Nanoteknologier og nye materialer - De nasjonale forskningsetiske ...

enough to simply keep them informed. They must also be given
the opportunity to express their views in the appropriate body. 20
Det vises til behovet for å videreutvikle kunnskapen om og bruken av medvirkningsprosesser
i Europa. 21 Når det gjelder nanoteknologier, har dette fått sitt konkrete uttrykk
i rapporten omtalt i kapittel 2 om konvergerende teknologier (nano-, bio- og
informasjonsteknologi, samt kognitiv vitenskap) fra en ekspertgruppe oppnevnt av EUkommisjonen.
Ekspertgruppen ble gitt i oppdrag å gi en oversikt over muligheter og
risikoer ved konvergerende teknologier og relatere dette til europeiske omgivelser og
gjeldende politikk. En hovedkonklusjon i rapporten Converging Technologies –
Shaping the Future of European Societies er at disse teknologiene kan fremme
konkurranseevnen til EU betraktelig (EU Conv. 2004).
Delgruppen som tok for seg etiske, rettslige og samfunnsmessige forhold formulerte
imidlertid noen nødvendige forutsetninger. For selv om nanovitenskapene kan betraktes
som ferske, så krever konvergensen med bioteknologi, IKT og hjerneforskning i følge
rapporten et rammeverk som sikrer samspill og samutvikling («co-evolution») med
samfunnet nå og på lang sikt. Dette innebærer at man:
• Overvåker: Et troverdig bilde av hva forskningen med konvergerende
teknologier og dens anvendelser betyr for samfunnet må formuleres hvert fjerde
år
• Flagger: Forskere, teknologer, organisasjoner o.a. bør ha muligheten til å følge
med på utviklingen
• Organiserer refleksjon: De store spørsmålene må adresseres i dag, så de kan
besvares i morgen
• Regulerer: Det er nødvendig å løpende evaluere eksisterende lovverk og
institusjonelt rammeverk
Det store endringspotensialet til konvergerende teknologier er koblet til stor frykt i
befolkningen. Dette må i følge ekspertgruppens konklusjoner tas med i betraktningen.
Gruppen foreslår derfor at teknologien utvikles ved tett integrasjon mellom teknologisk
ekspertise, samfunnsvitere og humanister og berørte parter. Etiske og samfunnsmessige
betraktninger er altså ikke eksterne eller rent reaktive. På denne måten håper ekspertgruppen
at forskere og investorer kan gå fram uten å frykte at arbeidet blir overregulert
eller avvist i samfunnet.
Det er således viktig at informasjonsbehovet tas på alvor. Informasjon til allmennheten
og til myndigheter må være et nødvendig og pålagt ansvar for fagmiljøene. Disse
miljøene må selv ta initiativ og styring i informasjonsprosessen. Dette kan være en
forutsetning for å skape gode rammevilkår og generell aksept for nanoteknologier.
20 Som «appropriate bodies» nevnes spesielt EPTA (European Parliamentary Technology Assessment
network), der Teknologirådet er norsk medlem.
21 For en oversikt over nylig avholdte dialogseminarer i Tyskland og Sveits, se Haller (2004).
41