Les 1. tertialrapport 2012 som pdf. - Drammen kommune

1. tertialrapport 2012 

Rådmannens forslag 6. juni 2012

1. TERTIALRAPPORT 2012

Drammen kommune 1. tertialrapport 2012 

1.TERTIALRAPPORT 2012 

Innholdsfortegnelse 

Del 1 Hovedtrekk i 1. tertialrapport 2012 ......................................... 9 

Del 2 Status drifts- og investeringsbudsjett 2012 ........................... 16 

2.1 ØKONOMISK STATUS PR. 1. TERTIAL 2012 ....................................................................... 16 

2. 2 PROGRAMOMRÅDENE - STATUS OG TILTAK ..................................................................... 19 

2.3 SENTRALE BUDSJETTPOSTER ........................................................................................... 67 

2.4 REVIDERT INVESTERINGSBUDSJETT 2012 ........................................................................ 73 

2.5 OPPDATERT ØKONOMIPLAN 2012-2015 .......................................................................... 78 

Del 3 Eierstyring ................................................................................ 80 

3.1 KOMMUNALE FORETAK ................................................................................................... 80 

3.2 AKSJESELSKAPER MV. ..................................................................................................... 82 

Del 4 Organisasjon og prosjekter ..................................................... 85 

4.1 FJELL 2020 ...................................................................................................................... 85 

4.2 MENNESKELIGE RESSURSER ............................................................................................ 86 

4.3 VEDTAKSRAPPORTERING ................................................................................................. 87 

Vedlegg: 

1. Tekniske budsjettjusteringer pr. 1. tertial 2012 - dokumentasjon 

2. Drammen kommunes finansrapport pr. 1. tertial 2012 (foreligger ennå ikke) 

3. Drammen Eiendom KF – 1. tertialrapport 2012 

4. Drammen Drift KF – 1. tertialrapport 2012 

5. Drammen Kjøkken KF – 1. tertialrapport 2012 

6. Drammen Parkering KF – 1. tertialrapport 2012 

7. Drammensbadet KF – 1. tertialrapport 2012 

8. Delrapport: Etterslep vedlikehold av infrastruktur veier og trafikkarealer 

9. Forslag til revidert gebyrregulativ for bygge- og delesaker 

10. Tilbakeføring av virksomhetenes mer-/mindreforbruk i 2011 

11. Vedtaksrapportering 

2


DRAMMEN KOMMUNE 

SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 150 &14 

Arkivsaksnr.: 12/6905 - 2 Dato: 06.06.2012 

Drammen kommune 

1. tertialrapport/revidert årsbudsjett 2012 

INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET 

Rådmannens forslag til vedtak: 

1. Drammen kommunes rapport per 1. tertial 2012 tas til etterretning. 

2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2012 korrigeres i samsvar med rådmannens 

innstilling, jf. vedlegg I til innstillingen. 

3. Drammen bykasses investeringsbudsjett 2012 korrigeres i samsvar med rådmannens 

innstilling, jf. vedlegg II til innstillingen. 

4. Drammen Eiendom KF's investeringsbudsjett 2012 korrigeres i samsvar med 

rådmannens innstilling, jf. vedlegg III til innstillingen. 

5. Netto mindreforbruk (ubrukte bevilgninger) i investeringsregnskapene for 2011 for 

Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF, jfr. vedlegg IV til innstillingen, 

overføres til 2012. Rådmannen gis fullmakt til å fordele midlene på de aktuelle 

prosjektene i samsvar med tidligere forutsetninger. 

6. Overføring av virksomhetenes merforbruk/mindreforbruk i 2011 gjennomføres i 

henhold til budsjettreglementet, med unntak av de forbehold som fremgår av del 2.3.3. 

7. Drammen kommune øker rammen for bosetting av flyktninger fra 100 til inntil 124 for 

2012. 

8. Forslag til justert gebyrregulativ for bygge- og delesaker legges ut til offentlig 

ettersyn, jfr. vedlegg 9. 

9. Bystyret tar mulighetsvurderingen angående kunstsenter til orientering. 

10. Bystyret slutter seg til forslaget om å etablere og videreutvikle et gründerprogram/ 

etableringsveiledning med Drammen Næringslivsforening som sekretariat. 

11. Bystyret tar oppdatert økonomiplan for perioden 2012-2015 til etterretning. 

3


12. I boligsosial handlingsplan ble det vedtatt at rådmannen gis fullmakt til kjøp av og salg av 

boliger innenfor en gitt, økt ramme. Det foreslås en ramme på 10 millioner kroner til kjøp 

av boliger til dette formålet. 

Osmund Kaldheim 

rådmann 

Kristian Thowsen 

kommunaldirektør finans og eierskap 

4


Vedlegg I – til pkt. 2 i forslaget til vedtaket 

Drammen bykasse – forslag til revidert driftsbudsjett 2012 

5


Vedlegg II - til pkt. 3 i forslaget til vedtaket 

Drammen bykasse – forslag til revidert investeringsbudsjett 2012 

Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) 

Regnskap 

pr. 30.04.12 

Budsjett 2012 

pr. 30.04.12 

*) 

Foreslåtte 

endringer 

Forslag 

Justert 

budsjett 

2012 

04 040600 Byutvikling i sentrum - fellesprosjekter 0 0 2,150 2,150 

04 043300 Trafikksanering Sundhauggt./Smithestrøvn. 1,004 0,565 2,200 2,765 

05 Ny Omsorgsboliger Austadgata 36 - inventar/utstyr 0 0 0,250 0,250 

05 Ny Schwartzgate - inventar og utstyr 0 0 0,800 0,800 

07 070100 Nye info- og styringssystemer 0 12,246 -0,858 11,388 

07 070900 Kildesortering i rådhuset 0 0 -0,342 -0,342 

07 Ny Digitalisering av reguleringsplaner 0 0 1,200 1,200 

10 Ny Sikringstiltak i rådhuset 0 0 0,215 0,215 

10 100200 Oppgradering Storstua 0 0 -0,168 -0,168 

10 100300 Ombygging rådhuset 0 0 -0,047 -0,047 

11 

061300 Lysløyper, utskifting PCB-holdig lysarmatur 0 0,200 -0,200 0,000 

11 111914 Skøytetrase Hvalsdammen 0 0,121 0,200 0,321 

11 Ny Traktor til skogsdrift 0 0 0,400 0,400 

11 042600 Bybrua - opprusting 0,174 51,752 -30,000 21,752 

11 113400 Gulskogen Arena - nytt kunstgress 0,086 1,230 -1,000 0,230 

12 Ny Brandengen skole - inventar/utstyr 0 0 0,500 0,500 

19 Bruk av eksterne lån 0,000 -357,813 26,850 -330,963 

SUM 0,0 

*) Inkluderer forutsatt rebevilgning av ubrukte midler i 2011 

Justert låneramme Drammen bykasse i 2012 331,0 

6


Vedlegg III - til pkt. 4 i forslaget til vedtaket 

Drammen Eiendom KF – forslag til revidert investeringsbudsjett 2012 

Prog. Prosjekt Prosjektnavn 

Endret periodisering: 

(mill. kr) 

Regnskap 

pr. 

30.04.2012 

Budsjett pr. 


*) 

Foreslåtte 

endringer 

Forslag 

revidert 

budsjett 


01 32999 Barnehager - nye plasser 0,000 30,857 -21,000 9,857 

05 10304 Wergelandsgate 13 0,007 12,093 -12,000 0,093 

05 10214 Blenteborg - nytt bofellesskap 2,825 50,621 -25,000 25,621 

05 10219 Schwartzgate - omsorgsboliger demente 1,766 51,393 -33,000 18,393 

11 10206 Parkeringshus Bjørnstjerne Bjørnsonsgt. 25,944 109,552 -21,000 88,552 

12 10218 Frydenhaug skole rehabilitering/nybygg 2,004 63,680 -43,000 20,680 

12 10204 Galterud skole - ny flerbrukshall 0,362 58,514 -30,000 28,514 

12 10222 Svensedammen skole- utbygging 4,433 43,997 -10,000 33,997 

12 10302 Åskollen skole 1,501 10,151 -4,700 5,451 

30500 Diverse tiltak DEKF - Enøktiltak 2,935 18,648 -4,000 14,648 

30900 Diverse tiltak DEKF - Energikonvertering 0,965 11,473 -6,000 5,473 

Overf. til bykassne sinvesteringsbudsjett: 


05 10305 Kjøp av leiligheter i omsorgboligkomplekser 0,000 6,000 -0,250 5,750 

12 10228 Brandengen skole - rehabilitering tak/vinduer 5,505 30,000 -0,500 29,500 

Justeringer i 2012 

13 Økt ramme - kjøp av boliger (Leie til eie) 11,600 10,000 10,000 20,000 

31020 Nye lokaler Drammen Kjøkken KF - tomt mv. 0,000 0,400 10,000 10,400 

Mva-kompensasjon investeringer (60%) -12,500 -1,000 -13,500 

Salg av eiendom (boliger) -10,000 -10,000 -20,000 

Bruk av eksterne lån -572,983 202,250 -370,733 

SUM 0,000 


Justert låneramme for Drammen Eiendom KF 2012: 370,7 

7


Vedlegg IV - til pkt. 5 i forslaget til vedtak 

Tilbakeføring av netto mindreforbruk i investeringsregnskapet for 2011 

Programområde (mill. kr) 

Drammen 

bykasse 


Eiendom KF Totalt 

01 Barnehager -0,154 3,986 3,832 

02 Oppvekst 0,022 - 0,022 

03 Samfunnssikkerhet 0,067 - 0,067 

04 Byutvikling 21,608 - 21,608 

05 Helse 0,218 12,093 12,311 

06 Kultur 0,165 4,201 4,366 

07 Ledelse, org., styring 5,038 2,507 7,545 

08 Kompetanse, markedsf., næring - - - 

09 Pleie og omsorg 6,124 99,174 105,298 

10 Politisk styring 1,129 - 1,129 

11 Samferdsel og fellesarealer 7,188 68,136 75,324 

12 Grunnskole 11,259 67,254 78,513 

13 Sosiale tjenester 2,035 55,084 57,120 

14 Vann og avløp 38,319 - 38,319 

20 Interkommunalt samarbeid 8,395 8,395 

Diverse investeringer 11,656 11,656 

Sum netto investeringer 101,413 324,091 425,504 

Statstilskudd -20,708 -20,708 

Låneramme -101,413 -303,383 -404,796 

Sum finansiering -101,413 -324,091 -425,504 

8


Del 1 Hovedtrekk i 1. tertialrapport 2012 

Kommunestreik våren 2012 

Etter at det ble brudd i meklingen i vårens lønnsoppgjør i kommunesektoren, har det vært 

streik i Drammen kommune i perioden 24. mai – 5. juni. I siste del av konflikten har 1 185 av 

kommunens medarbeidere vært tatt ut i streik. I denne perioden har kommunens tjenestetilbud 

vært vesentlig redusert. Rådmannen vil komme tilbake med en vurdering av konsekvensene 

av streiken i 2. tertialrapport. 

Konflikten har også påvirket arbeidet med 1. tertialrapport 2012, da deler av rådmannens stab 

har vært tatt ut i streik. Dette innebærer blant annet redusert omtale og noe mangelfulle 

analyser av programområdene 05 Helse og omsorg og 13 Sosiale tjenester. Det har heller ikke 

latt seg gjøre å ferdigstille finansrapporten pr. 1. tertial 2012 i tide, og arbeidet med 

oppdatering av økonomiplan 2012-2015 er forsinket. 

Rådmannen vil derfor komme tilbake med en supplering av forslaget til 1. tertialrapport 2012 

i løpet av 3-4 virkedager etter at streiken er avsluttet. 

Bygger kompetansebyen Drammen 

Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2012 bekrefter satstingen på utviklingen av 

kompetansebyen Drammen. Flere kommunale barnehageplasser er under etablering, gjennom 

planlagt ombygging av Kobbervik gård og utvidelse av Strømsø barnehage. Dette vil gi om 

lag 130 nye barnehageplasser fra og med høsten 2013. 

Flere store investeringsprosjekter innenfor grunnskolen er enten under utførelse eller under 

planlegging. Tilbygg med heis for å tilrettelegge for universell utforning er nylig fullført ved 

Aronsløkka skole, mens tak og vinduer mv. er skiftet ut ved Brandengen skole. Utbyggingen 

av Svensedammen skole har startet, og skal være avsluttet innen 1. kvartal 2013. Større 

prosjekter som nybygg ved Frydenhaug skole, utbygging av Åskollen skole og ny 

flerbrukshall ved Galterud skole har alle planlagt byggestart høsten 2012. 

Tildelelsen av skoleeierprisen for ledelse av og i skoler til Drammen kommune bekrefter 

satsingen på kompetanse, og er en anerkjennelse til alle som jobber med drammensskolen. 

Antall studenter i Drammen har vist en jevn vekst de siste 5 årene. For å møte utfordringene 

knyttet til utviklingen av Drammen som kompetanseby, foreslår rådmannen å oppgradere 

fagbokstammen ved Drammensbiblioteket med 1 million kroner i år. Studentorganisasjonene 

har tatt initiativ til å etablere Studentenes Hus i Drammen. Det tas sikte på å ha en midlertidig 

løsning klar fra semesterstart høsten 2012. Rådmannen foreslår at kommunen støtter opp om 

dette initiativet gjennom et tilskudd på 0,1 million kroner. 

Omstilling i balanse 

Det har de senere årene vært behov for å gjennomføre betydelige innsparingstiltak innenfor 

programområdenes driftsrammer. For årene 2010 og 2011 er det totalt lagt til grunn 

innsparinger i størrelse 95 millioner kroner. I budsjettforslaget for 2012 ble det lagt til grunn 

ytterligere innsparingskrav på ca. 90 millioner kroner. Dette innebærer at det samlet for 

9


perioden 2010-2012 er stilt krav om innsparinger i størrelse 185 millioner kroner. 

Innsparingskravene har vært nødvendig for å sikre en forsvarlig budsjettbalanse, betjene økte 

finanskostnader og sikre plass til nødvendige nye utgifter, bl.a. kostnader som følger av den 

demografiske utviklingen. 

Det har derfor vært et sterkt fokus på økonomistyring i 1 tertial 2012, og resultatene viser at 

budsjettsituasjonen er under kontroll. For programområdene er det per april et samlet 

merforbruk på 3,3 millioner kroner, tilsvarende 100,4 pst. i forhold til periodisert budsjett. 

Dette er tilnærmet balanse. Det er usikkerhet knyttet til utviklingen innenfor 

programområdene 02 Oppvekst og 05 Helse og omsorg. Årsprognosen tilsier pr. i dag 

budsjettbalanse også for disse områdene. Det foreslås derfor ingen generelle budsjettendringer 

i denne omgang. 

Flere får bolig i 2012 

Gjennom oppfølgingen av ”Bolig-løftet” er det flere som får bolig i 2012. Pr. utgangen av 1. 

tertial er det gjennom prosjektet ”fra leie til eie” solgt 12 leiligheter til tidligere leietakere for 

totalt 11,2 millioner kroner. Samtidig er det anskaffet 10 nye boliger til utleieformål for 12,1 

millioner kroner. 

På bakgrunn av de positive resultatene i 1. tertial i år, foreslås rammen for kjøp og salg av 

leiligheter gjennom prosjektet ”fra leie til eie” utvidet fra 10 til 20 millioner kroner. I tillegg 

utvides rammen for kjøp av boliger med ytterligere 10 millioner kroner, jfr. vedtak i boligsosial 

handlingsplan om rådmannens kjøpsfullmakt. Dette bidra til ytterligere løft i boligtilbudet til 

kommunen 

Mer aktiv bruk av Husbankens startlån gjør det enklere for mange å skaffe seg egen bolig. Pr. 

utgangen av mai i år er det lånt ut 28 millioner kroner gjennom denne ordningen. Dette er 10 

millioner kroner mer enn i samme periode i fjor. I tillegg til faktiske utlån er det gitt 

lånetilsagn for 37,3 millioner kroner – drøyt 2 millioner kroner mer enn i samme periode i 

fjor. 

Realistiske investeringer 

Det har vært en prioritert oppgave å sikre realistiske kostnadsanslag for 

investeringsprosjektene. Det er derfor positivt at det denne gang ikke rapporteres om større 

kostnadsoverskridelser på prosjektene. Neste skritt er å sikre at man også har realistisk 

periodisering av investeringsprosjektene. Tradisjonelt føres det opp for høye kostnader i 

prosjektenes startfase, noe som ofte fører til store, ubrukte bevilgninger ved utgangen av 

budsjettåret. Dette var også tilfellet i 2011, hvor spesielt Drammen Eiendom KF hadde store 

ubenyttede investeringsbevilgninger. 

Det er derfor et mål at bevilgningene i større grad tilpasses realistisk framdrift for prosjektene. 

I forslaget til 1. tertialrapport tar rådmannen tak i denne problemstillingen, og 

nettoinvesteringsrammer for 2012 foreslås nedjustert med 216,6 millioner kroner. 

Lånerammene nedjusteres tilsvarende. Dette vil gi mindre avvik mellom regnskap og budsjett, 

men vil ikke påvirke den forutsatte framdriften i prosjektene. 

Det er også innarbeidet enkelte nye tiltak i forslaget til reviderte investeringsbudsjett for 

bykassen og Drammen Eiendom KF. Dette gjelder blant annet følgende tiltak: 

10


Det settes av 2,15 millioner kroner til utviklingsprosjekter i sentrum i samarbeid med 

andre aktører 

Til fullfinansiering av prosjektet trafikksanering i Sundhauggata/Smithestrømsveien 

settes av 2,2 millioner kroner 

Rammen for kjøp av boliger til utleieformål økes fra 10 til 30 millioner kroner, 

samtidig som forutsetningen for salg av boliger gjennom prosjektet ”fra leie til eie” 

økes fra 10 til 20 millioner kroner 

Det settes av 10 millioner kroner til erverv av tomt og videre planlegging av nye 

lokaler til Drammen Kjøkken KF 

I tillegg foreslås enkelte mindre omdisponeringer innenfor investeringsbudsjettene. De 

konkrete forslagene til revidering av investeringsbudsjettene fremgår av vedleggene II og III 

til rådmannens forslag til vedtak. 

Rådmannen legger dessuten opp til at det sommeren 2013 skal legges ny pad og kunstgress på 

Marienlyst Gamle Gress. Dette innebærer samtidig at det ikke vil være aktuelt å islegge banen 

vinterstid. Kostnader til dette tiltaket vil bli innarbeidet i økonomiplan 2013-2016. 

Få endringer i driftsbudsjettet i 1. tertial 

Økt ramme for tilskudd til ikke-kommunale barnehager 

Fra og med budsjettåret 2011 ble det innført nye retningslinjer for beregning av tilskudd til 

ikke-kommunale barnehager. I brev av 15. februar 2012 fra Kunnskapsdepartementet kom det 

en presisering som fastslår at reguleringspremien for pensjon skal medberegnes i grunnlaget 

for tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene. Dette innebærer en varig kostnadsøkning 

for kommunen, selv om nivået på reguleringskostnaden vil variere fra år til år, avhengig av 

lønnsveksten og reguleringen av folketrygdens grunnbeløp. For 2012 er det foreløpig 

beregnet at dette vil gi en økning i tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene på om lag 

13 millioner kroner. Økt tilskudd vil gi private barnehager bedre mulighet til å gi sine ansatte 

pensjonsordninger på linje med ansatte i de kommunale barnehagene. 

Barnevernet er friskmeldt 

Programområde 02 Oppvekst har fortsatt økonomiske utfordringer, spesielt knyttet til stor 

økning i antall akuttplasseringer i barnevernet. I 1. tertial var det en økning på 14,2%, mens 

årsprognosen er på 9 pst. Årsprognosen for programområde 02 Oppvekst styrer mot balanse, 

og det foreslås ingen budsjettjusteringer i denne omgang. 

Samfunnssikkerhet, opprydding i akutt forurensing i Drammenselva og fjorden 

Det forekommer forurensing i form av oljeutslipp o.l. ut på ledningsnettet til Drammen 

kommune. Kun i et fåtall av sakene avdekkes det en forurensingskilde. I slike tilfeller påføres 

kommunens utgifter til opprydding etter utslippene. Siden dette er utgifter kommunen ikke 

har anledning til å finansiere innenfor selvkostregimet for vann og avløp, foreslår rådmannen 

at det settes av en bevilgning til formålet på 200 000 kroner. 

Venner av Drammen sykehus 

Foreningen Venner av Drammen Sykehus (VADS) ble etablert våren 2012 for å arbeide for et 

godt sykehustilbud til byens innbyggere. I bystyret 22.mai ble rådmannen bedt om å vurdere 

11


økonomisk støtte til VADS. Rådmannen foreslår et tilskudd til oppstart av VADS med 

250 000 kroner. 

Helse og omsorg – merforbruk og god start på samhandlingsreformen 

Programområdet 05 Helse og omsorg viser et merforbruk på 8,2 millioner kroner i 1. tertial. 

Kostnadene til utskrivingsklare pasienter etter samhandlingsreformen har vært lavere enn 

forutsatt i 1. tertial. Det er flere usikre forhold innenfor programområdet - dette gjelder blant 

annet medfinansieringsordningen innenfor samhandlingsreformen. Det er også 

avklaringsbehov i forhold til helsehus, akuttplasser mv. Årsprognosen så langt tilsier 

budsjettbalanse, og det foreslås ingen budsjettjusteringer i denne omgang. Rådmannen vil 

følge utviklingen innenfor programområdet nøye fram til 2. tertialrapport. 

Styrker kompetansebyen 

Som omtalt tidligere foreslås 1 million kroner til oppgradering av Drammensbibliotekets 

fagbokstramme. Det foreslås også 100 000 kroner i tilskudd til etableringen av Studentenes 

Hus i Drammen. 

Planlegger for OL i Drammen i 2022 

Drammen kommune samarbeider med Oslo kommune om søknad til OL 2022. Dette 

konseptet legger opp til at en arena for ishockey kan bli lokalisert i Drammen. Arbeidet med 

OL-søknaden vil kreve ekstra planleggingsinnsats fra Drammen kommune, og rådmannen 

foreslår i denne forbindelse å styrke programområde 11 Samferdsel og fellesarealer med en 

engangsbevilgning på1 million kroner i 2012. 

I samsvar med bystyrets vedtak i økonomiplan 2012-2015 har rådmannen gjennomført 

forhandlinger og inngått avtale med Drammen Slalomklubb om tilskudd på 900 000 kroner til 

utbedring av pålegg fra Taubanetilsynet og oppgradering i forhold til HMS-krav i 

Haukåsløypa. 

Grunnskole – 101 elever får videregående matte og engelsk fra høsten 2012 

Programområdet 12 Grunnskole har kontroll på økonomien, og styrer mot budsjettbalanse på 

årsbasis. Drammen kommune mottok nylig den nasjonale skoleeierprisen for ”God ledelse av 

og i skoler”. 

Fra høsten 2012 er det opprettet et prosjekt hvor elevene fra ungdomsskolene i Drammen 

inviteres til å ta engelsk eller matematikk på videregående skoles nivå. Det er påmeldt 41 

elever i engelsk og 60 elever i matematikk. Undervisningen vil skje på elevenes hjemskoler 

og med elevenes egne lærere. 

Økt mottak av flyktninger i 2012 

Etter anmodning fra IMDi foreslår rådmannen at Drammen kommune øker rammen for 

mottak av flyktninger fra 100 til 124 personer i 2012. Pr. utgangen av april er det bosatt 36 

personer, og bosettingen vurderes å være i rute. Økt bosetting vil utløse både inntekter og 

kostnader, og rådmannen vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport 2012. 

Forslag til revidert driftsbudsjett 2012 

Salderingen av de foreslåtte tiltak som er omtalt ovenfor skjer gjennom justering av de 

sentrale budsjettpostene. Kort oppsummert legges det opp til følgende justeringer: 

12


- Skatteanslaget for 2012 holdes uendret med en vekst på 5,4 pst. Dette er 0,9 

prosentpoeng over det oppjusterte nasjonale anslaget på 4,5 pst. vekst. 

- Rammetilskuddet oppjusteres med 11,6 millioner kroner, som følge av gunstigere 

inntektsutjevning og kompensasjon for flere barnehageplasser når kontantstøtten 

for 2-åringer avvikles fra 1. august i år. 

- Som følge av nedjustering av investeringsbudsjettet, nedjusteres også anslaget for 

momsrefusjon fra investeringer i regi av Drammen Eiendom KF med 6 millioner 

kroner. 

- Drammen Drift KF fikk et bedre resultat enn forutsatt i 2011. Som følge av dette 

reduseres bykassens inndekningsbehov for foretakets underskudd i 2010 med 3,5 


- Rentenivået har så langt ligget lavere enn budsjettforutsetningene. Rådmannen 

forventer at rentenivået fortsatt vil holde seg lavt, og legger opp til en netto 

nedjustering av finansbudsjettet med 8,5 millioner kroner. 

For nærmere omtale vises til del 2.3 Sentrale poster. 

I tabellen på neste side er de foreslåtte justeringer i Drammen bykasses driftsbudsjett pr. 1. 

tertial 2012 nærmere spesifisert. Tabellen på side 15 viser forslag til revidert 

driftsdriftsbudsjett 2012 pr. 1. tertialrapport. 

13


Forslag til justeringer i bykassens driftsbudsjett pr. 1. tertial 2012 

14


Drammen bykasse – forslag til revidert driftsbudsjett 2012(hovedoversikt) 

15


Del 2 Status drifts- og investeringsbudsjett 2012 

2.1 Økonomisk status pr. 1. tertial 2012 

Hovedpunkter fra økonomianalysen 

Kommunens skatteinngang pr. april i år er tilnærmet i samsvar med periodisert 

budsjett. Årets skatteanslag er basert på en vekst på 5,4 pst. Regjeringen har i forslaget 

til revidert nasjonalbudsjett 2012 oppjustert det nasjonale skatteanslaget fra 2,9 til 4,5 

pst. vekst. Rådmannen foreslår at kommunens skatteanslag for 2012 opprettholdes. 

Høyere nasjonal skatteinngang vil imidlertid gi gunstigere inntektsutjevning med ca. 

10 millioner kroner. 

For programområdene er det pr. april et samlet merforbruk på 3,3 millioner kroner, 

tilsvarende 100,4 pst. i forhold til periodisert budsjett. Ved utgangen av 1. tertial er 

det usikkerhet om programområdene 02 Oppvekst og 05 Helse og omsorg vil klare å 

holde årets budsjettramme. Øvrige programområder ventes å ha drift innenfor vedtatt 

ramme. 

Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser per 

april en netto mindreutgift på 1,4 millioner kroner. Med unntak av programområde 05 

Helse og omsorg synes lønnsutgiftene å være under rimelig kontroll. 

Momsrefusjon fra investeringer viser en mindreinntekt på 6,2 millioner kroner per 

utgangen av 1. tertial 2012. Det legges til grunn at inntektene vil ta seg noe opp som 

følge av høyere investeringsaktivitet i 2. halvår. Som følge av store forskyvninger av 

Drammen Eiendom KF’s investeringsutgifter til 2013 tilsier årsprognosen en 

nedjustering av inntektsanslaget med 6 millioner kroner. 

Kompensasjonstilskudd ligger an til mindreinntekter i størrelse 5 millioner kroner som 

følge av vesentlig lavere rente enn forutsatt i Husbanken. 

Rentenivået i 1. tertial har ligget betydelig lavere enn budsjettforutsetningen. 

Rådmannen legger til grunn at rentenivået fortsatt vil holde seg lavt, men tar høyde for 

en viss økning i 2. halvår. Som følge av lavere rentenivå foreslår rådmannen en 

nedjustering av bykassens netto finansutgifter med 13,5 millioner kroner i 2012. 

For Drammen bykasse samlet viser årsprognosen en forbedring i netto driftsresultat på 

4,6 millioner kroner. Det forbedrede resultatet gir grunnlag for å finansiere diverse 

engangstiltak i årets budsjett. 

16

mill. kr 


Lønn og sykelønnsrefusjon pr. april 2012 

Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser per utgangen av april en netto 

mindreutgift på 1,4 millioner kroner, fordelt på følgende måte: 

Brutto lønnsutgifter: 

Refusjon sykelønn: 

Refusjon fødselspenger: 

11,9 millioner kroner høyere enn periodebudsjettet 



Lønn og sykelønnsrefusjon 2012 

Utvikling lønn og lønnsrefusjoner 2012 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 

Regn lønn 169 187 187 187 0 0 0 0 0 0 0 0 

Bud lønn 172 181 182 183 186 17 183 184 182 180 180 270 

Bud ref 7,2 7,4 7,3 7,9 6,9 6,8 8,8 6,9 6,7 6,6 6,7 6,6 

Regn ref. 12,8 8,5 10,4 11,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Akk. Netto avvik 8,5 3,2 1,5 1,4 

9,0 

8,0 

7,0 

6,0 

5,0 

4,0 

3,0 

2,0 

1,0 

0,0 

TOTAL 2012: 

B ud lønn: 2100,8 

Bud ref : 85,7 

HITTIL 2012 

B ud lønn: 717,6 

Regn lønn : 729,5 

B ud ref: 29,8 

Regn ref: 43,1 

Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når vi ser lønn og lønnsrefusjoner 

under ett. 

Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner per programområde per april 2012 

P Programområde 

Avvik Avvik Netto avvik 

(tall i 1000 kr) 

lønn lønnsref. lønn og 

refusjoner 

01 Barnehage -357,2 1 762,1 1 404,9 

02 Oppvekst -949,5 1 276,2 326,6 

03 Samfunnssikkerhet 0,0 0,0 0,0 

04 Byutvikling 253,2 401,1 654,2 

05 Helse -6 801,8 2 498,8 -4 302,9 

06 Kultur 463,1 259,6 722,7 

07 Ledelse, organisering og styring -69,9 594,6 524,7 


10 Politisk styring 188,2 0,0 188,2 

11 Samferdsel og fellesarealer -65,9 95,4 29,6 

12 Grunnskoleopplæring -3 739,2 4 457,7 718,5 

13 Sosiale tjenester -1 255,4 1 177,2 -78,2 

14 Vann og avløp 321,5 231,3 552,8 

20 Interkommunalt samarbeid 57,0 574,5 631,6 

Netto -11 955,8 13 328,5 1 372,7 

17


Drammen bykasse – hovedoversikt pr. april 2012 

18


2. 2 Programområdene - status og tiltak 

Programområde 01 Barnehage. 

Innledende tekst: 

Programområdet viser per 1. tertial et mindreforbruk på 3,1 millioner kroner. 

Årsprognosen for programområdet tilsier et resultat innenfor tildelt budsjett. 

Drammen kommune tilbyr barnehageplass til alle som har rett til plass. 

Økonomisk status 

Fakta: 

Programområdet viser per april et mindreforbruk på 3,1 millioner kroner i forhold til 

periodisert budsjett. Dette skyldes i hovedsak høyere sykelønnsrefusjoner og andre inntekter 

enn budsjettert for de kommunale barnehagene. 

Vurdering: 

De kommunale barnehagene har per april et mindreforbruk på 2,9 millioner kroner. 

Hovedårsakene til dette er at de kommunale barnehagene har hatt høyere sykelønns- og 

fødselspengerefusjon enn budsjettert. I tillegg har det kommet inntekter knyttet til 

øvingslæreundervisning og tilskudd til barn på medisinsk grunnlag som ikke var budsjettert. 

