenestene ligger på intern tjenesteyting. Trykket på de ansatte i stab er stort 

med hensyn til å gjennomføre kurs både for nytilsatte og øvrige ansatte på enhetene. Effektiv 

drift og godt resultat avhenger i betydelig grad av enhetenes overholdelse at tidsfrister i 

forhold til innlevering av grunnlagsdata. 

Det er fra enheten jobbet aktivt mot Skatt Midt-Norge for å få opp å gå et tilbud til publikum 

på tjenester for Folkeregisteret. Avtale ble underskrevet i desember og tilbudet satt i drift fra 

1/1-2010. 

Bemanningen er den samme som forrige år, men det er foretatt noe omfordeling av oppgaver 

internt i enheten. For å gi de tilsatte bedre arbeidsvilkår har de fleste i stab fått eget kontor 

etter ombygging på enheten, og det er tatt i bruk hjelpemidler for å redusere belastningsskader 

ved statisk arbeid. 

I forbindelse med at banken la ned sin kassefunksjon er det blitt betydelig flere 

kassetransaksjoner ved kommunekassen. Først og fremst gjelder dette de andre enhetene som 

vi nå betjener med veksling og innbetalinger. 

Frosta kommune ble i 2009 sammen med 10 andre kommuner deltaker i et samarbeid for 

arbeidsgiverkontrollen. Kravet til antall arbeidsgiverkontroller i året ble innfridd i 2009. 

De to ansatte på IKT ble fra 1. april 2009, som en prøveordning, flyttet til Værnesregionen og 

administrativt lagt under rådmannen i Stjørdal. Ordningen vil bli evaluert i 2010. 

Frosta 2020 og stab. 

Som sagt ovenfor ligger hovedtyngden av tjenestene fra stab på intern tjenesteyting. Men stab 

ønsker også å gi et best mulig tjenestetilbud til brukere av servicekontor, kasse og 

betalingsrutiner. Etterspørselen etter fleksible åpningstider har vært liten, sikkert som følge 

av dagens databaserte løsninger med mulighet for betaling over nettet. Allikevel er det viktig 

med god og tilstrekkelig informasjon til brukerne. Hjemmesida til kommunen har vært et 

viktig hjelpemiddel for formidling av våre tjenester. 

I tillegg jobbes det kontinuerlig med nye skjema i døgnåpen forvaltning hvor det for tiden er 

33 skjema som publikum kan benytte fra kommunens hjemmeside. 

IKT - avdelingen inngikk i 2009 flere avtaler med næringslivet om driftsleie med lisenser, 

internett osv. Dette er en god løsning for små bedrifter uten spesiell datakompetanse og er et 


godt tiltak i forhold til ett av hovedmålene i kommuneplanen om å utvikle flere arbeidsplasser 

på Frosta. 

Ledergruppens handlingsplan - Enhet stab 

Når det gjelder å utvikle tjenestene for innbyggerne er det i året jobbet med bedre 

tilgjengelighet/åpningstid i servicekontoret. Iverksettingen kommer først i 2010 og vi håper da 

å se en positiv virkning av tiltaket. 

For øvrig deltar alle i stab i prosjektet ”Lærende organisasjon” som er viktig for 

omdømmebygging. 

Både avdelingsmøtene og medarbeidersamtalene har fokus på hovedmålene i 

kommuneplanen, noe som er viktig i forhold til felles holdninger. Oppfølging av 

arbeidsmiljøundersøkelsen har også vært tema i året. 

Utfordringer framover. 

Målet for 2010 er godt samspill mellom enhetene og overholdelse av frister for levering av 

grunnlagsdata. 

Det må fortsatt settes trykk på bruken av det elektroniske arkivet ”Ephorte” i forhold til 

fagsystemene da flere av disse ikke har godkjent arkivdel, men kun er et registreringssystem. I 

tillegg prioriteres rydding og bortsetting av historisk arkiv. 

Vi har i dag ikke fagprogram for innfordring. Dette er et stort minus, men avventer og ser om 

vi eventuelt kan knytte oss sammen med Værnesregionen på dette området når 

økonomiprogrammene flyttes i løpet av våren. 

4.2.2 Skole 

Drift 2009 – Enhet skole 

Gjennom hele 2009 har realisering av Framtidsretta skole stått i sentrum. Etter en omfattende 

planleggingsprosess ble vedtak om byggestart gjort i mai, og i løpet av høsten har maskiner og 

håndverkere tatt over stadig større deler av skoleområdet både inne og ute. Dette har vært en 

spennende og krevende prosess, og vi gleder oss til å bli ferdig. Alt i alt har byggeprosessen 

gått veldig bra med stor grad av fleksibilitet og positiv innstilling av elever, foreldre og 

ansatte. 

Ved utgangen av 2009 har Frosta skole 380 elever, og et personale på 60, fordelt på rundt 40 

årsverk. Elevtallet er stabilt. Skolefritidsordninga har plass til alle som søker, og ved nyttår 

er det rundt 30 brukere av SFO. Antall SFO-brukere er også stabilt, og det er tendens at de 

eldste slutter i SFO. 

Forholdsvis mange av elevene våre (opp mot 8 % av elevene) har enkeltvedtak om 

spesialundervisning, og dette gir hele skolesamfunnet store utfordringer i forhold til å gi denne 

gruppa et kvalitativt godt tilbud samtidig som alle både har rett og krav på tilpassa opplæring. 

Høsten 2009 er det 30 enkeltvedtak om spesialundervisning, og mange har store og 

sammensatte utfordringer. Totalt er dette rundt 90 ulike diagnoser, og det er forholdsvis mye 

sett i forhold til elevtallet. Samtidig er det viktig å understreke at skolen har mange flotte 

elever som trives godt og møter oss hver dag med smil, glede og innsatsvilje. Det er heldigvis 

generelt lite uro i elevmiljøet for tida. 


I tillegg til grunnskoleopplæringa har skolen inneværende skoleår utført tjenester på 

videregående nivå, og dette tilbudet er lokalisert til Varpet. Her er det nært samarbeid med 

Ole Vig videregående skole og enhet for pleie og omsorg. Frosta kommune organiserer 

tilbudet lokalt, og fylkeskommunen kjøper tjenester av Frosta kommune til dette. 

Voksenopplæringa teller rundt 30 personer, og det omfatter voksne fremmedspråklige, 

spesialundervisning og vedlikeholdslæring for funksjonshemma voksne. 

Plan for kompetanseheving i personalet er utarbeidd i løpet av året på bakgrunn av 

kompetansekartlegging i hele kommunen, og hele personalet, sammen med barnehagestyrerne 

og PPT, avslutta kompetanseheving i lesing som grunnleggende ferdighet i løpet av våren. 

Skolen fikk midler fra Fylkesmannen/ Utdanningsdirektoratet til å gjennomføre dette. 

Den lokale arbeidstidsavtalen for det pedagogiske personalet ble reforhandla i juni, og i denne 

avtalen er det blant anna lagt inn ekstra tid til felles planlegging i forhold til den sentrale 

avtalen. Denne tida er brukt til interne kurs og opplæring innenfor IKT og digitale ferdigheter 

med tema som Excel, Photostory, Fronter og PowerPoint. Dette har vært svært nyttig, og 

fokuset har vært erfaringslæring og kollegaveiledning. Arbeidet med Lærende organisasjon er 

et gjennomgående område for hele kommunen, og skolen deltar også i dette. Den interne 

IKT-opplæringa er et eksempel på erfaringene fra dette prosjektet knytta til en enhet. 

Utviklingsmålene er videre ført og har samme visuelle profil som Tinghaugen ettersom 

utviklingsmålene er knytta til hovedarbeidsområder eller historiske steiner. Dette er faglig og 

sosial læring, IKT, digital kompetanse med Fronter som læringsplattform, elevmedvirkning, 

kunnskap om og tilhørighet til Frosta, nærmiljøet som læringsarena og samarbeid mellom 

heim og skole. 

I løpet av 2009 er OPPAD innført som digitalt fagprogram for skole, SFO og barnehage. Det 

betyr at karakterer, oppmøte og kommentarer/anmerkninger om enkeltelever på 

ungdomstrinnet blir registrert i OPPAD. Etter noen innkjøringsvansker, ser dette ut for å 

fungere bra. Opptak for SFO blir også gjort gjennom dette programmet som alle kommunene 

i Værnesregionen samarbeider om. 

Skolen er praksisskole for allmennlærerutdanninga på HINT, og i 2009 var vi invitert med i 

prosessen med å utvikle den nye grunnskolelærerutdanninga som starter i august 2010. 

Arbeidet med studenter er både inspirerende og utfordrende, og det er positivt for skolen med 

dette samarbeidet med HINT. 

I forbindelse med skolens satsing på uteskole gjennom mange år, er skolen også interessante 

for HINT. I den forbindelse blir vi forska på, og det skrives nå en doktorgradsavhandling om 

uteskolen på Frosta. Denne avhandlinga er planlagt å være ferdig i 2010. I prosjektet Fjæra 

Som Pedagogisk Ressurs, som er en videreføring av uteskolen og GSPR, samarbeider vi med 

naturfagmiljøet på HINT. 

Forskrift til opplæringslova om vurdering ble endra fra 1. august 2009, og her blir det stilt 

krav til underveis-, og sluttvurdering, og i dette arbeidet blir det fokusert på elevsamtaler og 

foreldrekontakt. I den forbindelse er det på begynt et arbeid med å bryte ned 

kompetansemålene i Kunnskapsløftet til lokale målkriterier som elevenes faglige utvikling 

kan vurderes ut fra. Dette arbeidet er omfattende og fortsetter i 2010. 

Det er tett og positivt samarbeid med Stjørdal og Meråker på en del områder innenfor skole, 

og det gjelder både på administrativt og faglig plan. Sammen med de andre to kommunene 

deltar Frosta i nettverk innenfor spesialundervisning, matematikk og utdanningsvalg. Dette er 


nyttige nettverk å delta i. Det har også vært gjennomført felles skolering og 

kompetanseheving i de tre kommunene. 

Frosta 2020 og skole 

Frosta 2020 er samfunnsdelen av kommuneplanen for kommunen og sier noe om hva Frosta 

vil i framtida. Sammen med Læreplanverket Kunnskapsløftet er den overordna det arbeidet 

som Frosta skole skal vektlegge og prioritere. Kommunen sin visjon er – Vi skaper en 

historisk framtid, og det er et sterkt barne-, og ungdomsfokus i Frosta 2020. 

Ungdomsskoleelevene var aktive bidragsytere i den kreative og spennende prosessen som 

gikk forut for arbeidet med Frosta 2020, og det er viktig med tanke på at Frosta ønsker å være 

en attraktiv og inkluderende bostedskommune både for frostinger og andre. Ungdommer er 

utålmodige, og en del har gitt positive tilbakemeldinger på at ting de hadde ønsker om i løpet 

av prosessen nå er realisert. 

Grunnskolen når alle frostingene i en gitt periode av livet på samme område, og den er en 

viktig arena i et offensivt framtidsperspektiv. Skoletilbudet er en viktig enkeltfaktor for hvor 

folk ønsker å bosette seg, og i lys av Frosta 2020 sitt ønske om å bli flere innbyggere, er en 

god, variert, spennende og framtidsretta skole viktig. Dette gjelder både ungdommer som 

ønsker å flytte tilbake, og ikke-frostinger som leter etter ”en god kommune” å la ungene vokse 

opp i. Tida rundt skolestart er ofte avgjørende for valg av bostedskommune, og her har skolen 

en viktig rolle. Det blir derfor viktig å vektlegge variasjon, kvalitet og mangfold i tida 

framover. 

Skoleutbygging og nye skolelokaler var et gjennomgående ønske i arbeidet med Frosta 2020. 

