Nanoteknologier og nye materialer - De nasjonale forskningsetiske ...

+ * ,
Nanoteknologiene befinner seg stadig på et tidlig, men også meget eksplorativt og
kreativt stadium. Dette betyr gode muligheter for spennende og relevant forskning, ikke
minst hva gjelder behovet for å understøtte den nanoteknologiske utviklingen med
ELSA-studier.
I det følgende diskuteres faktorer som kan påvirke den nanoteknologiske forskningen.
Stikkord i denne sammenheng er styringsgrad og kommersialisering, prioriteringer,
organisering og bevilgninger. Videre i kapitlet gis en oversikt over relevante forskningsproblemstillinger
knyttet til nanoteknologier og etikk og samfunn, som del av en
forestående nasjonal ELSA-satsing. Avslutningsvis presenteres også en oversikt over
aktuell forskning på helse- og miljøaspekter. Forslagene til utvidet nanoteknologiforskning
er verken prioriterte eller fyllestgjørende.
Det er helsemessig, miljømessig, etisk og politisk problematiske sider knyttet til
nanoteknologienes fremtidige konsekvenser. Dette leder naturlig til det politiske
spørsmål om hvordan man eventuelt skal styre denne forskningen og teknologiutviklingen.
Slik forholder det seg med all ny teknologi, og her står mer på spill enn
teknologiens konsekvenser.
På den ene side har man i vitenskapsfilosofien og -sosiologien sterkt betonet at
forskningen må være fri fra ideologiske innskrenkninger. Dette grunnprinsippet har vært
sett på som en nødvendig forutsetning ikke bare for forskningen selv, men for
opprettholdelsen av et demokratisk og åpent samfunn (Merton 1942, Popper 1945). I
praksis er likevel absolutt og total frihet verken mulig eller ønskelig, ikke en gang om
forskningen begrenser seg selv gjennom etiske grunnprinsipper som Helsinkierklæringen
25 og selvpålagte forskningsmoratorier.
Forskningsfellesskapet er ikke en nøytral instans, men har bestemte interesser. Selv om
forskningen innledes ut fra ønsket om innsikt og kunnskap, vil drivkraften også kunne
være ønsket om ressurser til egen aktivitet, behov for å fremstå i et godt lys, samt ønske
om inntjening på sine resultater. I forhold til nanoteknologier, har det vært hevdet at
noen av dens pådrivere fremstår med en unyansert teknologioptimisme.
Likevel, eller kanskje på grunn av dette, har teknoskeptikerne ofte hatt suksess med å
mobilisere mot innovative teknologier (Grunwald 2004, side 32). Politikere har, under
offentlig press, vært tvunget til å innføre kontroll og til å restrukturere forskningsmidler,
ofte i navn av et overfortolket føre-var-prinsipp. Tidlig bruk av nye teknologier,
eksempelvis innen medisin, kan bli tilsvarende vanskelig. I visse miljøer kan det derfor
være lite populært å bringe mulige negative aspekter ved nye teknologier på banen.
Dette kan påvirke både offentlige og faginterne diskusjoner.
Spesifikke forskningsmiljøer sikrer dessuten sin eksistens og videre virke gjennom
nettopp fokusert og spesifikk forskning. ELSA-vurderinger, ja selv basale helse- og
miljøbetraktninger, vil kunne falle utenfor slike miljøers nøye avpassede forskningsportefølje.
Det samme gjelder i forhold til de etablerte juridiske forskningsmiljøer. I
25 Se http://onlineethics.org/reseth/helsinki.html
47