Pr april er kostnadene til spes.ped i henhold til budsjett. For andre halvår er det færre vedtak 

og saker under utredning enn i 2011 slik at årsprognosen tilsier et mindreforbruk på 1,5 


Tilskudd til private barnehager, herunder aktivitetsendringer, er i henhold til budsjett. 

Etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2011 viser at Drammen 

kommune må foreta en ekstra utbetaling på til sammen 2,9 millioner kroner. Dette finansieres 

innenfor rammen. Dette er nøyere omtalt under ”Andre forhold”. 

Konklusjon: 

Programområdet har god styring på økonomien. Årsprognosen for programområdet tilsier et 

resultat innenfor tildelt budsjett 

Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 01 Barnehage 

Millioner kroner 

Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. per 

30.04.12 Avvik 

Årsbud. 


Lønn inkludert sosiale kostnader 70,2 71,2 70,9 -0,3 194,5 

Andre driftsutgifter 110,2 86,6 86,6 0,0 311,3 

Sum driftsutgifter 180,4 157,8 157,5 -0,3 505,8 

Andre inntekter -21,0 -18,9 -17,3 1,6 -79,1 

Refusjon sykelønn og fødselspenger -5,2 -5,6 -3,8 1,8 -11,5 

Sum driftsinntekter -26,2 -24,5 -21,1 3,4 -90,7 

Netto 154,2 133,3 136,4 3,1 415,1 

19


Investeringsbudsjettet 

Etablering av barnehage i Kobbervik gård 

Kobbervik gård skal bygges om til barnehage, og vil gi plass til ca. 100 barn, hvorav ca. 30 er 

under 3 år. Kostnadene for ombygging forventes å være tilnærmet lik nybygg og er kalkulert 

til ca. 45 millioner kroner, pluss 2 millioner kroner i inventar og utstyr. Av dette forventes ca. 

10 millioner kroner å påløpe i 2012, mens resterende beløp må finansieres i økonomiplan 

2013-2016. Prosjektet planlegges ferdigstilt innen august 2013. 

Utvidelse av Strømsø barnehage 

Det arbeides med å utvide Strømsø barnehage fra 2 til 4 avdelinger ved ombygging av 

eksisterende 2. etasje i bygget. Planlagt ferdigstillelse innen august 2013. Det foreligger ennå 

ikke kostnadsoverslag fra Drammen Eiendom for ombyggingen, men dekning forutsettes å 

skje innenfor investeringsrammen til nye barnehageplasser i 2012 og 2013. 

Andre forhold 

Drammen kommune har oppfylt retten til barnehageplass. Prosjektet gratis kjernetid 

videreføres. Prosjektet Norges Beste Barnehage vil være etablert med tre ansatte fra 1. juni 

2012. Finanseiringen av de ikke-kommunale barnehagene følger satser vedtatt av bystyret. 

Etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2011 viser at Drammen 

kommune må etterbetale 2,9 millioner kroner. 

Barnehageplasser – status 

Hovedopptaket er avsluttet, og alle som har søkt plass innen fristen 1. mars har fått tilbud om 

plass. Drammen kommune har oppfylt retten til barnehageplass. Ca. ¾ av søkerne har fått sitt 

første eller andre ønske oppfylt. Medio mai er det mottatt 87 søkere etter søknadsfristen som 

ville hatt rett til plass hvis de hadde søkt innen fristen til hovedopptaket. Det er en prioritert 

oppgave å gi tilbud til denne gruppen, og 18 barn har allerede fått et tilbud. Ut fra erfaringene 

med opptaksprosessen fra tidligere år vil de resterende 69 søkerne få et tilbud før 1. oktober. 

Gratis kjernetid 

Drammen kommune er av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet tildelt 7,2 

millioner kroner i 2012 til videreføring av forsøket Gratis kjernetid i barnehage til 3-4-og 5 

åringer. Midlene skal dekke redusert foreldrebetaling 20 timer i uken, tiltak til mødrene med 

innvandrerbakgrunn og kompetanseheving av ansatte i barnehagene. Driften av 

barnehageplassene må Drammen kommune dekke innenfor rammen til programområdet. I 

vårhalvåret er fireårskull (barn f. 2006, 2007, 2008 og 2009) med i prosjektet. 3-åringene 

(f.2009) er tatt inn i prosjektet fra januar, barn født i 2006 går ut 1. august. Fra 1. august vil 

det være tilnærmet samme antall barn i prosjektet som på samme tid i 2011, ca. 710. Barn 

som ikke er i ordningen kan tilbys plass i Austadgata førskole fra august, der det er ledige 

plasser. 

Norges Beste Barnehage 

Prosjektleder til Norges Beste Barnehage tiltrer stillingen 1. juni. I tillegg består prosjektet av 

to hele stillinger, som for tiden har ansvar for implementering av språktrappa, oppfølging av 

gratis kjernetid og veiledning knyttet til tospråklig arbeid i barnehagene. Rådmannen vil 

fremme sak til politisk behandling om innhold og plan for Norges Beste Barnehage i 

20


januar/februar 2013. Prosjektet Norges Beste Barnehage er tildelt 0,1 millioner kroner i 

skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud. Skjønnsmidlene tildeles kommunale prosjekter 

for fornying og omstilling i kommunen. 

Finansiering av de ikke-kommunale barnehagene 

I dag mottar de ikke-kommunale barnehagene 91,42 pst. av det de kommunale barnehager 

mottar i offentlig tilskudd. Prosentsatsen gjelder for både driftstilskudd og kapitaltilskudd. 

Rådmannen fremmer egen sak om endret tildelingsmodell av kommunalt tilskudd for ikkekommunale 

barnehager i juni 2012, etter bestilling fra komiteen for oppvekst og utdanning. 

Saken inneholder en eventuell raskere opptrapping til samme offentlig tilskudd som 

kommunale barnehager. Og en modell for tilskudd til kapitalkostnader, som speiler 

barnehagenes varierte kapitalkostnader. Rådmannen legger saken fram til orientering. 

Informasjonen er utgangspunkt for arbeidet med økonomiplanen for 2013 – 2016. 

Etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2011 

I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale 

barnehager skal kommunen foreta en etterjustering av tilskuddsatser når det 

endelige regnskapet er avsluttet. Drammen kommune må utbetale 2,9 millioner kroner til de 

ikke-kommunale barnehagene da tilskuddsatsene for 2011 har vært for lave. Hovedårsaken til 

dette er økte pensjonskostnader (reguleringspremie) samt lavere antall oppholdstimer i 

kommunale barnehager andre halvdel av 2011. 

Veilederen til hvordan denne etterjusteringen skulle gjennomføres kom ikke ut fra 

Utdanningsdirektoratet før våren 2012 og dermed kom den for sent til å foreta en tilstrekkelig 

avsetning før årsregnskapet for 2011 ble avsluttet. Det ble avsatt 0,6 millioner kroner per 

31.12.2011. 

Etterjusteringen på 2,9 millioner kroner foreslås å dekkes inn på følgende måte: 

Etterjustering tilskudd ikke-kommunale barnehager 2,9 millioner kroner 

- Avsetning pr 31.12.2011 -0,6 millioner kroner 

- Tilbakeholdt mindreforbruk i kommunale barnehager -1,7 millioner kroner 

- Bruk av estimert mindreforbruk spes.ped 2012 -0,6 millioner kroner 

= Behov for engangsbevilgning 0,0 millioner kroner 

Mindreforbruk kommunale barnehager 2011 

De kommunale barnehagene får tilført midler basert på en estimert tjenesteproduksjon (antall 

oppholdstimer). Ved gjennomgang av regnskap for 2011 viser det seg at tjenesteproduksjonen 

har vært lavere enn forutsatt og dermed har de fått tildelt mer midler i 2011 enn de skulle hatt. 

Rådmannen foreslår at mindreforbruket på 1,7 millioner kroner for 2011 ikke overføres til de 

kommunale barnehagene i 2012. Beløpet benyttes til å dekke inn etterjusteringen til de ikkekommunale 

barnehagene for 2011. 

Pensjonskostnader 2012 

Drammen kommune la, som de fleste andre kommuner, budsjetterte pensjonskostnader til 

grunn ved beregning av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene for 2011 og nå i 2012. I 

brev fra Kunnskapsdepartementet datert 15.2.2012 kom det en avklaring på hvordan pensjon 

skal håndteres. Her fremkommer det at beregningen av tilskudd til ikke-kommunale 

barnehager skal baseres på kommunenes pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. Årlig 

21


bruk av premiefond skal trekkes fra. Det skal ikke korrigeres for årlig premieavvik eller 

amortiseringskostnader, verken i dag eller fremover. 

I 2011 var finansierte premiefondet ca. 60 pst. reguleringskostnaden, slik at de kommunale 

barnehagene fikk en ekstra regning på ca. 5 millioner kroner. Dersom det ikke hadde vært 

brukt av premiefond ville ekstraregningen vært på ca. 13 millioner kroner. De kommunale 

barnehagene blir fullt ut kompensert for dette. Siden dette øker budsjettrammen til de 

kommunale barnehagene vil også tilskuddssatsene til de ikke-kommunale barnehagene øke. 

Tilskuddsrammen til de ikke-kommunale barnehagene vil som følge av dette øke med 

tilsvarende beløp, pluss et tillegg på ca. 15 pst. siden det er flere barn i ikke-kommunale 

barnehager enn i kommunale. 

For 2012 vil det etter foreløpig beregninger komme en reguleringspremie i størrelse 10- 13 

millioner kroner, som det ikke er tatt høyde for i tilskuddssatsene til de ikke-kommunale 

barnehagene. Nøyaktig hvor stor denne merkostnaden vil bli avhenger av flere faktorer, som 

bruk av premiefond, G-regulering og årets lønnsoppgjør. 

Rådmannen foreslår at det settes av inntil 13 millioner kroner i programområde 15 

Fellesutgifter/ufordelte kostnader til dekning av økte tilskuddssatser til de ikke-kommunale 

barnehagene. 

22


Programområde 02 - Oppvekst 



Innen akuttplasseringer er det hittil i år en økning på 14,2 pst. mot en prognose på 9 

pst. for hele 2012. Fortsetter denne økningen ut 2012 vil utgiftene til akuttplasseringer 

få et merforbruk på ca. 5 millioner kroner. Det er imidlertid iverksatt tiltak i hele 

senter for oppvekst som skal bidra til å redusere det prognostiserte merforbruket for 

2012. Status på arbeidet vil rapporteres i forbindelse med 2. tertial. 

Fylkesmannen hadde i perioden 2. mai til 4. mai tilsyn i barnevernet. Revisjonen 

gjorde ingen funn som avdekket avvik. Det ble heller ikke påpekt merknader. 


Fakta: 

Programområdet viser per april et mindreforbruk på 1,5 millioner kroner. Hovedårsaken 

skyldes høyere refusjonsinntekter i forhold til periodisert budsjett. 

Vurdering: 

Med unntak av barneverntjenesten prognostiseres alle avdelingene i regnskapsmessig balanse 

for inneværende år. Barneverntjenesten har hatt en økning til akuttplassering av barn på 

14,2 pst. per 1. tertial, mot en årsprognose på 9 pst. Disse utgiftene kostnadsføres 

etterskuddsvis hvert kvartal og fremkommer dermed ikke i regnskapet per 1. tertial. Dersom 

denne brukerveksten fortsetter på samme nivå ut året, tilsvarer dette merforbruk på ca. 5 

millioner kroner i 2012. 

Konklusjon: 

Det er iverksatt tiltak for å oppnå regnskapsmessig balansen pr utgangen av regnskapsåret for 

senter for oppvekst. Rådmannen vil rapportere på fremdrift i forbindelse med 2. tertial. 

Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 02 - Oppvekst 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. Pr. 

30.0.12 Avvik 

Årsbud. 







Sum driftsinntekter -4,8 -5,6 3,6 2,0 -45,0 

Netto 63,7 67,7 69,2 1,5 175,6 


Sikringstiltak, barneboligen med tildeling på 0,3 millioner kroner er under planlegging, men 

ikke iverksatt per 1. tertial 2012. 

23


Andre forhold 

Rådmannen foreslo i forbindelse med økonomiplanen 2012-2015 å iverksette en intern 

organisasjonsutvikling for å effektivisere driften av barnevernet. Prosjektet startet opp i januar 

med 25 individuelle samtaler med ansatte fra barnevernet og tillitsvalgte, for å få innspill til 

prioriterte fokusområder i det videre arbeidet. Etter innledende gjennomgang ble det besluttet 

å fokusere på følgende delprosjekt: 

Ledelse, organisering og styring 

Forebyggende arbeid 

Tiltak 

Saksflyt 

Endelig rapportering av nevnte delprosjekt fremmes i forbindelse med 2.tertial. 

I tillegg til den interne organisasjonsutviklingen innen barnevernet er helsestasjonen og 

skolehelsetjenesten innlemmet som en egen avdeling under senter for oppvekst er med effekt 

fra 1.mai 2012. 

1. Ledelse, organisering og styring: 

Innen delprosjektet ledelse, organisering og styring er det satt fokus på følgende: 

Lederutvikling 

Det er det iverksatt et eget lederutviklingsprogram for barnevernsleder og de fire teamlederne 

i regi av HR-avdelingen. Programmet har per 1. tertial hatt en samling. Målet med 

utviklingsprogrammet er å styrke lederkompetansen til den enkelte teamleder og styrke 

samarbeidet mellom de ulike teamledere opp i mot de mål som er satt for barnevernet. 

Økonomistyring 

Økonomistyringen i barnevernet er i sin helhet plassert hos barnevernleder. Teamledere, som 

beslutningstaker, har ikke økonomiansvar for de beslutninger som fattes. For å sikre effektiv 

ressursutnyttelse, skal teamledere fra august måned få opplæring i økonomistyring og dermed 

få økt økonomisk kontroll på sine disponeringer. Opplæring og delegering gjennomføres 

senest i august måned. 

Samarbeid med programområdets stabs- og støttefunksjon 

På bakgrunn av samtaler med barnevernets ansatte, er det et iverksatt et delprosjekt som skal 

tydeliggjøre de ansattes arbeidsoppgaver i stabs- og støttefunksjonen. Målet er å sikre effektiv 

ressursutnyttelse for alle ansatte og at arbeidsoppgaver utføres der dette er mest 

hensiktsmessig i senter for oppvekst. 

2. Forebyggende arbeid 

Drammen kommune har langt flere bekymringsmeldinger til barneverntjenesten og en 

vesentlig høyere henleggelsesprosent etter undersøkelsesfasen i forhold til sammenliknbare 

kommuner. For å endre dette utprøves en ny arbeidsform i meldingsavklaringsfasen. Denne 

arbeidsformen har bl.a. Kristiansand kommune gode erfaringer med, og innebærer å løse 

saker på tidligst mulig nivå gjennom i større grad å samhandle med den forebyggende arena. 

Omleggingen bidrar til en mer omfattende meldingsavklaring, men færre saker som sendes 

videre til undersøkelse. 

24


Resultatet av omleggingen synes å gi økt kvalitet på undersøkelsesarbeidet og et bedre 

grunnlag for å kunne vurdere hvilke tiltak som skal settes inn for å skape raskest mulig 

endringer for barnet i Drammen kommune. Delprosjektet vil kommende tertial evaluere 

erfaringer samt kartlegge effekt og ressursbehov. 

3. Saksflyt 

Formålet med dette delprosjektet er å bidra til et mer enhetlig barnevern, samt sikre økt 

effektivitet i barneverntjenesten. Delprosjektet har frem til april hatt fokus på samarbeid 

mellom de ulike team i barneverntjenesten. En arbeidsgruppe bestående av ansatte fra ulike 

team i barneverntjenesten, har drøftet ulike metoder for å sikre et tettere samarbeid internt. 

Som et resultat av dette arbeidet er det besluttet å ta i bruk en arbeidsform som kalles ”stor 

sak”. Formålet med denne arbeidsformen er å trekke inn kompetanse fra ulike team i særlig 

utfordrende saker, samt å utnytte kunnskapen som finnes internt i hele barneverntjenesten på 

en bedre måte. Arbeidsmetoden er kjent fra politiet og er tilpasset barneverntjenesten. Det er 

allerede startet opp med arbeidet i to særlig utfordrende saker, og arbeidsformen vil i løpet av 

sommeren og høsten prøves ut i flere saker. Resultatet med innføringen av den nye 

arbeidsmetoden synes å gi økt ressurs- og kompetanseutnyttelse i barnevernstjenesten. 

I 2. tertial vil delprosjektet ha fokus på saksflyt mellom ulike team og fagområder, samt 

ytterligere revidering av tjenestens rutiner. 

4. Tiltak 

Delprosjektets formål er å videreutvikle hjelpetiltak som faller inn under barneverntjenestens 

fagområde. Det er fokus på tiltakets formål i den enkelte barnevernssak, barnverntjenestens 

totale behov for hjelpetiltak, tiltakets effekt og kostnader. 

En arbeidsgruppe bestående av ansatte fra barneverntjenesten, stab og tiltaksavdelingen, har i 

1. tertial gjennomført en kartlegging av hvilke tiltak barneverntjenesten har behov for. Dette 

har vist seg å være en omfattende prosess som krever tid. Arbeidsgruppen er nå inne i en 

prosess hvor målet er å prioritere hvilke tiltak det ønskes å arbeide videre med ut i fra behov, 

reduserte kostnader og økt effekt. 

25


5. Fylkesmannens tilsyn med barneverntjenesten 

Fylkesmannen i Buskerud utførte tilsyn med barneverntjenesten i Drammen kommune i 

perioden 02. mai – 04. mai 2012. Dette som en del av Statens helsetilsyns landsomfattende 

tilsyn med den kommunale barneverntjeneste i 2012. 

Tilsynets formål er å undersøke om norske kommuner gjennom sine styringstiltak og 

internkontrollsystemer sikrer at undersøkelser, evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende 

barn og barns rett til medvirkning, utføres på en slik måte at barn og unge på disse områder 

får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid jf. Barnevernloven. 

Fylkesmannes systemrevisjon med ovennevnte områder gjorde ingen funn som avdekket 

avvik. Det ble heller ikke påpekt merknader. 

Økonomisk status pr. avdeling 

Tabellene nedenfor viser økonomisk status for programområdet pr. 1. april i år, fordelt etter 

avdelingene i Senter for oppvekst. Med unntak av et mindre negativt avvik for barnevern, 

viser det øvrige områdene positive avvik så langt. For bedre økonomioppfølging har 

rådmannen satt fokus på månedlig oppfølging av de enkelte avdelingene i Senter for 

oppvekst. Dette gjør at tiltak kan iverksettes tidlig dersom avvik oppstår. 

Økonomisk oversikt for hele programområdet 

Totalt, hele programområdet 

Regn pr 

30.4.11 

Regn pr 

30.4.12 

Bud pr 

30.4.12 Avvik 

Årsbud 








Netto 63,7 67,7 69,3 1,6 175,6 

Økonomisk oversikt for administrasjonen 

Administrasjon 

Regn pr 

30.4.11 

Regn pr 

30.4.12 

Bud pr 

30.4.12 Avvik 

Årsbud 


Lønn inkl. sos. utg. 4,9 3,5 3,7 0,2 11,3 


Sum driftsutgifter 7,3 5,7 6,2 0,5 18,6 


Ref. sykelønn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 


Netto 7,1 5,4 6,1 0,6 18,3 

26


Økonomisk oversikt for barnevernet og barne- og sosialvakta 

Regn pr Regn pr Bud pr 

Årsbud 

Barnevernet, inkl. barnevernsvakta 30.4.11 30.4.12 30.4.12 Avvik 2012 

Lønn inkl. sos. utg. 20,2 23,0 22,2 -0,8 63,7 



Andre inntekter -1,5 -0,8 -1,4 -0,6 -10,3 

Ref.sykelønn -1,1 -0,8 -0,8 0,0 -1,6 

Sum driftsinntekter -2,5 -1,6 -2,2 -0,6 -11,9 

Netto 27,3 32,5 32,0 -0,5 91,6 

Økonomisk oversikt for enslig mindreårige flyktninger 

Enslig mindreårige flyktninger 

Regn pr 

30.4.11 

Regn pr 

30.4.12 

Bud pr 

30.4.12 Avvik 

Årsbud 



Andre driftsutgifter 3,2 3,2 3,1 -0,1 9,4 



Ref. sykelønn -0,2 -0,2 -0,1 0,2 -0,1 


Netto 8,5 8,2 9,1 1,0 4,0 

Økonomisk oversikt for habilitering 

Regn pr Regn pr Bud pr 

Årsbud 

Habilitering 

30.4.11 30.4.12 30.4.12 Avvik 2012 





Ref. sykelønn -0,8 -1,2 -0,3 0,9 -1,1 


Netto 15,4 15,8 16,2 0,4 48,4 

Økonomisk oversikt for PPT 

PPT 

Regn pr 

30.4.11 

Regn pr 

30.4.12 

Bud pr 

30.4.12 Avvik 

Årsbud 





Andre inntekter -0,4 0,0 0,0 0,0 -3,4 

Ref. sykelønn -0,3 -0,5 -0,5 0,0 -0,7 


Netto 5,4 5,8 5,8 0,0 13,3 

Netto hele programområdet 63,7 67,7 69,2 1,5 175,6 

27


Programområde 03 Samfunnssikkerhet 


Programområdet viser per 1. tertial et merforbruk på 0,3 millioner kroner. 

Årsprognosen for programområdet tilsier et resultat innenfor tildelt budsjett. Det 

foreslås avsatt 0,2 millioner kroner til fjerning av forurensing i Drammenselva og 

fjorden. 


Fakta: 

Programområdet viser per april et merforbruk på 0,3 millioner kroner i forhold til periodisert 

budsjett. Avviket fremkommer på posten andre driftskostnader. 

Vurdering: 

Hovedårsaken til merforbruket pr 1. tertial skyldes lønnskostnadene til materialforvalter for 

første halvår som er fort på april. I tillegger kommunens andel til IUA for hele 2012 

kostnadsført i april. 

Konklusjon: 


Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 03 - Samfunnssikkerhet 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.0.12 Avvik 

Årsbud. 


Lønn inkludert sosiale kostnader 0,0 



Andre inntekter 0,0 -0,1 -0,1 0,0 -0,3 

Refusjon sykelønn og fødselspenger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Sum driftsinntekter 0,0 -0,1 -0,1 0,0 -0,3 

Netto 13,3 13,6 13,3 -0,3 40,0 

Andre forhold 

Fjerning av forurensing i Drammenselva og fjorden 

Det har de siste årene forekommet en del hendelser med diffus forurensing i form av akutte 

oljeutslipp o.l. ut på ledningsnettet til Drammen kommune. Kun i et fåtall av sakene avdekkes 

det en forurensingskilde. I slike tilfeller påføres kommunens virksomhet for vann og avløp 

utgifter til opprydding etter utslippene. Hittil i år er kommunen påført utgifter i underkant av 

0,1 millioner kroner til opprydding etter oljeutslipp i Sota småbåthavn. Siden dette er utgifter 

kommunen ikke har anledning til å finansiere innenfor selvkostregimet for vann og avløp, 

foreslår rådmannen at det settes av en årlig bevilgning til formålet på 0,2 millioner kroner 

innenfor programområde 03 Samfunnssikkerhet. 

28


Programområde 04 Byutvikling 




foreslås avsatt 2,15 millioner kroner i investeringsbudsjettet til utviklingsprosjekter i 

sentrum i samarbeid med andre aktører og utbyggere. 


Fakta: 


periodisert budsjett. 

Vurdering: 

Et viktig oppfølgingspunkt er byggesaksgebyrene. Ved utgangen av april 2012 er det kommet 

inn ca. 4,2 millioner kroner på byggesaksgebyr mot 3,5 millioner kroner på samme tidspunkt i 

2011. I 2011 ble det regnskapsført ca 12,3 millioner kroner og årsbudsjett 2012 er på 13,0 

millioner kroner. Foreløpig ser det ut til at budsjettet på 13,0 millioner kroner vil kunne nås. 

Konklusjon: 


Driftsregnskap pr. 30. april 2012 for programområde 04 Byutvikling 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.04.12 Avvik 

Årsbud. 


Lønn inkludert sosiale kostnader 12,6 13,6 13,9 0,3 37,1 






Netto 8,6 9,3 9,4 0,1 15,8 


Byutvikling i sentrum fellesprosjekter 

Det er i økonomiplanen avsatt inntil 10 millioner kroner pr år til samarbeidsprosjekter med 

næringsliv og andre aktører. Det foreslås å bruke 2,15 millioner kroner fordelt på følgende 

tiltak: 

Christen Smithsgt 0,45 millioner kroner 

Gebyr i forbindelse med grunnerverv 0,2 millioner kroner 

29


1,5 millioner kroner til planlegging og forberedelsesfaser i nye samarbeidsprosjekter 

med andre utbyggere, slik som flytting av godsaktivitet til Holmen og reguleringsplan 

for Sundland. 

Sundhauggt/Smithestrømveien 

I 2.tertialrapport 2011 ble det tatt ut 2,2 millioner kroner som periodiseringsendring. Disse 

midlene tilbakeføres nå. 

Andre forhold 

ENØK-fond 

I forbindelse med behandlingen av gjeldende økonomiplan ble det bedt om sak om 

kommunens muligheter for å bygge opp et ENØK-fond rettet mot private husholdninger. 

Spørsmålet blir drøftet i.f.b.m. Energi- og klimastrategi for bygg og infrastruktur, som 

fremmes til bystyrekomite for byutvikling og kultur i juni. Rådmannen foreslår der at det ikke 

opprettes et slikt fond, p.g.a. konsekvenser for kommunens økonomi, høye kostnader til 

administrasjon av ordningen, usikker effekt på energiforbruket og rollefordeling mellom 

kommunen og statlige Enova. 

Endringer i byggesaksgebyret – gebyr for refusjonssaker 

Bystyret vedtok den 23.11.10 nytt gebyrregulativ for behandling av byggesaker, plansaker, 

matrikkelsaker og seksjoneringssaker. Årsaken var at gebyrinntektene for byggesaker hadde 

siden vedtakelsen av gebyrregulativet i 2003 dekket en stadig mindre del av kostnadene ved 

drift av byggesaksavdelingen. 

Det foreslås nå i tillegg en ny bestemmelse i regulativet om gebyr for refusjonssaker etter 

planog bygningsloven (pbl) kapittel 18. 

Refusjonsordningen i loven skal sikre at en eiendomsaktør som har utlagt utgifter til 

opparbeidelse av tekniske anlegg kan få utlignet disse kostnadene på andre eiendommer som 

nyter godt av tiltaket. Drammen kommune avgjør om det er grunnlag for å kreve refusjon, 

størrelsen på refusjonspliktig areal og refusjonspliktige beløp på de ulike eiendommene. Det 

kan med hjemmel i pbl. kap. 33 innføres gebyr for behandling av refusjonssaker. 

Behandlingsgebyr for refusjonssaker er vanlig praksis i andre kommuner. 

På grunn av økende byggeaktivitet av private eiendommer i Drammen og et noe forenklet 

regelverk for refusjon kan refusjon bli et mer aktuelt virkemiddel i tiden fremover. Lovverket 

er utformet slik at både private utbyggere og offentlige utbyggere kan kreve refusjon. Det vil i 

så fall kunne medføre krav om refusjonsbehandling etter pbl. av Drammen kommune. For å 

dekke kommunens utgifter til behandling av disse sakene foreslås innført ny § 2-8 i 

regulativet. 

Det er sjekket ut mot andre kommuner hvordan gebyrregulativet for refusjonssaker er lagt 

opp. Ut fra dette anbefaler Rådmannen at det innkreves et prosentvis beløp av godkjent 

regnskap i henhold til pbl. § 18-9 og at det angis et minstegebyr samt et gebyr for avbrutte 

refusjonssaker. Det anbefales at prosentsatsen settes til 3 pst. av godkjent regnskapsbeløp, at 

minstebeløpet settes til 15 M. (1M utgjør kr. 2.100.) kroner samt at halvparten av 

minstebeløpet belastes ved avbrutt refusjonssak. 

30


Gebyrregulativet er vedtatt som en forskrift og behandles i henhold til bestemmelser i 

forvaltningsloven kapittel VII. Etter forvaltningsloven § 37 skal berørte offentlige og private 

institusjoner, organisasjoner og andre hvis interesser særlig berøres, gis anledning til å uttale 

seg før forskriften endres. Administrasjonen vil utarbeide revidert gebyrregulativ i samsvar 

med ovennevnte, og gi berørte interessenter anledning til å uttalelse seg til dette. Endret 

gebyrregulativ med innarbeidet gebyr for refusjonssaker fremmes i forbindelse med årsplan 

og budsjett 2013-2016. 

Reduserte byggesaksgebyrer for generasjonsboliger 

I forbindelse med behandlingen av gjeldende økonomiplan ble det bedt om sak hvor det 

vurderes å senke gebyrene for byggesaksbehandling med 50 pst for å stimulere til bygging av 

generasjonsboliger. 

En generasjonsbolig kan defineres som en enebolig hvor nærstående familie er gitt bruksrett 

til en eksklusiv del av boligen. Generasjonsboligen befinner seg således rettslig sett et sted 

mellom tomannsbolig og bokollektivet. I byggesakssammenheng sondres det normalt ikke 

mellom generasjonsbolig og enebolig. Dette skyldes at det ikke er noen forskjell i de tekniske 

krav som stilles til de to boformene. Overgang fra enebolig til generasjonsbolig og motsatt har 

derfor ikke vært behandlet i byggesak. Ved gebyrreduksjon for generasjonsboliger blir 

sondringen mellom de to boformene utfordrende. Siden det teknisk sett ikke skilles mellom de 

to boformene, og eier fritt kan skifte fra den ene til den andre boformen har kommunen ingen 

garanti for at det faktisk etableres en generasjonsbolig ved søknadsbehandlingen. Dette må i 

så fall dokumenteres i ettertid. Det vil kreve ekstra administrasjon for å kontrollere og 

dokumentere at boligen er tatt i bruk som generasjonsboilg, og oppfølging av at disse ikke tas 

i bruk til annet ulovlig formål senere. 

Del av generasjonsboliger kan ikke på et senere tidspunkt leies ut fordi det er redusert krav til 

branntekniske og lydtekniske forhold her. En tomannsbolig eller enebolig med hybelleilighet 

vurderes derfor til å være bedre enn en generasjonsbolig i forhold til fleksibel bruk. 

Situasjonen vurderes slik at det ikke er anledning til å bruke selvkostregimet innen 

byggesaker til å ”erstatte” boligpolitisk motiverte gebyrlettelser gjennom økte 

byggesaksgebyrer for andre byggesaker. Reduserte gebyrinntektene som følge av en slik 

ordning må derfor dekkes av bykassen, noe bystyret så langt ikke har prioritert. 

Byggesaksgebyret utgjør for en enebolig for tiden 15M (31500 kr.) En halvering av dette 

beløpet ansees som et beskjedent insitament for å etablere en generasjonsbolig i forhold til 

totale byggekostnader. 

Det er mange typer bygg som det av ulike grunner kan være ønskelig å stimulere til å bygge 

mer av. Rådmannens konklusjon er at en ordning med reduserte byggesaksgebyrer vil uthule 

det nye selvkostbaserte gebyrregimet, og vil fraråde at det arbeides videre med saken. 