Her har vi nå en unik og spennende utfordring i forhold til å fylle både det nye og eksisterende 

skoleanlegget med aktiviteter, faglig og sosial læring. 

Ledergruppas handlingsplan og skole 

De tre hovedstrategiene i ledergruppas handlingsplan er også viktig for skolen, både for egen 

del og som en del av Frosta kommune som helhet. Tiltak i ledergruppas handlingsplan er 

gjennomført, og er stort sett kommentert på andre steder i årsrapporten og tilstandsrapporten. 

Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år og gir nyttige tilbakemeldinger om hvordan elevene 

opplever skolehverdagen sin. Alle bakgrunnsdata fra Frosta finnes også på 

www.skoleporten.no. 

Etter at medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i regi av AMU, ble det utarbeidd flere 

tiltak som skaper en mer forutsigbar hverdag for alle, for eksempel i form av årshjul og endra 

rutiner på en del områder der dette ikke var godt nok. Dette har vært positivt fulgt opp både 

av skoleledelsen, verneombud og tillitsvalgte. 

Arbeidsmiljøet oppleves som godt, og det er lågt sjukefravær i enheten. Skolen er en flott og 

travel arbeidsplass med mye som skjer, og der også mange ikke-faglige oppgaver også må 

løses. 

Utfordringer framover 

Hovedutfordringa framover blir å fylle Framtidsretta skole med godt og variert innhold, få på 

plass rutiner og regler, og tilpasse organisasjonen til en hverdag der barnetrinn og 

ungdomstrinn skilles, samtidig som kulturskolen kommer enda mer aktivt inn i samme lokaler 

som grunnskolen. 


I august 2009 kom det krav om at alle skoleeiere skal legge fram og behandle en årlig rapport 

om tilstanden i grunnopplæringa. Denne rapporten skal som minimum inneholde noe om 

læringsresultater, læringsmiljø og overgangen til videregående opplæring. Tilstandsrapport for 

Frosta skole for 2009 ble behandla av kommunestyret i mars, og i denne rapporten er det pekt 

på noen av hovedutfordringene framover. Det handler blant anna om å forbedre de faglige 

resultatene på kartleggingsprøver, eksamen og nasjonale prøver. I den sammenhengen blir det 

viktig å opprettholde og videreføre det fokuset som har vært på lesing. Samtidig blir det 

viktig å trekke foreldregruppa mer aktivt inn for å utvikle felles holdninger og direkte i den 

faglige utviklinga til elevene, slik at det blir et tettere samarbeid om dette området. Ved 

skolestart 2010 vil det bli invitert til foreldremøte med dette som tema. 

En del av elevene våre er lite opptatt av å gjøre det godt faglig og prestere bra på skolen, og 

sammen med foreldregruppa håper vi å snu denne trenden. Dette handler både om holdninger 

til skole og læring og om praktisk tilrettelegging på alle nivå. Det skal gi status å være flink ! 

Det er et uttalt mål fra sentrale myndigheter at tidlig innsats og forsterka opplæring tidlig i 

skolegangen gir den beste effekten i forhold til læring. Dette er ei ufordring også for Frosta å 

få til. Fra høsten 2010 blir timetallet for barnetrinnet utvida med en time i uka samtidig som 

det innføres tilbud om leksehjelp på 1.-4. trinn. Dette fører til at organisering av skoleuka og 

fag-,og timefordeling må vedtas på nytt. I den forbindelse er det en unik mulighet å kjøre 

denne prosessen parallelt med at skoleutbygginga blir gjennomført. I den sammenhengen skal 

det være lov for ulike hovedtrinn/ fløyer å reindyrke sin egen identitet for å gjøre 

ungdomstrinnet mer forskjellig fra barnetrinnet. 

Forholdet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning er et område som stadig utfordrer 

oss. 

Situasjonen rundt IKT er ei stor utfordring nå, og det vil den sannsynligvis bli også i framtida. 

Dette har ulike dimensjoner – utstyr, stabilt nett, kompetanse og tilgjengelige ressurser for å 

hjelpe når ting ikke fungerer. Det er valgt ut en egen IKT-ansvarlig på skolen, og vi ønsker at 

denne personen kan få administrative rettigheter for å gjøre en del oppgaver lokalt. Hittil har 

ikke dette vært mulig, men i løpet av våren håper vi det lar seg gjøre i samarbeid med ITavdelinga 

i Værnesregionen. 

De fleste elevene våre har et godt, trygt og oversiktlig oppvekstmiljø på Frosta. Samtidig ser 

vi at mange strever med å takle og organisere hverdagen sin slik at de får oppleve gode dager. 

Dette ser ut for å bli stadig flere, og det bekymrer oss. 

Ungdomsskoleelevene gir tilbakemelding om bekymringer i ungdomsmiljøet i forhold til 

festing, og når politiet opplyser om at narkotika er et økende problem i kommunen, er også 

skolen sjølsagt opptatt av det. I den sammenheng har vi forventninger til høsten når MOTabeidet 

kommer inn i mer stabile former igjen. Også i denne sammenhengen er 

foreldregruppa viktig, og gjennom arbeidet med PREMIS har vi forhåninger til at denne 

situasjonen kan endres ettersom dette er et helhetlig arbeid som ikke bare angår skolen. 

4.2.3 Kultur og fritid 

Drift 2009 – Enhet kultur og fritid 

Enhet kultur og fritid gikk i november 2009 over til å bli en selvstendig enhet med egen 

enhetsleder. Grunnlaget for dette har vært lagt gjennom vedtatt kulturplan 2009-2011 som ble 

vedtatt i 2009 og Frosta 2020 der man beskriver at en kulturadministrasjon skal opprettes. 


Enheten består av 3 hovedavdelinger med driftsoppgaver som beskrives nedenfor. I tillegg har 

enheten en ”hovedavdeling” i det frivillige organisasjonsapparatet, samt oppgaver tilknyttet 

Ungdommens kulturmønstring, ungdomsrådet (fra årsskiftet 09/10), 17.mai-komite, festivaler, 

Frostadagen (nytt fra 2009 med virkning 2010) og generelt ungdomsfokus/ tilbakeflytting/ 

omdømmearbeid. 

Mange lag gjør en stor innsats for å skape et godt oppvekstmiljø, og aktivitetene som drives er 

med på å styrke Frostas omdømme som tilflyttingskommune. Ansvaret for å holde 

aktivitetene i gang blir oftere enn før lagt på enkeltpersoner, og problemet med å få folk til å ta 

på seg verv kan se ut til å bli mer fremtredende. Det derfor av stor betydning at satsingen på 

kulturaktiviteter oppleves som reell av lagene. Enheten har sekretæroppgaven i både Frosta 

Idrettsråd og Frosta Musikkråd for kunne sikre en god dialog mellom deler av det frivillige 

livet og kommunen. Enheten skal også være tilgjenglig for alle lag/foreninger/grendehus/ 

arrangement løpende gjennom året. 

Ungdommens kulturmønstring er det også kulturenheten som har hovedansvar for. Dette er 

for mange ungdommer årets viktigste kulturbegivenhet, og det er selvfølgelig en viktig 

oppgave for kommunen å opprettholde denne arenaen for ungdommelig kreativitet. De siste 

årene har man leid inn profesjonell hjelp til lyd og lys - noe som har gitt arrangementet en 

oppsving i kvalitet og besøkstall. Fylkeskommunen arrangerer hvert år fylkesmønstring, og 

denne mønstringen viser med all tydelighet hvor mye kommunen satser på kreativ ungdom. 

Biblioteket 

Biblioteket er et kombinasjonsbibliotek som stort sett er betjent hele dagen i skoletida, for 

elevene og andre brukere. I tillegg er det åpent en kveld 3 timer pr. uke. Det er 1,27 årsverk på 

tjenesten. Biblioteket er stengt i jul og påske som skoleferien. Sommeren 2009 stengte vi 

biblioteket i 1 uke for å få avviklet ferie. Biblioteket merker økt bruk pga mange fritidsbrukere 

i sommerhalvåret. 

Biblioteket arrangerte i 2009 blant annet flere foredrag, forfatterbesøk, samt en teatertur til TT 

som nok en gang var vellykket. Det er blitt tradisjon å ha et Bamseparty for 2.trinnet og Blikjent-besøk 

av 4-åringene på høsten. Vi merker godt at skolen har for lite ”rom”, da 

biblioteket også til tider fungerer som arbeidsplass/klasserom for elevene. 

Alle undervisningsbøker på ungdomstrinnet er nå katalogisert og lagt inn i en egen base ved 

biblioteket. De lånes ut til elevene på lik linje som andre enheter ved biblioteket. I skoleåret 

2008/09 ble det satset spesielt på lesing i skolen. Personalet deltok på Lesekurset sammen 

med skolens ansatte. 

Biblioteksjefen deltar i et samarbeidsforum Innherred Pluss, hvor 10 kommuner i sørdelen av 

fylket utreder samarbeid på flere arenaer, for eksempel arrangement og transport. 

Budsjett; biblioteket fikk økt rammen til innkjøp bøker i 2009, pga satsing på lesing. 

Utlånstallet er nesten de samme som for 2008, dvs. at vi har klart å holde utlånet som økte 

mye fra 2007 til 2008, vi hadde 7,7 utlån pr. innbygger i 2009.(7,6 i 2008) 

Frosta kulturskole 

Kulturskolen har igjen hatt et godt undervisningsår. De fleste elevene arbeider godt, og 

opptreden av elever fra Kulturskolen er populært. Etterspørselen etter opptreden er spredt 

utover året, men særlig årets to siste måneder er en svært travel tid både for elever og lærere. 

Kulturskolens ansatte er entusiastiske og oppofrende i sin innsats overfor elevene, og dette gir 


esultater. Kulturskolens undervisningstilbud omfatter for tiden piano, keyboard, gitar, fiolin, 

slagverk, drama og bildekunst. Det arbeides for å få sang inn i fagkretsen igjen. Siden 

etableringen i 1985 har fagkretsen variert, noe som skyldes tilgang/mangel på lærere i de 

enkelte fag og publikums etterspørsel. 

Ungdomsklubben 

Ungdomsklubben har sine lokaler i Frostahallen og dette er både klubbleder og ungdommene 

svært fornøyde med. Ungdomsklubben er åpen hver onsdag mellom kl. 18-22.30 og 50-80 

ungdommer er da innom i løpet av kvelden. Foreldre rullerer på å bistå klubbleder i arbeidet, 

en flott innsats lokalsamfunnet og foresatte yter til gode for ungdommene. Samtidig ønsker 

klubbleder økt kompetanse og kvalitet i kommunen ift ungdom for å få en mer helhetlig tanke 

rundt hvordan vi tar vare på denne innbyggergruppen. 

Frosta 2020 og Enhet kultur og fritid 

I Frosta 2020 står det beskrevet at kulturadministrasjonens hovedoppgaver er å initiere til 

aktivitet og samarbeid mellom de ulike aktørene i kultursektoren. I tillegg er det fokus på at 

aktuelle finansieringsmuligheter skal formidles, man skal fokusere på kulturbasert 

næringsutvikling, man skal arbeide for å sette ”Frosta på kartet”, samt utvikle kulturtilbud i 

det nye kulturhuset som er på vei opp. 

Ut i fra dette har man i 2009 opprettet enhetslederstillingen og arbeidet med å strukturer 

hovedoppgavene er i gang. 

Ledergruppens handlingsplan og Enhet kultur og fritid 

Følgende områder har tilknytning til kulturenheten i lederteamets handlingsplan for 2009: 

- Framtidsretta skole og storstue, med vedtak om utbyggingsomfang, godkjenning av 

anbud og oppstart av utbygging 2009: Disse punktene er fullført og iverksatt. 

