Nanoteknologier og nye materialer - De nasjonale forskningsetiske ...

vitenskapelig kunnskap, hvor kunnskapen er utilfredsstillende eller usikker, og hvor
mulige risikoer for menneskers og dyrs helse eller for miljøet anses for å være
uakseptable. Generelle problemstillinger knyttet til risikovurderinger og bruk av førevar-prinsippet
ved utvikling og bruk av nanoteknologier, samt spesielle problemer
knyttet til usikkerhet om helse og miljømessige konsekvenser bør derfor belyses.
Befolkningens nanokunnskap og oppfatninger
Også de allmenne forventningene til nanoteknologier vil bidra til å styre feltets retning
og utvikling. Undersøkelser av forutsetningene for nanoteknologisk samhandling og
dialog er derfor viktig. Holdnings-, oppfatnings- og kunnskapsstudier bør følgelig inngå
som en integrert del av nanoteknologiutviklingen. Slike studier kan gi indikasjoner på
hvilke spørsmål som oppfattes som viktige og relevante for folk flest. De kan også
avdekke kunnskaps- og formidlingsbehov knyttet til nanoteknologiene.
Nanoteknologiens eksplorative nivå gir unik mulighet til å følge utviklingen over tid.
Kvalitative og kvantitative studier kan tenkes å supplere hverandre.
Evaluering av tiltak og metodeutvikling for medvirkning
I utviklingen av den offentlige dialog om nanoteknologier er det en viktig oppgave å
stimulere eksisterende institusjoner, organisasjoner og opinionsledere til å begynne en
bevisstgjøringsprosess om nanoteknologier. En informert debatt vil være ønskelig ut fra
flere hensyn, blant annet idealet om demokratisk medbestemmelse. I forlengelsen av en
slik bevisstgjøring er systematisk metodeutvikling og tiltaksevaluering viktige
forskningsoppgaver. Dette kan være en forutsetning for å forstå og demokratisere
nanoteknologiske medbestemmelsesprosesser. Studier som sammenfatter og
sammenligner forskjellige lands erfaringer vil være verdifulle.
Sosiale og økonomiske temaer som kan bli forsterket av nanoteknologier
Nanoteknologiene vil by på enkelte unike etiske og eksistensielle utfordringer, for
eksempel knyttet til grensen mellom det organiske og det mekaniske. Det som fremstår
som gradsendringer kan være teknologiske pådrivere i en signifikant samfunnsmessig
transformasjon. Det vil være behov for samfunnsvitenskapelig forskning som presist
kan beskrive utviklingen av nanoteknologiene i samfunnet, som inkluderer makt- og
demokratiperspektiver, sosiale og økonomiske konsekvenser etc. Kommersialisering av
vitenskapen, informasjonsrettigheter og personvern, imaterielle enerettigheter og
Norges antatte innovasjonsproblem kan være aktuelle studier relatert til dette.
Nanoteknologier og behovet for transparens
Behovet for både nasjonal og internasjonal samhandling er viktig for den videre
nanoteknologiske utviklingen. I forlengelsen av dette er også studier av hva som skal til
for å øke spredningen og forståelsen av relevante forskningsfunn ønskelig. Dagens data
på feltet er ufullstendige og komparative undersøkelser av vitenskapelige data bør
vektlegges. Premisser for økt transparens innen nanoteknologiske markeder, utvikling
og produksjon er også viktige aspekter som bør klargjøres (EU Risk Workshop 2004,
27).
54