Tilskudd til Venner av Drammen sykehus 

Foreningen Venner av Drammen Sykehus (VADS) ble etablert våren 2012 for å arbeide for et 

godt sykehustilbud til byens innbyggere. Slike venneforeninger er viktige støttespillere for 

andre sykehus som for eksempel venneforeningen for Bærum sykehus. Situasjonen for 

Drammen sykehus er alvorlig. Bygningsmassen er gammel og vedlikeholdet forsømt. Dette 

alene tilsier behov for en aktiv venneforening. I tillegg er det varslet ny prosess for etablering 

31


av nytt sykehus. Utredningsarbeidet skal omfatte alternativer både i og utenfor Drammen 

kommune. Det er i denne situasjonen særlig viktig å ivareta pasienter, pårørende og 

bysamfunnets interesser. Drammen sykehus er kommunens nest største arbeidsgiver, et 

særdeles viktig kompetansemiljø og en stor kjøper av varer og tjenester. VADS er en 

tverrpolitisk forening som søker å ivareta hele byens interesser. I bystyret 22.mai ble 

rådmannen bedt om å vurdere økonomisk støtte til VADS. Rådmannen foreslår et tilskudd til 

oppstart av VADS med kr. 250.000,-. 

32


Programområde 05 Helse og omsorg 

Programområdet viser pr. 1. tertial et merforbruk på 8,2 millioner kroner. Rådmannen 

opprettholder foreløpig en årsprognose i samsvar med tildelt budsjett. Prognosen er 

beheftet med betydelig usikkerhet, blant annet i forhold brukerutvikling og de samlede 

virkningene av samhandlingsreformen. 


Fakta: 


budsjett. Avvikene skyldes netto merforbruk på lønn og refusjon sykelønn på 3,7 millioner 

kroner og merforbruk på 4,9 millioner kroner innenfor andre driftsutgifter. Inntektene ligger 

0,4 millioner kroner høyere enn budsjettert. 

Vurdering: 

De største budsjettmessige utfordringene ligger innenfor Kontoret for tjenestetildeling og 

Helsetjenesten som begge har merforbruk pr. 1. tertial på 3 millioner kroner eller mer. Det 

registreres også merforbruk så langt for institusjonsdriften og Drammen Geriatriske 

Kompetansesenter. Selv om det så langt er positive resultater i forhold til kommunens utgifter 

til utskrivingsklare pasienter, er det fortsatt usikkerhet knyttet til Samhandlingsreformen. 

Oppdaterte aktivitetsdata fra spesialisthelsetjenesten vil foreligge i juni, og vil gi grunnlag for 

en nærmere vurdering av de økonomiske forutsetningene for kommunal medfinansiering. 

Konklusjon: 

Det er fortsatt tidlig i året, og det arbeides aktivt med å tilpasse virksomhetenes utgifter i 

forhold til budsjett. Det er på sentrale poster i programområdet satt av en viss buffer i forhold 

til brukerutvikling og demografisk vekst. Rådmannen opprettholder derfor foreløpig en 

forutsetning om et årsresultat innenfor tildelt budsjettramme, men vil understreke at det 

fortsatt er mange usikkerhetsmomenter. 

Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 05 Helse og omsorg 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.04.12 Avvik 

Årsbud. 




Sum driftsutgifter 361,1 391,7 380,6 -11,1 1 151,4 




Netto 309,1 341,7 333,5 -8,2 941,1 

33



Schwartzgate – omsorgsboliger for demente 

Det er bevilget 55 millioner kroner til etablering av 16 omsorgboliger for demente i 

Schwartzgate 18. Byggearbeidene startet i april 2012, med planlagt ferdigstillelse i mars/april 

2013. Prosjektets framdrift har hatt flere utfordringer, både knyttet til revidert løsning etter 

anbudsinnhenting og vanskelige grunnforhold. Prosjektet forventes gjennomført innenfor 

bevilget ramme, men bevilgningen vil ikke bli benyttet fullt ut i 2012. Innenfor totalrammen 

skal det dessuten finansieres inventar og utstyr til om lag 0,8 millioner kroner, som foreslås 

overført fra Drammen Eiendom KF til bykassens investeringsbudsjett. 

Velferdsteknologiutviklingen i prosjektet følger stort sett oppsatt milepelsplan. 

Blentenborg – nytt bofellesskap 

Blentenborg skal bygges om til 16 nye boliger til personer med fysisk handikapp. Det er 

bevilget 55,7 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er noe forskjøvet i forhold til tidligere 

planer, blant annet fordi det har vært nødvendig å gjøre en del korrigeringer, slik at prosjektet 

kan gjennomføres innenfor den vedtatte rammen. Byggestart er nå planlagt i mai/juni i år, og 

boligene forventes å kunne tas i bruk i løpet av 1. halvår 2013. 

Austadgata 36 – inventar og utstyr 

Drammen Eiendom KF ble i 2011 tilført 6 millioner kroner fra kommunens andel av den 

såkalte ”eldremilliarden” til oppkjøp av leiligheter i omsorgsboligkomplekser. Det er hittil 

handlet leiligheter for 2,6 millioner kroner, blant annet i Austadgata 35. For sistnevnte 

leiligheter er det behov for oppgradering av inventar og utstyr i størrelse 0,25 millioner 

kroner, og tilsvarende beløp foreslås overført fra Drammen Eiendom KF til bykassens 

investeringsbudsjett. 

Andre forhold 

Fagskolen opprettholdes etter ny vurdering av nytteverdien i et langtidsperspektiv. Det 

vurderes ulike modeller for økt grad av selvfinansiering og samarbeid med andre kommuner. 

Skap gode dager – Utviklingsprogram i helse, sosial og omsorg 

Det er gjennomført en rekrutteringsprosess for leder til utviklingsprogrammet. Programmet vil 

etter planen ha oppstart høsten 2012 og lokaliseres i Wergelandsgate (gamle høyskolesenteret) 

fra 1. januar 2013. 

Legetjenester i sykehjem - Samarbeidsavtale med nabokommuner 

Drammen kommune er i dialog med nabokommunene Sande og Svelvik for å inngå 

samarbeidsavtale om legetjenesten i sykehjem. Avtalen er planlagt iverksatt i løpet av høsten 


Ressurser innen lege-, sykepleie- og rehabiliteringstjenester 

Ved behandlingen av økonomiplan 2012-2015 ble rådmannen bedt om å komme med forslag 

til utnyttelse av 5 millioner kroner som er satt av i disposisjonsfondet. Forslaget skal bygges 

på Utredning av helsehus i Drammen som ble gjennomført våren 2012. Rådmannen avventer 

disponering av midler til helsehusutredningen er endelig behandlet i bystyret. 

34


Samhandlingsreformen – status 

For de tre første månedene i 2012 har Drammen kommune hatt 103 betalingsdøgn for 

utskrvningsklare pasienter. Dette er færre enn estimert. Kommunen har restmidler på ca. 1,33 

millioner kroner. Det er utfordrende å skulle gi en vurdering av årlig forbruk så tidlig i 2012. 

Sommeren er erfaringsmessig en krevende periode på grunn av sommerferieavvikling både i 

helseforetaket og kommunen. I juni foreligger aktivitetsdata fra helsedirektoratet. 

Rådmannen foreslår å vente til senere i 2012 med å gjøre en vurdering av årlig forbruk. 

Prosjektet ”Min kafé” 

Prosjektet startet opp høsten 2011 på bakgrunn av at 1,5 millioner kroner av avsetningen til 

helse- og omsorgstiltak fra 2010 (jfr.”Eldremilliarden”) ble øremerket kafédrift, 

kulturopplevelser og sosiale tiltak for eldre i kommunen. I 1. tertial er pilotprosjektet i kaféen 

knyttet til Fjell bo- og servicesenter videreført. Kaféen har vært lite besøkt, og det utvidede 

kafétilbudet på Fjell ble derfor avviklet 30.04.12. 

I 2011 ble det videre startet kafédrift ved hjelp av frivillige i tilknytning til omsorgsboligene i 

Fjordparken, der det tidligere har vært ubetjent. I 1. tertial er driften utvidet fra to til tre dager 

per uke. Hovedinntrykket, basert på besøkstall, er at satsningen i Fjordparken blitt godt 

mottatt av beboerne. 

Prosjektet har lønnet prosjektleder i 40 prosent stilling til og med 30.04.12. 

Avsatte midler til prosjektet Kr 1.500.000 

Sum forbruk i 2011 Kr 211.000 

Forbruk 1. tertial 2012 Kr 232.000 

Sum forbruk per 30.04.12 Kr 443.000 

Disponibelt per 30.04.12 Kr 1.007.000 

Helsestasjonene 

I tillegg til den interne organisasjonsutviklingen innen barnevernet er helsestasjonen og 

skolehelsetjenesten innlemmet som en egen avdeling under senter for oppvekst er med effekt 

fra 1. mai 2012. 

Økonomisk kompensasjon for psykososial oppfølging ifm. 22. juli 

I statsbudsjettet for 2012 er skjønnstilskuddet økt med 50 millioner kroner til dekning av 

kommunens utgifter til psykososial oppfølging etter terrorangrepene 22. juli. Av disse 

midlene er Buskerud tildelt 5,75 millioner kroner, og Drammen kommune har fått 1,5 

millioner kroner av dette. 

35


Økonomisk status pr. tjenesteområde 

Tabellene nedenfor viser økonomisk status for programområde 05 Helse og omsorg pr. 1. 

april i år, fordelt etter programområdets ulike tjenester/virksomheter. De største negative 

avvikene finner man i Kontoret for tjenestetildeling med 3,8 millioner kroner og i 

Helsetjenesten med 3 millioner kroner. Hjemmebaserte tjenester viser et positivt avvik, mens 

institusjonstjenestene har et mindre merforbruk. 

Økonomisk oversikt for hele programområdet 

Totalt, hele prg 

området 

Regn pr 

30.04.11 

Regn pr 

30.04.12 

Bud pr 

30.04.12 

Avvik Årsbud 2012 



Sum driftsutgifter 361,3 391,7 380,6 -11,1 1 151,4 

Ref. sykelønn -17,8 -16,4 -13,9 2,5 -44,2 



Netto 309,2 358,1 349,9 -8,2 1 005,2 

Økonomisk oversikt for hjemmebaserte tjenester 

Hjemmebaserte 

tjenester 

Regn pr 

30.04.11 

Regn pr 

30.04.12 

Bud pr 

30.04.12 





Ref. sykelønn -5,7 -5,6 -4,2 1,4 -13,2 



Netto 67,4 72,8 73,8 1,0 213,9 

Økonomisk oversikt for institusjonsbaserte tjenester 

Institusjonsbaserte 

tjenester 

Regn pr 

30.04.11 

Regn pr 

30.04.12 

Bud pr 

30.04.12 





Ref. sykelønn -6,8 -6,3 -5,4 0,9 -17,2 



Netto 93,6 112,1 110,5 -1,6 322,6 

36


Økonomisk oversikt for kontor for tjenestetildeling 

Kontor for 

tjenestetildeling 

Regn pr 

30.04.11 

Regn pr 

30.04.12 

Bud pr 

30.04.12 





Ref. sykelønn -0,2 -0,2 -0,3 -0,1 -1,0 



Netto 22,8 32,0 28,2 -3,8 74,1 

Økonomisk oversikt for geriatrisk senter 

Geriatrisk senter Regn pr 

30.04.11 

Regn pr 

30.04.12 

Bud pr 

30.04.12 





Ref. sykelønn -1,1 -0,9 -0,8 0,1 -2,5 



Netto 22,1 20,8 19,5 -1,3 59,8 

Økonomisk oversikt for omsorgstiltak 

Omsorgstiltak 

Regn pr 

30.04.11 

Regn pr 

30.04.12 

Bud pr 

30.04.12 





Ref. sykelønn -3,4 -2,1 -2,5 -0,4 -7,7 



Netto 60,0 50,1 50,3 0,2 125,6 

Økonomisk oversikt for helsestasjonen 

Helsestasjonen Regn pr 

30.04.11 

Regn pr 

30.04.12 

Bud pr 

30.04.12 





Ref. sykelønn -0,2 -0,7 -0,4 0,3 -1,1 



Netto 8,1 7,9 8,4 0,4 21,2 

37


Økonomisk oversikt for helsetjenesten 

Helsetjenester 

Regn pr 

30.04.11 

Regn pr 

30.04.12 

Bud pr 

30.04.12 





Ref. sykelønn -0,4 -0,6 -0,3 0,2 -1,5 



Netto 26,3 27,5 24,5 -3,0 78,3 

Økonomisk oversikt for fellesområdet 

Fellesområdet 

Regn pr 

30.04.11 

Regn pr 

30.04.12 

Bud pr 

30.04.12 





Ref. sykelønn 0,0 -0,1 0,0 0,1 0,0 

Andre inntekter 0,0 -0,6 -0,5 0,1 -0,5 

Sum driftsinntekter 0,0 -0,7 -0,5 0,1 -0,5 

Netto 9,0 34,9 34,7 -0,2 109,7 

38


Programområde 06 Kultur 



Driftsrammen for programområdet foreslås økt med en ekstraordinær bevilgning på 

1 million kroner til fornyelse av faglitteratur ved Drammensbiblioteket. 


Fakta: 


periodisert budsjett. Hovedårsaken til avviket er lavere lønnskostnader enn budsjettert. 

Vurdering: 

Mindreforbruket på lønnskostnader skyldes vakante stillinger i virksomheten, herunder 

Biblioteksjef frem til 1.5.2012. De fleste stillinger er nå besatt eller vil bli besatt i nær 

fremtid. 

Konklusjon 

Årsprognosen for programområdet tilsier et resultat innenfor tildelt budsjett 

Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 06 Kultur 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.04.12 Avvik 

Årsbud. 








Netto 45,8 45,2 45,7 0,5 130,6 

Andre forhold 

Det er stor etterspørsel etter faglitteratur fra studenter ved utenbys utdanningsinstitusjoner og 

andre interesserte. I 2011 gikk 42,5 % av HiBus utlån til andre enn HiBus primærbrukere. Det 

er derfor behov for en ekstraordinær satsing på styrking og fornyelse av faglitteratur/medier 

ved Drammensbiblioteket. 

Det er stor interesse for etablering av atelierer / produksjonslokaler for kunstnere. Kartlegging 

av sentra i andre byer indikerer at et slikt tilbud vil være avhengig av økonomisk støtte fra 

kommunen. Bystyrets føringer innenfor programområde 06 Kultur gir ikke rom for 

omprioriteringer til tiltak for profesjonelle utøvere, ut over det som allerede ligger i 

budsjettrammen. 

39


Driftsmidler til biblioteket 

Drammensbiblioteket omfatter Drammen bibliotek, Buskerud fylkesbibliotek og Høgskolen i 

Buskeruds bibliotek. Denne samarbeidsmodellen er unik i Norge. Etter fem års drift peker 

følgende hovedutfordringer seg ut når det gjelder Drammen bibliotek (folkebiblioteket): 

Behov for styrking / fornyelse av bøker og andre medier. En spesiell utfordring er mangel 

på faglitteratur. I tillegg til studentene ved høgskolen og BI, blir faglitteratur i større grad 

enn forventet etterspurt av studenter ved utenbys utdanningsinstitusjoner og andre 

interesserte. I 2011 gikk 42,5 pst. av HiBus utlån til andre enn HiBus primærbrukere. 

Dette er utlån som er Drammen biblioteks ansvar, men som biblioteket ikke har 

økonomisk mulighet til å dekke. Styrking av mediestammen vil redusere behovet for 

kostbart fjernlån. 

Behov for ekstraordinær fornyelse av teknisk utstyr og inventar. Det høye besøkstallet og 

det høye utlånet ved biblioteket medfører stor slitasje. Biblioteket er lokalisert i et 

signalbygg. Dette innebærer også ekstraordinære fysiske krav. 

Behov for kompetanseheving. En stadig større andel av publikum er studenter og andre 

som etterspør faglitteratur. Den teknologiske utviklingen medfører behov for 

kompetanseutvikling. 

Utfordringene knyttet til behovet for oppgradering og kompetanseheving vil bli nærmere 

drøftet i egen sak høsten 2012. Økonomiske konsekvenser behandles i økonomiplan 2013- 

2016. 

Driftsrammen for programområde 06 Kultur for 2012 foreslås økt med en engangsbevilgning 

på 1 million kroner til faglitteratur ved Drammensbiblioteket. 

Kunstsenter – mulighetsvurdering 

Oppsummering 

Økonomiske tilskudd fra kommunen, i form av investerings-, drifts- og husleiestøtte til 

atelierer / produksjonslokaler til utøvende kunstnere. er en forutsetning for etablering og drift. 

Det er interesse for etablering av atelierer / produksjonslokaler blant kunstnere både i 

Drammen og i nabokommuner. Rådmannen finner imidlertid ikke rom for omprioritering av 

midler fra andre kulturformål i planperioden. 

Bakgrunn 

Bystyret i Drammen vedtok i november 2010 å utrede mulighetene for å etablere et kunst- og 

gründersenter. Konsulentselskapet insam as fikk oppdraget, og utførte våren 2011 kartlegging 

og utredning. Resultatene ble presentert for komiteen for byutvikling og kultur 31. mai 2011. 

I økonomiplan 2012-2015 fattet bystyret slikt vedtak: 

”Rådmannen bes om å fremme sak om utvikling av sentre for kunstnere og gründere, enten hver for 

seg, eller samlokalisert. I tillegg til de områder som til nå har vært vurdert, må Tangen med havna, og 

Fjell utredes.” 

Kunstnerorganisasjonene i fylket gjennomførte i desember 2011 / januar 2012 i samarbeid 

med Kulturforum Drammen en undersøkelse blant sine medlemmer for å kartlegge det reelle 

behovet for produksjonslokaler blant profesjonelle kunstnere. Også noen av de profesjonelle 

kunstnerne i Oslo ble spurt. 

40


Her sammenfattes resultatene av insam-rapporten, undersøkelsen fra kunstnerorganisasjonene 

i fylket, samt hvilke atelier- / verkstedstilbud som finnes i andre kommuner. 

Kommuneplanen 

I kommuneplanen for Drammen (2007 – 2018) fremgår det at kommunen skal ta i bruk ulike 

kunst- og kulturuttrykk for å gjøre byen attraktiv for egne innbyggere, for innbyggere i 

nabokommuner, og for mulige innflyttere eller etablerere. Drammen skal utvikle spennende 

og nytenkende miljøer som trekker til seg kunst- og kulturarbeidere utenfra, og som 

stimulerer byens amatører og profesjonelle kunstnere. Videre fremgår det at byen må legge til 

rette for utveksling og tilflytting av kunstnere og kulturarbeidere for å kunne videreutvikle 

kunst- og kulturmiljøene. 

Hovedtrekk i insam-rapporten 

I hovedsak finnes to typer offentlig subsidierte produksjonslokaler og støtteordninger for 

kulturnæringsaktører. Den ene typen er samlokaliserte produksjonslokaler for samme bransje, 

eller nær beslektede bransjer; for eksempel billedkunstnere og kunsthåndverkere. I den andre 

typen sentre finner vi mange ulike kulturnæringsaktører, men med varierende grad av 

ambisjoner når det gjelder å bidra til bærekraftig forretningsdrift. insam fant ingen eksempler 

på sentre som er etablert eller drives uten offentlig støtte. 

insams kartlegging av kulturnæringene viser at begrepet ”kulturnæringer i Drammen” favner 

fra reklamebyrå, design og radio, til selvstendig kunstnerisk virksomhet innen visuell kunst. 

Skapende kunstnere, i hovedsak billedkunstnere og kunsthåndverkere, utgjør den ene av 

insams 2 informantgrupper. 

Billedkunstnere og kunsthåndverkere er blant kunstnergruppene i Norge som har lavest 

økonomisk utkomme fra sitt kunstneriske virke. Denne gruppen uttrykker behov for atelier 

eller andre produksjonslokaler; gjerne med muligheter for å kunne stille ut / vise frem 

produksjonen. Denne gruppen er opptatt av den økte eksponeringen som samlokalisering med 

andre kunstnere kan gi, og at lokalene skal være kunstnerstyrte og rimelige. 

Ateliertilbud til kunstnere i andre norske byer 

Som insam-rapporten konkluderer med, finnes det ulike former for offentlig subsidierte 

produksjonslokaler og støtteordninger for kulturnæringsaktører. En del av disse tilbudene er 

nærmere beskrevet i statusrapporten. Denne oversikten gir en beskrivelse av mangfoldet som 

eksisterer hva angår størrelser, innhold, finansiering, og administrasjons- og driftsformer. 

Felles for alle de undersøkte byenes tilbud om produksjonslokaler / atelier / visningsrom for 

kunstnere er at alle kommunene bidrar økonomisk. 

Trondheim kommunes evaluering av ordningen for utleie av atelier / verksteder (utført av 

PricewaterhouseCoopers, 2007) gir også eksempler på i hvilken grad mange norske byer 

stiller atelierer, fellesverksteder, og visningsrom til disposisjon for kunstnere. 

Tall innhentet av administrasjonen i Drammen kommune i januar 2012 underbygger dette: 

41


Oversikt over kunstnerverksteder / atelierer i andre kommuner januar 2012: 

Antall 

verksteder 

Leie pr 

mnd pr 

atelier 

Adm. 

metode 

Krav til 

leietakere 

Øvrige 

komm. 

utgifter 

Kommentar 

Trondheim 

Kristiansand 

Ca 55 32 12 

Kr 

775 – 2500 

Kommunal 

Profesjonelle 

Ca kr 

750 000 

Kr 140 000 

til 

subsidiering. 

av leie + 

570 000 til 

drift av 

Lademoen 

Svært lav, 

skal reforhandles 

Kr 

1500 – 

1800 

Kunstnersenter 

+ 

kommunal 

eiendom 

Profesjone 

lle + andre 

Ca kr 650 

000 

Kr 

550 000 er 

internleie 

Skien 

Ca kr 1700 

pr atelier 

Prosjekt + 

kommune 

Fredrikst 

ad 

Ingen 

kommuna 

le 

Sandnes 

Oslo 

Øvre 

Eiker 

17 240 Ca 20? 

Kommunal 

eiendom 

Varierende 

kvm-pris 

Kommunal 

eiendom 

Profesjonelle Profesjonelle Ulike Ulike 

Leie av 

bygget 

Kommunen 

leier av 

private; leie 

fra kunstnere 

dekker kun 

strøm 

Staten er 

utleier 

Gamlebye 

n + 

Hydrogen 

fabrikken 


Kommunale 

bygg 

Leie fra 

kunstnere 

dekker kun 

strøm 

Kommunale 

bygg 

Vedtekter 

på Lovdata 

I alle de kartlagte kommunene finner man et netto økonomisk bidrag til ordningen med 

subsidierte atelierer. Dette gjelder enten det er kommunale bygg som benyttes, eller om 

kommunen leier av private. Kommunalt økonomisk tilskudd gis også uavhengig av om 

atelierene administreres av kommunen, som stiftelser, eller på andre måter. 

Kommunal 

eiendom 

eller 

subsidiert 

av 

kommunen 

Leieprisene kunstnerne betaler er nokså ensartede. Prisene avhenger noe av i hvilken grad det 

stilles krav til leietaker om utadrettet aktivitet. Det kan dog synes som om mange kommuner 

har endt på en leiepris ut til kunstner på et sted mellom 400 og 450 kroner per m2 per år. For 

de større byenes vedkommende (gjelder også Oslo), betyr dette at kunstneren i realiteten 

betaler for strøm, mens øvrige leie-, drift- og vedlikeholdskostnader tas av kommunen. 

Kommunenes økonomiske nettobidrag til kunstatelierer er ikke umiddelbart sammenlignbare. 

Dette skyldes blant annet ulikheter i regnskapsførsel, ulike driftsmetoder for 

atelierfellesskapene, og ulik organisering internt i kommunene. Noen betaler ”internhusleie” 

til andre kommunale virksomheter, mens andre betaler husleie til eksterne eiendomsselskaper. 

Utgifter og inntekter kan videre føres på ulike kommunale enheter. Kostnader til 

administrasjon er heller ofte ikke synlige der kommunen selv administrerer ordningene. Et 

eksempel kan likevel hentes fra x-huset i Kristiansand: 

Kristiansand har totalt i overkant av 30 kunstnerverksteder. 9 av disse ligger i det såkalte x- 

huset som også rommer prosjektrom og gjesteleilighet. Kommunen har ca 0,9 millioner 

kroner i årlige utgifter til x-huset, og ca 0,25 millioner kroner i inntekter. Ordningen 

administreres av Agder kunstnersenter. 

PricewaterhouseCoopers har i sin evaluering av Trondheims ordninger også kartlagt hvilken 

dekningsgrad de kartlagte kommunene har; altså antall atelierer i forhold til antallet registrerte 

kunstnere (side 37). Dekningsgrad varierer fra ca. 13 pst. (Oslo) til ca. 76 pst (Tromsø). 

42


Buskerud Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Sørøst 

Ovennevnte kunstnerorganisasjoner sendte rundt årsskiftet 2011 / 2012 ut en 

spørreundersøkelse til organisasjonenes medlemmer med formål å kartlegge det reelle 

behovet for atelierer i Drammen. De tilskrevne kunstnerne hadde følgende fagtilhørighet: 

Billedkunstnere Kunsthåndverkere Kunsthåndverkere, region Stor-Oslo Billedhuggere 

98 114 200 200 

47 av de tilskrevne kunstnerne responderte på undersøkelsen. De svarte følgende: 

Ønsker atelier Ønsker prosjektrom Er i dag etablert i Drammen Er i dag etablert i Oslo 

41 4 17 10 

Respondentene fordeler seg på følgende kunstnerkategorier: 

Billedkunstner Kunsthåndverker Billedhugger 

26 11 8 

Da undersøkelsen ikke har gått til uorganiserte kunstnere (finnes ikke komplette lister), er det 

grunn til å tro at flere ville ha meldt sin interesse for atelierplass i Drammen dersom også 

disse hadde blitt nådd. 

Lokalisering 

Drammen Eiendom KF opplyser at det ikke finnes bygg i foretakets eie som vil være 

formålstjenlige. Drammen Havn har heller ingen disponible bygg. Det finnes et ledig lokale i 

Havnegata, men da dette består av mindre enn 200 m2 som er fordelt på to etasjer. Sett i 

forhold til behovet og størrelsen på andre sentra, anses dette for lite. En annen eiendomsaktør 

på Drammen Havn er ROM Eiendom, men også ROMs arealer er utleid. 

Fjell: Tradisjonelt ønsker kreative grupper å etablere seg i sentrumsnære områder, men: 

Fjell-senteret vil ha ca. 1800 kvm ledige arealer fra 31. desember 2012 (mulig med tidligere 

innflytting). Leie vil være ca. 1100 kroner per kvm per år eks. mva + andel felleskostnader. 

Standarden er som et helt ordinært butikklokale, og vil måtte tilpasses / oppgraderes. 

Da det ikke finnes egnede, ledige kommunale bygg vil en videre kartlegging måtte omfatte 

andre eiendomsaktører. Også næringsmeglere vil kunne bli oppsøkt. Andre kommuner (f.eks 

Skien) leier av private, og fremleier til en subsidiert pris til kunstnere. 

Rådmannens vurdering 

Rådmannen ser at kommunal støtte til etablering / drift av kunstatelierer / produksjonslokaler 

for kunstnere ville kunne bidra til å utvikle kulturlivet og kulturnæringene i byen, slik 

intensjonen er i gjeldende kommuneplan. I arbeidet med ny bystrategi har innspillene så langt 

ikke lagt grunnlag for kultur som hovedsatsningsområde for byutviklingen. Når det gjelder 

tilskuddspolitikken på kulturområdet, har bystyret ønsket å prioritere støtte til amatørkultur 

foran støtte til profesjonell kultur. Bystyrets føringer innenfor programområde 6 Kultur gir 

ikke rom for omprioriteringer til tiltak for profesjonelle utøvere, ut over det som allerede 

ligger i budsjettrammen. 

Forslag til vedtak 

Bystyret tar mulighetsvurderingen angående kunstsenter til orientering. 

43


Konnerud nye kirke – behov for utbedring av taket 

Drammen kirkelige fellesråd har i brev av 7. mai d.å. søkt kommunen om 1,3 millioner 

kroner til utbedring av lekkasjer i taket på Konnerud nye kirke. Rådmannen foreslår i sak om 

”Kommunen, innbyggerne og kirke-, tros- og livssynssamfunn” at ansvaret for opptak av lån 

til kirkelige investeringer overføres fra kommunen til Drammen kirkelige fellesråd. Saken 

kommer opp til behandling i bystyrets møte 19. juni. Rådmannen foreslår derfor at man 

avventer bystyrets behandling, og kommer tilbake til spørsmålet i 2. tertialrapport 2012. 

44


Programområde 07 Ledelse, organisering, styring 


Programområdet viser per 1. tertial et mindreforbruk på 1,0 million kroner. 


foreslås avsatt 100 000 kroner til styrking av prosjektrammen for Fjell 2020. 


Fakta: 


periodisert budsjett. Avviket skyldes høyere inntekter enn budsjettert. 

Vurdering: 

Virksomheten service og administrasjon har et mindreforbruk på 1,2 millioner kroner. Dette 

gjelder i hovedsak inntektssiden og gebyrbasert tjenestesalg innenfor kart- og geodata. I 

tillegg er det merinntekt refusjon sykelønn som skyldes et høyere sykefravær til nå i år enn 

budsjettert. Rådmannsseksjonenes budsjett har et merforbruk på 0,2 millioner kroner. Dette 

gjelder i hovedsak driftsutgifter tilknyttet bedriftshelsetjeneste og konsulenttjenester. 

Konklusjon: 


Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 07 LOS 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.04.12 Avvik 

Årsbud. 








Netto 46,5 54,6 55,6 1,0 160,9 


Innenfor kart- og geodata er det et behov for 1,2 millioner kroner til digitalisering og 

vektorisering av reguleringsplaner. Staten setter nå krav til kommunene om å tilgjengeliggjøre 

sine reguleringsplaner i Norge digitalt sin database sammen med kartdata. Reguleringsplanene 

skal foreligge vektorisert, og det er utgitt en veileder fra Statens kartverk som beskriver måten 

det skal gjøres på. 

Dette finansieres med ubrukte investeringsbevilgninger i programområdet fra 2011 fra 

prosjektene kildesortering rådhuset og kjerneinvesteringer IKT. 

45


Andre forhold 

Tilbakeførte midler fra D-IKT 

D-IKT hadde et overskudd i 2011 hvor styret i selskapet besluttet å tilbakeføre en andel av 

dette til eierkommunene. Drammen kommunes andel av dette er 0,78 millioner kroner. 

Bestillerfunksjon IKT 

Kommunene Drammen, Røyken, Sande og Svelvik samarbeider om felles IKT-tjeneste 

gjennom Drammensregionens IKT (D-IKT). Tjeneste- og organisasjonsutvikling i 

kommunene henger nært sammen med utviklingen av systemløsninger på IKT-området. For 

Drammen kommune er det viktig å ha tilstrekkelig kompetanse i egen organisasjon hva 

gjelder faglig utviklingsbehov og hvordan IKT kan benyttes i tjenesteproduksjonen. 

Rådmannen ser behovet for å styrke bestillerfunksjonen på IKT-området i form av ett årsverk 

tilknyttet rådmannsnivået. Denne kompetansen vil være på plass fra 01.08.12. I tilknytning til 

dette justeres Drammen kommunes tilskudd til D-IKT fra og med 2013. 

Lovpålagt bruk av bedriftshelsetjenester 

Lovendringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven per 01.07.11 understreker 

nødvendigheten av bedriftshelsetjenestens deltakelse i den lovpålagte arenaen, dialogmøte 1. 