- Endelig behandling av kulturplan: Kulturplan 2009-2011 ble vedtatt av 

kommunestyret 25.08.09. 

- Tilrettelegging for videreutvikling av festivalene/ kompetanseoverføring: Det har i 

2009 vært løpende kontakt med festivalene for å samhandle ift områder og 

tekniske løsninger/ tilrettelegging. Retningslinjene for festivaler vedtatt 16.06.09 

har med seg et punkt om et felles møte mellom kommunen og festivalene – dette 

vil bli gjennomført i forkant av festivalene 2010. 

- Utarbeidelse av retningslinjer for kommunal støtte til festivaler/arrangement: 

Retningslinjene for festivaler ble vedtatt av kommunestyret 16.06.09 

- Sykefraværet er lavt innen enheten. 

Utfordringer fremover 

Det vil fremover bli arbeidet en god del med å bygge opp kulturadministrasjonen med dens 

oppgaver da en slik administrasjon har vært fraværende over flere år. Storstua er på vei opp og 

drift av denne er et hovedområde som det må avsettes mye tid til å lage gode 

rammebetingelser rundt. Kulturskolen skal over i nye lokaler og her er det viktig å få på plass 

gode rammeforutsetninger for god drift og samhandling mellom skole og kulturskole. 

Retningslinjene for festivaler trenger mindre justeringer for å kunne tilfredsstille alle parters 

behov, kulturplanens mål må settes i system for å skape fremdrift og det må benyttes ressurser 

på å utrede ulike finansieringsmuligheter tilknyttet kulturfeltet. Arbeid med ny næringsplan 

blir igangsatt i 2010 og her må enhetens oppgaver tilknyttet kulturbasert næringsutvikling 

forankres. I tillegg blir Frostadagen i 2010 arrangert med kommunen som hovedaktør. 

Enheten ser frem til et aktivt og spennende 2010! 


4.2.4 Enhet for pleie og omsorg 

Drift 2009 – Enhet for pleie og omsorg 

Gode omsorgstjenester i et godt miljø for Frostas innbyggere har vært bakteppe når Helhetlig 

plan for pleie og omsorgstjenesten 2007 til 2020 ble vedtatt av kommunestyret høsten 2009. 

Planen tar utgangspunkt i, og videreutvikler det vi har av tjenestetilbud i dag. 

Den peker på 5 strategier som grunnlag for videre planlegging; kvalitet – kapasitet og 

kompetanse –samhandling - aktiv omsorg - partnerskap familie og lokalsamfunn. 

Viser til plandokumentet for nærmere beskrivelse. 

Innbyggerne på Frosta skal sikres et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud, utfordringen er å 

organisere tjenesten slik at en til enhver tid foretar endringer ut fra den enkelte brukers behov. 

Frosta har gode omsorgtjenester; et godt tilbud innen medisinsk behandling i institusjon, god 

kompetanse i hjemmetjenesten og varierte botilbud , trygdeleiligheter og omsorgsboliger, 

med og uten fast bemanning. 

KOSTRA tall viser at tjenesten drives kostnadseffektivt. Årsaker til det kan være korte 

avstander , en institusjon og omsorgsboligene samlet relativt nært, høyt trykk i 

hjemmetjenestene, de fleste ønsker å bo hjemme så lenge det er mulig, kompetanse og 

kapasitet i institusjonen, god legedekning. 

Som IA bedrift har vi fokus på sykefravær/nærvær. Det jobbes godt i enheten, men på tross av 

det har langtidssykefraværet vært høyt. Mye av årsaken er venting på undersøkelser, 

vurderinger og behandling i et system som har lange ventelister. Det har vært gledelig å se at 

det på slutten av året har bedret seg litt. 

Driften i 2009 har vært preget av følgende forhold: 

• Institusjonen har gitt behandling til svært dårlige pasienter, fast tilsatt lege og god 

kompetanse er grunnen for at oppgavene løses på Frosta- og pasientene har blitt spart 

for ambulanseturer til Levanger. 

• Brukermedvirkning blir tatt på alvor, og det er gjennomført samtaler med pårørende og 

pasienter 

• Medarbeidersamtaler er gjennomført med de fleste faste ansatte 

• Forflyttningskurs, div faglige kurs og kafemøter for hele enheten 

• Bidragsyter til tilbud innenfor videregående skole tilbud med base ved Varpet 

• Avlastningsboligen som bolig og læringsarena (deler av tilbud) for elev ved det 

videregående tilbudet 

• Lavterskeltilbud for tiltak funksjonshemmede etterspørres - med ulike utfordringer 


• Kjøp av private tjenester fra Lærings og mestringssenteret 

• Kjøp av tjenester ved Hojem gård 1 til 2 brukere 

• Bygd opp nytt journalsystem i PROFIL 

• Prosjekt i DDT- 8 PDA ( håndholdte små datamaskiner) til bruk i hjemmetjenesten 

• Kompetanseheving for flere ansatte innen demens- prosjekt som går videre 

• En sykepleier tatt spesialutdanning i rehabilitering 

• Samarbeidsprosjekter med HINT - veiledning 

• Samarbeid innen helse lokaliseres mot sykehuset Levanger og nærliggende kommuner 

• Høster ”De små kommuners forttrinn” 

Året 2009 har vært preget av høy aktivitet, positive medarbeidere og stort sett fornøyde 

brukere 


Følge opp og starte planarbeidet som beskrevet i handlingsplanen. 

”HELHETLIG PLAN FOR PLEIE OG OMSORG 2009 TIL 2020”. Dette arbeidet inkluderer 

bl.a. endringer som følge av samhandlingsreformen, samt infrastrukturløsninger. 

4.2.5 Enhet for teknisk område og landbruk 

Drift 2009 – Enhet for teknisk område og landbruk 

Enheten har vært preget av høy aktivitet. Arbeidet med riving av gul-fløya og bygging av nytt bygg på 

skolen og kulturbygg kom i gang. Her er bygningssjefen kommunens prosjektansvarlig. I tillegg er det 

arbeidet med å tilpasse garderobe på skolen. 

Vi fikk tilskudd som inngikk i finansieringen for å fullføre det vedtatte prosjektet med utbedring av 

vegkrysset med kjørebane og gangveg Kommuneveg 142/FV63-Frostatunet. 

På avløpssiden er bl.a. følgende fullført: Slamavskiller Småland og avløpsanlegg Gullberget 

Tiltakspakken gjorde at vi kunne fullføre følgende prosjekt: Opprusting av Kommuneveg 127- 

Kjeldsåsen med breddeutvidelse og belysning. På kommunehuset har inngangsparti lege, 

tannlege/fysioterapi og helsestasjon fått døråpnere, Legekontor med flere rom er oppusset og fått nytt 

utstyr og fått bedret tilgjengelighet med tanke på universell utforming, og på kommunekassen er flere 

rom omgjort og oppusset. I tillegg har vi, som del av tiltakspakken, fått bevilget nesten 1,9 mill. kr 

bl.a. til energioppfølgingssystem i flere av våre bygg. Prosjektene kom i tillegg til det som var 


planlagt å gjøre i løpet av året, og har hatt betydelig innvirkning på arbeidssituasjonen til flere ansatte, 

i form av arbeidspress. 

I forbindelse med permisjon på avdelingen har det vært leid inn vikar fra Stjørdal kommune, 20% 

stilling, samtidig som det lokalt var leid inn personell tre dager i uken. Det har vært ansatt 

prosjektleder i arbeidet med forlengelse av Frostastien i 20 % stilling. 

Et firma har delvis vært engasjert for å ta unna restanser på delingslovssaker som er oppstått, dette 

skyldes blant annet sykdom i avdelingen. Arbeidet med revisjon av gårdskartvar ferdig til fristen i 

mars. Det har samtidig vært ekstra arbeid i forbindelse med innføringen av Matrikkelloven. 

Når det gjelder vedlikeholdskostnader på våre bygg viser det seg av erfaring at disse øker når 

bygningene passerer en alder på ti til tolv år. 

Ledergruppens handlingsplan og Frosta 2020 

• Kommuneplanens samfunnsdel – Frosta 2020. Arbeidet med planen har pågått hele året og ble 

sluttføret i 2009. 

• Oppfølging av planer. Trafikkplanen 

• Hovedplan for avløp. 

o Det er bygd veg, parkeringsplass, utbedret området i og ved Kvitsandvika badeplass, 

samt et eget sanitærbygg. 

o Utvidelse av avløpsanlegg Småland ble utført i mars 2009. 

o Utredning av eventuelt nytt anlegg Hovdalsvatnet er gjenopptatt dette året. 

o Videreført intensiveringen av arbeidet med å få påkoblet alle berørte til eksisterende 

anlegg. 

o På avløpssiden prioriteres anlegg med refusjon i hytteområder, dette gjelder 

Gullberget som er ferdig, Småland sørvest (Granheimområdet) under utførelse, og 

Lillevik hvor gjenstår noe planarbeid ennå. 

• Landbruksplanen. 

o Organisere tilgjengelighet i kulturlandskapet – Frostastien: Når det gjelder fase 1 som 

ble åpnet i 2008 gjenstår det å sette opp skilt mellom Evenhus og Hernesøra. Arbeidet 

med videreføring pågår, og det er lagt ned 

mye arbeid med at grunneiere skal få tillit 

og eierskap til prosjektet. Fase 2 er 

kommet godt i gang. Denne etappen er 

mellom Hernesøra og Småland. 

Retningsskilt, merkepåler og benker er 

ferdige og klar til utsetting. 

Når det gjelder finansiering er det søkt om 

eksterne midler: 

- Friluftsmidler fra NTFK 

- SMIL-midler 

- Tippemidler 

Samtidig så pågår det et prosjekt i samarbeid med Småland Velforening om å etablere 

rasteplass med fokus på Universell Utforming. 

o Frosta med områdene Logstein, Logtu og Tautra var med i konkurransen om å velge 

Nord Trøndelags forslag om spesielt viktige kulturlandskap som skal sikres framtidig 

bevaring og skjøtsel. Leka foretrukket i første omgang, men vi har fått signaler om å 

starte arbeidet i 2010 med ny søknad. 

o For å avhjelpe trafikksituasjonen i turistsesongen er det inngått avtale med en 

grunneier om areal til ny parkeringsplass på Tautra, denne ble bygget ferdig 2009. 



Vi ønsker å fremstå som en enhet som har ansatte med kunnskap og kompetanse, være serviceinnstilte 

og tilgjengelige. Det gjenstår mye arbeid før vi er ”i havn” med innføringen av og oppfølgingen av 

HMS-rutiner og avviksrapportering. 

På dagsorden og i enhetsmøter er implementeringen av begrepene Raus, Offensiv og Lojal et 

gjennomgående tema. I og med at enheten er så spredt i ulike fagfelt tar det tid å få implementert 

dette, og vi skal fortsette med Prosjektet Lærende Organisasjon for å skape en helhetlig enhet. 

En fremtidig utfordring kan bli å rekruttere kvalifisert bemanning innenfor de ulike fagområdene. 

Enhet for TOL er i en særstilling når det gjelder arbeidskraft, ettersom man innenfor de fleste 

tjenesteområdene konkurrerer med det private markedet i rekrutteringssammenheng. 

4.2.6 Enhet for barnehage 

Drift 2009 – Enhet barnehage 

Ved utgangen av 2009 var det drift i 3 kommunale barnehager og 2 private barnehager. Av 

disse var det 2 familiebarnehager. Villa Villekulla familiebarnehage ble lagt ned i august 

2009. Likevel har vi klart å opprettholde full barnehagedekning, selv om ikke alle har fått 

innfridd sitt førsteønske. Trenden med behov for barnehageplasser i sentrumsområdet har 

fortsatt. Stene familiebarnehage -pendlerbarnehagen har oppstart august 2010. Vi ser fortsatt 

en dreining mot flere heldagsplasser. 

