Nanoteknologier og nye materialer - De nasjonale forskningsetiske ...

44
(
) *
Rekken av helsemessige, miljømessige, etiske og samfunnsmessige sider ved
nanoteknologiene og deres stadig økende relevans reflekteres i et økende volum av
rapporter og utredninger om tematikken. 24 Felles for disse studiene er gjerne
understrekingen av behovet for videre forskning og fundamental kompetansebygging.
I det følgende gis en oversikt over kompetansebehov for nanoteknologier og etikk og
samfunn, samt for nanoteknologier og helse og miljø. Aktuelle forskningsproblemstillinger
relatert til disse kompetansebehovene er formulert i det påfølgende kapitlet.
) *
En nasjonal målsetting bør være å bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske,
rettslige og samfunnsmessige aspekter ved nanoteknologier, å utvikle forskningsbasert
kunnskap på feltet, samt å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen
når det gjelder nanoteknologier. Spisskompetanse må utvikles innen de relevante
humanistiske, samfunnsvitenskapelige og rettslige fagmiljøer som studerer vitenskap og
teknologi. Dette forutsetter selvsagt også at man sikrer at det nasjonalt finnes
nødvendige miljøer på disse områdene.
Akademisk kompetanse innenfor vitenskaps-, forsknings- og teknologietikk er først og
fremst knyttet til landets universiteter. I tillegg finnes det kompetanse ved de nasjonale
forskningsetiske komitéer, enkelte vitenskapelige høgskoler, private høgskoler,
forskningsinstitutter og bedrifter, samt Teknologirådet. Men selv om det finnes noen
eksempler på forskningsinteresse innen nanoteknologier og etikk, er det ingen etablerte
forskningsmiljø på dette temaet i Norge. Det er derfor et betydelig behov for
kompetanseoppbyggende tiltak.
Det er i det foregående kapitlet antydet mulighet for etablering av en tilsynsstrategi som
skal gi offentlige myndigheter oversikt og mulighet til å regulere forskning om og
utnyttelse av teknologien. Men det må også finnes i det minste ett nasjonalt
kompetansesentrum hvor det drives juridisk forskning i forhold til de tema som er
skissert ovenfor. En målsetting om styrket kommunikasjon mellom eksperter på
nanoteknologier og befolkning innebærer også et behov for kunnskap om etiske og
samfunnsmessige aspekter blant disse ekspertene. Dette kan skje gjennom egne kurs,
men også som en spin-off-effekt av tverrfaglig forskerkontakt i praksisnære forskningsprosjekter.
Av alle disse grunnene bør det derfor oppmuntres til studier av etiske, rettslige og
samfunnsmessige dimensjoner ved igangværende prosjekter innenfor nanoteknologier,
spesielt for de prosjekter som går utover ren naturvitenskapelig grunnforskning.
Samtidig bør de nødvendige arenaene for samhandling og fagdiskusjon etableres, gjerne
ved hjelp av workshops og seminarer om nanospesifikke problemstillinger og
anvendelser. Det bør også stimuleres til faglig samarbeid med tilsvarende satsinger i
andre land.
24 Se utredningens litteraturliste for eksempler.