Lovendringene førte til hyppigere bruk av bedriftshelsetjenesten i dialogmøter 2. halvår 2011, 

noe som gir økte årlige kostnader på 0,4 millioner kroner. For 2012 dekkes dette gjennom 

bruk av tilbakeførte midler fra D-IKT. Fra 2013 er det behov for styrke rammen for 

programområdet med 0,4 millioner kroner. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i 

økonomiplanen for 2013 – 2016. 

Fjell 2020 

Budsjettmidlene til Fjell 2020 er fra og med 2012 samlet under programområde 07 Ledelse, 

organisering og styring. Rådmannen har derfor foretatt en budsjetteknisk overføring av totalt 

1,7 millioner kroner i prosjektmidler fra programområdene 04 Byutvikling (1 million kroner) 

og 05 Helse og omsorg (0,7 millioner kroner). For å finansiere prosjektets beregnede utgifter i 

2012 foreslås prosjektrammen utvidet til 1,8 millioner kroner. 

Arbeidsrettssak 

Borgarting lagmannsrett ga i januar 2009 en tidligere ansatt i Drammen kommune medhold i 

en oppsigelsessak fra 2005. Erstatningsutmålingen ble senere tatt opp i egen sak, og i februar 

2012 ble kommunen dømt til å betale en erstatning på 2,4 millioner kroner. Kommunen 

besluttet å anke saken. Høyesteretts ankeutvalg fattet 14. mai i år følgende beslutning: 

”Høyesteretts ankeutvalg finner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende 

sak eller andre forhold tilsier at saken blir fremmet for Høyesterett, jf. Tvistelovens § 30-4. Anken 

tillates derfor ikke fremmet. 

Ankemotparten har påstått seg tilkjent sakskostnader. Påstanden tas til følge, og beløpet settes til 

10 000 kroner med tillegg av merverdiavgift.” 

Dette innebærer at lagmannsrettens dom som tilkjenner saksøker 2,4 millioner kroner i 

erstatning blir stående. Drammen kommune har tidligere utbetalt a-konto 0,4 millioner kroner 

til saksøkte, i et forsøk på å forlike saken. Resterende beløp på 2 millioner kroner samt 

46


tilkjente saksomkostninger på 12 500 kroner utbetales derfor til saksøker, og dekkes foreløpig 

innenfor programområde 07 Ledelse, organisering og styring. Rådmannen vil vurdere behovet 

for styrking av programområdet i 2. tertialrapport 2012. 

47


Programområde 08 Kompetanse, markedsføring, næring 

Programområdet viser per 1. tertial et budsjett i balanse. Årsprognosen for programområdet 

tilsier et resultat innenfor tildelt budsjett. Det settes av 100 000 kroner i husleietilskudd til 

oppstart av Studentenes hus i Drammen fra høsten 2012. Det foreslås at Drammen 

Næringslivsforening er sekretariat for gründerprogram/ etablererveiledning, og at et slikt 

program videreutvikles sammen med næringslivsaktørene. 


Fakta: 

Programområdet viser per april et forbruk som er i samsvar med periodisert budsjett. 

Vurdering: 

Det er i budsjett 2012 avsatt 3 millioner kroner i husleiestøtte til HiBU. Det er videre tildelt 

Byen Vår drammen AS ca. 2,54 millioner kroner i tilskudd for 2012, hvorav 1,9 millioner 

kroner kommer fra omdømmefondet. 

Konklusjon: 


Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 08 Kompetanse, markedsføring og 

næring 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.04.12 Avvik 

Årsbud. 








Netto 4,0 3,3 3,3 0,0 8,1 

Andre forhold 

Tilskudd til ”Studentenes Hus” i Drammen 

Studentene i Drammen (HIBU, HIT og BI) har i samarbeid med Studentparlamentet i 

Buskerud (SPiB) og Studentsamskipnaden i Buskerud (SiBu) tatt initiativ til et forprosjekt 

med ønske om å etablere et Studenthus i Drammen. Dette arbeidet er støttet av 

utdanningsinstitusjonene (Høgskolene i Buskerud og Telemark og Handelshøyskolen BI – 

Drammen). Prosjektets mål er å styrke og videreutvikle studentmiljøet i Drammen og å 

utvikle Drammens attraktivitet som studiested. Prosjektet har nylig blitt tildelt ca. 0,33 

millioner kroner i tilskudd fra Buskerud fylkeskommunes regionale utviklingsmidler. 

Prosjektet har fått navnet «Den lille legende». 

48


Studenthusprosjektet «Den lille legende» er i oppstartfasen og arbeidet vil foregå i to 

parallelle løp, med en kortsiktig og langsiktig løsning av studenthuset. 

Antall studenter i Drammen, målt i såkalte heltidsekvivalenter, har i perioden 2007 – 2011 økt 

fra ca. 1 100 til 1 450. I tråd med utviklingen av Drammen som kompetanseby, er det viktig at 

kommunen bidrar til å styrke studentmiljøet i byen. Det er behov for at studentene samles for 

å kunne utvikle et felles miljø og aktiviteter. Derfor påregnes det at «Den lille legende» åpnes 

i august 2012 i midlertidige lokaler. Rådmannen foreslår at det bevilges 0,1 millioner kromer i 

husleietilskudd til prosjektet i 2012. 

Samtidig vil man arbeide videre med prosjektet i forhold til innhold, organisering, fremtidig 

lokalisering, finansiering og samarbeidsavtaler med andre, slik at man får et permanent sted 

med forventet åpning lørdag 24. august 2013 (under Elvefesten 2013). 

Kjøp av turistkontortjenester 

Drammen kommune har siden 1. juni 2007 kjøpt turistkontortjenester fra Din Ferie AS. 

Avtalen ble i tråd med opsjonen forlenget med to år i 2010. I mars 2012 ble denne tjenesten 

på nytt lagt ut på anbud i DOFFIN. Kommunen har mottatt ett tilbud. Det tas sikte på å inngå 

ny kontrakt ultimo mai. 

Omdømmearbeidet 

Bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport 2011 å avsette 10 millioner kroner til 

fortsatt omdømmearbeid for perioden 2012-2016. Det har siden årsskiftet vært arbeidet med å 

etablere en ny plattform. Før Omdømmeprosjektet ble etablert i 2006 ble det utarbeidet en 

mulighetsanalyse som viste byens ståsted og mulighetsrommet for omdømmebygging. Denne 

metodikken gjentas i arbeidet som pågår nå. 

Bystyret har nylig vedtatt utviklingsretning for ny bystrategi, og ny plattform for 

omdømmearbeidet vil være nært knyttet til dette. 

Veiledning for etablerere/gründere 

Det er foretatt en gjennomgang og fremlagt forslag til forbedringer av veiledningen for 

gründere/etablerere i 2011. På bakgrunn av endringer i regionen vil etablererveiledningen bli 

administrert av Drammen Næringslivsforening ut 2012, og kommunene vil i løpet av høsten 

vurdere videre samarbeid og innhold for veiledningen. 

Gründere i Drammen 

Bystyret i Drammen vedtok i november 2010 å utrede mulighetene for å etablere et kunst- og 

gründersenter. Konsulentselskapet insam as fikk oppdraget, og utførte våren 2011 kartlegging 

og utredning. Resultatene ble presentert for komiteen for byutvikling og kultur 31. mai 2011. 

I økonomiplan 2012-2015 fattet bystyret slikt vedtak: Rådmannen bes om å fremme sak om 

utvikling av sentre for kunstnere og gründere, enten hver for seg, eller samlokalisert. I tillegg 

til de områder som til nå har vært vurdert, må Tangen med havna, og Fjell utredes 

Forslag om kunstsenter er behandlet under programområde 06 Kultur, men tilbud til 

etablerere/gründere behandles under dette kapittelet. Drammen kommune har hatt samarbeid 

om etablererveiledning med Lier, Nedre- Eiker og Øvre-Eiker i mange år. Samarbeidet ble 

først koordinert av Arena Drammensregionen, der Drammen Næringslivsforening fungerte 

som sekretariat. I 2004 overtok det nyetablerte Rådet for Drammensregionen denne 

sekretariatsfunksjonen. 

49


Rådet for Drammensregionen er nå vedtatt nedlagt, og kommunene er i ferd med å etablere en 

ny plattform for samarbeidet, der Drammen Næringslivsforening (DNF) er forespurt om den 

kan påta seg å koordinere og ivareta bestillerfunksjonen i forhold til kurs og 

veiledningstjenester på dette området. Rådmannen forventer at dette avklares i løpet av mai. 

Drammen kommune har deltatt i en arbeidsgruppe i regi av Drammensregionen, for å 

forbedre etablerertilbudet bla. på bakgrunn av bestillingen fra bystyret i 

Drammen(kunst/gründersenter). Drammen Næringslivsforening har bidratt inn i dette 

arbeidet, og det er gjennomført møter med bla. Innovasjon Norge sammen med andre aktuelle 

parter. Et nytt gründerprogram/etablererveiledning er tenkt å være et flertrinnsprogram der 

man har kort vei til aktuell informasjon, og programmet er foreslått skal inneholde bl.a. dette: 

god veiledning på nett, etablererkurs – tilpassede kurs for spesifikke målgrupper inkludert 

kunstnere og andre kreative næringer, gründerkafé, mentorordning (i samarbeid med 

næringslivet), spesifikke kurs (regnskap, markedsføring) med videre. 

Kommunene og næringslivet har en felles interesse av å etablere et godt veiledningstilbud for 

gründere/etablerere, og kan nyte godt av hverandres kompetanse i videreutviklingen av et mer 

målrettet etablererprogram for ulike næringsgrupper/gründere. Rådmannen foreslår at 

Drammen Næringslivsforening er sekretariat for gründerprogram/etablererveiledning, og at et 

slikt program videreutvikles sammen med næringslivsaktørene. 

50


Programområde 10 Politisk styring 



omdisponeres 215 000 kroner fra andre investeringsprosjekter for å gjennomføre 

sikkerhetstiltak i rådhuset i forbindelse med avvikling av politiske møter. 


Fakta: 



Vurderinger: 

Når det gjelder regnskap for prosjekt byjubileum så vil det bli lagt frem i forbindelse med 

regnskap 2012. Det gjenstår et par uavklarte forhold, men det ser per dags dato ut til at 

prosjektet holder seg innenfor tildelt ramme. 

Konklusjon: 


Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 10 Politisk styring 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.04.12 Avvik 

Årsbud. 








Netto 9,5 8,1 8,3 0,2 17,0 


Sikkerhetstiltak i rådhuset 

Det er utført sikkerhetsvurderinger i rådhuset i forbindelse med avviklingen av politiske 

møter. I den forbindelse vil det iverksettes tiltak innenfor en ramme på ca. 0,22 millioner 

kroner. Midlene foreslås finansiert ved omdisponering av gjenstående midler fra 

oppgradingen av Storstua og ombygging i rådhuset. 

51


Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer 

Programområdet viser per 1. tertial et merforbruk på 1,8 millioner kroner. 

Årsprognosen at programområdet tilsier et resultat innenfor tildelt budsjett. 

Rådmannen har inngått en avtale med Drammen slalåmklubb om et engangstilskudd 

på 0,9 millioner kroner til Haukåsløypa. OL søknad for 2022 legger opp til at en 

arena kan bli lokalisert i Drammen, og det foreslås at det bevilges 1 million kroner til 

planleggingen av denne i 2012. Gjennomføringsopplegg for opprusting av Bybrua er 

utformet, og opprustingen vil være fullført sommeren 2013, med delåpning av ett 

fortau med varmekabler i løpet av 2012. 


Fakta: 


budsjett. Avviket skyldes høyere driftsutgifter enn budsjettert, som følge av ekstraordinære 

utbetalinger innenfor avdeling for idrett. 

Vurdering: 

De ekstraordinære ubetalingene knytter seg i hovedsak til overgangsordning for refusjon av 

halleie. Etter opprydding i eiendomsregnskapet har (P06) Kultur i 2011 blitt belastet for 

utgifter som hører hjemme i P11. Dette er i etterkant korrigert og treffer regnskapet til VNI i 

2012. Det er også et overforbruk på energi innen Idrett så langt i år, og dette vil følges opp 

nøye videre gjennom året. 

Det er ingen tegn som tyder på at utgiftene vil fortsette å ligge så høyt gjennom året og det 

iverksettes tiltak for å sikre nødvendig inndekning av budsjettet. Her vil man kunne benytte 

seg av mindreforbruket fra 2011 til å dekke inn deler av merforbruket per april ved behov. De 

økte inntektene skyldes blant annet innføring av betalingsautomat på Olsrud. 

Konklusjon: 


Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 11 Samferdsel og fellesarealer 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.0.12 Avvik 

Årsbud. 






Refusjon sykelønn og fødselspenger -5,2 -0,1 0 0,1 0 

Sum driftsinntekter -5,4 36,7 34,9 1,4 -20,1 

Netto 33,6 36,7 34,9 -1,8 109,0 

52



Skøytetrase Hvalsdammen 

Programområdet har ubrukte midler fra 2011 på 0,12 millioner kroner vedrørende etablering 

av skøytetrase Hvalsdammen som foreslås overført til dekning av konsulenthonorar vedr. 

planprosess for lysløype ved Hvalsdammen. 

I tillegg foreslås ubrukte midler på 0,2 millioner kroner vedrørende utskifting av PCB-holdig 

armatur i lysløyper overført til startprosjekt for av etablering av lysløype i skøytetraseen ved 

Hvalsdammen. 

Utskifting av traktor til skogsdrift 

En eldre traktor benyttet til skogsdrift er byttet ut med en ny moderne traktor som har flere 

bruksområder og gjør mindre skader på skog. Traktoren skal brukes på skjøtsel av skog og 

drift av skog og løyper. Traktoren vil gi lavere driftskostnader i årene som kommer. Kjøpet, 

som er forutsatt finansiert av VNI’s mindreforbruk i 2011, må aktiveres i bykassens balanse. 

Dette innebærer at utgiftene må føres i investeringsbudsjettet. Av budsjettekniske hensyn 

foreslås derfor 0,4 millioner overført fra programområdets driftsramme til 

investeringsbudsjettet. 

Restmidler nytt kunstgress på Gulskogen Arena 

Legging av nytt kunstgress på Gulskogen Arena ble ferdigstilt høsten 2011. Prosjektet ble 1 

million kroner billigere enn forutsatt, og det foreslås derfor at restbevilgningen trekkes inn til 

til finansiering av andre tiltak i investeringsbudsjettet. 

Opprusting av bybrua 

Opprusting av bybrua gjøres for å legge til rette for økt bruk for gående og syklende både 

sommer og vinter, og å styrke sentrum ved at flere kan bruke sentrum hele året. Tiltaket 

innebærer å legge nytt dekke med membran for å beskytte brukonstruksjonen, og anlegge 

fortau med snøsmelteanlegg. Når brua står ferdig vil den ha fotgjengerfelt, sykkelfelt og to 

kjørefelt. I årsbudsjettet for 2012 er det satt av 50 millioner kroner til dette arbeidet. På dette 

tidspunkt var omfang og kompleksitet av arbeidet kun grovt anslått. Etter en detaljert 

gjennomgang vil følgende opplegg bli fulgt: 

Anleggsarbeidene starter til sommeren - etter at arbeidene knyttet til Strømsø Torg er 

ferdigstilt 

Anlegget vil pågå frem til sommeren 2013 

Det legges opp til at ett nytt fortau har operativt snøsmelteanlegg før vinteren 2012 

Kollektivtrafikken vil gå som normalt i anleggsperioden 

Med utgangspunkt i ny fremdrift er forbruket beregnet til 20 millioner kroner i 2012, mens 

resterende 30 millioner kroner vil påløpe i 2013. Årets bevilgning foreslås derfor nedjustert 

tilsvarende, og restbeløpet bevilges på nytt i 2013. 

Andre forhold 

Rådmannen foreslår 0,9 millioner kroner til oppgradering av skiheis i Haukåsløypa, og 1 

million kroner til utredninger i forbindelse med OL-søknad. Det anbefales at nytt kunstgress 

53


på Marienlyst legges sommeren 2013. Legging av nytt kunstgress vil føre til at fremtidig 

islegging av Marienlyst stadion ikke er aktuelt. 

Tilskudd til Haukåsløypa 

I forbindelse med behandlingen av Økonomiplanen for 2012-2015 ble det fattet vedtak som 

gav rådmannen fullmakt til å forhandle med Drammen Slalåmklubb om et engangstilskudd på 

inntil 0,9 millioner kroner. Tilskuddet skal dekke pålegg fra Taubanetilsynet og oppgradering 

i forhold til HMS krav. 

Rådmannen har gjennomført forhandlinger og inngått avtale med Drammen Slalåmklubb om 

et engangstilskudd på 0,9 millioner kroner. 

Programområdet foreslås styrket med en engangsbevilgning på 0,9 millioner kroner. 

OL 2022 

Drammen samarbeider med Oslo om å søke til vinter-OL 2022 og Paralympics 2022. Det 

arbeides med et konsept hvor arena for ishockey kan bli lokalisert i Drammen. Dette vil kreve 

ekstra planlegging i 2012, med et anslått utgiftsbehov på ca. 1 million kroner 

Programområdet foreslås styrket med en engangsbevilgning på 1 million kroner. 

Kunstgress Marienlyst 

I henhold til avtale med Strømsgodset skal nytt kunstgress legges i 2013. Alternative 

tidspunkt for gjennomføring er enten vinteren 2012/13 før sesongstart medio mars 2013, eller 

sommerferien 2013. 

Det er stor risiko knyttet til legging av kunstgress om vinteren. Det gjelder i forhold til både 

kvalitet, fremdrift og kostnader. Det vil påløpe tilleggskostnader til oppvarming og generelle 

vinterkostnader. Det anbefales derfor at nytt kunstgress legges sommeren 2013. 

Når dagens kunstgressbane ble etablert (ferdigstilt til sesongstart 2008) var det forutsatt at 

Strømsgodset etter 1-2 sesonger skulle flytte sine kamper til ny stadion på Sundland. Deretter 

skulle anlegget benyttes til breddefotball om sommeren, og islegges for bandy om vinteren. 

Dagens baneoppbygging er tilpasset dette scenarioet. Etter at det ble bestemt at Marienlyst 

stadion fortsatt skal benyttes til toppfotball er situasjonen endret. Banekonstruksjonen må nå 

tilpasses toppfotballens krav. Det forutsetter legging av en såkalt ”pad” – et støtdempende 

dekke under kunstgresset. Kostnadene ved legging av pad og nytt kunstgress er anslått til 4-5 

millioner kroner. I tillegg vil det koste 3-4 millioner kroner å re-etablere det gamle 

kunstgresset på en annen bane i byen. 

Det er foretatt beregninger som viser at en løsning med bruk av pad over varme-/kulderørene, 

vil isolere i slik grad at det ikke vil bli gode nok forhold for etablering og vedlikehold av 

kunstis. 

Legging av nytt kunstgress vil føre til at fremtidig islegging av Marienlyst stadion ikke er 

aktuelt. Fotballsesongen er også så lang at perioden for islegging vil være begrenset. 

På grunn av at isanlegget ikke tas i bruk risikerer Drammen kommune og ikke få refundert 

spillemidler for denne delen av prosjektet. Dette beløper seg til inntil 4 millioner kroner 

54


Endelig beløp vil fastsettes etter at søknaden er behandlet av departementet. Når beløpet er 

avklart må bykassens investeringsbudsjett tilføres alternativ finansiering, for eksempel 

gjennom frigjøring av andre investeringsmidler eller gjennom bruk av lån eller fondsmidler. 

Etterslep på vedlikehold av veger og gang-/sykkelstier 

Etterslep på vedlikehold av veier og gang-/sykkelstier er kartlagt og det legges nå fram en 

foreløpig en delrapport med analyser og strategier knyttet til etterslep. Delrapporten følger 

som vedlegg 8. Arbeidet med rullering av Hovedplan for vei og trafikk er startet opp, med 

forventet ferdigstillelse i 1. kvartal 2013. Det understrekes at rammene til vedlikehold av veier 

og gang/sykkelstier må vurderes i de årlige økonomiplanbehandlingene. 

55


Programområde 12 - Grunnskole 


Programområdet viser pr 1. tertial et mindreforbruk på 0,3 millioner kroner. 


På Skoletinget 2012 ble Drammen kommune tildelt årets pris for god ledelse av og i 

skoler. Prisen deles ut av Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet og 

i juryens enstemmige innstilling heter det blant annet at kommunen viser «langsiktig 

målrettet arbeid med en helhetlig forståelse og vilje og evne til å satse på ledelse.» 


Fakta: 



Vurdering: 

Kommunens 19 barne- og ungdomsskoler styrer samlet mot balanse. Det er ingen skoler med 

vesentlige avvik i forhold til periodisert budsjett. 

Konklusjon: 

Årsprognosen for programområdet tilsier et resultat innenfor tildelt budsjett 

Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 12, grunnskole 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.0.12 Avvik 

Årsbud. 








Netto 186,8 190,4 190,8 0,3 619,5 


Det er per 1. tertial ikke meldt om økonomiske avvik på noen av investeringsprosjektene i 

programområdet 12 skole. 

Brandengen skole – rehabilitering tak/vinduer 

Rehabiliteringen av Brandengen skole startet i september 2011. Oppgradering av tak og 

vinduer er gjennomført, og ble ferdigstilt i april 2012. Videre gjennomføres det ombygginger 

for å ta imot flere elevtall fra august i år. Oppgraderingstiltakene er gjennomført innenfor en 

investeringsramme på 30 millioner kroner 

56


Arbeider med drenering og energianlegg iverksettes sommeren 2012 og utredninger mht. 

utvidelse av klasseromskapasitet og kroppsøvingskapasitet er påbegynt. 

Frydenhaug skole - nybygg 

Tilbudene på totalentreprise på byggeoppdraget for nybygg ved Frydenhaug skole ble mottatt 

30. april 2012. Det har kommet inn 5 tilbud som nå evalueres. Fremdriftsplanen er foreløpig 

innenfor de rammene som tidligere er varslet, dvs. med planlagt byggestart i oktober 2012 og 

ferdigstillelse til skolestart i 2014. Byggeprosjektet har en budsjettramme på 248,6 millioner 

kroner. 

Svensedammen skole - utbygging 

Arbeidet med tilbygget på Svensedammen skole startet vinteren 2012, og skal ferdigstilles 

innen 1. kvartal 2013. Investeringsrammen for prosjektet er på 50 millioner kroner, og det er 

pr. utgangen av 1. tertial 2012 ikke meldt om økonomiske avvik i prosjektet. 

Åskollen skole – utbygging/ombyggging 

Det er bevilget 100 millioner kroner til utvidelse av Åskollen skole. Prosjektet har planlagt 

oppstart høsten 2012, med ferdigstillelse rundt årsskiftet 2013/2014. Prosjektet skal 

gjennomføres som en totalentreprise, og begrenset anbudskonkurranse er utlyst i april 2012. 

Det er ingen indikasjoner pr. 1. tertial på at bevilget investeringsramme ikke overholdes. 

Aronsløkka skole – universell utforming 

Tilbygg med heis – tilrettelegging universell utforming er ferdigstilt innenfor bevilget 

investeringsramme på 7,5 millioner kroner. 

Galterud skole – ny flerbrukshall 

Bygging av ny flerbrukshall ved Galterud skole har en kostnadsramme på 63 millioner kroner. 

Det er gjennomført åpen anbudskonkurranse for totalentreprise. Bare en av fire tilbydere 

leverte et fullstendig tilbud. Dette tilbudet ligger 9 millioner kroner over budsjettert ramme, 

og det må gjennomføres kostnadsreduksjoner for å tilpasse prosjektet. Som følge av dette blir 

byggestart forskjøvet fra mai til august 2012. Prosjektet forutsettes gjennomført innenfor 

vedtatt ramme, med planlagt ferdigstillelse før skolestart medio august 2013. 

Andre forhold 

Forsering av fag 

Opplæringsloven åpner for at elever på ungdomstrinnet kan ta fag på videregående skoles 

nivå. Buskerud fylkeskommune har opprettet et prosjekt hvor elevene fra ungdomsskolene i 

Drammen inviteres til å ta engelsk eller matematikk på videregående skoles nivå, såkalt 

forsering av fag. Fra høsten 2012 er det påmeldt 41 elever som ønsker å ta engelsk og 60 

elever som ønsker å ta matematikk på videregående nivå. Undervisningen vil skje på elevenes 

hjemmeskoler og med elevenes egne lærere. Elevene vil være i egen gruppe to timer per uke, 

mens de i de øvrige tre timene de har i faget skal de være sammen med sin opprinnelige 

klasse. Departementet mener det er innenfor opplæringslovens § 8-2 om organisering av 

elevene, mens rådmannen konstaterer så store likheter mellom dette prosjektet og NY GIVprosjektet 

at dette igjen viser at staten innvilger seg selv handlingsrom som kommunene ikke 

har. 

57


Fra bystyrets vedtak til økonomiplan 2012 – 2015 (samarbeidspartienes forslag nr. 15) ble 

rådmannen bedt om å fremme for bystyret en sak om anonym retting av prøver og om utvidet 

sommerskole. 

Utvidet sommerskole 

En beskrivelse av dagens tilbud og muligheter for alternative ordninger blir lagt fram for 

komité for Oppvekst og utdanning i juni 2012. 

Anonym retting av prøver på ungdomstrinnet 

Et notat om vurdering og retting/veiledning av elevene ble lagt fram for bystyrekomitèen for 

Oppvekst og utdanning i møtet 24.04.12. Sak til bystyret ble ikke nødvendig. 

58


Programområde 13 Sosiale tjenester 




I tråd med vedtak fra boligsosial handlingsplan bevilges 1 million kroner til opprettelse av 

et depositumsfond for vanskeligstilte på boligmarkedet. Gjennom prosjektet ”fra leie til 

eie” er det solgt 12 kommunale leiligheter til kommunale leietakere i 1. tertial. Samtidig er 

det kjøpt 10 nye boliger for utleie. Det foreslås dessuten å utvide kvoten for mottak av 

flyktninger fra 100 til 124 personer i 2012. 


Fakta: 

Programområdet viser per april et mindreforbruk på virksomhetene på totalt 0,1 millioner 

kroner i forhold til periodisert budsjett. Introduksjonssenteret, sentrale inntekter og Senter for 

rusforebygging har til sammen et mindreforbruk på ca. 0,9 millioner kroner. Samtidig har 

NAV Drammen et merforbruk på ca. 0,8 millioner kroner. 

Vurdering: 

Introduksjonssenteret, Senter for Rusforebygging og NAV styrer samlet mot balanse ved årets 

slutt. Det registreres imidlertid at det er utfordringer de fire første månedene på sosialhjelp og 

kvalifiseringsordningen, men det arbeides kontinuerlig med tiltak for å komme i 

budsjettbalanse. 

Konklusjon: 


Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 13 Sosiale tjenester 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.04.12 Avvik 

Årsbud. 








Netto 67,3 75,8 75,9 0,1 230,8 


Flere boliger for vanskeligstilte 

Det foreslås at rammen for kjøp og salg av boliger gjennom prosjektet ”fra leie til eie” økes 

fra 10 til 20 millioner kroner i år. I tillegg foreslås at rammen for kjøp av boliger økes med 

ytterligere 10 millioner kroner. 

59


Andre forhold 

Sentrale aktiviteter første halvår 2012 har vært gjennomføringen av Boligsosialt 

utviklingsprogram og Boligløftet. Boligsosial handlingsplan ble vedtatt i bystyret 22. mai. 

Boligtjenesten er innvilget 0,55 millioner kroner fra AV Dir for styrke oppfølgingen i kommunale 

utleieboliger og redusere antallet utkastelser. Antallet deltakere i KVP er justert noe ned. Det er 

iverksatt arbeid med utarbeidelse av ny Rusmiddelpolitisk handlingsplan. 

Boligsosialt utviklingsprogram/ Boligløftet 

Det er søkt Husbanken om kompetansetilskudd på ca. 2,72 millioner kroner i 2012. Dette er ca. 

1,22 millioner kroner mer enn forutsatt i intensjonsavtalen mellom kommunen og Husbanken i 

forbindelse med gjennomføring av Boligsosialt utviklingsprogram. Søknaden er ikke ferdig 

behandlet i Husbanken. 

Årsaken til at det søkes om økt tilskudd er ønske om gjennomføring av omfattende tiltak knyttet til 

oppfølging i bolig, utprøving av ”Housing first” som metode og ”Leie til eie prosjektet”. Dette i 

henhold til foreslåtte tiltak i Boligsosial handlingsplan. 

Det er gjort omdisponering av midler i programområdet for å styrke Boligtjenesten og prosjektet 

”Leie til eie” med til sammen 0,5 millioner kroner i 2012. 

Boligløftet 

I 2012 er det kjøpt 10 nye kommunale utleieboliger (per 1. mai). Total kjøpssum er 12.1 millioner 

kroner. I samme periode er det solgt 12 boliger til kommunale leietakere via prosjektet ”Leie til 

eie”. Total salgssum er 11.2 millioner kroner. 

Boligtjenesten 

Boligtjenesten er tildelt kroner 550.000 i prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. 

Midlene skal brukes til oppfølging i bolig med mål om å redusere antallet utkastelser. 

Fullmakt til å kjøpe boliger 

I boligsosial handlingsplan ble det vedtatt at for å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige og 

ordinære utleieboliger skulle rådmannen gis fullmakt til kjøp av og salg av boliger innenfor en 

gitt, økt ramme. Det foreslås en ramme på 10 millioner kroner til kjøp av boliger til dette formålet. 

Startlån 

Bystyret har vedtatt en ramme for startlån i 2012 på 80 millioner kroner. I tillegg kommer ubrukte 

lånemidler fra 2011 på 65,5 millioner kroner, slik at det totalt er 145,5 millioner kroner til 

disposisjon. Pr. utgangen av april i år har kommunen totalt 209,9 millioner kroner i utlån av 

Startlån. Hittil i år (pr. utgangen av mai) er det lån ut 28,0 millioner kroner, mens det er gitt tilsagn 

om lån for 37,3 millioner kroner. 

Boligsosial handlingsplan 

Planen ble sluttbehandlet i Bystyret den 22. mai. Egen sak med forslag til ny modell for fastsetting 

av husleie i de kommunale utleieboligene og eventuell kommunal bostøtteordning var planlagt 

fremlagt til politisk behandling i juni. På grunn av sakens omfang er det behov for mer tid til 

saksforberedende arbeid. Saken utsettes derfor og legges frem til politisk behandling til høsten. 

60


Depositumsfond 

I Boligsosial handlingsplan ble det vedtatt å opprette et depositumsfond for vanskeligstilte på 

boligmarkedet. Det er anslått at fondet bør være på ca. 1 million kroner. Det er ønskelig å opprette 

fondet så snart som mulig ved at rådmannen gis fullmakt til iverksetting. 

Programområdet foreslås styrket med engangsbevilgning på 1 million kroner til formålet. 

Anmodning om økt bosetting av flyktninger 

IMDi opplyser at det er behov for å skaffe plass til 2000 flere personer som har fått opphold i 

Norge. I denne forbindelse har Drammen kommune mottatt en tilleggsanmodning om bosetting av 

ytterligere 24 personer i år. Rådmannen foreslår at Drammen kommune øker mottaket med inntil 

24 personer for inneværende år. Utfordringene knyttet til økt mottak, vil først og fremst ligge 

innenfor behov for bolig, og kapasitet innenfor grunnskolen. 