Antall barn 3 år og yngre ble redusert fra 45 i 2008 til 41 i 2009. Til sammenligning med år 

2008 har antall heldagsplasser økt fra 75 til 85. 132 barn hadde en barnehageplass i 2008. I 

2009 var dette tallet 128. 

Sammenlignet med 2008 blir det en netto økning 4,2 plasser per dag. (Da er barn under 3 år 

regnet om til 2 plasser). Tallene vi viser til er per 15.12.2008 og per 15.12.2009. Det viser seg 

at antallet barn i barnehagene økes vårhalvårene. Denne økningen kommer i tillegg til tallene 

ovenfor. Med dagens øremerkede statsstøtte lar det seg gjennomføre å øke barnegruppa i løpet 

av et barnehageår uten at det får store konsekvenser for budsjettet med tanke på lønnsutgifter 

ved økt bemanning. 

Høsten 2009 gjenåpnet vi Åpen barnehage etter at vi høsten 2008 foretok en midlertidig 

stengning. Antall brukere har variert. Det er et ønske at flere fremmedspråklige familier 

bruker tilbudet. 

Frosta 2020 – Enhet barnehage 

Enhet barnehage ønsker å være med på å skape en historisk fremtid. Jfr kommuneplanens 

visjon. Dette innebærer for enhet barnehage å være offensiv, nytenkende og utvikle 

fremtidsrettede tilbud. Under en av strategiene i kommuneplanen står det at Frosta skal bli 

pendlernes eldorado. Med full behovsdekning og et variert barnehagetilbud er mye på plass. 

Noe fleksibel åpningstid og turnusplasser har vi kunnet tilby, men etablering av et tilbud 

tilpasset pendlere må videreutvikles 

For å kunne fremstå som en attraktiv bostedskommune er det viktig med et godt utviklet 

barnehagetilbud. Fleksibilitet og brukertilpasning er ikke nok alene. Vi må ha god kvalitet i 

tjenestene våre. I nær dialog med våre brukere ønsker vi å utvikle gode tilbud. I tråd med 


St.meld.nr 41 ”Kvalitet i barnehagen” har vi også i 2009 videreutviklet kvaliteten i 

barnehagetilbudene på Frosta. 

Ledergruppens handlingsplan – Enhet barnehage 

De kommunale barnehagene deltar i kommunens satsing i det å være en lærende 

organisasjon. Prosjektrapport fra prosjektet foreligger. 

Flere av de ansatte fra både de kommunale og de private barnehagene deltok på ulike kurs og 

konferanser i 2009. Flere av de ansatte var medhjelpere på en landsdekkende konferanse på 

Stjørdal i regi av Fylkesmannen og departementet da ”Kvalitetsmeldingen” ble presentert. Fra 

sentralt hold er det fokus på bl.a. læringsmetoder. Via kurs og veiledning har barnehagene hatt 

fokus på det fysiske miljøet som læringsarena. I 2009 var årsplan og fysisk innemiljø tema for 

Frosta kommunes tilsyn i private og kommunale barnehager. 

I 2009 ble det utarbeidet en sluttrapport fra prosjektet ”Lokalt spes.ped.team”. Dette resulterte 

i at kommunestyret vedtok en 10% stilling som lokal koordinator for lokalt spes.ped.team. En 

videreutvikling av dette arbeidet omfatter samarbeid med Frosta skole. Et annet 

samarbeidsprosjekt mellom barnehagene og Frosta skole er: ” Sammenhengen barnehage – 

skole – SFO”. I tillegg er barnehagene med i PREMIS – rusforebyggende tiltak i Frosta 

kommune. 

I 2009 fikk vi kr 20.560,-i kompetansemidler fra Fylkesmannen. Dette på bakgrunn av vår 

kompetanseutviklingsplan. Både kommunale og private barnehager deltok på faglige 

nettverkssamlinger på Frosta. 

Vi har i likhet med de andre enhetene gjennomført en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse. 

Oppfølging av denne startet i 2008 og fortsatte i 2009. 


I 2009 ble merkantil ressurs overflyttet fra Stab til enhet barnehage. Fagprogrammet OPPAD 

ble tatt i bruk i 2009 vedr. opptak av barn. I 2010 vil foreldrebetalingene gå via OPPAD. 

Omdømmearbeid er vektlagt i enhet barnehage. Vi ønsker å bli bedre i å legge inn nytt stoff på 

Frosta kommunes hjemmeside. Ved at flere ansatte i enhet barnehage tar ansvar for dette, så 

tror vi dette er et oppnåelig mål. 

Etter hovedopptaket for 2010/2011 vil vi kunne se hvordan søkerne fordeler seg mellom de 

ulike barnehagetilbudene. Det åpnes ny privat pendlerbarnehage i august 2010. En vurdering 

av det totale barnehagetilbudet kan bli nødvendig i løpet av 2010. Dette også med tanke på 

omgjøring av øremerket statstilskudd – trolig fra 2011. 

4.2.7 Enhet for helse-, sosial- og barnevern 

Drift 2009 – Enhet for helse-, sosial og barnevern 

Året 2009 har vært et år med spennende prosjekter og omstillingsarbeid. Det er brukt mye tid 

på å etablere eget NAV kontor i Frosta- som ble NAV Værnes Nord Frosta fra høsten 2009. 

De fleste områdene har hatt aktivitetsøkning, både i forhold til antall brukere og oppgaver. 

Legetjenesten, sosialtjenesten, psykiatritjenesten og barnevernstjenesten skiller seg ut i denne 

sammenhengen. I tillegg har også fysioterapitjenesten og helsestasjonstjenesten arbeidet godt 


mot å møte nye utfordringer. Lovpålagte oppgaver er prioritert og gjennomført. Kvaliteten på 

arbeidet vurderes til å være god, det er ansatte med relevant og høy kompetanse innen 

fagfeltene. 

Noen utviklingstrekk i løpet av året: 

• Fysioterapitjenesten 94 nye henvisninger - 1082 polikliniske konsultasjoner – 794 

konsultasjoner fordelt på Frostatunet-hjemmebesøk-skole-barnehagehjelpemiddelvurderinger-inkluderende 

arbeidsliv 

• Den samme tjenesten har hatt 77 tverrfaglige samarbeidsmøte r- viser at de er involvert 

på mange arenaer 

• Psykiatrisk sykepleier har tverrfaglig samarbeid med flere enheter, og utenfor 

kommunen nevnes DPS, NAV, Aglo vg. skole, helseforetaket, krisesenteret 

• Enheten har hatt flere tilsynsbesøk - uten nevneverdige anmerkninger 

• Andel barn med barnevernstiltak økt fra 7,9 % til 8,4 % i aldersgruppen 0-17 år 

• Frosta har i forhold til fjoråret en større andel av utgiftene på tiltak i barn som bor i 

opprinnelig familie. 

Utvikling av tjenester for innbyggerne 

• Etablert eget NAV kontor -NAV Værnes Nord Frosta 

• Grønn omsorg Inn på Tunet ble videreført fra 2008 

• Samarbeid med Levafro om evt. videreutvikling av tilbudet på Frosta- skal jobbes 

videre med i 2010 

• ”Mandagsklubben” et vellykket prosjektsamarbeid mellom ulike tjenesteområder - 

psykiatri , helsestasjonen og miljøterapeuten 

• Folk 2 ble videreført i 2009 

• Datakurs for ca. 20 brukere i psykiatritjenesten 

• Rusmiddelpolitisk handlingsplan rullert 

• PREMISS- rusforebyggende prosjekt som skal gå over 3 år 

• God legedekning - innbyggerne godt fornøyd med legevakta på Levanger 

• Trimgrupper - basseng/eldre/Sommerstua og pausetrim på Frostatunet 

Kurs/kompetanseheving 

• Flere av fagfolkene har deltatt på kurs- både innen fysioterapitjenesten (treningslære) 

og psykiatritjenesten( kognitiv terapi, selvmordforebygging) 

• Studenter – i to perioder har det vært 2 fysioterapistudenter- psykiatrien 1 student 

• Turnusleger i to perioder 

• Deltatt på arenaer i regi av Lærende organisasjon 


• Enheten mistet i løpet av året oppgaver i forbindelse med NAV Værnes Nord Frosta 

etableringen, i tillegg planlegges en ny politisk behandling av barnevernstjenesten og 

en evt. tiltredelse av barnevernstjenesten i Værnesregionen. 

Dette tilsier at enheten må se på hvilke områder/ utfordringer som skal prioriteres 

fremover - og hvordan. 


4.3 Likestilling 

Beskrivelse av faktisk tilstand. 

Oversikt over antall ansatte i Frosta kommune fordelt på kjønn over en fireårsperiode: 

2006 2007 2008 2009 

M K Sum M K Sum M K Sum M K Sum 

51 158 209 46 154 200 49 182 231 56 176 232 

24 % 76 % 100 % 23 % 77 % 100 % 21 % 79 % 100 % 24 % 76 % 100 % 

Tabellen ovenfor viser at andelen menn og kvinner er henholdsvis 24 % og 76 % både i 2006 

og 2009. Det tas forbehold om at samme grunnlag inngår i beregningene for de ulike årene. 

Nedenfor følger en tabell som viser hvordan dette fordeler seg i forskjellige yrkeskategorier. 

Også her tas det forbehold om at samme grunnlag inngår i beregningene for de ulike årene. 

Kvinneandel i noen ansattegrupper – over en periode på 5 år 

2005 2006 2007 2008 2009 

Ledere 71,4 % 85,7 % 85,7 % 75,0 % 77,80 % 

(rådmann + enhetsledere) 

Andre ledere. 57,9 % 62,1 % 60,9 % 56,0 % 57,70 % 

(mellomledere på alle nivå) 

Merkantilt personale. 92,9 % 92,9 % 92,3 % 91,7 % 92,30 % 

(alle enheter) 

Undervisningspersonale. 72,4 % 75,8 % 77,8 % 76,6 % 75,60 % 

(gjelder kun grunnskolen) 

Førskolelærere. 87,5 % 90,9 % 85,7 % 87,5 % 90 % 

(inkl. ped. ledere og 

barnehagestyrere) 

Brannkonstabler 6,7 % 6,7 % 14,3 % 10,5 % 0% 

(inkludert aspiranter) 

Sykepleiere 87,0 % 93,5 % 89,5 % 96,0 % 96 % 

(inkludert vernepleiere) 


Tidligere var menn overrepresentert i lederstillinger. Dette har endret seg i de senere årene. 

Kvinner er overrepresentert i tre av gruppene som er målt. I to av gruppene har kvinneandelen 

holdt seg stabil, mens kvinneandelen i en av gruppene i dag er 0 %. Det er gruppen andre 

ledere som har den beste balansen mellom kjønnene. Gruppen er sammensatt av 

arbeidsledere, leder og fagleder. 

I pleie- og omsorgsyrker er kvinneandelen spesielt stor. I tillegg til det som går fram av 

tabellene ovenfor, kan nevnes assistenter, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere. I den grad menn er 

representert i disse yrkene, så er det unntaksvis. Av grupper hvor menn er overrepresentert kan 

nevnes: brannpersonell, ingeniører, arbeider/vaktmester. Her er kvinner fraværende eller i 

strekt mindretall. 

Lønn 

Lønn ved utgangen av 2006 2007 2008 2009 

Gjennomsnittlig årslønn for alle kr 301 000 Kr 324 000 Kr 336 000 Kr 349 031 

Gjennomsnittlig årslønn for 

kvinner 

Kr 295 000 Kr 316 000 Kr 331 000 Kr 343 257 

I prosent av gjennomsnittslønn 98,00 % 97,50 % 98,50 % 98,35 % 

Gjennomsnittlig årslønn for menn Kr 321 000 Kr 354 000 Kr 355 000 Kr 366 462 

I prosent av gjennomsnittslønn 106,64 % 109,25 % 105,65 % 104,99 % 

Aktuelle tiltak. 

Likestillingsloven har til formål å hindre diskriminering på grunn av kjønn og å fremme 

likestilling mellom kjønnene. Frosta kommune vil: 

• Fortsette med en ikke-diskriminerende lønnspolitikk. 

• Kvinner og menn skal likebehandles i vurdering av lønn og avansement. 

• Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakernes kompetanse, 

komptanseutvikling og lønnsutvikling. 


4.4 Miljøstatus 

Natur- og ressursforvaltning – biologisk mangfold. 

71 elg og 76 rådyr er rapport i avgang derav 60 elg og 55 rådyr gjennom ordinær jakt samt 

henholdsvis 11 og 21 i irregulær avgang. 

Det er utført 55 ettersøk av skadet vilt og ivaretakelse av fallvilt derav 41 etter påkjørsel på 

vei og 2 felt som skadegjørende vilt på innmark. 

Elg og hjort forvaltes i henhold til vedtatt bestandsplan 2007-10 med avskytingsavtale 2009- 

10 mellom rettighetshaverne Frosta fjellstyre, Frosta grunneierlag og kommunal 

viltmyndighet. Kommunen har to aktive forvaltningsplaner 2006 - 16 og 2004 – 14 for 

biologisk mangfold med årlig økonomisk kompensasjon til totalt 3 grunneiere for vilt på 

nasjonal rødliste. 

En tillatelse til motorferdsel i utmark ble gitt med avgrensning til første kvartal av året og 

eksisterende trase fra Åtloskaret via Fjellplassen til Fjellhov. 

Kommunen videreførte arbeidet med skjøtsel og oppsyn i Tautra m/Svaet naturreservat og 

fuglefredningsområder og Øksningen naturreservat. Det i henhold til ny avtale med Statens 

Naturoppsyn og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Kr 300.000 i skjønnsmidler ble bevilget 

kommunen som kompensasjon på grunn av dette og merarbeidet med utfordringene 

verneområdene genererer for kommunen. 

Kommunen i samråd med Statens naturoppsyn og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har inngått 

avtale med grunneier på Tautra nordre om omfattende tilrettelegging for allmennheten med 

delfinansiering inntil kr 250.000 fra nasjonal tiltakspakke. 

Kommunen har mottatt kr 400.000 via Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fra nasjonal 

tiltakspakke for å tilrettlegge for allmennheten arealet ved molofestet på Hernesøra. Avtale 

med grunneieren er her ikke sluttført. 

Frosta kommune i kommuneundersøkelsen et registrert avvik i forhold til friluftslovens 

bestemmelser om systematisert registrering av stengsler for ferdsel i strandsonen og langs 

vann og vassdrag, 

Energi og ressursøkonomi 

Med forankring i kommunens Klima og energiplan er det søkt om og mottatt tilsagn om 

tilskudd på kr 1.881 mill fra ENOVA til ENØK tiltak i de fem største kommunalt eide 

tjenestestedene. Tiltakene skal erfaringsmessig generere en energigevinst på over 300.000 

kW/år som det er målsetting om å realisere fra 2 halvår i 2010. 

Gjennom Frosta Utvikling er det initiert tre integrerte delprosjekter i samarbeid med 

næringsutøvernes organer med mål om ENØK-gevinst: (1) Bioanlegg lokalisert på de enkelte 

bruk, (2) Bruk av biogass i landbruket, (3) ENØK i veksthusnæringen. ENØK i 

veksthusnæringen herunder overgang til LED-belysning er under fullskala utprøving og 

innkjøring. 


Avløp, avfall og utslipp 

Kommunens reduserte arbeidsstyrke innen avløp medfører liten gjennomføringsevne for de 

tidligere planlagte tiltakene i hovedplan for avløp 2005 – 08. Planen funksjonstid er utløpt og 

anlegg uten planforankring vurderes følgelig ad hoc inntil revidert plan foreligger. 

Tiltak Progresjon 

Etablere driftsovervåking og beredskap Er installert på alle 17 pumpestasjonene og 

for avløpsanleggene 

foreløpig operativt på 16 av stasjonene. 

Avgreining Vikaleiret til eksisterende Er planlagt ferdig for utføring med avskjærende 

anlegg Storleiret. 

pumpeledning til Elverhaug. Arbeidstillatelsene 

er ikke avklart. 

Utvidelse og utbedring av slamavskiller, Gjennomført i 2009. 

Småland. 

Avklokkerig av hytteområde Gullberget Er ferdigstilt og overtatt av kommunen i 2009. 

på Haugan, 7 hytteeiendommer og en 

bolig. 

Avklokkerig av område Granheim, Er i all vesentlighet utført i løpet av 2009 med 

Småland syd gjelder for 21 hytter og 1 mål om ferdigstilling våren 2010. 

bolig 

Lillevik området (ikke i hovedplanen) Planlegges som et refusjonsberettiget tiltak etter 

pbl kap. IX. Er utsatt til fordel for avkloakkering 

Lein. 

Avgreining til Lein og Risan fra Er sluttført med komplett tilkobling for alle i 

eksiterende utslipp Elverhaug 

nedslagsfeltet 

Avgreining Kleiva med Sundet til Er sluttført med nesten komplett tilkobling for 

eksisterende anlegg Haugan 

alle i nedslagsfeltet. 

Digitalisering av eksisterende 

Er utsatt pga mangel på resurser. 

ledningsnett 

Felles avløpsanlegg for Hovdalsvatnet Hovedplanleggingen er sluttført. Alternativ 

nedbørsfelt 

brannvannsforsyning er utredet og saken vil bli 

forelagt formannskapet for behandling. 

Tilkobling av all bestående bebyggelse Nesten 70 nye abonnenter er tilkoblet i løpet av 

langs hovedledningene 

året. 

Arbeidet med videreføring av forvarsler om 

pålegg og pålegg for de som vegrer seg for 

avløpssanering har liten progresjon pga 

ressursmangel. 

Pr. 01.01.10 er det 17 større avløpsanlegg i kommunen hvorav alle har utslipp til sjø og 13 er i 

offentlig eie. Disse mottar avløpet fra totalt i overkant av 900 enheter, hvorav omlag 80 % er 

boliger, 15 % fritidsboliger og 5 % andre bygg. Det eksisterer i tillegg knapt 400 separate 

avløpsanlegg hvorav kommunen rutinemessig forestår slamtømming av knapt 300 anlegg pr. 

år. Kvaliteten på utslippsløsningene for de separate anleggene er liten grad avklart i forhold 

til dagens hygienekrav til utslipp av avløpsvann.. 

I 2009 ble innregistrert mengde husholdningsavfall pr innbygger økt med 5 % fra 295 kg til 

310 kg. Mengden innkjørt avfall fra fritidsbebyggelsen er redusert med hele 24 % til 242 tonn 

totalt. Miljøtorget har mottatt hele 24 % større mengde i 2009 enn året før, totalt 900,9 tonn. 

Det indikerer at fritidsbeboerne nå mer frekvent enn tidligere benytter Miljøtorget. Det er en 

ønsket utvikling da det, som tallene også viser, medfører økt kildesortering med økt 

gjenvinning, gjenbruk og redusert mengde til deponering. Samlet avfallsmengde mottatt 


uansett kilde og mottak i kommunen var i 2009 det høyeste noen gang registrert med totalt 

1919 tonn. Det er en økning på 9 % fra foregående år og en fordobling siden 2002. 

Frosta kommune har i kommuneundersøkelsen et registrert avvik i forhold til 

forurensningslovens bestemmelser om tilsyn med ulovlig avfallsbehandling. 

Miljøretta helsevern – friluftsliv, drikkevann. 

Avvikene i forhold til kommunens ansvar for avløp og gjødsellagring i nedslagsfeltet til 

Frosta vassverk sin drikkevannskilde er lukket i henhold til kravene i IK-HMS regelverket og 

helselovgivingen. Med grunnlag i den nye hovedplanen for vann er det i samarbeid med 

Frosta Vassverk AL gitt et tilbud om redusert tilkoblingsgebyr til nye abonnenter. Tilbudet er 

avgrenset til eierne av boliger og fritidsboliger med virkning fram til årsskiftet 2010/11. 

Frostastien er videreført i omlag 7 km lengde fra Hernesøra til nærmiljøanlegget ved moloen i 

Småland. Fra Sørgrenda i retning Vikaleiret er arbeidet midlertidig lagt i bero på grunn av 

motstand fra grunneiere mot å inngå avtale om stien. Engasjementet av en person i 20 % 

stilling som prosjektleder er videreført for å få drevet prosjektet videre framover. 

Kriseledelse 

Kommunens kriseledelse har i løpet av 2009 vært sammenkalt en gang på ”table-top-arena” i 

henhold til øvelsesfrekvensen gitt i plan for kriseledelse. Kommunen har som bidragsyter til 

Det Digitale Trøndelag vært involvert i utviklingen av premisser for programvare til 

kriseledelsene og til risiko og sårbarhetsanalyser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og 

beredskap anskaffet med grunnlag i disse premissene programvare som kommunene fra 2010 

kan/må benytte i dokumentasjon og loggføring av arbeidet i kriseledelsene. 


5 Avviksrapportering på enhetsnivå - Drift 

Overordna enheter 

Regnskap Reg. budsjett Avvik i kr. %-forbruk 

10 Rådmann 2 302 012 2 429 663 -127 651 95 

11 Stab (inkl.-f.utg./pol.tj.) 10 255 995 10 693 513 -437 518 96 

20 Enhet skole 24 390 256 23 289 676 1 100 580 105 

22 Kultur og fritid 2 025 215 2 133 927 -108 712 95 

23 Bibliotek 897 913 1 016 065 -118 152 88 

30 Enhet for pleie og omsorg 35 487 404 34 999 936 487 468 101 

40 Enhet for teknisk område og landbruk 9 785 492 9 811 328 -25 836 100 

50 Kirkeformål 1 476 658 1 482 900 -6 242 100 

55 Fellesansvar -8 786 015 -9 189 405 403 390 96 

60 Enhet for barnehage 620 413 1 012 425 -392 012 61 

70 Enhet for helse- sosial- og barnevern 12 218 928 12 624 858 -405 930 97 

90 Frie inntekter og finans -90 674 270 -90 304 886 -369 384 100 

T O T A L T 0 0 0 0 

Tabellen ovenfor viser resultatbeløp pr. driftsramme i 2009. Ramme 90 tilsvarer midler som fordeles 

til de ulike driftsrammene. Det vises til kapittel pr. driftsramme nedenfor for ytterligere 

spesifikasjon. 

5.1 Rådmannen 


Ansvar: 10 Rådmann 

1000 Rådmann 2 158 923 2 207 663 -48 740 98 

1013 Frostating 0 7 000 -7 000 0 

1014 Interkommunalt samarbeid 57 000 100 000 -43 000 57 

1020 Org.- og personalutvikling 86 089 115 000 -28 911 75 

Sum: 10 Rådmann 2 302 012 2 429 663 -127 651 95 

• Ansvar 1000 – Reduserte utgifter som følge av en periode med vakanse ved ansettelse av 

personalkonsulent. 

• Ansvar 1014 – Mindre utgifter innenfor VR enn forventet, bl.a. til sekretariat og 

innkjøpsleder. 