Integreringstilskuddet utbetales over en periode på 5 år, med gradvis lavere satser utover i 

perioden. For hver person som mottas, forutsatt at de blir boende i Drammen i hele perioden, 

mottar kommunen inntil 651 500 kroner i løpet av femårsperioden 1 . Ved økt mottak av 24 

personer i 2012 anslås merinntekten i år å ligge i overkant av 4 millioner kroner. Over 

femårsperioden anslås merinntektene å utgjøre i underkant av 15 millioner kroner. 

Utgiftene vil i stor grad bestå av introduksjonsstønad innenfor den obligatoriske to-årsperioden for 

deltakelse i introduksjonsprogrammet. Deltakerne mottar 164 769 kroner pr. år. For 2012 er det 

beregningsteknisk lagt til grunn tilskudd for 3 måneder. I tillegg kommer utgifter til 

etableringstilskudd, kvalifiseringstiltak, tolketjenester og administrative forhold. Inntekter og 

utgifter pr. år er summert i tabellen nedenfor. Det understrekes at dette er grove anslag, som blant 

annet vil påvirkes av fordelingen mellom enslige og familier og voksne og barn. 

Inntekter og utgifter ved mottak av 24 ekstra flyktninger i 2012 

Mill. 2012-kr 2012 2013 2014 2015 2016 Sum 

Integreringstilskudd 4,2 3,8 3,2 1,9 1,7 14,8 

Introduksjonsstønad 0,8 3,3 2,5 6,6 

Kvalifiseringstiltak 0,2 0,6 0,5 1,2 

Andre utgifter 0,5 0,9 0,7 2,0 

Sum utgifter 1,4 4,8 3,6 0,0 0,0 9,8 

Netto resultat 2,8 -1,0 -0,4 1,9 1,7 5,0 

Som tabellen viser vil man gå i pluss i år 1, da bosettingen først vil skje i andre halvår, mens 

integreringstilskuddet ikke påvirkes av når bosettingen skjer. De to neste årene vil man gå i minus. 

De to siste årene, etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet, vil det ikke være utgifter knyttet 

til Introduksjonssenterets arbeid. Hvorvidt kommunen blir påført andre utgifter, f.eks. i form av 

sosial stønad, vil avhenge av hvor rask overgangen til arbeid eller utdanning blir. Det er 

kommunens målsetting at denne overgangen skal gå så raskt som mulig. Regjeringens mål er at 65 

pst. skal gå over i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram. Resultatene for 

1 Størrelsen på tilskuddet i år 1 varierer i forhold til barm eller voksen, og det gis høyere tilskudd til enslige. 

Høyest tilskudd gis for enslige voksne med kr 651 500 i løpet av femårsperioden. For andre voksne og enslige 

barn er beløpet i femårsperioden på kr 598 000, mens det for barn som kommer sammen med familie er kr 

576 500. 

61


Drammen viser at 40 pst. gikk over i utdanning eller arbeid i 2009, mens tallet for 2011 var steget 

til 53 pst. Landsgjennomsnittet i samme periode lå mellom 42 og 46 pst. pr. år. 

IMDi har også anmodet kommunen om å bosette 130 flyktninger (hvorav 15 enslige barn og unge) 

i 2013. Det bes om et treårig vedtak for perioden 2013-2015. Rådmannen vil komme tilbake til 

dette spørsmålet i økonomiplan 2013-2016. 

FACT team – oppsøkende behandlingsteam for rus/psykisk helse 

FACT team (Flexible assertive treatment team) skal være et fleksibelt oppsøkende 

behandlingsteam med psykiater, psykolog, sosialarbeider, sykepleier og rehabiliteringspersonell. 

Det er avsatt 1 million kroner til formålet (tidligere kalt ACT team). I tillegg er det gitt tilsagn på 

midler fra Helsedirektoratet. Teamet er ikke opprettet fordi Vestre Viken helseforetak (DPS) har 

manglet en spesialisthjemmel for psykiater. DPS har nå informert om at dette nå er i orden og det 

er forventet iverksetting av teamet i slutten av året. Tiltaket har ingen ny budsjetvirkning. 

Kvalifiseringsprogram - utvikling 

Det statlige tilskuddsnivået for KVP ble redusert med 3,3 millioner kroner i 2012. Som følge av 

dette er det en reduksjon i antallet deltakere i programmet fra måltallet 244 deltakere i 2011 til 

måltallet 200 for 2012. Per 1. januar 2012 var det 231 deltakere i programmet. 30. april 2012 var 

antall deltakere 209. 

Direkteplassering av enslige mindreårige asylsøkere 

Prosjektet direkteplassering av enslige mindreårige asylsøkere er et pilotprosjekt hvor enslige 

mindreårige skal utplasseres i kommuner mens søknaden om beskyttelse behandles. 

Prosjektperioden er 2 år, og startet i 2012. Drammen skal ta imot 5 barn/unge i 

prosjektperioden. 

Nye klasser - “grunnskole for voksne” 

I økonomiplan for 2012-2015 ble det besluttet å opprette en ny klasse fra skoleårets start. 

Introduksjonssenteret vil da drive 6 klasser med grunnskole for voksne. Det er i dag 107 

elever og påmelding og kartlegging til høsten pågår nå. Ut fra påmeldingen er det klart at den 

planlagte nye klassen vil bli opprettet. 

62


Økonomisk status pr. virksomhet 

Tabellen nedenfor viser økonomisk status for virksomhetene innenfor programområde 13 

Sosiale tjenester pr. 30. april i år. Regnskapet for NAV viser et lite merforbruk, mens 

Introduksjonssenteret og Senter for rusforebygging har mindreforbruk. 

Totalt, hele programområdet Regn pr Regn pr Bud pr Avvik Årsbud 2012 

30.04.11 30.04.12 30.04.12 

Lønn inkl sos utg 52,2 57,0 55,8 -1,2 162,4 



Ref sykelønn -2,4 -2,3 -1,1 1,2 -2,8 



Netto 67,3 75,8 75,9 0,1 230,8 

Økonomisk oversikt, 

Regn pr Regn pr Bud pr Avvik Årsbud 2012 

introduksjonssenteret 

30.04.11 30.04.12 30.04.12 




Ref sykelønn -1,0 -0,6 -0,7 0,0 -1,4 



Netto 9,3 18,2 18,8 0,6 42,1 

Økonomisk oversikt, senter for 

Regn pr Regn pr Bud pr Avvik Årsbud 2012 

rusforebygging 

30.04.11 30.04.12 30.04.12 

Lønn inkl sos utg 8,3 8,6 9,0 0,4 24,8 



Ref sykelønn -0,3 -0,2 -0,1 0,1 -0,4 



Netto 12,2 12,0 12,2 0,1 35,2 

Økonomisk oversikt, NAV Drammen Regn pr Regn pr Bud pr Avvik Årsbud 2012 

30.04.11 30.04.12 30.04.12 




Ref sykelønn -1,1 -1,5 -0,3 1,2 -1,0 



Netto 41,0 36,8 36,0 -0,8 137,4 

Økonomisk oversikt, Felleskostnader Regn pr Regn pr Bud pr Avvik Årsbud 2012 

30.04.11 30.04.12 30.04.12 

Lønn inkl sos utg 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 



Ref sykelønn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Andre inntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Sum driftsinntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Netto 4,9 8,8 9,0 0,1 16,2 

Sum, totalt 67,3 75,8 75,9 0,1 230,8 

63


Programområde 14 Vann og avløp 




Drammen kommune deltar i to prosjekter i regi av Norsk Vann som har målsetting om 

å utarbeide verktøy for bedre kartlegging av tilstanden på vann- og avløpsnettet. 


Fakta: 


periodisert budsjett. Avvikene er små men prosentvis er det størst avvik på lønn og refusjon 

sykelønn. 

Vurdering: 

Mindreforbruket på lønn skyldes ubesatte stillinger og merinntekt refusjon sykelønn som 

skyldes et høyere sykefravær til nå i år enn budsjettert. Det pågår en prosess for å ansette 2 

personer på renseanleggene. 

En utfordring innenfor vann og avløp er at de lange rentene holder seg lavere enn forutsatt. 

Kalkulasjonsrenten i selvkostberegningene baseres på 3 års statsobligasjoner. 

Gjennomsnittsrenten på disse obligasjonene har de fire første månedene vært på 1,5 pst. og 

hvis utviklingen vedvarer kan gjennomsnittsrenten for 2012 bli ca 0,5 prosentpoeng lavere 

enn kalkyleforutsetningen. Dette vil påvirke selvkostgrunnlaget, og bidrar isolert sett til at 

bruk av VA-fond kan bli 4,5 millioner lavere enn forutsatt innenfor programområde 19. 

Konklusjon: 


Driftsregnskap per 30. april 2012 for programområde 14 Vann og avløp 


Regn pr. 

30.04.11 

Regn pr. 

30.04.12 

Bud. pr. 

30.04.12 Avvik 

Årsbud. 








Netto -55,5 -70,2 -69,9 0,3 -80,9 

64



Tiltak vannforsyning 

Innenfor vannforsyning er det disponibelt 48 millioner kroner fordelt på mange prosjekter. og 

midlene forventes brukt i løpet av 2012. 

Tiltak avløp og rensing 

Innenfor avløp og rensing er det disponibelt 106,4 millioner kroner fordelt på mange 

prosjekter. I utgangspunktet forventes det et forbruk på 97 millioner kroner, men det vurderes 

imidlertid tiltak for å forsere fremdriften på enkelte prosjekter slik at anslått forbruk kommer 

opp imot budsjett. Rådmannen vil derfor ikke foreslå nedjustering av investeringsrammen i 


Andre forhold 

Etterslep vannvedlikehold 

I forbindelse med behandlingen av gjeldende økonomiplan ble det bedt om en oversikt over 

vedlikeholdsetterslepet innenfor vannforsyningen på samme måte som når det gjelder veier og 

annen infrastruktur. I svaret på spørsmålet lovet rådmannen å komme tilbake til saken i 1. 

tertialrapport 2012. 

Infrastrukturen på vannforsyning består hovedsaklig av ledninger og kummer. Det er 

krevende å kartlegge tilstanden på dette, da det meste ligger dypt nede i bakken, og det enten 

ikke finnes gode metoder for vurdering av tilstand, eller metodene er svært dyre og egner seg 

bare for visse typer rør (f.eks store dimensjoner). 

I praksis brukes indirekte metoder for vurdering av tilstand. Erfaring tilsier at visse typer rør 

lagt innenfor bestemte tidsrom generelt er dårlige. Alder, rørmateriale og registrerte 

hendelser (for eksempel rørbrudd) er derfor kriterier for å vurdere om en ledning bør skiftes 

ut. Drammen kommune har tatt i bruk en modell for hele byen der ovennevnte kriterier 

sammenholdes med viktigheten til ledningen (antall personer tilknyttet). Resultatene av 

denne modellkjøringen viser hvor de sannsynligvis mest utsatte delene av nettet befinner seg, 

og er en viktig del av grunnlaget for utarbeidelse av prioriteringsliste for utskifting av 

vannledninger. 

Hvorvidt man har et etterslep på et hvilket som helst infrastrukturområde er avhengig av 

sammenligning med en veldefinert standard. Når det gjelder vannforsyning finnes det lover 

og forskrifter som skal overholdes, men disse lovene konsentrerer seg om helsespørsmål 

(vannkvalitet) og samfunnssikkerhet og går ikke i detalj når det gjelder ledningsnettets 

funksjon. For eksempel gis det ingen klare grenser for hvor mye lekkasjer eller rørbrudd som 

kan tillates. 

Ellers har vannforsyningen mål i økonomiplanen. Disse målene er oppsummert som nok 

vann, godt vann, og sikkert vann. I motsetning til i veisektoren er vanninfrastrukturen i seg 

selv ikke et mål, men middelet for å nå målene. Vann- og avløpsvirksomheten er imidlertid 

ansvarlige for å vedlikeholde infrastrukturen på en måte som sikrer måloppnåelse og 

overholdelse av lover og forskrifter også langsiktig, minst i 20-30 års perspektivet. Dette 

betyr at det er nødvendig å ha en jevn utskiftingstakt av de dårligste ledningene og ikke bare 

reparere brudd. Bransjeorganisasjonen Norsk Vann har definert at for å holde tritt med skader 

65


og forfall, bør mer enn 1 pst. av ledningsnettet fornyes hvert år. I Drammen kommune har 

fornyelsestakten vært på henholdsvis 0,84 pst. og 1,19 pst. de to siste år. Vi bør unngå at den 

gjennomsnittlige kvaliteten på ledningene bli stadig dårligere og at veldig mye bryter sammen 

samtidig om noen år. 

Bransjeorganisasjonen Norsk Vann er klar over disse utfordringene og har igangsatt 2 

prosjekter der Drammen kommune er medlem av henholdsvis styringsgruppen og 

referansegruppen. Prosjektene dreier seg om utarbeidelse av en rapport som blant annet viser 

investeringsbehov i vann- og avløpsanlegg ved ulike ambisjonsnivåer, og en veileder for 

tilstandskartlegging og fornyelsesplanlegging. Dette vil forhåpentligvis gi oss et verktøy for å 

beregne fornyelsesbehovet på grunnlag av den årlige forringelsen av ledningsnettet. Det antas 

at de Norsk Vann –prosjektene som er nevnt vil ta ca. 2 år, og det forventes at disse 

prosjektene vil gi oss tilstrekkelig med kunnskap til bedre å kunne svare på hva den årlige 

forringelsen er og nødvendig fornyelsestakt med tilhørende investeringskostnader. 

I dag er målsettingene om nok vann, godt vann og sikkert vann stort sett tilfredsstillende, men 

lekkasjeprosenten er fortsatt for høy. 

66

Jan 

Feb 

Mars 

April 

Mai 

Juni 

Juli 

Aug. 

Sept. 

Okt. 

Nov 

Des 


2.3 Sentrale budsjettposter 

2.3.1 Sentrale inntekter 

Skatt og rammetilskudd 

Kommunens skatteanslag for 2012 er basert på en vekst på 5,4 pst. i forhold til faktisk 

skatteinngang i 2011. Det nasjonale skatteanslaget som ble lagt til grunn i vedtatt statsbudsjett 

2012 tilsvarer en vekst på 2,9 pst. I utgangspunktet ble kommunens skattevekst kun satt 1 

prosentpoeng høyere enn den nasjonale, bl.a. ut fra forventning om høyere befolkningsvekst. 

Den store forskjellen i budsjettert skatteinngang lokalt og nasjonalt, skyldes at 

skatteinngangen på landsbasis ble vesentlig bedre enn forutsatt i 2011. 

Skatteutviklingen til og med april fremgår av tabellen nedenfor. Akkumulert skatteinngang i 

årets fire første måneder ligger 0,8 pst. høyere enn på samme tid i fjor, og er tilnærmet i 

samsvar med periodisert budsjett. Den lave akkumulerte skattveksten må ses på bakgrunn av 

at skatteinngangen i januar og februar var 8,5 pst. lavere enn i fjor. Som tabellen viser ligger 

den nasjonale skatteveksten per utgangen av april på 2,1 pst. Dette innebærer at Drammen 

kommunes skatteinngang ligger 1,3 pst-poeng lavere enn landsgjennomsnittet hittil i år. 

Skatteutviklingen i 2012 

Vedtatt 

budsjett 

1) 

Rev. 

budsjett Jan Feb Mars April 

Drammen kommune 5,4 % 5,4 % -8,9 % -8,5 % 1,8 % 0,8 % 

Nasjonalt nivå 2,9 % 4,5 % -7,3 % -6,3 % 2,4 % 2,1 % 

1) Forutsatt skatteinngang i 2012 målt i forhold til faktisk skatteinngang i 2011 

2) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2012 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett 2012 

4,0 % 

Skatteutviklingen i 2012 

Akkumulert vekst pr. måned 

2,0 % 

0,0 % 

-2,0 % 

-4,0 % 

-6,0 % 

-8,0 % 

-10,0 % 

Drammen kommune 

Nasjonalt nivå 

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett (RNB 2012) har Regjeringen valgt å oppjustere 

anslaget for kommunenes skatteinntekter med 1 870 millioner kroner, slik at forutsatt vekst 

blir på 4,5 pst. Rådmannen vil likevel foreslå at Drammens skatteanslag basert på 

opprettholdes uten endringer. Dermed opprettholdes den opprinnelige budsjettforutsetningen 

1 prosentpoeng bedre skatteutvikling i Drammen enn nasjonalt. Sett i forhold til 

67


skatteutviklingen hittil i år kan denne forutsetningen synes optimistisk, og rådmannen vil 

følge utviklingen nøye fram mot 2. tertialrapport 2012. 

Rammetilskuddet fra staten viser per april en merinntekt på 7,7 millioner kroner. Avviket 

skyldes gunstigere inntektsutjevning enn forutsatt, siden kommunen har hatt lavere 

skattevekst enn landsgjennomsnittet i årets to første måneder. 

Som følge av oppjusteringen av det nasjonale skatteanslaget vil kommunen få en gunstigere 

inntektsutjevning, som på årsbasis anslås å gi en merinntekt i størrelse 10,0 millioner kroner. I 

tillegg har Regjeringen foreslått å tilleggsbevilge 122 millioner kroner for å dekke behovet for 

flere barnehageplasser når kontantstøtten for 2-åringer opphører fra august i år. Fordelt i 

henhold til delkostnadsnøkkelen for barnehager gir dette en merinntekt for Drammen 

kommune på 1,5 millioner kroner i 2012. Samlet foreslås rammetilskuddet oppjustert med 

11,6 millioner kroner i år. 

Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere 

Per utgangen av april er integreringstilskuddet inntektsført med 19,6 millioner kroner. Dette 

er 0,5 millioner koner mer enn i periodisert budsjett. Det er per utgangen av april bosatt 36 

flyktninger med følgende fordeling: 

4 enslige voksne 

17 voksne 

9 barn 

6 enslige mindreårige 

Bosettingen vurderes å være i rute i forhold til budsjettforutsetningen om 100 nye flyktninger 

i 2012. Terminutbetalingene for personer bosatt i årene 2008-2011 (år 2-5) er noe høyere enn 

forutsatt, mens inntekter fra tilflytting fra andre kommuner er lavere. Det er i tillegg 

inntektsført tilskudd på ca. 1,9 millioner kroner for personer som ble bosatt i 2011. På 

grunnlag av disse forutsetninger forventer rådmannen at årsprognosen på 67,8 millioner 

kroner vil bli nådd. 

Som omtalt under programområde 13 Sosiale tjenester foreslår rådmannen at Drammen 

kommune, etter anmodning fra IMDi, tar imot inntil 24 ekstra flyktninger i 2012. Det er ikke 

tatt hensyn til eventuelt økt bosetting i det foran omtalte inntektsanslaget. Økt bosetting vil 

også utløse økte kostnader, og rådmannen vil komme tilbake til saken i 2. tertialrapport 2012. 

Kompensasjonstilskudd fra Husbanken 

Budsjettet omfatter rentekompensasjon fra Husbankens ordninger knyttet til omsorgsboliger/ 

sykehjemsplasser og skolebygg. Tilskuddene beregnes på grunnlag av Husbankens flytende 

rente, og utbetales i hovedsak i desember. Husbankens flytende rente fastsettes på grunnlag 

av rentenivået for statskasseveksler med løpetid inntil 3 måneder tillagt 0,5 prosentpoeng. 

Rentenivået på statskasseveksler er for tiden svært lavt, med en gjennomsnittsrente på 1,58 

pst. for årets fem første måneder. Husbankens flytende rente er for perioden mai – august 

2012 satt til 2,09 pst., og gjennomsnittsrenten tom. august er på 2,31 pst. Kommunens 

budsjettforutsetning er på 3,5 pst. Rådmannen foreslår at denne nedjusteres til 2,5 pst, som 

tilsvarer en reduksjon i årets kompensasjonstilskudd med 5 millioner kroner. 

68


Kompensasjon merverdiavgift 

Momskompensasjon fra investeringsregnskapene for Drammen bykasse og Drammen 

Eiendom KF er budsjettert med 46 millioner kroner i 2012. Til sammenlikning ble det 

inntektsført 41,2 millioner kroner i 2011. Det må også tas hensyn til at overføringene fra 

Drammen Eiendom KF i 2012 reduseres fra 60 til 40 pst. refusjonsinntekten, mens resterende 

60 pst. inngår som finansiering i foretakets investeringsregnskap. For bykassen er det i 

budsjettet forutsatt at 60 pst. av inntekstført beløp overføres til investeringsregnskapet. 

Per utgangen av april er det inntektsført investeringsmoms med til sammen 6,8 millioner 

kroner, fordelt med 3,2 millioner kroner fra bykassen og 3,6 millioner kroner fra Drammen 

Eiendom KF. Dette er 6,2 millioner kroner lavere enn periodebudsjettet. Anleggsaktiviteten 

hittil i år har vært forholdsvis lav, og spesielt gjelder dette Drammen Eiendom KF hvor bl.a. 

flere investeringsprosjekter innenfor helse og omsorg og grunnskole er i oppstartsfasen. Det 

forventes at inntektene vil øke utover i året, men det må samtidig tas hensyn til at Drammen 

Eiendom KF varsler at i overkant av 200 millioner kroner i årets investeringsramme ikke vil 

bli brukt. Som følge av dette foreslås inntektsanslaget nedjustert med 6 millioner kroner. 

3.3.2 Finansielle poster 

Lånefondets kontantresultat 

Lånefondets budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittsrente for 2012 på 3,5 pst. 

Rentenivået på den usikrede delen av låneporteføljen styres i stor grad av nivået på 3 

måneders Nibor. Denne viser et gjennomsnitt på 2,49 pst. i årets fem første måneder. 

Rådmannen legger til grunn at rentenivået vil holde seg lavt også i 2. halvår, men har tatt 

høyde for en viss renteøkning i løpet av høsten. Budsjettrenten er som følge av dette 

nedjustert til 2,7 pst. Ut fra disse forutsetningene forventes Lånefondet å få en rentebesparelse 

på sine innlån på 16,4 millioner kroner i år. Lånefondet utlånsrente (internrenten) fastsettes i 

årsbudsjettet, og er for 2012 satt til 3,5 pst. Rådmannen foreslår ingen justering av denne. 

Dette tilsier at Lånefondets kontantresultat forbedres fra underskudd på 8,4 millioner kroner 

til overskudd på 8 millioner kroner. 

Bykassens finansbudsjett 

Lavere rentenivå påvirker også bykassens renteinntekter. Her må det også tas hensyn til at 

referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS er(5 års 

statsobligasjoner) har ligget svært lavt med en gjennomsnittsrente på 1,74 pst. i årets fem 

første måneder. Samlet anslår rådmannen at bykassens renteinntekter fra innskudd og utlån 

må reduseres med 2,9 millioner kroner i år. 

Siden Lånefondets kontantresultat føres mot bykassens finansbudsjett, blir den samlede 

virkningen for bykassen en netto mindreutgift på 13,5 millioner kroner. Finansbudsjettet 

foreslås nedjustert i samsvar med dette. 

Status lånegjeld 

Det er ikke tatt opp nye lån i løpet av 1. tertial. Gjennom betalte avdrag er derfor lånegjelden 

redusert med 26 millioner kroner, og utgjør pr. utgangen av april d.å. 4 099 millioner kroner. 

Et sertifikatlån på 400 millioner kroner er i perioden refinansiert gjennom lån med fast rente i 

7 år i KLP. Etter dette utgjør andel lån med fast rente 53 pst., mens lån med kortsiktige 

69


rentevilkår utgjør 47 pst. I henhold til kommunens finansreglementet skal rentesikret andel av 

låneporteføljen ligge i intervallet 30-70 pst. 

Lånevilkår pr. 30. april 2012 

47 % 

53 % 

Andel med fast rente 

Andel med flytende rente 

Det vil bli behov for nye opptak utover i året, og rådmannen anslår at lånegjelden ved 

utgangen av 2012 vil være i størrelse 4 550 millioner kroner. 

Startlån/formidlingslån 

For 2012 er lånerammen for å søke Startlån i Husbanken videreført med 80 millioner kroner. I 

tillegg er 65,5 millioner kroner ubrukt fra 2011, slik at det totalt er 145,5 millioner 

disponibelt for utlån i år. Hvor stor del av lånerammen som skal tas ut må vurderes i forhold 

til behovet. 

Pr. utgangen av april i år har kommunen totalt 209,9 millioner kroner i utlån av Startlån. Hittil 

i år ( pr. utgangen av mai) er det lån ut 28,0 millioner kroner, mens det er gitt tilsagn om lån 

for 37,3 millioner kroner. 

2.3.3 Fellesutgifter/ufordelte poster 

Sentral lønnsreserve 2012 

I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet 2012 er det lagt til grunn en lønnsvekst på 4,0 

pst. i årets budsjett. Som følge av dette er det avsatt en sentral lønnsreserve på 67,7 millioner 

kroner. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett 2012 nedjustert anslaget for lønnsveksten i 

kommunesektoren til 3,75 pst. For Drammen kommune tilsvarer en slik nedjustering om lag 5 

millioner kroner. I skrivende stund er det brudd i meklingen i årets kommuneoppgjør, og 

arbeidstakerorganisasjonene er i streik. Siden årets lønnsoppgjør ennå ikke er avsluttet velger 

rådmannen i denne omgang å opprettholde den opprinnelige lønnsreserven, og vil komme 

nærmere tilbake til virkningene av årets oppgjør og kommunestreiken i 2. tertialrapport. 

Avsetning – reguleringskostnadens virkning på tilskuddet til private barnehager 

Kunnskapsdepartementet har i brev av 15. februar d.å. fastslått at det ved etterberegning av 

satsene for kommunalt tilskudd til private barnehager skal tas hensyn til betalt 

pensjonspremie, og ikke den aktuarberegnede pensjonskostnaden som belastes kommunenes 

regnskap. Satsene for Drammen kommunes tilskudd til de private barnehagene for 2012 er 

basert på ordinær pensjonspremie. Det må derfor gjøres en avsetning tilsvarende virkningen 

70


anslått reguleringspremie for 2012 vil få for tilskuddet til de private barnehagene. Basert på 

DKP’s foreløpige anslag for årets reguleringskostnad foreslår rådmannen at det settes av inntil 

13 mill. kr til å kompensere de private barnehagene. 

Virksomhetenes mer-/mindreforbruk i 2011 

I kommunens budsjettreglement er det innarbeidet retningslinjer for overføring av mer- 

/mindreforbruk i virksomhetene med inntil 2% av virksomhetens brutto driftsbudsjett. Rent 

praktisk følges dette opp gjennom justering av virksomhetenes budsjettrammer det 

påfølgende år: mindreforbruk inntil 2% av brutto budsjettramme tilføres som en 

rammestyrking, mens merforbruk inntil 2% av brutto budsjettramme inndras som en 

rammereduksjon. 

Etter nærmere vurdering av årets budsjettsituasjon mv. legger rådmannen følgende 

forutsetninger til grunn: 

- Mindreforbruket i de kommunale barnehagevirksomhetene på 1,6 millioner kroner 

tilbakeføres til programområdet sentralt – ikke til virksomhetene. 

- Virksomheter innenfor programområdet 05 Helse og tidligere 09 Pleie og omsorg fritas 

for inndekning av merforbruk. Dette innebærer at virksomheter innenfor disse områdene 

som hadde positivt resultat i fjor heller ikke blir tilført dette. 

- Innenfor programområde 13 Sosiale tjenester tilbakeføres ikke fjorårets mindreforbruk 

på 1,5 millioner kroner hos NAV Drammen 

- Programområde 14 Vann og avløp – mindreforbruk på 0,4 millioner kroner nullstilles 

(jfr. selvkostregime) 

Øvrige virksomheter får overført/må dekke inntil 2% av brutto ramme. Netto tilførsel til 

virksomhetene i 2012 blir etter dette 16,3 mill. kr. I vedlegg 10 fremgår hvilke beløp som 

foreslås tilført/skal dekkes inn for den enkelte virksomhet. 

2.3.4 Årsoppgjørsdisposisjoner 

Disposisjonsfond – status 2012 

Bykassens disposisjonsfond pr. 31.12.2011 er balanseført med 137,9 millioner kroner. I 

samsvar med tidligere vedtak er det pr. 1. tertial d.å. disponert 1,9 millioner kroner til 

Omdømmeprosjektet. I tillegg foreslår rådmannen i 1. tertialrapport at det disponeres 16,3 

millioner kroner til å finansiere netto tilbakeføring av virksomhetenes mer-/mindreforbruk i 

2011. 

Korrigert for forutsatte disponeringer anslår rådmannen at disposisjonsfondet vil utgjøre 146,2 

millioner kroner ved utgangen av 2012. Som det fremgår nedenfor innebærer dette at det 

gjenstår 16,2 millioner kroner i frie midler ut over bystyrets mål om en generell buffer på 100 

millioner kroner og 30 millioner kroner i rentesikringsfond. 

71


Prognose disposisjonsfondet pr. 31.12.2012 (mill. kr) 

Saldo disposisjonsfond pr. 31.12.2011 137,9 

+ Overskudd 2011 (foreslås satt av til reserve) 22,0 

= Sum reserve pr. 31.12.2011 159,9 

Disponert 1. tertialrapport 2012 

- Omdømmeprosjektet -1,9 

- Tilbakef. virksomh. resultat 2011 (+/- 2%) -16,3 

= Sum reserve pr. 1. tertial 2012 141,8 

Planlagte disponeringer 2012 

+ Budsjettert avsetning 2012 18,7 

- Udisponert byjubileet -3,3 

- Udisponert avsetning eldretiltak ("eldremilliarden") -6,0 

- Styrking helse/omsorg (jfr. vedtak øk.plan 2012-2015) -5,0 

= Anslag disposisjonsfond pr. 31.12.2012 146,2 

Fordeling disposisjonsfond – prognose pr. 31.12.2012 (mill. kr) 

Disposisjonsfond - anslag pr. 31.12.2012 146,2 

Generell reserve (tilsv. 3% av bto. driftsinntekter) 100,0 

"Rentesikringsfond" 30,0 

Avsetning utover målsetting 16,2 

Bruk av bundne fondsmidler 

Virksomhetene tilført 22,9 millioner kroner fra bundne driftsfond i 2012. Dette gjelder 

ubrukte øremerkede bevilgninger som ble avsatt i regnskapet for 2011. 

Det er i årets budsjett lagt til grunn bruk av Vannfond med 3 millioner kroner, mens det er 

budsjettert med avsetning til avløpsfond med 1,2 millioner kroner. Avsetningen må ses i 

forhold til underdekningen på 1,9 millioner kroner i avløpsfondet ved avregningen for 2011. 

Kalkulatoriske kapitalkostnader er i selvkostmodellen basert på 2,0 pst. gjennomsnittsrente 

for 3-års statsobligasjoner. Faktisk gjennomsnittsrente i årets 5 første måneder er på 1,51 pst. 

Dersom denne situasjonen vedvarer vil isloert sett budsjetert bruk av Vannfondet bli redusert. 

Rådmannen vil komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med 2. tertialrapport 2012. 

72


2.4 Revidert investeringsbudsjett 2012 

Investeringsbudsjettet for Drammen kommune fordeler seg i hovedsak mellom Drammen 

bykasse og Drammen Eiendom KF. I tillegg bevilges enkelte investeringsmidler direkte i 

budsjettene for de øvrige kommunale foretakene. I revidert investeringsbudsjett foreslås 

2,2 millioner kroner tilbyutviklingsprosjekter i samarbeid med andre aktører i sentrum. 