• Ansvar 1020 – Mindre utgifter/Mer refusjonsinntekter enn forventet i forhold til budsjett. 


5.2 Stab – fellestjenester – politisk virksomhet 


Ansvar: 11 Stab (inkl.-f.utg./pol.tj.) 

1100 Administrasjon m. m. 4 068 537 4 211 554 -143 017 97 

1101 PC-trekk ansatte -21 119 -10 800 -10 319 196 

1110 IKT 3 112 033 3 109 524 2 509 100 

1111 Medlemskap KS 220 143 221 000 -857 100 

1112 Lovbestemte forsikringer 217 823 218 300 -477 100 

1113 Kantinedrift 2 408 5 000 -2 592 48 

1114 Oppmerksomhet til ansatte 18 000 18 000 0 100 

1116 Verneombud 62 529 64 463 -1 934 97 

1117 Tillitsvalgte 216 599 220 854 -4 255 98 

1120 Lærlinger 292 386 349 695 -57 309 84 

1188 Frivillighetssentral 126 000 126 000 0 100 

1190 Avskrivninger ansvar 11 -646 732 -440 100 -206 632 147 

1300 Fellesutgifter 352 994 148 912 204 082 237 

1301 Kantinedrift 1 799 0 1 799 0 

1310 Kommunens arkiv 40 396 40 900 -504 99 

1320 Regionalt arkiv 51 567 53 500 -1 933 96 

1401 Kulturvern og museer 15 000 15 000 0 100 

1403 Diverse kulturformål -1 840 0 -1 840 0 

1404 Bygdebok (mot refusjon) 39 548 39 982 -434 99 

1700 Ordfører 712 915 739 900 -26 985 96 

1710 Formannskap/varaordfører 277 690 311 700 -34 010 89 

1711 Kommunestyre 263 960 327 850 -63 890 81 

1714 Regionråd Værnessamarbeidet 2 456 9 557 -7 101 26 

1720 Komite oppvekst og kultur 11 045 38 419 -27 374 29 

1721 Komite utvikling og næring 36 923 41 602 -4 679 89 

1722 Komite omsorg og helse 12 477 23 600 -11 123 53 

1730 Adm.utvalg/likest.utv. 1 058 5 777 -4 719 18 

1731 Arbeidsmiljøutvalget 26 091 15 200 10 891 172 

1733 Overformynderiet 9 514 20 727 -11 213 46 

1735 Eldrerådet 23 543 23 074 469 102 

1736 Råd for mennesker med ned. funk.evne 19 157 27 433 -8 276 70 

1740 Politiske org. (tilskudd) 62 289 62 300 -11 100 

1750 Stortingsvalg 121 947 114 350 7 597 107 

1760 Kontrollutvalg og tilsyn 468 555 500 900 -32 345 94 

1762 Kontroll salg skjenking alkohol -45 035 -44 000 -1 035 102 

1770 Tilf. utg. formsk. bestemmelse 83 340 83 340 0 100 

Sum: 11 Stab (inkl.-f.utg./pol.tj.) 10 255 995 10 693 513 -437 518 96 

• Ansvar 1100 – Administrasjon. 

Positivt avvik kr. 143 000 skyldes i første rekke pluss i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift 

kr. 64 400, innsparinger i forhold til kurs og møter med kr. 40 000, arbeidsgiverkontrollen kr. 

20 600 og diverse andre mindre innsparinger. 

• Ansvar 1110 – IKT. 

Ansvaret har et reelt positivt avvik på kr. 205 973; jfr. ansvar 1190 - Avskrivninger. Så lenge 

avskrivninger/motpost avskrivninger føres på ulike ansvar må det korrigeres for dette 

avviket. Grunnen til det gode resultatet på IKT er i hovedsak ”Kjøp av tjenester fra 

interkommunale enheter” Værnes-regionen som ble kr. 131 000 lavere enn budsjett. Et 

positivt budsjettavvik totalt på IKT i Værnesregionen og dermed lavere utgiftsfordeling på 

kommunene er årsaken. I tillegg har vi et positivt avvik på pensjonsutgifter med kr. 14 600, 


datakommunikasjon kr. 17 000 og møteutgifter kr. 12 500. IKT er det ansvaret under stab 

som i utgangspunktet er vanskeligst å treffe riktig budsjettmessig grunnet mange uforutsette 

hendelser i året. IKT - budsjettet omfatter også servere og stasjonære PC’er for hele 

organisasjonen. 

• Ansvar 1120 – Lærlinger. 

Positivt avvik kr. 57 300 grunnet sykemelding for en av lærlingene og dermed 

avbrudd/utsettelse av tidsrammen. Dette førte til redusert utlønning samt inntektsført 

sykelønnsrefusjon. Hendelsen skjedde for sent i året i forhold til å budsjettendre beløpet. 

• Ansvar 1190 – Avskrivninger, 

Positivt avvik kr. 206 600; jfr. forklaring ovenfor på ansvar 1110 – IKT. 

• Ansvar 1300 – Fellesutgifter. 

Negativt avvik kr. 204 000 som skriver seg fra endret beregning av interne kopieringsutgifter. 

Både avlesningsmetode og intern pris er forbedret i året. Budsjettendring ble ikke 

gjennomført da rapportene forelå først etter årsskiftet. På ansvar 1700 – 1730 viser 

regnskapet et positivt avvik med kr. 180 000. I store trekk er dette samme avvik da 

motposten til de interne, reduserte inntektene i hovedsak ligger her. 

• Ansvar 1731 – Arbeidsmiljøutvalget. 

Negativt avvik kr. 10 891 som skriver seg fra HMS – grunnkursopplæring. 

• Ansvar 1733 – Overformynderiet. 

Positivt avvik kr. 11 200. Budsjettert med innkjøp av nytt, brannsikkert skap, men de fikk 

overta et brukt skap fra stab. 

• Ansvar 1760 – Kontrollutvalg og tilsyn. 

Positivt avvik kr. 32 300 grunnet innsparing av kursutgifter og andre driftsutgifter. 

5.3 Skole 


Ansvar: 20 Enhet skole 

2000 Adm.kultur, skole m.m. 299 0 299 0 

2001 Samarbeidsutvalg Skole/kultur 0 2 000 -2 000 0 

2010 Skoleskyss 758 241 700 000 58 241 108 

2020 PP-tjeneste 302 011 280 000 22 011 108 

2030 Spes.tilrett.grunnskole 3 260 624 2 983 511 277 113 109 

2050 Spes.undervising for voksne 94 575 103 933 -9 358 91 

2052 Voksenopplæring flyktninger 0 -145 037 145 037 0 

2054 Avt. FK. Videregående opplæring -21 447 20 000 -41 447 -107 

2065 Den kulturelle skolesekken 15 014 3 831 11 183 392 

2080 Ungdomsråd 1 779 3 000 -1 221 59 

2100 Frosta skole 20 064 852 19 568 405 496 447 103 

2102 Kvalitetsutvikl. i skolen 0 -50 000 50 000 0 

2103 Øvingsskole (mot ref.) 17 317 8 083 9 234 214 

2110 Skolefritidsordning 158 649 78 750 79 899 201 

2900 Avskrivning ansvar 2 -261 659 -266 800 5 141 98 

Sum: 20 Enhet skole 24 390 256 23 289 676 1 100 580 105 

• Ansvar 2010 Skyldes flere elever med rett til skoleskyss, høst 2009 

• Ansvar 2020 Skyldes manglende inntekt, tilskudd knytta til Tyngdepunktet hadde siste 

utbetaling i 2008, 


• Ansvar 2030 Skyldes i hovedsak økte lønnsutgifter, pga økt behov både i antall 

enkeltvedtak om spesial-undervisning og omfanget av dette, 

• Ansvar 2050 Skyldes mindre utgifter til sosiale utgifter enn budsjettert, det er også brukt 

mindre til driftsmidler, 

• Ansvar 2052 Overskytende statstilskudd er avsatt til bundet fond, statstilskuddet gis etter 

antall deltakere og er øremerka opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Budsjettmessig 

overskudd ikke reelt. 

• Ansvar 2054 Videregående opplæring for en elev, salg av tjenester til NTFK, det 

overskytende beløpet skyldes refusjon på diverse utgifter, materiell og inventar til 

opplæringa, 

• Ansvar 2065 Skyldes mindre inntekter enn budsjettert ettersom fordelingsnøkkel og den 

totale fordelinga til fylket ble redusert, 

• Ansvar 2080 Avvik skyldes lite aktivitet, 

• Ansvar 2100 Skyldes overforbruk på flere driftsarter – læremidler, arbeidsmateriell til 

forming, mat, bevertning, ekstraordinære utgifter til handsprit i forbindelse med 

svineinfluensa, utgifter til lisenser (OPPAD) og IKT-utstyr er større enn budsjettert, kjøp av 

tjenester fra andre kommuner (grunnskoleopplæringa for fosterheimsplasserte elever og 

utgifter til Kunnskapsløftet) er også større enn budsjettert, det er forholdsvis store interne 

endringer på lønn og sosiale utgifter, men dette dekkes i stor grad av økte 

inntekter/refusjoner, 

• Ansvar 2102 Utgiftene er dekt med bruk av fondsmidler. Budsjettert overskudd ikke reelt. 

• Ansvar 2103 Øvingsopplæringa dekkes av HINT, og avviket skyldes at deler av sosiale 

utgifter ikke refunderes, 

• Ansvar 2110 Avvik skyldes færre brukere i SFO, og mindre foreldrebetaling enn 

budsjettert, 

5.4 Kultur og fritid 


Ansvar: 22 Kultur og fritid 

2060 Støtte til idrett 451 002 450 000 1 002 100 

2061 Støtte til musikk- og idrettslag 120 000 120 900 -900 99 

2062 Støtte til teater og drama 5 000 5 000 0 100 

2064 Utgifter 17. mai 21 351 21 000 351 102 

2070 Fritidsklubb 285 168 368 113 -82 945 77 

2071 Ungdommens kulturmønstring 17 281 14 082 3 199 123 

2072 Org.støtte barn og unge 60 684 62 900 -2 216 96 

2200 Frosta kulturskole 943 264 1 021 532 -78 268 92 

2591 Diverse kulturformål 121 466 70 400 51 066 173 

2300 Frosta bibliotek 897 913 1 016 065 -118 152 88 

Sum: 23 Bibliotek 2 923 129 3 149 992 -226 863 1 050 

• Kommentar 2061: Spillemidler til viderefordeling med kr. 1038 000,- er mottatt fra 

fylkeskommunen og fordelt ut. Dette er ikke regulert budsjett og gir derfor avvik på 

artsnivå, men har ingen resultatvirkning. 

• Kommentar 2070: Avviket skyldes større inntekt enn budsjettert, både på salgsinntekter og 

billettinntekter. 


• Kommentar 2200: Avvik skyldes lavere lønnskostnader på faste stillinger enn budsjettert, 

blant annet grunnet at sanglærer ikke ble engasjert høsten 2009, samt at deler av 

kulturskolerektors stilling ble overtatt av nytilsatt enhetsleder kultur og fritid. 

• Kommentar 2591: Avvik skyldes i hovedsak nyansatt enhetsleder kultur og fritid, en stilling 

som ikke var med i budsjett 2009. 

• Kommentar 2300: Avvik skyldes i hovedsak en budsjettfeil i opprinnelig budsjett, der kr. 

10 000,- ble feilskrevet som kr. 100 000,-. Beløp korrigert i neste års budsjett. 