Det foreslås også inntil 10 millioner kroner til kjøp av tomt og planlegging/prosjektering 

av nye lokaler for Drammen Kjøkken KF. Rammen for kjøp og salg av boliger gjennom 

prosjektet ”fra leie til eie” foreslås økt med 10 millioner kroner. For å bringe årets 

investeringsbudsjett bedre i samsvar med realistisk framdrift, foreslås 

investeringsrammene, og dermed også rammen for låneopptak, nedjustert med totalt 226,6 


2.4.1 Re-bevilgning av ubrukte investeringsmidler i 2011 

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har i ny veileder av 27. oktober 2011 presisert 

at investeringsbudsjettet er ett-årig, og at prosjekter som går over flere år skal ha en realistisk 

periodisering mellom årene i økonomiplanen. Som følge av dette er det ikke lenger adgang til 

å uten videre å overføre ubrukte bevilgninger fra ett år til det neste. Dette innebærer at de 

ubrukte investeringsmidlene må bevilges på nytt, og rådmannen legger opp til at dette gjøres i 

forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport. 

Til sammen var det ved utgangen av 2011 ubrukte investeringsmidler på 425,5 millioner 

kroner, fordelt med 101,4 millioner kroner i bykassens investeringsbudsjett og 324,1 

millioner kroner i Drammen Eiendom KF’s investeringsbudsjett, jfr. tabellen nedenfor. 

Rådmannen foreslår at disse midlene videreføres i 2012, ved at bystyret re-bevilger ubrukte 

investeringsmidler (netto) pr. programområde, fordelt på bykassens og Drammen Eiendom 

KF’s investeringsbudsjett. Det foreslås videre at rådmannen gis fullmakt til å fordele de 

ubrukte investeringsmidlene på enkeltprosjekter i samsvar med bystyrets tidligere 

forutsetninger. Dette innebærer også at det korrigeres for merforbruk på enkeltprosjekter i 

investeringsregnskapene for 2011, gjennom omdisponeringer innenfor de justerte 

budsjettrammer for 2012. 

Tilbakeførte investeringer finansieres i samsvar med forutsetningene i investeringsbudsjettene 

for 2011 i hovedsak med lånemidler, med unntak av ikke disponert statstilskudd til 

omsorgsboliger på 14,2 millioner kroner og statstilskudd/spillemidler til ny flerbrukshall ved 

Galterud skole på 6,5 millioner kroner i Drammen Eiendoms investeringsbudsjett for 2011. 

73


Forslag om tilbakeføring av ubrukte investeringsmidler i 2011 

Programområde (mill. kr) 


bykasse 


Eiendom KF Totalt 

01 Barnehager -0,154 3,986 3,832 

02 Oppvekst 0,022 - 0,022 

03 Samfunnssikkerhet 0,067 - 0,067 

04 Byutvikling 21,608 - 21,608 

05 Helse 0,218 12,093 12,311 

06 Kultur 0,165 4,201 4,366 

07 Ledelse, org., styring 5,038 2,507 7,545 

08 Kompetanse, markedsf., næring - - - 


10 Politisk styring 1,129 - 1,129 

11 Samferdsel og fellesarealer 7,188 68,136 75,324 

12 Grunnskole 11,259 67,254 78,513 

13 Sosiale tjenester 2,035 55,084 57,120 

14 Vann og avløp 38,319 - 38,319 

20 Interkommunalt samarbeid 8,395 8,395 

Diverse investeringer 11,656 11,656 

Sum netto investeringer 101,413 324,091 425,504 

Statstilskudd -20,708 -20,708 

Låneramme -101,413 -303,383 -404,796 

Sum finansiering -101,413 -324,091 -425,504 

2.4.2 Drammen bykasses investeringsbudsjett 

Bykassen har for 2012 en brutto investeringsramme på 270,5 millioner kroner. Av 

bevilgningsrammen omfatter 43 pst. (116,0 millioner kroner) tiltak innenfor programområde 14 

Vann og avløp. Som det fremkommer av foregående del foreslås i tillegg 101,4 millioner kroner i 

ubrukte bevilgninger i 2011 re-bevilget i 2012. Disponibel investeringsramme for Drammen 

bykasse i 2012 blir etter dette på 371,9 millioner kroner. 

I løpet av 1. tertial er det regnskapsført 47,2 millioner kroner i investeringsutgifter. Til 

sammenligning var påløpt 91,3 millioner kroner i samme periode i fjor. De største 

investeringsprosjektene hittil i år er (utgiftsført beløp pr. 30.04.12): 

Strømsø Torg - oppgradering 

IKT - kjerneinvesteringer 

Tangen kirke - rehabilitering 

VA – Henrik Ibsensgate 

VA – Pukerudveien 

Rehabilitering kirkebygg 

Solumstrand renseanlegg - oppgradering 

VA – Hans Hansensvei v/ nr. 41 

VA – Stasjonsgata 

Øvre Storgate – fortau 

5,9 mill. kr 

1,6 mill. kr 

5,0 mill. kr 

3,7 mill. kr 

2,6 mill. kr 

2,5 mill. kr 

1,9 mill. kr 

1,3 mill. kr 

1,2 mill. kr 

1,2 mill. kr 

74


Det foreslås enkelte justeringer innenfor bykassens investeringsbudsjett for 2012, jfr. tabellen 

nedenfor. Som følge av forskjøvet framdrift foreslås bevilgningen til opprusting av bybrua 

redusert med 30 millioner kroner. Det settes av 2,15 millioner kroner til byutviklingstiltak i 

sentrum i samarbeid med andre aktører, mens det bevilges 2,2 millioner kroner til sluttfinansiering 

av trafikksanering i Sundhauggata/Smithestrømsveien (uteglemt i økonomiplan 2012-2015). Det 

overføres 1,55 millioner kroner til inventar og utstyr for diverse prosjekter fra Drammen Eiendom 

KF’s investeringsbudsjett. Ut over dette er de foreslåtte justeringer i stor grad omdisponering av 

ubrukte midler på enkeltprosjekter. Endringsforslagene er saldert innenfor en reduksjon av 

lånerammen med 26,9 millioner kroner. 

De konkrete forslagene er nærmere omtalt innenfor de enkelte programområder i del 2.2. 

Drammen bykasses investeringsbudsjett 2012 – forslag til justeringer 

Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) 

Regnskap 

pr. 30.04.12 

Budsjett 2012 

pr. 30.04.12 

*) 

Foreslåtte 

endringer 

Forslag 

Justert 

budsjett 


04 040600 Byutvikling i sentrum - fellesprosjekter 0 0 2,150 2,150 

04 043300 Trafikksanering Sundhauggt./Smithestrøvn. 1,004 0,565 2,200 2,765 

05 Ny Omsorgsboliger Austadgata 36 - inventar/utstyr 0 0 0,250 0,250 

05 Ny Schwartzgate - inventar og utstyr 0 0 0,800 0,800 

07 070100 Nye info- og styringssystemer 0 12,246 -0,858 11,388 

07 070900 Kildesortering i rådhuset 0 0 -0,342 -0,342 

07 Ny Digitalisering av reguleringsplaner 0 0 1,200 1,200 

10 Ny Sikringstiltak i rådhuset 0 0 0,215 0,215 

10 100200 Oppgradering Storstua 0 0 -0,168 -0,168 

10 100300 Ombygging rådhuset 0 0 -0,047 -0,047 

11 

061300 Lysløyper, utskifting PCB-holdig lysarmatur 0 0,200 -0,200 0,000 

11 111914 Skøytetrase Hvalsdammen 0 0,121 0,200 0,321 

11 Ny Traktor til skogsdrift 0 0 0,400 0,400 

11 042600 Bybrua - opprusting 0,174 51,752 -30,000 21,752 

11 113400 Gulskogen Arena - nytt kunstgress 0,086 1,230 -1,000 0,230 

12 Ny Brandengen skole - inventar/utstyr 0 0 0,500 0,500 

19 Bruk av eksterne lån 0,000 -357,813 26,850 -330,963 

SUM 0,0 


Justert låneramme Drammen bykasse i 2012 331,0 

2.4.3 Drammen Eiendom KF’s investeringsbudsjett 

Drammen Eiendom KF har for 2012 en brutto investeringsramme på 327,3 mill. kr. Foretaket 

hadde dessuten betydelige ubrukte investeringsbevilgninger i 2011. Som omtalt i del 2.4.1 foreslås 

totalt 324,1 millioner kroner re-bevilget i 2012. Disponibel investeringsramme i foretaket i 2012 

blir etter dette på hele 651,4 millioner kroner. Som nærmere omtalt lenger ned er dette vesentlig 

mer enn Drammen Eiendom KF klarer å bruke i år. Det foreslås derfor en betydelig nedjustering 

av årets investeringsramme. 

75


I løpet av 1. tertial i år er det regnskapsført 85,4 mill. kr i investeringsutgifter. Det innebærer at 

aktivitetsnivået har vært noe høyere enn i 2011, hvor det var regnskapsført 48,6 mill. kr i samme 

periode. De største investeringsprosjektene hittil i år er (utgiftsført beløp pr. 30.04.12): 

Parkeringshus på Strømsø 

Kjøp av boliger for utleie 

Marienlyst stadion – nytt lysanlegg 

Introduksjonssenteret, Fjellheim skole - rehabilitering 

Brandengen skole – tak/vinduer etc. 

Svensedammen skole – utbygging/ombygging 

Oppgradering av skolebygg 

Enøk-tiltak 

Blentenborg – nytt bofellesskap 

25,9 mill. kr 

10,6 mill. kr 

10,5 mill. kr 

6,1 mill. kr 

5,5 mill. kr 

4,4 mill. kr 

4,0 mill. kr 

2,9 mill. kr 

2,8 mill. kr 

For nærmere omtale av de enkelte prosjektene vises programområdeomtalene i del 2.2, samt til 

Drammen Eiendom KF’s rapport for 1. tertial 2012, jfr. vedlegg 3. 

Drammen Eiendom KF har lagt stor vekt på å bedre kvaliteten på kostnadsoverslagene for 

investeringsprosjektene, slik at disse blir mest mulig realistiske. Det registreres derfor positivt at 

det denne gang ikke meldes om overskridelser på noen av prosjektene. Som tidligere påpekt er det 

imidlertid fortsatt en vei å gå i forhold til periodiseringen av prosjektene i forhold til realistisk 

framdrift. I sitt forslag til 1. tertialrapport 2012 har foretaket gjort en grundig vurdering av 

periodiseringen i årets budsjett, og dette viser at en betydelig del av de budsjetterte utgiftene først 

vil komme til neste år. Det foreslås derfor at årets investeringsramme, inkl. re-bevilgningen av 

ubrukte investeringsmidler fra 2011, nedjusteres med 209,7 millioner kroner. Dette vil ikke 

påvirke framdriften i prosjektene, men for å fullfinansiere prosjektene må disse midlene i 

utgangspunktet innarbeides på nytt i økonomiplan 2013-2016, basert på oppdaterte anslag og 

forutsetninger. Det må også legges større vekst på realistisk periodisering i fremtidige 

økonomiplaner. 

Utover nedjusteringene som følger av oppdatert periodisering, foreslås at 1,55 millioner kroner til 

inventar og utstyr for diverse prosjekter flyttes til bykassens investeringsbudsjett. Av nye tiltak 

foreslås avsatt 10 mill. kr i 2012 til erverv av tomt samt prosjekteringskostnader for nye lokaler til 

Drammen Kjøkken KF. Det foreslås også å øke ramme for kjøp av utleieboliger innenfor 

prosjektet ”fra leie til eie” med 10 millioner kroner, da opprinnelig ramme for 2012 allerede er 

disponert i 1. tertial. Utgiftene finansieres ved forutsatt salg av leiligheter til nåværende leietakere 

for tilsvarende beløp. 

De foreslåtte endringer fremgår av tabellen nedenfor. Forslaget til revidert investeringsbudsjett 

2012 for Drammen Eiendom KF er etter dette saldert med en nedjustering av årets låneramme med 

202,3 millioner kroner. 

76


Drammen Eiendom KF’s investeringsbudsjett 2012 – forslag til justeringer 


Endret periodisering: 

(mill. kr) 

Regnskap 

pr. 


Budsjett pr. 


*) 

Foreslåtte 

endringer 

Forslag 

revidert 

budsjett 


01 32999 Barnehager - nye plasser 0,000 30,857 -21,000 9,857 

05 10304 Wergelandsgate 13 0,007 12,093 -12,000 0,093 

05 10214 Blenteborg - nytt bofellesskap 2,825 50,621 -25,000 25,621 


11 10206 Parkeringshus Bjørnstjerne Bjørnsonsgt. 25,944 109,552 -21,000 88,552 

12 10218 Frydenhaug skole rehabilitering/nybygg 2,004 63,680 -43,000 20,680 

12 10204 Galterud skole - ny flerbrukshall 0,362 58,514 -30,000 28,514 

12 10222 Svensedammen skole- utbygging 4,433 43,997 -10,000 33,997 

12 10302 Åskollen skole 1,501 10,151 -4,700 5,451 

30500 Diverse tiltak DEKF - Enøktiltak 2,935 18,648 -4,000 14,648 

30900 Diverse tiltak DEKF - Energikonvertering 0,965 11,473 -6,000 5,473 

Overf. til bykassne sinvesteringsbudsjett: 


05 10305 Kjøp av leiligheter i omsorgboligkomplekser 0,000 6,000 -0,250 5,750 

12 10228 Brandengen skole - rehabilitering tak/vinduer 5,505 30,000 -0,500 29,500 

Justeringer i 2012 

13 Økt ramme - kjøp av boliger (Leie til eie) 11,600 10,000 10,000 20,000 

31020 Nye lokaler Drammen Kjøkken KF - tomt mv. 0,000 0,400 10,000 10,400 

Mva-kompensasjon investeringer (60%) -12,500 -1,000 -13,500 

Salg av eiendom (boliger) -10,000 -10,000 -20,000 

Bruk av eksterne lån -572,983 202,250 -370,733 

SUM 0,000 


Justert låneramme for Drammen Eiendom KF 2012: 370,7 

77


2.5 Oppdatert økonomiplan 2012-2015 

Det er foretatt en oppdatering av gjeldende økonomiplan for perioden fram til 2015 basert på 

foreslåtte justeringer av 2012-budsjettet samt forutsetningene i kommuneproposisjonen for 

2013. I det etterfølgende gis en kortfattet beskrivelse av de viktigste justeringene som er lagt 

til grunn ved oppdatertingen: 

Foreslåtte justeringer av budsjettrammene for programområdene 1-15 i 1. 

tertialrapport 2012 er videreført i perioden, såfremt disse ikke er av engangskarakter. 

Dette gjelder også tekniske budsjettjusteringer som er gjennomført i løpet av 1. tertial. 

Skatteinngang og rammetilskudd er videreført på grunnlag av justert basisnivå i 2012. 

Det er foretatt oppdaterte beregninger basert på de forslag og føringer som er skissert i 

kommuneproposisjonen for 2013, med en reell vekst på 4,2 milliarder kroner neste år. 

Dette innebærer en reell økning i kommunens frie inntekter på 67,6 millioner kroner 

neste år. For årene 2014-2015 er det lagt til grunn en reell vekst i kommunenes frie 

inntekter på 3 milliarder kroner. 

Befolkningsveksten i Drammen er nedjustert fra 1,7 til 1,3 pst. pr. år, mens den 

nasjonale befolkningsveksten er oppjustert fra 1,2 til 1,3 pst. Dette innebærer redusert 

margin mellom lokal og nasjonal befolkningsvekst, og påvirker utviklingen i de frie 

inntektene. 

Skatteinntekt pr. innbygger er i hele perioden opprettholdt på 99,6% av 

landsgjennomsnittet, dvs. samme nivå som følger av forslaget til revidert budsjett 


Finansbudsjettet er opprettholdt med samme rentebane som er lagt til grunn i 

gjeldende økonomiplan. Det vil si at rentenivået er satt til 4 pst. for perioden 2013- 

2015. 

I forhold til vedtatt økonomiplan 2012-2015 innebærer den oppdaterte skissen en 

resultatforbedring på 4 millioner kroner i 2013. For årene 2014-2015 er det er resultatmessig 

forverring på hhv. 6,7 og 22,2 millioner kroner. Resultatvirkningene er saldert mot avsetning 

til disposisjonsfond. 

78


Drammen bykasse – oppdatert økonomiplan 2012-2015 (pr. 1. tertial 2012) 

79


Del 3 Eierstyring 

Drammen kommune har i dag fem kommunale foretak (Drammen Eiendom KF, Drammen 

Drift KF, Drammen Kjøkken KF, Drammen Parkering KF og Drammensbadet KF). De 

kommunale foretakene er en del av Drammen kommune som juridisk enhet og samhandler på 

ulik måte med kommunens basisorganisasjon. Det er lagt vekt på å videreutvikle 

samhandlingsmønsteret mellom foretak og basis for å sikre at organisasjonen opptrer som ett 

konsern. I formannskapssak nr. 6/11 om eierstyring og kommunale foretak legges det vekt på 

økt fokus på målstyring og resultatoppnåelse. Rådmannen har startet en dialog med foretakene 

om dette, med sikte på å utvikle et aktivt styringsverktøy etter mønster fra programområdenes 

målstruktur. 

I det etterfølgende en kortfattet status for de kommunale foretakene og enkelte andre 

selskaper pr. 1. tertial 2012. 

3.1 Kommunale foretak 

Drammen Eiendom KF 

Drammen Eiendom KF har et positivt resultat pr. utgangen av 1. tertial før salg av eiendom på 

22,2 millioner kroner. Dette er 2,0 millioner kroner bedre enn budsjettert. Årsprognosen er 

fortsatt i samsvar med budsjettert resultat på 35,6 millioner kroner. 

Resultatet etter salg av eiendom er på 33,5 millioner kroner, og er 9 millioner kroner bedre 

enn budsjettert. Dette skyldes en bokført gevinst på salg av eiendom på 11,3 millioner kroner i 

1. tertial. Av samlede salgsinntekter på 14,5 millioner kroner gjelder omlag 11,5 millioner 

kroner salg av borettslagsleiligheter i prosjektet ”fra leie til eie”. Det er i 1. tertial solgt 12 

leiligheter, som er balanseført med betydelig lavere verdi enn markedspris. Salgsgevinsten 

benyttes i samsvar med budsjettforutsetningene til kjøp av nye boliger. Det er i løpet av 1. 

tertial kjøpt inn 10 nye leiligheter for kommunal utleie. 

Budsjettert eieruttak fra Drammen Eiendom KF i 2012 foreslås opprettholdt på 34,8 millioner 

kroner. 

Drammen Eiendom KF har i 1. tertial i år utført investeringer for 85,4 millioner kroner. 

Foretaket melder om at inntil 227 millioner kroner av årets investeringsramme på grunn av 

forskyvninger i flere prosjekter ikke vil bli brukt i år. Det foreslås derfor en nedjustering av 

foretakets investeringsramme. Det vises til nærmere omtale av Drammen Eiendom KF’s 

investeringsbudsjett i kapittel 2.4.2. 

Fullstendig 1. tertialrapport 2012 fra Drammen Eiendom KF følger som vedlegg 3. 

Drammen Drift KF 

Drammen Drift hadde et overskudd på 3,6 mill kr i 2011. På grunn av tidligere underskudd 

hadde foretaket negativ egenkapital på 8,9 mill kr ved utgangen av 2011. Resultatet er bedre 

enn forutsatt. Det var budsjettert med en negativ egenkapital på 12,4 mill kr som skulle 

dekkes av Drammen bykasse. Resultatet gjør at Drammen bykasse har en mindreutgift på om 

lag 3,5 mill kr. 

80


For inneværende år viser regnskapet pr 1.tertial et underskudd på 1,3 mill kr noe som er 0,5 

mill kr dårligere enn budsjett. Foretaket driver sin virksomhet i et etterspørselsstyrt marked 

preget av kort planleggingshorisont. Avviket skyldes i hovedsak lavere aktivitet enn forutsatt i 

1. tertial og forsinkelser på byggherres hånd i forbindelse med oppstart av anleggsprosjekter i 

perioden. Foretaket har høyere ordreinngang for sommersesongen enn forventet, og anser det 

som sannsynlig at dette vil gjenopprette akkumulert overskudd i henhold til budsjett. 

Foretaket opprettholder forventningene om et overskudd på 1,1 mill kr i 2012. Virksomheten 

er sterkt sesongpreget, og tilgang på oppdrag i vintersesongen er derfor avgjørende for årets 

resultat. Det forutsettes at foretaket lykkes i å sikre budsjetterte oppdrag for vinterperioden på 

13,3 mill kr. Reell omsetning i tilsvarende periode i 2011 var 13,6 mill kr. 

Fullstendig 1. tertialrapport 2012 fra Drammen Drift KF følger som vedlegg 4. 

Drammen Kjøkken KF 

Regnskapet for Drammen Kjøkken KF for 1. tertial 2012 viser et mindreforbruk på 0,7 

millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Budsjettet er satt opp med bakgrunn i 

regnskapstall for 2011. Årsprognosen for foretaket viser et positivt driftsresultat på ca 2,5 

millioner kroner for 2012. Dette vil bl.a. dekke det budsjetterte eieruttaket på 2 millioner 

kroner. 

Bystyret har vedtatt at Drammen Kjøkken KF skal legge om produksjonssystemet fra dagens 

kok/server til kjøl/server. Dagens lokaler og utstyr kan ikke benyttes til ny 

produksjonsmetode. Investeringer rundt nytt driftskonsept og nye produksjonslokaler er under 

utredning. I forbindelse med utredningen er tomtevalg avgjørende for å ferdigstille 

kostnadsberegningene. En eventuell anskaffelse av tomt innebærer begrenset risiko da denne 

senere kan realiseres hvis forutsetningene for nytt sentralkjøkken endres vesentlig. 

Rådmannen foreslår på denne bakgrunn at 10 millioner kroner stilles til disposisjon for 

Drammen Eiendom KF til tomteerverv og prosjektutviklingskostnader for utredning av 

skisseprosjekt. 

Fullstendig 1. tertialrapport 2012 fra Drammen Kjøkken KF følger som vedlegg 5. 

Drammen Parkering KF 

Drammen Parkering KF har pr. 1. tertial 2012 et overskudd på 4,8 mill. kr etter finansposter, 

noe som er 185 000 kroner bedre enn budsjett. Budsjettforslaget fra foretaket for 2012 viste et 

forventet resultat på 15,4 millioner kroner, mens bystyrets vedtak legger til grunn et eieruttak 

for 2012 på 18,4 millioner kroner. Utviklingen i 1. tertial indikerer at inntjeningen er noe 

lavere en hva som er lagt til grunn for eieruttaket, noe som foreløpig indikerer at Drammen 

Parkering KF kan måtte belaste egenkapitalen for å imøtekomme kravet til eieruttak. Det vil i 

så fall rådmannen komme tilbake til i 2. tertialrapport 2012. Et høyt sykefravær blant 

trafikkbetjentene påvirker håndhevingstjenestene og inntjeningen fra disse. Reduserte 

kostnader og sykelønnsrefusjon bidrar til at Drammen Parkering KF likevel holder budsjett. 

Ved behandlingen av økonomiplan 2012-2015 fattet bystyret følgende vedtak 

(Samarbeidspartienes forslag nr. 13): 

81


” Forslag: Rådmannen bes om å fremme sak om øremerking av parkeringsavgiften i sentrum for 

bygging av parkeringshus og tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å handle i og å bruke sentrum. I 

saken bør det vurderes om sentrumshandlen gjennom Byen vår Drammen får medinnflydelse på 

anvendelsen av overskuddet på avgiften. Saken fremmes for Bystyret samen med saken “Tiltak for 

styrking av sentrum”. 

Parkeringsavgiftene inngår i driftsinntektene til Drammen Parkering KF. Overskuddet fra 

parkeringsvirksomheten kommer til uttrykk gjennom årlige eieruttak, og er disponert i 

bykassens driftsbudsjett. For 2012 er det som nevnt budsjettert med et eieruttak på 18,4 

millioner kroner. En eventuell omdisponering av deler av parkeringsinntektene vil derfor 

kreve ny saldering av bykassens driftsbudsjett. Rådmannen har ikke funnet rom for å foreslå 

en slik omprioritering i det vedtatte budsjettet for 2012. Dersom parkeringsvirksomheten på 

sikt skulle utløse overskudd ut over det nåværende eieruttaket, står det imidlertid bystyret fritt 

å disponere disse midlene. 

Fullstendig 1. tertialrapport 2012 fra Drammen Parkering KF følger som vedlegg 6. 

Drammensbadet KF 

Drammensbadet har per 1. tertial et resultat på 1,6 mill kroner noe som er 267 000 kroner 

bedre enn budsjettert. Salgsinntekter per 1. tertial ble på kr. 13,9 millioner kroner og totale 

inntekter inklusiv tilskudd fra Drammen Kommune er 19,6 mill kroner. Driftskostnadene var 

på 18 mill. kroner. Prognosen for året er uendret og det forventes et resultat i balanse. 

Drammensbadet KF har stabilisert besøkstallet i 1. tertial på et høy nivå, men ligger noe bak 

rekordåret 2011. Besøket per 1. tertial ble 136 938, som er 8 425 flere enn budsjettert. Det gir 

et gjennomsnitt på 1 141 besøkende per dag. Besøket i 1. tertial ble 6,5 % høyere enn 

budsjett, men ble 3,2 % lavere enn samme periode i 2011. Høyere besøkstall enn budsjettert 

bidrar til å kompensere for lavere omsetning per kunde enn budsjettert. Omsetningen per 

besøkende er på drøyt kr. 101,- mot budsjettert kr. 106,75. 

Drammensbadet har registrert økt konkurranse om treningssenterkundene. Det er i løpet av 

høst/vinter etablert 2- 3 nye treningssentre i byen og foretaket har merket det ved en nedgang i 

antall av trening/bad kunder. Det er ikke varslet avvik i Prognosen for 2012. 

Fullstendig 1. tertialrapport 2012 fra Drammensbadet KF følger som vedlegg 7. 

3.2 Aksjeselskaper mv. 

Energiselskapet Buskerud AS 

Drammen kommune har en eierandel på 50 pst. i Energiselskapet Buskerud AS (EB). I 

samarbeid med den andre eieren Vardar AS (som eies av Buskerud fylkeskommune) er det 

arbeidet med å utvikle en revidert eierstrategi for selskapet. Omforent forslag til revidert 

eierstrategi forelegges bystyret til behandling i juni 2012. 

Det er i bykassens budsjett for 2012 lagt til grunn et utbytte fra EB på 40 millioner kroner. 

Selskapet hadde i 2011 et resultat etter skatt på 254,8 millioner kroner, som er omlag 20 

82


millioner kroner lavere enn i 2010. Styret har innstilt på et utbytte på 120 millioner kroner, 

dvs. 60 millioner kroner til hver av eierne. Utbyttet er ennå ikke godkjent av 

generalforsamlingen, og rådmannen vil komme tilbake til saken i 2. tertialrapport 2012. 

EB-konsernets resultat pr. 1. kvartal 2012 ble og 93,9 millioner kroner etter skatt. 

Sammenlignet med tilsvarende perioderesultat foregående år viser resultatet en økning på 

20,3 millioner kroner. 

Lindum AS 

Lindum AS eies 100 pst. av Drammen kommune. Konsernresultatet (majoritetens andel) etter 

skatt ble på 17,7 millioner kroner, som er 4,5 millioner kroner bedre enn i 2010. I nåværende 

eierstrategi forventes det at utbytte skal ligge i størrelsesordenen 40 til 60 pst. av resultatet 

over tid. Styret har innstilt på et utbytte for 2011 på 4,0 millioner kroner. Det er igangsatt en 

prosess med å utvikle en revidert eierstrategi for selskapet. Ny eierstrategi vil fremmes for 

bystyret i løpet av andre halvår 2012. 

Selskapet har gjennomført store investeringer de seneste årene. Dette gjelder blant annet nytt 

forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall, som sto ferdig i 2011, og nytt biogassanlegg for 

slambehandling som for tiden er under innkjøring. Sistnevnte har en investeringsramme på 

110 millioner kroner, og er forutsett å være i full drift i løpet av 2013. 

Lindum AS har, etter vedtak i styret, gjennomført en uavhengig tredjepartsvurdering av 

arealleien for deponiet. Vurderingen er utført av Deloitte Advokatfirma AS, og konkluderer 

med at selskapet i dag betaler en leie som ligger over nivået for markedsleie. Avtalt årlig leie 

mellom Drammen Eiendom KF og Lindum AS er 5 millioner kroner. Partene er foreløpig 

uenige om hva som er markedsriktig leie, og jobber nå i fellesskap for å fastsette omforent 

nivå på arealleien. Rådmannen legger til grunn at fastsettelse av ny arealleie ikke skal få 

budsjettmessige konsekvenser for bykassen, og vil komme tilbake til saken i 2. tertialrapport 


Regnskapet per 1. kvartal 2012 for konsernet viser et resultat før skatt på 0 millioner kroner, 

og dette er 9,1 millioner kroner svakere enn samme periode i fjor. Det har vært relativ lav 

aktivitet i første kvartal, delvis på grunn stagnasjon og nedgang, i deler av markedet, samtidig 

som priskonkurransen har medført noe lavere aktivitet 

Drammen Scener AS 

Drammen Scener AS eies 100 pst. av Drammen kommune, og står for driften av Drammen 

Teater og Union Scene. Selskapet mottar i 2012 et ordinært driftstilskudd på 8,5 mill. kr fra 

kommunen. 

Årsregnskapet for 2011 er gjort opp med et underskudd på kr 3 488 565,-, som styret foreslår 

for generalforsamlingen overført til udekket tap. Resultatet bærer preg av ekstraordinære 

kostnader i størrelsesordenen 2 millioner kroner knyttet til en rekke forhold, både 

personellmessig og annet som følge av fusjonen. Videre har selskapet et stort behov for å 

bytte ut driftskritisk lyd- og lysutstyr, og det er i 2011 foretatt investeringer på ca 2,1 mill. 

Styret vil opplyse om at egenkapitalen ved utgangen av 2011 er tapt, og at styret har iverksatt 

tiltak for å bedre driftsøkonomien. Selskapet søkte høsten 2011 om et ekstraordinært tilskudd 

på 2,5 mill. kr for å sikre selskapets likviditet gjennom 2012. Det er innarbeidet midler til slikt 

83


tilskudd i bykassens budsjett for 2012, men rådmannen varslet i økonomiplan 2012-2015 en 

nærmere vurdering av behovet før tilskuddet utbetales. På grunnlag av ny gjennomgang av 

selskapets økonomi pr. 1. kvartal 2012 foreslår rådmannen at det ekstraordinære tilskuddet på 

2,5 mill. kr utbetales. 

84


Del 4 Organisasjon og prosjekter 

4.1 Fjell 2020 

Hovedmålet for Fjell 2020 er at befolkningen på Fjell i 2020 skal ha høyere sysselsetting og 

færre på lavinntekt enn i 2010 basert på tre strategier; områdeutvikling, tjenesteutvikling og 

ressursmobilisering. 

Våren 2012 er hovedaktiviteten områdeutvikling med gjennomføring av parallelloppdrag for 

fornyelse av Fjell. Tre arkitekt- og planmiljøer er engasjert og det er gjennomført 

brukermedvirkning med elever, mødre på norskkurs og de som bor og arbeider på Fjell. Det 

er til sammen 100 personer som i oppstartseminaret 6. mars og underveisseminaret 19. april 

har gitt direkte innspill til fagmiljøene gjennom samtaler. Utstilling av forslagene fra de tre 

arkitekt- og planmiljøene er på Fjell skole 1. – 6. juni. I tillegg har bygging av ny 

flerbrukshall ved Galterud skole vært ute på anbud, og det planlegges byggestart i august. 