5.5 Pleie og omsorg 


Ansvar: 30 Enhet for pleie og omsorg 

3000 Adm.pleie og omsorg 1 167 080 1 207 902 -40 822 97 

3001 Samarbeidsutvalg Pleie- og omsorg 3 263 4 000 -737 82 

3100 Frostatunet institusjon 12 652 489 12 460 135 192 354 102 

3101 Frostatunet dagsenter 69 538 113 671 -44 133 61 

3102 Frostatunet kjøkken 514 926 386 754 128 172 133 

3200 Hjemmesykepleie 9 849 747 9 885 218 -35 471 100 

3201 Annen hjelp i hjemmet 2 180 929 2 120 958 59 971 103 

3203 Skyss transp. PO-tjeneste 430 239 411 000 19 239 105 

3300 Varpet dagsenter 405 192 383 342 21 850 106 

3301 Elvarheim omsorgsboliger 7 088 679 6 946 471 142 208 102 

3302 Tunet avlastingsbolig 871 790 840 389 31 401 104 

3308 An. tilt. funksj/h.støtte 460 620 453 796 6 824 102 

3310 Pensjon - Egenandel AFP 6 615 0 6 615 0 

3900 Avskrivning ansvar 3 -213 701 -213 700 -1 100 

Sum: 30 Enhet for pleie og omsorg 35 487 404 34 999 936 487 468 101 

• 3000 Positivt resultat på grunn av ubrukte midler på kursutgifter og høyt budsjettert 

pensjonspremie. 

• 3100 Avviket skyldes hovedsakelig en prinsippendring som ble foretatt i regnskapet. Det vil 

si at tidligere ble utbetaling av lønn fra 20.desember, ført på timelister, utbetalt i 

januar året etter. Fra 2009 blir det ført på det året utgiften faktisk er, dvs 2009. 

Summen i den 13. lønnskjøringen utgjør på dette ansvaret kr. 181 243. 

Sykevikarlønn har også vært en stor utgiftspost. 

• 3101 Positivt resultat på grunn av langtidssykemelding, og det er ikke innleid vikar fullt ut. 

• 3102 Overskridelsen skyldes følgende - kr. 19 826 er den 13. lønnskjøringen (forklart tidl.) 

reparasjoner på en del utstyr og inntektssvikt på salg i kantina. 

• 3200 Positivt resultat på grunn av tiltak gjort i forhold til innleie av sykevikar, den 13. 

lønnskjøringen utgjorde ekstra kr. 76 542 

• 3201 Overskridelsen skyldes lønn vikarutgifter sykdom, og mindre inntekt på 

sykelønnsrefusjon, den 13.lønnskjøringen utgjorde kr.13 052. 

• 3300 Overskridelsen skyldes litt for høyt budsjettert på sykelønnsrefusjon. 

• 3301 Overskridelsen skyldes for høyt budsjetter sykelønnsrefusjon, og for lavt på vikarer. 

Den 13. lønnskjøringen utgjorde kr. 65 248 

• 3302 Overskridelsen skyldes 13. lønnskjøring kr. 22 393, litt på vikarinnleie. 

• 3308 Brukt litt mer på støttekontakter enn budsjettert.13. lønnskjøring utgjorde kr.41 236 

• Totalt utgjorde den 13. lønnskjøringen(prinsippendring) kr. 436 946,55. Ser man bort fra 

denne kjøringen er budsjettavviket for 2009 ubetydelig for enheten. 


5.6 Teknisk område og landbruk 


Ansvar: 40 Enhet for teknisk område og landbruk 

4000 Adm.teknisk omr./landbruk 683 715 687 511 -3 796 99 

4100 Adm.landbrukskontor 582 519 505 317 77 202 115 

4102 Stjør. og omegn fors.ring 183 045 220 000 -36 955 83 

4230 Annen nær.virk./markedsf. 923 303 928 458 -5 155 99 

4232 Tilskudd ASVO-bedrifter 253 308 254 000 -692 100 

4300 Adm. plan/miljø 549 435 547 455 1 980 100 

4311 Viltfond 790 0 790 0 

4400 Byggesak/reg.plan/byggel. -251 499 -107 338 -144 161 234 

4410 Kart og oppmåling 401 616 453 612 -51 996 89 

4420 Kommune- og arealplanl. 63 398 55 314 8 084 115 

4500 Adm.tekn.drift/brann/feiing 925 168 985 558 -60 390 94 

4511 Kommunale kloakker -1 593 350 -1 716 424 123 074 93 

4512 Tømming private slamavskillere -253 950 -278 000 24 050 91 

4513 Slambehandling/slamgrop 37 312 16 000 21 312 233 

4520 Brannvern 1 208 056 1 283 696 -75 640 94 

4530 Feiervesen 17 075 13 891 3 184 123 

4540 Tiltak mot akutt forurensing 17 451 18 000 -549 97 

4550 Traktor med utstyr 254 538 223 300 31 238 114 

4551 Graver/traktor v/krk.gård 1 934 24 794 -22 860 8 

4552 Andre maskiner og utstyr 21 043 17 000 4 043 124 

4561 Fylkesveier -120 499 -43 000 -77 499 280 

4562 Kommunale veier 1 643 836 1 650 072 -6 236 100 

4564 Veg og gatelys 288 655 192 000 96 655 150 

4565 Småland kai 5 250 5 300 -50 99 

4600 Adm.kostnad bygg og eiendom 24 764 25 300 -536 98 

4601 Drifts- og vedlikeh. pers 0 5 600 -5 600 0 

4602 Sommerjobb ungd./vikar 78 298 77 900 398 101 

4610 Frosta kommunehus 1 299 559 1 202 770 96 789 108 

4620 Frosta skole 4 658 879 4 546 210 112 669 102 

4621 Asplund 83 356 92 952 -9 596 90 

4630 Borglia barnehage 609 539 661 928 -52 389 92 

4640 Varpet 115 788 112 500 3 288 103 

4641 Frostatunet, institusjon 1 872 536 1 786 713 85 823 105 

4650 Boliger til utleie -73 409 -131 100 57 691 56 

4651 Trygdeboliger Skaret -110 827 -103 600 -7 227 107 

4652 Omsorgsboliger Tunet -576 121 -644 730 68 609 89 

4653 Omsorgsboliger Frostatunet -638 480 -613 600 -24 880 104 

4654 PU-boliger -39 457 -82 990 43 533 48 

4660 Brannstasjon 13 773 13 100 673 105 

4661 Garasje/lager Skaret 36 106 37 200 -1 094 97 

4666 Frostating-senter 66 469 51 700 14 769 129 

4667 NTE-bygget 225 804 199 849 25 955 113 

4670 Skaret industriområde -14 362 0 -14 362 0 

4671 Varteig industriområde 262 0 262 0 

4672 Andre tomter næring -381 0 -381 0 

4680 Kjelsås tomteområde 3 132 3 000 132 104 

4690 Fugletårn Tautra 22 660 21 000 1 660 108 


• Ansvar 4100: Negativt avvik skyldes i hovedsak overforbruk på direkte driftsutgifter. 

• Ansvar 4400 Plan- og byggesak. Flere store byggesaker (bl.a. skolen) og flere 

reguleringsplaner har gitt større inntekt enn forventet. I 2008 var det 73 byggesøknader og 

39 meldinger, i 2009 var det 66 byggesøknader og 38 meldinger. 

• Ansvar 4410 Kart og oppmåling. Ajourføring av gårdskart ble ferdigstilt innen fristen i mars. I 

tillegg var det mye arbeid med innføring av Matrikkelloven både når det gjelder rutiner og 

programvare. Negativt avvik skyldes bl.a. overforbruk på lønnsområdet (vikarbehov) og 

direkte driftskostnader. 

• Ansvar 4511, kommunale kloakker: Redusert overskudd fra kr -1 716 424,- til -1 593 350,- 

differanse kr 123 000,- . Hovedforklaringen på dette negative avviket er lavere rentenivå på 

kapitalkostnader enn forventet. 

På artsnivå er det avvik i forhold til budsjettet både på kostnader og inntekter: 

Økte lønnskostnader kr 45 000,- 

Økte strømkostnader kr 20 000,- 

Påkostning på pumpestasjon Elverhaug Kr 32 000,- 

Kjøp av konsulenttjenester, 

for området ved Hovdalsvatnet kr 35 000,- 

Økt avsetning til bundne driftsfond kr 48 000,- 

Kr 180 000,- 

• Ansvar 4512, Tømming private slamavskillere: Redusert overskudd fra kr 278 000,- til kr 

253 949,-, ca kr 25 000,-. 

• Ansvar 4520. For budsjettårene 2009-2011 er det bevilget 150 000,- pr år til kurs/opplæring 

av brannvesenet, for 2009 ble ikke hele beløpet benyttet. 

• Ansvar 4550, Traktor med utstyr: Merutgift kr 31 237,-. Hovedårsak er til økning er større 

reparasjons kostnader. Skifte av ett framdekk, turbo, og hydraulikkpumpe. 

• Ansvar 4551, Graver / traktor kirkegård: Dette ansvarets økonomi styres i hovedsak av lønns- 

og vikarkostnader på utgiftsiden, sykelønnsrefusjon og fordelt tilskudd på inntektssiden, 

regnskapet er balansert ut fra disse kriterier. 

• Ansvar 4561, Fylkesveier: Driftsavtalen med Mesta as opphørte høsten 2009. Siden har de 

kjøpt strøsand av oss uten at vi har hatt 

utgiften på detteansvaret, ca 25 000 kroner. 

• Ansvar 4564, Veg og gatelys: Avvik skyldes 

økning på kr 103 600,- avskrivinger. 

Motpostering føres på eget ansvar. 

• Ansvar 4600-4670, disse ansvarsområdene 

må sees under ett med hensyn på føring av 

lønn- og arbeidsgiveravgift. Det er økte 

kostnader på lønn/vikarutgifter på 4620, ut 

over dette er vedlikehold – kjøp av tjenester, 

utgiftene på papir og plast og kommunale 

avgifter økt. 


5.6 Kirkeformål 


Ansvar: 50 Kirkeformål 

5000 Kirkeformål 1 449 316 1 459 900 -10 584 99 

5100 Tilskudd trossamfunn 27 342 23 000 4 342 119 

Sum: 50 Kirkeformål 1 476 658 1 482 900 -6 242 100 

• Ingen budsjettavvik av betydning. 

5.7 Barnehage 


Ansvar: 60 Enhet for barnehage 

6000 Administrasjon barnehager 391 120 436 403 -45 283 90 

6001 Samarbeidsutvalg Barnehager 593 4 000 -3 407 15 

6010 Ped.utv.arbeide barnehager 13 762 19 988 -6 226 69 

6020 Spesilatiltak førskolebarn (10%) 23 772 36 764 -12 992 65 

6030 Spes. tilrettelagt forsk. barn 283 042 262 602 20 440 108 

6100 Borglia barnehage 625 654 693 315 -67 661 90 

6101 Folkheim barnehage 391 281 435 004 -43 723 90 

6102 Solvang barnehage 346 307 443 798 -97 491 78 

6103 Sommeråpen barnehage 47 805 77 045 -29 240 62 

6104 Tun Barnehage -4 561 -4 309 -252 106 

6200 Friplassordning 20 345 35 000 -14 655 58 

6300 Skjønnsmidler barnehager -2 403 790 -2 386 185 -17 605 101 

6400 Åpen barnehage -17 960 0 -17 960 0 

6801 Grankongla familiebarnehage 185 714 157 000 28 714 118 

6802 Villa Villekulla familiebarnehage 63 462 72 000 -8 538 88 

6803 Juberg gårdsbarnehage 683 863 760 000 -76 137 90 

6900 Avskrivning ansvar 6 -29 997 -30 000 3 100 

Sum: 60 Enhet for barnehage 620 413 1 012 425 -392 012 61 

• Ansvar 6000: Positivt avvik skyldes hovedsakelig mindre lønns- og pensjonsutgifter og 

mindre utgifter til kopiering. 