Innen tjenesteutvikling er det flere aktiviteter som kommer befolkningen på Fjell til gode. 

Fjell 2020 har gjennomført et erfaringsutvekslingsseminar for å tilrettelegge for 

synergieffekter. Prosjektene/tiltakene som er i gang er gratis kjernetid i barnehage med 

norskopplæring for noen av mødrene, DiaHelseprosjektet med forebygging av diabetes hos 

innvandrerkvinner, Fjell i bevegelse - kvinnetrening i Fjell kirke, Aktiv i friluft ved 

Drammens og Oplands Turistforening, Fjellprosjektet innen tannhelse, Fra leie til eie, 

Kvalifisering av innvandrerkvinner ved Reaktorskolen, SIMBA – prosjektet, sammen mot 

barnefattigdom, samt flere aktiviteter i regi av Fjell skole, Fjell nærmiljøkontor, Danvik-Fjell 

frivilligsentral og Fjell bibliotek. I tillegg er Helsestasjonen på Fjell et viktig element innen 

tjenesteytingen.. 

Fra og med august vil det settes økt fokus på tjenesteutvikling i og med at nytilsatt 

prosjektleder tiltrer. 

85


4.2 Menneskelige ressurser 

Sykefraværet er i 1. kvartal 2012 redusert med 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 1. 

kvartal 2011. Tilfredsstillende sykefraværsutvikling i 01 Barnehage og deler av 05 

Helse og omsorg, ikke tilfredsstillende utvikling i deler av 12 Grunnskole. Andelen 

sykmeldinger i konsern over 8 uker (langtidssykmeldinger) er redusert. Flere ansatte i 

programområde 05 Helse og omsorg er mottakere av faste, og tilnærmet fulle 

stillingsstørrelser. 

4.2.1 Status ansatt- og årsverksutvikling 

Antall årsverk og ansatte i Drammen kommune * 

Organisasjonform 

Årsverk 

31.12.11 

Årsverk 

30.04.12 

Ansatte 

31.12.11 

Ansatte 

30.04.12 

Drammen kommune (basis) 3201 3215 4033 4060 

Drammen Drift KF 46 44 46 45 

Drammen Eiendom KF 34 35 34 35 

Drammen Kjøkken KF 35 37 43 43 

Drammen Parkering KF 19 20 20 21 

Drammensbadet KF 34 33 41 46 

§27 – samarbeid 99 98 114 113 

Sum Drammen kommune 3474 3781 4331 4363 

*Tabell over viser ikke ansatte som har permisjon uten lønn, har gått ut sykepengerettighetene og mottar 

midlertidige ytelser, midlertidige ansatte som har avtale om tilsigelse samt eventuell arbeidskraft innkjøpt fra 

ulike byråer. Ansatte som er ute i svangerskapspermisjon er inkludert i tallene. 

Kommentarer til personalutvikingen: 

Antall årsverk i konsern (juridisk enhet) er i perioden 31.12.11 - 31.04.12 økt med med 7. 

Antall ansatte i konsern (juridisk enhet) er i perioden 31.12.11 - 30.04.12 økt med 32. 

Størst årsverksøkning registreres i 12 Grunnskole med samlet ca. 14 årsverk. 

4.2.2 Status sykefravær 1.kvartal 2012 

Det er i perioden arbeidet med sykefraværsanalyser og konkretisering av mål og tiltak for 

sykefraværsreduksjon ved 10 virksomheter og 2 kommunale foretak. 

Drammen kommunes samlede sykefravær (konsern) for 1. kvartal 2012 var på 9,7 %. 

Historisk sykefraværsutvikling i konsern - 1. kvartal 

1. kv 2010 1.kv. 2011 1.kv 2012 

8,8 % 9,9 % 9,7 % 

86


Følgende sykefraværstrekk kan oppsummeres pr. 1. kvartal 2011: 

Konsernsykefraværet er i 1. kvartal redusert med 0,2 prosentpoeng, sammenlignet med 1. 

kvartal 2011. Hovedmålsettingen om å redusere sykefraværet i 2012 med 0,7 

prosentpoeng er følgelig kun delvis innfridd i dette kvartal. 

Det finnes store og individuelle variasjoner i virksomhetenes sykefravær. Synlig 

sykefraværsreduksjon finnes i programområde 01 Barnehage (- 1,7 prosentpoeng). 

Økende sykefravær finnes i programområdene 02 Oppvekst (+ 1,2 prosentpoeng), 05 

Helse og omsorg (+ 1,1 prosentpoeng) og 12 Grunnskole (+ 0,8 prosentpoeng). 

4.2.3 Status omstilling og organisasjonsutvikling 

Arbeid pr. 1. tertial 2012 følger fortsatt tidligere vedtatte hovedlinjer fra økonomiplan 2007- 

2010, blant annet ordlyden: 

”En mest mulig effektiv tjenesteproduksjon og kontinuerlig omstillings- og 

organisasjonsutvikling”. 

Helsestasjonene er pr. 01.05.12 organisert som ny avdeling i programområde 02 Oppvekst 

Det har i 1. tertial 2012 vært arbeidet videre med interne organisasjonsutviklingsprosjekter 

innenfor programområde 05 Helse og omsorg 

4.3 Vedtaksrapportering 

Som vedlegg 11 til 1. tertialrapport 2012 følger en statusrapportering av bystyrets vedtak ved 

behandlingen av økonomiplan 2012-2015. 

87

1. tertialrapport 2012 

Vedlegg 

1. Tekniske budsjettjusteringer pr. 1. tertial 2012 - dokumentasjon 

2. Drammen kommunes finansrapport pr. 1. tertial 2012 (foreligger ennå ikke) 

3. Drammen Eiendom KF – 1. tertialrapport 2012 

4. Drammen Drift KF – 1. tertialrapport 2012 

5. Drammen Kjøkken KF – 1. tertialrapport 2012 

6. Drammen Parkering KF – 1. tertialrapport 2012 

7. Drammensbadet KF – 1. tertialrapport 2012 

8. Delrapport: Etterslep vedlikehold av infrastruktur veier og trafikkarealer 

9. Forslag til revidert gebyrregulativ for bygge- og delesaker 

10. Tilbakeføring av virksomhetenes mer-/mindreforbruk i 2011 

11. Vedtaksrapportering

Vedlegg 1 

Tekniske budsjettjusteringer i 1. tertial 2012

Budsjettekniske justeringer i 1. tertial 2012 

Det er i perioden fram til regnskapsavslutningen pr. 1. tertial 2012 gjennomført enkelte 

budsjettekniske justeringer. det er budsjettjusteringer som påvirker programområdenes 

rammer, mens som ikke innebærer reelle omprioriteringer innenfor bykassens samlede 

budsjettramme, jfr. omtalen nedenfor. De budsjettekniske justeringer som er gjennomført 

fremgår også av tabellen på neste side. 

Korreksjon økte pensjonspremier 

I økonomiplan 2012-2015 var det satt av 5 millioner kroner på sentralt ansvar til finansiering 

av økte pensjonspremier til KLP og SPK fra 1. januar 2012. På det tidspunkt økonomiplanen 

ble lagt frem var det ikke avklart om DKP’s pensjonspremie også ville øke i 2012. Styret i 

DKP fastsatte senere årets ordinære premiesats (arbeidsgivers andel) opp fra 11,2 til 11,4 pst. 

Dette innebærer en utgiftsøkning for bykassens virksomheter på 2,1 millioner kroner. 

Programområdene er derfor styrket med totalt 7,1 millioner kroner til dekning av økte 

pensjonspremier i 2012. Av dette er 5 millioner kroner dekket av nevnte sentrale avsetning, 

mens 2,1 millioner kroner er finansiert gjennom økt premieavvik. 

Bundne midler avsatt i 2011 

Virksomhetenes budsjettrammer er godskrevet til sammen 22,9 millioner kroner gjennom 

bruk av avsatte bundne midler (øremerkede bevilgninger) i 2011. Fordeling mellom 

programområdene fremgår av tabellen på neste side. 

Diverse forhold 

Det er i tillegg til de foran omtalte forhold foretatt følgende justeringer som påvirker 

programområdenes rammer: 

Prosjektmidler til Fjell 2020 er overført til programområde 07 Ledelse, organisering og 

styring med 1,7 millioner kroner. Midlene er overført fra 04 Byutvikling (1 million 

kroner) og 05 Helse og omsorg (0,7 millioner kroner). 

Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring er styrket med 1,9 mill. kr til 

videre omdømmearbeid, jfr. bystyrets vedtak nr. 11 ved behandlingen av 1. tertialrapport 

2011. Midler til omdømmearbeidet finansieres ved bruk av disposisjonsfondet, innenfor 

en ramme på 10 millioner kroner for perioden 2012-2016.

Drammen bykasse driftsbudsjett 2012 – tekniske justeringer i 1. tertial

Vedlegg 2 

Drammen kommunes finansrapport pr. 1. tertial 2012 

(foreligger ennå ikke)

DRAMMEN KOMMUNE 

FINANSRAPPORT 

1. TERTIAL 2012 

Rådmannen i Drammen 

18.06.2012

Drammen kommune Finansrapport 1. tertial 2012 

Bakgrunn 

Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen 

kommune, av 16.06.2010. Finansreglementet skal sikre at kommunene ikke påtar seg 

vesentlig finansiell risiko gjennom sin finansforvaltning. For Drammen kommune knytter den 

finansielle risikoen i hovedsak til gjeldsforvaltningen, ettersom kommunen for tiden ikke har 

plassering av finansielle aktiva. 

Drammen bystyre har vedtatt at finansreglementet skal forelegges bystyret årlig. Det legges 

opp til at finansreglementet vurderes i forbindelse med behandlingen av finansrapporten for 

2011. 

Lånefondets lånegjeld 

Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. 

Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på 

enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. 

Lånegjelden pr. 1. januar var på 4 125 mill. kroner. Som det fremgår av tabell 1 er 

Lånefondets gjeld ved utgangen av april i år redusert til 4.099 mill. kroner. Dette skyldes 

avdragsbelastninger på 26,2 mill. kroner, samtidig som det ikke er tatt opp nye lån hittil i år. 

Tabell 1. Låneporteføljen pr. 30.04.12 (mill. kroner) 

Lånefondet 1.1.2011 1.1.2012 30.4.2012 

Sum lånegjeld 3 863 4 125 4 099 

Lånefondets vedtatte låneramme for 2012 er på 535,1 mill. kroner. Behovet for nye 

låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i 

investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes 

konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte 

finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 1 . 

Blant annet for å være sikret i forhold til refinansieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen 

på ulike finansieringskilder. Pr. utgangen av april i år fordeler låneporteføljen seg på følgende 

låneinstitusjoner: 

Tabell 2. Fordeling långivere pr. 30.4.2012 ( mill.kr) 

Sertifikatlån 390 

Kommunalbanken 1 847 

KLP/Kommunekreditt 1 012 

Obligasjonslån 850 

Sum lånegjeld pr 31.04.2012 4 099 

I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den 

totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på 4 099 mill. kroner innebærer dette at et 

enkeltlån ikke kan overstige 615 mill. kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor 

dette kravet. 

Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale 

foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger. Det er bykassen, sammen med Drammen 

Eiendom som svarer for det meste av det budsjetterte lånebehovet, hhv 58,1% og 41,7% av 

Lånefondets utlån. 

1 Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold 

2


Vurdering av låneporteføljen 

I henhold til finansreglementets rentebindingsstrategi skal andel av låneporteføljen med fast 

rente ligge i intervallet 30 % til 70 %. Andel rentesikret lånegjeld er økt fra 45% ved starten 

av året, til 53 % pr. utgangen av april. Økningen skyldes at tidligere sertifikatlån på 400 mill. 

kroner ved forfall i slutten av april ble erstattet av lån med fast rente i 7 år i 

KLP/Kommunekreditt. Etter dette er 2,1 mrd. kroner av samlet låneportefølje på 4,1 mrd. 

kroner rentesikret. Gjennomsnittlig rentebindingstid er på 3,0 år. 

Tabell 3. Låneporteføljen – rentesikring pr. 31.08.2011 

Mill. kr 1.1.2011 Andel 1.1.2012 Andel 30.4.2012 Andel 

Delsum flytende rente 2 380 62 % 2 278 55 % 1 909 47 % 

Delsum fast rente 1 482 38 % 1 847 45 % 2 190 53 % 

Sum lånegjeld 3 863 100 % 4 125 100 % 4 099 100 % 

Rentesikringsstrategi 

Det legges opp til at kommunen i en normalsituasjon tilpasser 50 % av låneporteføljen med 

flytende rente. Strategien tar utgangspunkt i at forfallstidspunktene for den rentesikrede 

låneporteføljen fordeles med like andeler over de neste 5 perioder (år), og andelene blir 

dermed 10 % pr år. Figuren nedenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen. Denne viser 

at det er en god spredning av rentebindingsforfallene over den kommende tiårsperioden. 

Fig. 1 Forfallsstruktur rentesikring pr. 30.04.2102 

Renteforfall apr-12 

Renteforfall des-11 

60 

50 

Andel (%) 

40 

30 

20 

10 

0 

1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år >10 år 

Rentesikringen handler om å sikre en del av kommunenes låneporteføljer mot fremtidige 

rentesvingninger, i tillegg til mulige rentegevinster på sikt. I hht reglementet kan 

rentebindingen på et enkeltlån ikke overstige 10 år, og rentesikringene ligger innenfor dette. 

Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering 

og i forbindelse med rapporteringer. Som følge av at de lange rentene den senere tid har ligget 

forholdsvis lavt, har rådmannen funnet det fornuftig å øke andelen rentesikret gjeld til 53% pr. 

utgangen av april. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og vil etter rådmannens 

vurdering gi tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader, når det også tas hensyn 

til merkostnadene som følger av å binde renten fremover. 

Renteutviklingen i 2012 

Norges Bank satte på sitt rentemøte 14. mars i år ned styringsrenten fra 1,75% til 1,50%. Det 

forventes fortsatt lav rente, men finansmiljøene forventer en økning i styringsrenten på 25-50 

basis punkter i løpet av høsten. 

3


Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest 

kortsiktige rentene i pengemarkedet (NIBOR-rentene) og for bankenes innskudds- og 

utlånsrenter. 

Gjennomsnittsrenten for tremåneders pengemarkedsrente (NIBOR) var i årets fem første 

måneder på 2,49%. Dette er klart lavere enn kommunens budsjettrente på 3,5% i gjennomsnitt 

for 2012. Med forventning om fortsatt lav rente utover høsten foreslår rådmannen at 

budsjettrenten for 2012 nedjusteres til 2,7%. Det er da tatt høyde for virkningene av en 

eventuell økning i styringsrente på 25 basis punkter i løpet av høsten 2012. 

Som følge av nedjustert renteforutsetning, anslås kontantresultatet i Lånefondet å bli forbedret 

med 16,4 mill. kroner. Som følge av forventet lavere rentenivå foreslås også bykassens 

renteinntekter nedjustert med 2,9 mill. kroner. Siden Lånefondets kontantresultat føres mot 

bykassens finansbudsjett, blir den samlede virkningen for bykassen en netto mindreutgift på 

13,5 mill. kroner i 2012. Det understrekes at en kraftigere økning i rentenivået enn forutsatt 

vil endre dette bildet. 

Likviditetsutviklingen 

Kommunens driftslikviditet har gjennomgående vært noe bedre enn foregående år i 1. tertial 

2012. Det har også i denne perioden vært behov for å gjøre bruk av kommunens trekkrettighet 

i Nordea (ref. bankavtalen), men disse periodene har vært av kortere varighet. Det er 

rådmannens vurdering at likviditetssituasjonen er stram, men under tilfredsstillende kontroll. 

Oppsummering 

Risikoen på den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Renteutviklingen hittil i år 

gunstigere enn forutsatt, og det kortsiktige rentenivået ligger klart lavere enn 

budsjettforutsetningen. Basert på forventning om fortsatt lavt rentenivå i 2. halvår forventes 

betydelig forbedring av Lånefondets kontantresultat i 2012. Renterisiko og rentesikring 

vurderes jevnlig, blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med 

rapporteringer. Rentesikringen er økt fra 45% til 53% av låneporteføljen i løpet av 1. tertial 


4

Vedlegg 3 

Drammen Eiendom KF – 1. tertialrapport 2012


TERTIALRAPPORT 

1. TERTIAL 2012 

Styrebehandlet: 

29.mai 2012


Innholdsfortegnelse 

1 INNLEDNING ......................................................................................................................................... 3 

2 REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL ............................................................................................. 3 

3 BOLIGSOSIALT HANDLINGSPROGRAM .................................................................................. 3 

3.1 SALG AV BOLIGER .................................................................................................................................... 3 

3.2 KJØP AV BOLIGER .................................................................................................................................... 4 

4 EIENDOMSDRIFT ................................................................................................................................. 4 

4.1 RENHOLD .................................................................................................................................................. 4 

5 EIENDOMSPROSJEKTER .................................................................................................................. 5 

5.1 FERDIGSTILTE BYGGEPROSJEKTER ......................................................................................................... 5 

5.1.1 Marienlyst stadion, nytt flomlysanlegg ............................................................................ 5 

5.2 BYGGEPROSJEKTER I ARBEID .................................................................................................................. 5 

5.2.1 P-hus Strømsø ........................................................................................................................... 5 

5.2.2 Utbygging av Svensedammen skole ................................................................................. 5 

5.2.3 Galterud skole, flerbrukshall ................................................................................................ 6 

5.2.4 Frydenhaug skole, nybygg (erstatningsbygg) ............................................................... 6 

5.2.5 Blentenborg bofellesskap, oppgradering ......................................................................... 6 

5.2.6 Schwartz gate 18, boliger for demente ........................................................................... 7 

5.2.7 Oppgradering av boliger Stiboltsgate 9-15 og Austad gata 20 .............................. 7 

5.2.8 Introduksjonssenteret / Fjellheim ...................................................................................... 7 

5.2.9 Brandengen skole, rehabilitering tak/vinduer ............................................................... 8 

5.3 PROSJEKTER UNDER UTVIKLING ............................................................................................................. 8 

5.3.1 Nytt Kjøkken ............................................................................................................................... 8 

5.3.2 Kobbervik gård, etablering av barnehage ....................................................................... 9 

5.3.3 Nye barnehageplasser .......................................................................................................... 11 

5.3.4 Strømsø skole .......................................................................................................................... 11 

5.3.5 Strømsø Videregående skole .............................................................................................. 12 

5.3.6 Rådhuset, ombygging borg-gård /langsiktig utvikling ............................................. 13 

5.3.7 Åskollen skole, utvidelse/ombygging .............................................................................. 13 

5.3.8 Kjøp av eiendom ved sykehuset ....................................................................................... 13 

5.3.9 Kjøp av boliger ........................................................................................................................ 13 

6 ORGANISASJONSFORHOLD ........................................................................................................ 14 

7 JUSTERING AV BUDSJETT 1. TERTIAL 2012 ..................................................................... 14 

7.1 DRIFTSBUDSJETT 2012 ........................................................................................................................ 14 

7.2 INVESTERINGSBUDSJETT ....................................................................................................................... 14 

7.2.1 Budsjettjusteringer i investeringsbudsjett .................................................................... 15 

7.2.2 Periodisering av investeringsbudsjett ............................................................................. 15 

7.3 DRIFTSREGNSKAP PR. 30.04.2012 ................................................................................................... 16 

7.4 BALANSE PR. 30.04.2012 .................................................................................................................. 17 

7.5 INVESTERINGSREGNSKAP 1. TERTIAL 2012 ......................................................................................... 1 

23.5.2012 1. tertial 2012 Side 2 av 19


1 INNLEDNING 

Drammen Eiendom KF (DEKF) ivaretar Drammen kommunes interesser innenfor 

eiendomsområdet som forvalter av eierskap, som eiendomsdrifter, byggherre og som 

innleier av eiendom i det private markedet på vegne av kommunens virksomheter. 

2 REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 

Vedlagte resultatrapport er basert på bokførte tall pr. 30.4.2012. Det er foretatt enkelte 

avsetninger for inntekter og kostnader som har påløpt. Budsjettet er i hovedsak periodisert 

ved fordeling av årsbudsjett over 12 måneder, men korrigert for enkelte poster 

som har andre variasjoner over året. 

Resultatet pr. 30.04 før inntekter fra salg av eiendom er kr. 22,2 mill., som er kr. 2,0 

mill. over budsjett. Finansinntekter er på kr. 1,0 mill., som er kr. 0,8 mill. over budsjett. 

På årsbasis arbeides det fortsatt etter en prognose som når det budsjetterte 

driftsresultatet på kr. 35,6 mill. 

Det er bokført salg av eiendom for kr. 14,5 mill. Dette er allerede over årets budsjett. 

Det skyldes hovedsakelig salg av boliger via ”Leie til eie” prosjektet. Prosjektet 

videreføres, og det er behov for en økning av budsjett for dette. (ref. rev.budsjett pkt. 

7.2) 

3 BOLIGSOSIALT HANDLINGSPROGRAM 

Det har pågått arbeid med ny boligsosial handlingsplan. Drammen Eiendom KF har 

deltatt i arbeidet og utkast til planene har vært drøftet i styret. 

Planene er nå ferdigstilt og rådmannen har lagt planen frem til politisk behandling i 

bystyrekomité for helse, sosial og omsorg og bystyret. 

Drammen Eiendom KF har en viktig rolle i gjennomføringen av planen på mange 

områder. Blant annet innføring av ny husleieberegning basert på en modell med 

kostnadsdekkende husleie. Dette forutsettes fulgt opp i videre arbeidet med planen. 

3.1 Salg av boliger 

Som en del av det boligsosiale arbeidet har Drammen kommune lagt til rette for at 

leietakere som har ønske om og mulighet for å eie egen bolig kan kjøpe den boligen de 

leier av kommunen til markedstakst. Drammen Eiendom KF deltar i prosjektet ”fra leie 

til eie” med gjennomføring av selve salget og fremskaffelse av takster. 

Hittil i år er 15 borettslagsleiligheter solgt og overtatt av tidligere leietakere. Det er også 

signert kjøpekontrakter for ytterligere 3 leiligheter. 

Det er solgt for kr 13,6 mill (kr. 11,6 mill. i perioden) mot et budsjett på kr 10 mill. 

Dette innebærer at årets budsjett foreslås oppjustert med kr. 10 mill til kr 20 mill. 



3.2 Kjøp av boliger 

Det er kjøpt inn 10 nye boliger til kommunal utleie. Kostnaden er kr 12,1 mill med et 

budsjett på kr 20 mill. En eventuell økning av budsjettet for prosjektet ”Fra Leie til Eie” 

vil gi ytterligere kr 10 mill og dermed totalt budsjett til kjøp på kr 30 mill for 2012. 

4 EIENDOMSDRIFT 

Eiendomsdriften har i store trekk gått som normalt. Det har ikke vært store skader eller 

uhell knyttet til eiendomsdriften i 1. tertial. 

4.1 Renhold 

Drift og anbudskonkurranser 

Det har i 1. tertial ikke vært spesielle problemer knyttet til renholdstjenester. 

I 1. tertial ble det gjennomført anbudskonkurranse for renhold av et areal på ca 39.000 

kvm. Bedriften mottok 7 gyldige tilbud. Fra juni vil Elite en tid være bedriftens eneste 

leverandør av renholdstjenester. Det arbeides for tiden med en ny anbudskonkurranse 

for renhold av et areal på ca 74.000 kvm. Konkurransen skal avgjøres i løpet av høsten 

2012, og ny kontrakt skal starte opp 5. november. 

Kvalitetsoppfølging renhold 

Kvaliteten på renholdsleveransene følges opp gjennom rutinemessige kvalitetskontroller 

i henhold til standarden INSTA800, ad-hoc kontroll og løpende avviksbehandling, samt 

brukerundersøkelser. 

INSTA800 kontroll 

Kontroll i forhold til kontrollsystemet Insta800 viser at i 1. tertial falt 32 av 704 

rom, som gir en fallprosent på 4,5 % - som er bedre enn et fall på 10,8 % i 3. 

tertial 2011(fall 55 av 511 kontrollerte rom). Fallprosenten var i 2. tertial 2011 

6,0 %, og 5,0 % i 1. tertial i fjor. 

Brukerundersøkelse 

I februar 2012 forelå bedriftens kundeundersøkelse overfor virksomhetene som 

er leietaker i bedriftens eiendommer. Om renhold viser undersøkelsen en score 

på 3,52 som er en forbedring fra 3,05 året før (6 er best). Dette er imidlertid 

lavere enn ønsket nivå på 4,0 for alle spørsmålene, noe som innebærer at vi 

fortsatt må ha løpende fokus på kvalitetsutvikling. 

Økonomiske resultater fra renhold 

Pr. 1. tertial er det for 2012 utfakturert renholdstjenester for til sammen kr. 11,6 mill., 

mens kostnadene for samme periode utgjør kr. 10,8 mill. Renholdsaktiviteten har 

dermed bidratt med kr. 0,8 mill. som er bedre enn budsjettert. Det positive avviket 

skyldes i stor grad at en ny kontrakt som startet opp i oktober 2011 var priset vesentlig 

lavere enn kontrakten som da utløp. 



5 EIENDOMSPROSJEKTER 

Som vedlegg følger investeringsoversikt pr. 30.04.2012. Hittil i 2012 er det aktivert nye 

investeringer for kr. 85,4 mill. Investeringene fordeler seg på ferdigstilte prosjekter og 

prosjekter under arbeid. Drammen Eiendom KF har pr. 1. tertial opparbeidet netto mvakompensasjon 

fra investeringer på kr. 8,9 mill. 40 % av beløpet overføres til bykassen. 

Totalt er det budsjettert med at DEKF bidrar med kr. 18,4 mill. i mva-kompensasjon i 


5.1 Ferdigstilte byggeprosjekter 

5.1.1 Marienlyst stadion, nytt flomlysanlegg 

Byggearbeider knyttet til nytt flomlys ble igangsatt i desember 2011, og ble 

ferdigstilt til sesongstart medio mars 2012. Flomlysanlegget ble offisielt åpnet av 

ordfører 29.3.2012. Prosjektet er gjennomført i henhold til avtalt fremdrift. 

Nytt flomlysanlegg er utført som følge av krav fra fotballforbundet for at stadion 

skal være godkjent som tippeligaarena i 2012 og fremover. Prosjektet er 

gjennomført innenfor avsatt investeringsramme på 15 mill. kr. (inkl. mva). 

Prosjektet genererer husleieinntekter. 

5.2 Byggeprosjekter i arbeid 

5.2.1 P-hus Strømsø 

I forbindelse med Bystyrets behandling av økonomiplan 2011 ble det fattet 

vedtak om gjennomføring av prosjektet. Opprinnelig budsjett på 115 mill eks. 

mva ble oppjustert for prisstigning i forbindelse med økonomiplan 2012 og 

omfatter nå 117 mill. eks. mva. Investeringsrammen inkluderer ikke inventar og 

utstyr (egen bevilgning på 5 mill. kr. er tildelt Drammen Parkering i 

Økonomiplan 2012). 

Valg av entreprenør ble gjennomført høst 2011. Arbeidet på byggeplassen startet 

desember 2011. I løpet av første tertial har man fullført arbeider knyttet til 

graving og plasstøpt betong (kjelleretasjene) samt påbegynt elementmontasje. 

Ferdigstillelse forventes til slutten av året (2012), noe som er i tråd med tidligere 

rapporteringer. 

5.2.2 Utbygging av Svensedammen skole 

Planlegging av tilbygg/ombygging av Svensedammen skole har pågått fra 2010. 

Vedtatt investeringsramme for prosjektet er totalt 50 mill hvorav 3,5 mill for løst 

inventar og utstyr (allerede overført til virksomheten i forbindelse med revidert 

investeringsbudsjett 2011-1.tertial). 

Anbudskonkurranse for kontrahering av entreprisearbeider har blitt gjennomført 

i løpet av høsten 2011 og valg av entreprenør ble avklart i slutten av året. Dette 

innebærer en forsinkelse på ca. 3 mnd. i forhold til tidligere rapportert fremdrift, 

noe som begrunnes med avklaringsbehov knyttet til gjennomføring av 

konkurransen. Arbeidene ved byggeplassen startet i februar 2012. Prosjektet 



omfatter både nybygg og en del rehabiliteringsarbeider, hvor fremdrift må 

tilpasses skoledriften. Prosjektet er derfor delt i flere etapper og delovertakelser. 

Ferdigstillelse for hele anlegget forventes til mars/april 2013. 

5.2.3 Galterud skole, flerbrukshall 

Bystyret har i 2011 vedtatt at det skal etableres flerbrukshall med 2 

aktivitetsflater (bruttoareal ca. 1800 m²) ved Galterud skole innenfor en brutto 

investeringsramme på 63 mill. kr. (inkl. mva) Det er gjennomført åpen 

anbudskonkurranse for totalentreprise, hvor det innkom til sammen 4 tilbud, 

hvorav 3 tilbud måtte avvises som mangelfulle i forhold til kriterier fastsatt i 

konkurransegrunnlaget. Byggeprosjektet søkes gjennomført med tilbyder som 

har levert et fullstendig tilbud. Tilbudet fra totalentreprenør ligger ca. 9 mill. kr. 

(eks. mva) over budsjettert ramme for entreprisen, og det må gjennomføres 

kostnadsreduksjoner i prosjektet av samme størrelse. Byggestart var planlagt mai 

2012, men forventes først å kunne skje i slutten av august 2012. Ferdigstillelse 

som var forventet til skolestart medio august 2012, vil bli tilsvarende forsinket. 

Med forbehold om markedssituasjonen vil byggestart kunne skje vår/sommer 

2012, med forventet ferdigstillelse før skolestart medio august 2013. 

5.2.4 Frydenhaug skole, nybygg (erstatningsbygg) 

Åpen anbudskonkurranse for totalentreprise på ny Frydenhaug skole er 

gjennomført i 1. tertial 2012. Ved tilbudsfristens utløp forelå 5 tilbud. 

Evaluering av tilbudene pågår. Statens Vegvesen har levert innsigelse til 

reguleringsplan for å ivareta hensynet til ny tunnel parallelt med dagens 

Strømsåstunnel. Sammen med Byplan som reguleringsmyndighet er det iverksatt 

dialog med Statens Vegvesen, med målsetting om at fremlagt innsigelse kan 

trekkes. Dersom avklaringer ferdigstilles i løpet av sommeren, er planlagt 

byggestart oktober 2012 fortsatt realistisk. Ferdigstillelse for nye Frydenhaug 

skole er planlagt til skolestart 2014. 

Byggeprosjektet har et bruttoareal på ca. 5.300 m², og en brutto investeringsramme 

på 248, 6 mill. kr. 

Frydenhaug skole vil bruke Strømsø skole i byggeperioden, og det gjennomføres 

oppgarderingstiltak i denne skolen frem til neste skolestart, for å imøtekomme 

behovene til Frydenhaug skole. 

5.2.5 Blentenborg bofellesskap, oppgradering 

Blentenborg skal bygges om til 16 nye boliger til personer med fysisk 

handikapp. Det er innvilget investeringstilskudd fra Husbanken. Budsjettet er på 

kr. 55,7 mill. 

Det er i 2011 gjennomført konkurranse om totalentreprise og Senterbygg 

Entreprenør AS vant konkurransen. Byggestart som var planlagt til mars 2012 er 

forsinket, og forventes i mai/juni 2012. 