• Ansvar 6001:Mindre utgifter til medlemmer i samarbeidsutvalget enn forventet. 

• Ansvar 6010: Med støtte fra Fylkesmannen, og prosjektet Lærende organisasjon ble ikke alle 

budsjetterte midler brukt opp. 

• Ansvar 6020: I budsjettendringen i løpet av året tok vi høyde for høyere utgifter enn det 

viste seg å bli. Derfor et overskudd her. 

• Ansvar 6030: Økte utgifter er knyttet til spesialundervisning etter opplæringsloven 

kap 5, § 5-7. 

• Ansvar 6040: Tilskudd til minoritetsspråklig barn. Det som står igjen her blir overflyttet til 

bundne fond. 

• Ansvar 6100: Avviket skyldes mindre lønnsutgifter. 

• Ansvar 6101: Avviket skyldes mindre vikarutgifter ferie, engasjement, pensjon og 

arbeidsgiveravgift. 

• Ansvar 6102: Avviket skyldes hovedsakelig mindre lønnsutgifter, pensjon og 

arbeidsgiveravgift. 

• Ansvar 6103: Færre lønnsutgifter til sommeråpen barnehage enn budsjettert. 

• Ansvar 6104: Tun barnehage ble lagt ned i 2008. 


• Ansvar 6200: Betraktelig færre søknader enn i 2008. 

• Ansvar 6300: Økning i skjønnsmidler fra år 2008. Beløpet vi mottar kan endre seg i forhold til 

hva vi budsjetterer. Antall barn, alder m.m. er avgjørende her. 

• Ansvar 6400: Åpen barnehage startet opp igjen høsten 2009. Mindre utgifter enn hva vi fikk i 

statstilskudd. 

• Ansvar 6801: Beregningen for 2009 viser at Grankongla familiebarnehage skal ha kommunal 

støtte. 

• Ansvar 6802: Villa Villekulla familiebarnehage opphørte august 2009. Etter at beregningene 

for kommunal støtte var gjennomført, viste det seg at barnehagen skulle ha noe mindre i 

støtte enn det som var budsjettert. 

• Ansvar 6803: Etter at beregningene for kommunal støtte var gjennomført, viste det seg at 

barnehagen skulle ha noe mindre i støtte enn det som var budsjettert. 

5.8 Helse, sosial og barnevern 


Ansvar: 70 Enhet for helse- sosial- og barnevern 

7000 Helse og sosialtjeneste 1 000 460 1 069 224 -68 764 94 

7100 Helsest./jordmortjeneste 923 201 1 021 197 -97 996 90 

7200 Legetjeneste 2 134 603 2 218 680 -84 077 96 

7210 Legevakt 670 107 677 236 -7 129 99 

7300 Fysioterapitjeneste 759 055 838 105 -79 050 91 

7400 Sosialtjeneste 964 716 936 186 28 530 103 

7410 Krisesenter 29 699 15 000 14 699 198 

7420 Økonomisk sosialhjelp 1 186 910 1 169 188 17 722 102 

7430 Tiltak mot rusmiddelbruk 5 469 10 000 -4 531 55 

7440 Psykiatri 773 806 851 940 -78 134 91 

7490 Pensjon - Egenandel AFP 149 368 131 000 18 368 114 

7500 Adm. barneverntjeneste 1 430 424 1 512 008 -81 584 95 

7520 Barneverntiltak i familie 866 868 947 941 -81 073 91 

7522 Barn i fosterheim 1 324 242 1 262 153 62 089 105 

7900 Avskrivning ansvar 7 0 -35 000 35 000 0 

Sum: 70 Enhet for helse- sosial- og barnevern 12 218 928 12 624 858 -405 930 97 

• 7000 positivt resultat på grunn av disponering på bundne fond 

• 7100 positivt resultat på grunn av mottatt sykelønnsrefusjon- ikke innleid vikar. 

• 7200 positivt resultat på grunn av en undersøkelsesbenk som var budsjettert, men ikke 

kjøpt inn. 

• 7300 positivt resultat på grunn av flere pasienter er behandlet fra private fysioterapeuter - 

dvs. merinntekt på egenandeler. Fastlønnstilskuddet høyere enn budsjettert. 

• 7400 underbudsjettering på overføring / tilskudd til andre 

• 7440 inntekt fra fylkeskommuner- ikke budsjettert . Pensjonsutgifter lavere enn 

budsjettert 

• 7500 mindreutgifter innefor lønnsområdet – større refusjonsinntekter enn budsjettert. I 

tillegg mindreforbruk på driftsutgifter, i hovedsak innenfor konsulenttjenester/juridisk 

bistand. 

• 7520 avviket skyldes mindre utgifter innenfor lønnsområdet enn budsjettert, i hovedsak 

arbeidsgodtgjørelse for fosterhjem og ekstrahjelp. 


• 7522 negativt avviket skyldes i hovedsak merutgifter til innkjøp av tjenester fra staten – 

bufetat. 

5.9 Skjema 1a pr. ansvar 


Ansvar: 90 Frie inntekter og finans 

8000 Skatter på formue og inntekt -36 141 517 -38 400 000 2 258 483 94 

8010 Rammetilskudd -50 492 111 -50 458 000 -34 111 100 

8011 Inntektsutjevning -15 826 672 -13 796 000 -2 030 672 115 

8102 Inv. komp. grunnskole -564 045 -563 000 -1 045 100 

8103 Inv. komp. boliger/sykehjem -1 115 464 -1 110 000 -5 464 100 

8500 Avsetning/bruk av disposisjonsfond 5 357 590 5 708 813 -351 223 94 

9000 Renter lån 3 169 198 3 287 487 -118 290 96 

9001 Andre renter/aksjeutbytte -1 009 257 -850 000 -159 257 119 

9100 Avdrag ekst.utlån 6 619 198 6 619 000 198 100 

9120 Startlån 193 762 115 000 78 762 168 

9125 Utlån egne midler -6 766 0 -6 766 0 

9300 Interne finansieringstransaksjoner 880 000 880 000 0 100 

9700 Tidligere års over/underskudd -1 738 186 -1 738 186 0 100 

Sum: 90 Frie inntekter og finans -90 674 270 -90 304 886 -369 384 100 

• Ansvar 8000 og 8011 må sees i sammenheng, jf. bl.a. note 14 i årsregnskapet. Samlet 

negativt budsjettavvik på disse ansvarene med 0,4 % i forhold til budsjett - kr. 229.000. 

Uten skattefeil som følge av feilregistrering ville avviket vært betydelig redusert. 

• Avsetninger/bruk disposisjonsfond har et positivt budsjettavvik. Dette skyldes gjennomførte 

strykninger ved årsavslutningen, jf. note 16 i årsregnskapet. 

• Samlet positivt avvik på renteansvar skyldes bl.a. noe lavere rente på slutten av året enn 

forventet, samt noe større inntekter. 

• Budsjettavvik på ansvar for startlån skyldes i hovedsak større utgifter enn forventet. 

Inntektssiden har ubetydelig avvik. 


6 Politisk og administrativ organisering 

Figur 14) Politisk og administrativ organisering. 

Oppsettet ovenfor viser hovedlinjene i den politiske og administrative organiseringa i Frosta kommune i 2009. 

Etter valget i 2007 ble det opprettet 3 saksbehandlerkomiteer i motsetting til 2 komiteer tidligere. Den nye 

komiteen er komité for omsorg og helse. Komiteen som tidligere het kultur, oppvekst og helse ble endret til 

komité for oppvekst og kultur. 

Den politiske organiseringa har kommunestyret som kommunens øverste organ. 

Kommunestyret ledes av ordføreren. Det er i kommunestyret de prinsipielle og 

strategiske valg foretas. Som støtteapparat har vi formannskapet, som også fungerer 

som kommunens utvalg for plansaker. Formannskapet er det politiske utvalget med 

høyest aktivitet og mengden av politisk beslutningsmyndighet, og fungerer ofte i nært 

samarbeid med administrasjonen. Saksbehandlerkomiteene har ikke beslutningsmyndighet, 

men utreder og legger sakene fremfor kommunestyret med egne 

saksordførere. Jfr. reglement for politiske utvalg sist endret avkommunestyret 

28.01.2003. 

Enhet for kultur og fritid vil ble opprettet i løpet av 2009. NAV ble i 2009 skilt ut fra 

enhet for helse-, sosial- og barnevernstjenester. Budsjett-/regnskapsmessig opprettes 

NAV som egen ramme fra 01.01.2010. 


7 Sentrale kommunale styrer og utvalg 

Kommunestyret 2007 - 2011: 

1 Lars Myraune (ordfører til 06.10.09) H 12 Per Ove Einangshaug Ap 

2 Frode Revhaug (ordfører fra 

7.10.09) 

H 13 Kari M. Ydsti Presthus Ap 

3 Turid Ulvik Haug H 14 Aase Faanes Normann Krf 

4 Tore Moksnes H 15 Dagfinn Tingstad V 

5 Steinar Granheim Norvik H 16 Boje Reitan SV 

6 Eilert Bjerkan H 17 Ragnhild Eggen Viken Sp 

7 Tor Kristian Krog H 18 Rune Haug Sp 

8 Mariann Hegvold Hyndøy H 19 Marit Moksnes Sp 

9 Britt R. Nielsen Hernes H 20 Jens Einar Hagerup Sp 

10 Ola Aursand (varaordf.) Ap 21 Erling Hagen Sp 

11 Unni Aspmodal Ap 21 Kjersti Myraune fra (07.10.09) H 

Formannskapet: 

1 Lars Myraune (ordfører til 06.10.09) H 3 Dagfinn Tingstad V 

1 Frode Revhaug (ordfører fra 

07.10.09) 

H 4 Turid Ulvik Haug H 

2 Ola Aursand (varaordfører) Ap 5 Ragnhild Eggen Viken Sp 

Aktivitetsnivået i de enkelte utvalgene framkommer av tabellen nedenfor. 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Kommunestyremøter 9 10 11 13 11 11 11 11 

Kommunestyresaker 65 108 68 91 87 142 101 82 

Formannskapsmøter 14 15 16 18 20 18 14 17 

Formannskapssaker 78 93 118 126 100 104 116 116 

Planutvalgsmøter 11 9 9 13 15 15 13 10 

Planutvalgssaker 35 27 26 42 66 51 50 42 

Administrasjonsutvalg møter 4 0 2 0 1 0 3 0 

Adm.utvalgssaker 6 0 5 0 3 0 1 0 

Klagenemnda 2 0 0 0 4 

Saker i klagenemnda 2 0 0 0 5 

Komitè for kultur, oppvekst og helse 

9 7 5 5 3 

(opphør 01.10.07) 

Saker i komitèen 13 11 9 7 6 

Komitè for utvikling og næring 10 5 4 2 4 9 9 

Saker i komitèen 28 12 9 3 16 28 18 

Komitè for omsorg og helse (fra 

2.10.07) 

2 4 3 

Saker i komitèen 3 11 3 


2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

Komitè for oppvekst og kultur (fra 

2.10.07) 

1 5 2 

Saker i komitèen 6 15 2 

Kontrollutvalgs-møter 5 4 5 6 5 7 4 4 

Kontrollutvalgs-saker 27 25 27 28 22 26 25 25 

Råd for likest av funksjonsh. - møter 6 

Råd for likest. av funksjonsh. - saker 17 

Eldrerådsmøter 9 10 10 6 5 4 4 4 

Eldrerådssaker 68 58 17 19 10 9 21 11 

Sum antall møter 95 68 68 57 64 64 67 64 

Sum antall saker 491 360 291 326 298 298 368 304

Årsrapport 2009 - Frosta kommune - Domene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?