Byggherre og entreprenør har samarbeidet med bearbeiding/korrigering av 

løsninger slik at byggeprosjektet kan gjennomføres innenfor tidligere vedtatt 

budsjettramme. 



5.2.6 Schwartz gate 18, boliger for demente 

Prosjektet omfatter oppføring av 16 boliger samt fellesarealer for ovennevnt 

målgruppe. Planlegging har pågått fra 2009 og forprosjektet ble avsluttet vinter 

2010/11. Konkurranse med forhandling for kontrahering av totalentreprenør ble 

utlyst sommer 2011. Forhandlingene ble avsluttet i slutten av året og valg av 

entreprenør ble avklart i løpet av jan/februar 2012. Entreprenørens 

prosjekteringsarbeid har startet i løpet av februar 2012 og fysisk igangsetting på 

byggeplass er fra april 2012. 

Fremdriftsmessig har prosjektet hatt flere utfordringer, hovedsakelig knyttet til 

revidering av løsning og ny politisk behandling i forbindelse med økonomiplan 

2012 samt vanskelige grunnforhold, noe som har ført til utvidet utredningsbehov 

og utvidete grunnarbeider. Ferdigstillelse forventes i løpet av mars/april 2013. 

Det er foreløpig påløpt ca. 5,5 mill. på prosjektet. 

Investeringsramme er 55 mill. kr. Dette inkluderer en avsetning på 800.000 til 

løst inventar og utstyr, som planlegges overført til virksomheten i forbindelse 

med revidert budsjett. 

5.2.7 Oppgradering av boliger Stiboltsgate 9-15 og Austad gata 20 

Basert på bevilgning på kr. 15,0 mill. samt disponering av ramme for 

oppgradering av boliger er det igangsatt rehabilitering av 12 boliger i Stiboltsgate 

9-15 med kr. 16 mill. og 16 boliger i Austadgata 20 med på kr. 5,8 mill. 

Boligene har behov for vesentlige oppgraderinger når det gjelder energiøkonomisering, 

fasader og baderoms løsninger. Det har vært gjennomført 

prosjektering og anbudskonkurranse for arbeidene, og kontrakt ble inngått 

19.3.2012. Kontrakten omfatter komplett rehabilitering av fasader og nye bad i 

Stiboltsgate 13 og 15. Byggearbeidene vil pågå fra tidlig i mai 2012 og 

planlegges ferdigstilt i løpet av 2012. 

5.2.8 Introduksjonssenteret / Fjellheim 

Fase 1, rehabilitering tak (mv) 

Rehabilitering av tak med tilhørende vinduer i øverste etasje er gjennomført i 

perioden august 2011 til mars 2012. Byggearbeidene er gjennomført med Partner 

Entreprenør AS som generalentreprenør. Etter gjennomført anbudskonkurranse 

viste det seg at tilbudsprisene var vesentlig høyere enn kostnadsestimater som lå 

til grunn for investeringsrammen, og det ble kun mulig å ferdigstille taket med 

tilhørende vinduer i øverste etasje innenfor investeringsrammen på 20 mill. kr. 

Ytterligere utskifting av vinduer ses i sammenheng med videre oppgradering av 

klasseromsfløyen som starter sommeren 2012. Prosjektet genererer husleieinntekter. 

Fase 2, oppgradering klasseromsfløy 

Forberedelser til oppgradering av klasseromsfløyen pågår. Det er avsatt til 

sammen ca. 13,2 mill. kr. til oppgraderingen, hvorav 3,2 er øremerket til teknisk 

oppgradering av elektro (hovedtavle) og ventilasjonsanlegg. 



5.2.9 Brandengen skole, rehabilitering tak/vinduer 

Fase 1, rehabilitering og oppgardering av tak/vinduer 

Rehabilitering av tak og vinduer på Brandengen skole er gjennomført i perioden 

august 2011 til april 2012, med Veidekke Entreprenør AS som totalentreprenør. 

Prosjektet er gjennomført innenfor avsatt investeringsramme på 30 mill. kr. 

(inkl. mva). Prosjektet på Brandengen skole er etter henvendelse fra SINTEF 

/Byggforsk blitt Norges representant i EU-prosjektet School Of Future. School 

Of Future fokuserer på rehabilitering av eldre skolebygg i et energiperspektiv, 

noe som samsvarer med DEKF’s ambisjoner i vår energistrategi. Prosjektdeltakelsen 

i School Of Future utløser betydelige tilskudd til energieffektiviseringstiltak. 

I tillegg er det innvilget tilskudd fra Enova. Prosjektet 

genererer husleieinntekter. 

Fase 2, drenering og energitiltak 

Planlegging av drenering og energitiltak pågår, med sikte på oppstart av 

gravearbeider når skolen går i ferie ultimo juni 2012. Det er avsatt en 

investeringsramme på til sammen 11,5 mill. kr., hvorav 5 mill. kr. er avsatt til 

dreneringstiltak. Energitiltakene omfatter borebrønner for jordvarme mv. 

I samråd med bestiller (skole/styringsgruppe) er det enighet om 0,5 mill. kr. av 

samlet investeringsramme på 37 mill. kr. tilføres skolen for kjøp av 

inventar/utstyr. Investeringsrammen endres til 36,5 mill. kr. 

5.3 Prosjekter under utvikling 

5.3.1 Nytt Kjøkken 

Bystyret har vedtatt at Drammen Kjøkken KF skal legge om produksjonssystem, 

fra dagens kok/server til kok/kjøl (kjøl/server). Dagens lokaliteter og utstyr er 

gammelt og slitt og kan ikke benyttes til denne kokemetoden. Det er igangsatt 

søk etter ny lokalisering. 

Etter annonsering og forespørsel i eiendomsmarkedet februar 2012 er det 

kommet inn tilbud på aktuelle tomter. Prisene varierer fra 1500 til 2500 kroner 

kvadratmeteren for de aktuelle alternativene. De aktuelle tomtene er ubebygde 

og ligger godt plassert i forhold til logistikk. Tomtevalg er avgjørende for å 

ferdigstille et godt kostnadsberegnet totalprosjekt. Det er estimert et behov for et 

bygg på ca. 1.500 m2, noe som tilsier en tomt i størrelsesorden 3000 m2. 

Foreliggende tilbud tilsier en tomteinvestering på kr. 5-8 mill. 

Anskaffelse av tomt innebærer begrenset risiko da denne senere kan realiseres 

dersom forutsetningene for nytt sentralkjøkken endres vesentlig. 

Det er laget en foreløpig kostnadskalkyle som viser en totalkostnad for bygget 

på ca 80 millioner kroner eks mva. Dette er grove kalkyler basert på foreløpige 

innspill fra rådgivende konsulenter. Investeringer til tilpasninger av kjølelagring 

og mottakskjøkken på hver institusjon er ikke medtatt i kostnadsoverslaget. 

Verken bygningsmessig eller personellmessig. Kostnadskonsekvensen for dette 

vil måtte utredes i et eget prosjekt. 



Det er vesentlig for fremdriften av prosjektet at lokalisering avklares og at det 

avsettes midler til erverv av tomt nå. Valg av tomtealternativ skjer i samråd med 

Drammen Kjøkken KF. Samt midler til prosjektering. Det foreslås derfor at det 

avsettes inntil kr. 10,0 mill. til dette formålet. 

5.3.2 Kobbervik gård, etablering av barnehage 

Det er et stort behov for nye barnehageplasser i bydel Tangen/Åskollen. 

Drammen kommune eier få eller ingen andre eiendommer i området som kan 

egne seg for å bygge en barnehage. Kobbervik gårds sentrale beliggenhet og 

nærhet til grøntarealer er viktige premisser for vurdering av denne 

lokaliseringen. 

Utgangspunktet er at Kobbervik gård i dag er et krevende og kostnadstungt 

eiendomsobjekt for Drammen Eiendom. Mye av bygningsmassen står ubrukt og 

resten leies ut til en svært lav husleie. Bygningen har også behov for vesentlige 

bygningsmessige oppgraderinger. 

En brukergruppe med representanter fra virksomheten har vært aktivt involvert i 

prosjektarbeidet fra mulighetsstudien og gjennom skisseprosjektet. Parallelt med 

prosjekteringsgruppens arbeid har det vært utført viktige undersøkelser og 

kartlegging av bygningen på følgende fagområder: radon, sopp/råte, 

miljøsanering, rørinspeksjon og bygningsvern. Føringene fra rapport fra Jo 

Sellæg når det gjelder verneverdier i bygningen er drøftet med Buskerud 

Fylkeskommune for å sikre at foreslåtte tiltak er godt forankret hos regional 

kulturminnemyndighet. 

Ombygging 

Ombygging til barnehage innebærer vesentlig ombygging av østfløyen (total 

rehabilitering innvendig), nytt heis/trappehus på østsiden, ombygging/ 

restaurering av hovedfløyen og delvis ombygging av vestfløy. Kjeller disponeres 

til tekniske rom og lager. 2. etasje i hovedfløy er vurdert bygget ut til formålet, 

men anses som svært kostbart å få opp på den standarden som kreves i en 

barnehage. Prosjekteringsgruppen har utarbeidet en kostnadskalkyle som viser 

kostnader til bygningmessige arbeider på kr. 45,2 mill. inkl. mva. 

Dette er basert på en ombygging av hele 1. etg. og deler av 2.etg. til barnehage 

og personalrom, samt kjeller til tekniske rom. Av kostnadsmessige årsaker er 

oppgradering av hele loftsetasjen ikke prioritert inn. Størrelsen på arealene til 

100 barn er likevel godt innenfor normer og forskrifter både for barn og ansatte. 

Totalt vil barnehagen bestå av 60 m2 i 1.etg. og 120 m2 i 2. etg. På Kobbervik 

gård planlegges ca. 1.200 m2 tatt i bruk til barnehageformål, hvorav kjelleren 

opparbeides til tekniske rom (ca. 200 m2) og 2. etasje i hovedfløy sikres mht 

brann osv. 

Arbeidene innebærer en total rehabilitering av bygningen (bortsett fra loft). 

Kjeller benyttes til tekniske rom. Dette innebærer at krav til bygningsvern, 

universell utforming, energiforbruk og andre forskriftskrav blir ivaretatt. 

Utvendig vil faser i hovedsak forbli uendret, bortsatt fra at det planlegges et nytt 



inngangsparti på østsiden for å sikre god adkomst, heis mv. Kledningen vil 

bevares, og vinduene blir bevart kombinert med nye innervinduer. Energiløsningen 

er basert på at det skal etableres varmepumper med tilhørende 

vannbåren varme. 

Innvendig må interiørene i hovedfløyen bevares og kombineres med 

installasjoner i rommet. Prosjektet står friere til ombygging innvendig i 

sidefløyene, hvor det blir ombygget til moderne standard. 

Bygningsmessig investering pr. m2 blir ca. kr. 37.000 pr. m2. Pr. barnehageplass 

blir det en investering på ca. kr. 452.000. 

Til sammenlikning hadde nybygget på Fjell barnehage en investeringskostnad på 

ca. 32.000,-kr. pr. m2. Og en investering fordelt pr. barn på ca. kr. 360.000,- 

Skisseprosjektet for Kobbervik gård viser at det er sannsynlig å påregne at 

Kobbervik gård vil ha høyere kostnader enn nybygg for å ivareta bygningsvern, 

universell utforming og vesentlige oppgraderinger og restaureringsarbeider i den 

gamle bygningsmassen. 

På den annens side er tomtekostnad ikke innberegnet. Drammen Eiendom KF 

eier i dag svært få arealer på Strømsø/Tangen. Dersom en alternativt skulle 

ervervet tomt og bygget ny barnehage ville tomtekostnad kommet i tillegg. 

Sammenlignet med dette anses det likevel forsvarlig å ombygge Kobbervik gård. 

Kobbervik Gård representerer en unik mulighet til å sikre en barnehage med 

mange åpenbare kvaliteter: 

- sentral beliggenhet 

- gode utearealer og nærhet til en skjermet park 

- en fantastisk flott bygning med historie og ’sjel’ 

- arealer og plass som egner seg godt for formålet 

Budsjettdekning: 

Totalrammen blir dermed kr. 47,2 mill. fordelt på kr. 45,2 for bygg og kr. 2,0 for 

utstyr og inventar. Det må avsettes en separat bevilgning til inventar og utstyr 

foreløpig beregnet til 2,0 mill. kr . Dette er beløp som belastes totalrammen, men 

hvor budsjettmidlene overføres til Programområde Barnehage som vil ha ansvar 

for anskaffelse og eierskap til dette. 

I økonomiplan for perioden 2012-15 er det avsatt midler til utbygging av 

barnehageplasser. Bevilget uspesifisert investeringsramme er totalt 80,0 mill kr. 

Det legges til grunn at nye barnehageplasser på Kobbervik gård skal dekkes 

innenfor denne rammen og at totalt investeringsbeløp på kr. 47,2 mill. dekkes 

over denne rammen. 

Av beløpet forventes kr. 10 mill. å benyttes i 2012 og 37,5 mill. i 2013. 

Risiko i prosjektet 

Totalrehabilitering av en verneverdig bygning innebærer risiko. Eventuelle 

bygningsmessige skader som råte etc. vil først fullt ut kunne avdekkes når 

arbeidene er igangsatt. 



- Trebygningen krever sprinklingsanlegg og ombygging med spesielt fokus på 

brannkrav 

- Vernehensyn krever at det tas spesielle hensyn i byggeprosessen. Mye 

interiør må tas vare på og restaureres 

- Huset krever en full oppgradering av tekniske anlegg som kan være 

komplisert i eksisterende bygninger 

- Egne tiltak for å sikre bygningen kan bli aktuelle; som tiltak mot fukt/råte, 

forsterking av bjelkelag, gjenfylling av krypkjellere, tiltak mot radon mm. 

Prosjektet planlegges gjennomført som en totalentreprise med samspill for å 

sikre nødvendige incitamenter og fleksibilitet i samarbeidet med entreprenøren. 

Av totalrammen er foreløpig innarbeidet en avsetning for risiko og uforutsett på 

kr. 6,5 mill. (15 %). 

5.3.3 Nye barnehageplasser 

Det er i økonomiplan 2012-15 avsatt til totalt 80 mill. til bygging av nye 

barnehageplasser. Av dette foreslås 47,3 mill benyttet ombygging av Kobbervik 

gård. 

I tillegg er det vedtatt å utvide Strømsø barnehage ved å ta i bruk hele 

bygningsmassen. Det er igangsatt prosjektarbeid med sikte på ombygging 

parallelt med å fremskaffe ny lokalisering av dagsenteret som er i bygningen i 

dag. Det er foreløpig ikke vært grunnlag for å lage en kostnadskalkyle for 

ombyggingen. Dette vil vi komme tilbake til i 2.tertial evt. øk.plan for 2013. 

Nødvendige midler til planlegging og prosjektering kan inntil videre dekkes fra 

allerede innvilgede rammer. 

Eventuelt andre prosjekter vil en komme tilbake til senere. 

5.3.4 Strømsø skole 

Strømsø skole ble nedlagt ved utgangen av skoleåret 2009/2010. Drammen 

Eiendom KF har arbeidet med rammer for etterbruk av Strømsø skole, og 

bystyret har sluttet seg til at eiendommen skal selges. Det har vært arbeidet med 

forberedelse av salget. For Drammen Eiendom KF er det et mål å selge 

eiendommen til en høyest mulig pris. For å oppnå dette er det nødvendig med 

minst mulig usikkerhet og risiko for aktuelle investorer. 

Det er 2 alternative handlingsalternativer for forberedelse av salget: 

1. Legge ut eiendommen for salg basert på foreliggende regulering (off. 

formål) komplettert med en uttalelse fra kommunen som planmyndighet 

om hva som kan påregnes av reguleringsstatus. Dette har vært strategien 

til nå. 

2. Iverksette egen reguleringsplanprosess slik at eiendommen er ferdig 

regulert når den legges ut i markedet. 



Basert på de føringer som så langt er lagt fra byplanmyndigheten er det fortsatt 

en rekke forhold som med fordel burde være tydeligere avklart. Spesielt er dette 

knyttet til eiendommens posisjon i bydelen og hvilke formål og utnyttelsesgrader 

som kan påregnes, vurderingene av mulig felles parkeringsareal, grønnstruktur 

mv. Det pågår også gjennomgang av tomtegrenser og kartjusteringer som følge 

av veier, bussholdeplasser og gang/sykkelveier rundt tomten. 

For at kommunen som planmyndighet skal kunne si noe mer konkret om dette 

vil det være nødvendig med en prosess som drøfter alternative utviklingsretninger, 

noe som inkluderer politiske beslutningsprosesser. 

Vurdering 

Fordelen ved å legge eiendommen ut for salg basert på dagens regulering og 

forutsetninger er at salget vil kunne gjennomføres raskt. Det vil også kunne være 

en fordel raskest mulig å få inn private investorer som kan utvikle eiendommen 

og fremme forslag til ny reguleringsplan. Ulempen er fortsatt risiko knyttet til 

utnyttelse som vil kunne være prisdempende. 

Det er besluttet at Strømsø skole skal benyttes som midlertidig skole i 2 år inntil 

ny Frydenhaug skole står klar i 2014. Dette innbærer at en endelig overdragelse 

og oppgjør mest hensiktsmessig først vil skje på dette tidspunkt. 

Det faktum at det uansett vil kreves brede prosesser og tidsbruk for å kunne gi 

forutsigbarhet for kjøpere innebærer at en samlet sett likevel bør vurdere å 

gjennomføre reguleringsplanarbeidet først. Slik at størst mulig grad unngår 

usikkerhet omkring utnyttelsen, og slik sett legge til rette for en best mulig pris 

for eiendommen. 

Reguleringsplanprosess 

Det anbefales at Drammen Eiendom KF ved hjelp av eksterne rådgivere 

utarbeider og fremmer reguleringsplanforslag. Dette vil sikre at Drammen 

Eiendom KF’s rolle og interesse som eiendomsaktør blir fokusert. En endelig 

reguleringsplan for eiendommen vil være tjent med at et kommersielt perspektiv 

blir presentert og synliggjort ved siden av de byplanmessige vurderingene som 

uansett vil bli belyst av kommunen som myndighet. 

5.3.5 Strømsø Videregående skole 

Buskerud fylkeskommune har lagt Strømsø videregående skole ut for salg. 

Skolen er nå samlokalisert på Marienlyst. Eiendommen har en meget sentral 

beliggenhet inne i Strømsø bydel, og den forventes å ha en meget sentral 

funksjon i den utviklingen som skal skje i bydelen. Drammen kommune har 

behov for arealer til ulike kommunale tjenester og offentlig infrastruktur som 

vanskelig kan dekkes på arealene til tidligere Strømsø ungdomsskole. Det er på 

bakgrunn av dette tatt initiativ og kontakt med fylkeskommunen med sikte på å 

vurdere kjøp. Fylkeskommunen er i prosess for å vurdere salget, parallelt med at 

de også vurderer å benytte eiendommen selv som midlertidige skolelokaler i en 

periode på 2 år fremover. 



5.3.6 Rådhuset, ombygging borg-gård /langsiktig utvikling 

Mulighetsanalyse for utbygging av borggården er gjennomført i 2010. 

Videreføring av alternative utbyggingsløsninger ses i sammenheng med 

langsiktige utviklingsbehov i rådhuset. I 2011 har fokus vært på langsiktig 

utvikling av rådhuset, og det er etablert samarbeid med SINTEF for å fastlegge 

gode kriterier for videreutvikling av rådhuset. Det er avsatt utredningsmidler, 

men foreløpig ikke investeringsmidler til utførelse av tiltak. Det er under 

gjennomføring spørreundersøkelse blant ansatte i rådhuset som grunnlag for 

videre utredninger 

5.3.7 Åskollen skole, utvidelse/ombygging 

Åskollen skole står foran en periode med stor elevtallsøkning og har behov for 

en arealutvidelse. I forbindelse med økonomiplan 2012 har man bevilget 95 mill. 

kr. til utvidelse av skolen. Separat avsetning på 5 mill. kr. for løst inventar og 

utstyr er bevilget for virksomheten for 2014. 

Skisser og forprosjekt ble gjennomført i løpet av høst/vinter 2011-12 Planene 

omfatter bygging av ca. 2200m2 nybygg med 12 klasserom, tilhørende gruppe 

rom (9 stk) og ny skolebibliotek. 

Prosjektet inkluderer også noen tilpasninger ved eksisterende bygningsmasse, 

for å sikre god arealutnyttelse og funksjonalitet. Det eldste skolebygget (fra 

1957) er forutsatt revet. Totalt vil antall klasserom øke fra 22 til 26 stk. I tillegg 

vil man ha noe reservekapasitet ved at gruppe rom i nybygget vil kunne 

sammenslås til klasserom ved behov. 

Prosjektet skal gjennomføres som totalentreprise, og begrenset anbudskonkurranse 

er utlyst april 2012. Valg av entreprenør forventes avklart i løpet av 

sommer 2012. Det regnes med en byggestart i løpet av høsten 2012, noe som er i 

tråd med tidligere rapporteringer. Krav rundt byggesaksbehandlingen og 

gjennomføring av anbudsprosessen kan evt. føre til forsinkelser. Byggetid 

estimeres til ca. 16-18 mnd., dvs. ferdigstillelse forventes til 1. kvartal 2014. 

5.3.8 Kjøp av eiendom ved sykehuset 

Formannskapet vedtok i møte den 13/3-2012 retningslinjer for kjøp av eiendom 

ved sykehuset. I saken gis Drammen Eiendom KF ansvar for kjøp og 

forvaltning av eiendommene. For å formalisere vedtaket er det nødvendig for 

Drammen Eiendom KF å ha budsjettmessig bevilginger for å kunne gjennomføre 

eventuelle kjøp. Det er foreløpig usikkert hvor stort behovet er. Det foreslås at 

det inntil videre disponeres av rammer for investeringer i boliger for 

vanskeligstilte (som er en aktuell leietakergruppe), og at saken tas opp igjen ved 

behandling av senere økonomiplaner når behovet og etterspørsel er noe mer 

klarlagt. 

5.3.9 Kjøp av boliger 

Det er pt. kjøpt inn 10 nye boliger til kommunal utleie. Kostnaden er kr 12,1 

mill med et samlet budsjett på kr 20 mill. En eventuell økning av budsjettet for 

salg fra prosjektet ”Fra Leie til Eie” vil gi ytterligere kr 10 mill. til 

reinvesteringer og dermed totalt budsjett til kjøp av boliger på kr 30 mill i 2012. 



6 ORGANISASJONSFORHOLD 

Ved utgangen av 1. tertial var det 34 ansatte i bedriften; 7 kvinner og 27 menn. 

Foretaket har hittil i 2012 ikke hatt noen store ulykker eller nesten-ulykker. 

Sykefraværet viser en positiv utvikling i forhold til 2011. 

Sykefravær 2011 

1. kvartal 2012 

Samlet Korttid Langtid Samlet 

Kvinner 12,65 % 3,40 % 10,74 % 14,15 % 

Menn 7,37 % 1,22 % 1,39 % 2,61 % 

Samlet 8,46 % 1,67 % 3,33 % 5,00 % 

Det har vært avholdt 3 styremøter hvor det er behandlet 29 saker. 

7 JUSTERING AV BUDSJETT 1. TERTIAL 2012 

7.1 Driftsbudsjett 2012 

Driftsresultatet for 1.tertial er på i hovedsak i henhold til budsjett. Det en noe økte 

inntekter, men også kostnadene har noe vekst. Det anbefales derfor ikke endringer i 

budsjettet, da resultatmålet og prognose på årsbasis forventes å ligge på 35,9 mill. 

tilsvarende budsjett. 

Når det gjelder salg av eiendom er i perioden det solgt for 11,6 mill. kr. i prosjektet ”Fra 

Leie til Eie. Dette innebærer at årets budsjett for salg bør oppjusteres med kr 10 mill til 

kr 20 mill. Slik at samlet budsjett for salg av eiendom blir på kr. 23 mill. 

7.2 Investeringsbudsjett 

Jfr. omtale av de ulike prosjektene under kap. 5, foreslås følgende endringer i 

investeringsbudsjettet i forbindelse med 1. tertial: 



7.2.1 Budsjettjusteringer i investeringsbudsjett 


Regnskap 

pr. 1. tertial 

Justert 

budsjett 

Foreslåtte 

endringer 

Forslag nytt 

budsjett 

01 10308 

Kobbervik gård, etablering av 

barnehage 

1,40 mill. 1,00 mill. 29,00 mill. 30,00 mill. 

01 32999 Barnehager - Disponibelt 0 30,80 mill. -29,00 mill. 1,80 mill. 

05 10219 

Schwartz gate 18, boliger for 

demente, overføring inventar 

5,40 mill 55,00 mil. - 0,80 mill. 54,20 mill. 

05 10305 

Kjøp av leiligheter i omsorgskomplekser, 

inventar 

2,60 mill. 6,00 mill. -0,25 mill. 5,75 mill 

12 10228 

Brandenga skole - tak, 

vinduer, overføring inventar 

5,50 mill. 30,00 mill. - 0,50 mill 29,50 mill. 

20 31020 

Drammen kjøkken - Ny 

lokalisering 

0 0,40 mill 10,00 mill. 10,40 mill. 

Fra Leie til Eie 11,60 mill. 10,00 mill. 10,00 mill. 20,00 mill. 

SUM 26,50 mill. 133,20 mill. 18,45 mill. 151,65 mill. 

Finansiering 

Fra Leie til Eie, salg bolig 10,00 mill. 10,00 mill. 20,00 mill. 

Tilskudd (Husbank, enova 

etc) 

15,10 mill 0 15,10 mill. 

60 % andel mva-komp 12,50 mill 1,00 mill. 13,50z mill. 

Låneopptak 95,60 mill. 7,45 mill. 103,05 mill 

Sum 133,20 mill. 18,45 mill. 151,65 mill. 

7.2.2 Periodisering av investeringsbudsjett 

Det er behov for å periodisere investeringsbudsjettet mer presist enn det har vært 

gjort til nå. Periodiseringene innebærer ingen realitetsendring for prosjektbudsjett 

totalt sett, men en forskyvning mellom årene. Grunnen til dette er 

sterkere fokus på krav til slik periodisering både av hensyn til forskriftskrav og 

prognoser for fremdrift og bruk av midler. Følgene poster foreslås periodisert fra 

2012 til 2013: 

Prog. 

omr 

Prosj.nr 

Prosjekt navn 

Opprinnelig 

Budsjett 

Overføres 

til 2013--> 

Forslag nytt 

budsjett 

01 32999 01 Barnehager - Disponibelt 30 856 680 21 000 000 9 856 680 

05 10214 Blentenborg 55 900 000 25 000 000 30 900 000 

05 10219 Schwartz gate 16-18, boliger for demente 55 000 000 33 000 000 22 000 000 

05 10304 Werglandsgate 13 - Helsehus 12 500 000 12 000 000 500 000 

11 10206 P-hus Strømsø, Bj.Bj.gt.17 117 500 000 21 000 000 96 500 000 

12 10204 Galterud skole, flerbrukshall 63 000 000 30 000 000 33 000 000 

12 10218 Frydenhaug skole, rahabilitering/nybygg 75 500 000 43 000 000 32 500 000 

12 10222 Svensedammen skole,utbygging/ombygging 46 500 000 10 000 000 36 500 000 

12 10302 Åskollen skole, utvidelse/ombygging 11 000 000 4 700 000 6 300 000 

20 30500 Disponible midler Enøk-tiltak 9 700 000 4 000 000 5 700 000 

20 30900 Disponible midler Energikonvertering 8 000 000 6 000 000 2 000 000 

Sum 485 456 680 209 700 000 275 756 680 



7.3 Driftsregnskap pr. 30.04.2012 

Vedtatt 

budsjett Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % 


DRIFTSINNTEKTER 

Kommunale husleieinntekter 279 197 98 979 98 582 398 0,40 % 

Eksterne leieinntekter 47 349 24 789 24 762 28 0,11 % 

Leieinntekt boliger 63 194 22 248 21 811 436 2,00 % 

Salg renholdstjenester 34 757 11 652 11 638 14 0,12 % 

Tilskudd 8 017 2 276 2 281 -5 -0,22 % 

Andre Inntekter 9 183 4 005 3 826 179 4,69 % 

SUM DRIFTSINNTEKTER 441 696 163 949 162 899 1 050 0,64 % 

DRIFTSUTGIFTER 

Lønnskostnader 23 690 7 482 7 833 351 -4,48 % 

Administrasjonskostnader 4 560 1 051 1 477 426 -28,83 % 

Innleiekostnader 106 410 47 391 47 651 261 -0,55 % 

Innkjøp renhold 34 651 10 820 10 989 169 -1,54 % 

Eiendomsdrift 44 800 16 670 15 970 -700 4,38 % 

Vedlikehold 24 856 5 318 5 043 -275 5,46 % 

Tap på fordringer (7830) 300 0 0 0 0,00 % 

Avskrivninger 75 804 24 552 24 420 -133 0,54 % 

SUM DRIFTSUTGIFTER 315 069 113 284 113 384 99 -0,09 % 

DRIFTSRESULTAT 126 627 50 665 49 516 1 149 2,32 % 

Finansinntekter 710 1 029 181 848 468,92 % 

Finansutgifter 91 721 29 496 29 495 1 0,00 % 

SUM FINANS 91 011 28 467 29 314 -847 -2,89 % 

RESULTAT før Eiendomssalg 35 616 22 197 20 201 1 996 9,88 % 

Salg av eiendom 13 000 14 548 4 333 10 214 235,71 % 

Kostpris solgte eiendommer 0 3 259 0 3 259 0,00 % 

RESULTAT SALG EIENDOM 13 000 11 288 4 333 6 955 160,50 % 

NETTO RESULTAT 48 616 33 486 24 535 8 951 36,48 % 



7.4 Balanse pr. 30.04.2012 

EIENDELER 30.04.2012 31.12.2011 

BEBYG. EIENDOMMER M/GRUNN 2 458 679 545 2 491 866 840 

BORETTSLAGSLEILIGHETER 123 636 170 126 601 360 

FESTETOMTER OG GRUNNAREALER 72 034 678 72 034 678 

ANLEGG UNDER UTFØRELSE 184 741 251 107 217 770 

ANDRE DRIFTSMIDLER/ BILER 7 073 024 7 073 024 

FINANSIELL ANLEGGSMIDLER 75 505 130 75 505 130 

SUM ANLEGGSMIDLER 2 921 669 798 2 880 298 802 

LIKVIDER 68 150 839 49 988 854 

KUNDEFORDRINGER 22 161 996 25 578 661 

ANDRE FORDRINGER 15 984 033 34 575 377 

OMLØPSMIDLER 106 296 868 110 142 891 

SUM EIENDELER 3 027 966 666 2 990 441 694 

GJELD OG EGENKAPITAL 

EGENKAPITAL 438 686 926 411 595 919 

RESULTAT I PERIODEN 33 485 529 58 291 007 

EIERUTTAK I PERIODEN -11 600 000 -31 200 001 

SUM EGENKAPITAL 460 572 455 438 686 926 

PENSJONSFORPLIKTELSER 3 858 647 3 858 647 

LANGSIKTIG GJELD EIENDOM 2 325 235 376 2 351 361 616 

BYGGELÅN 189 721 294 136 088 547 

SUM LANGSIKTIG GJELD 2 518 815 317 2 491 308 810 

INVESTERINGSTILSKUDD 10 378 771 1 476 170 

KORTSIKTIG GJELD BYKASSEN 3 680 379 10 453 090 

LEVERANDØRER 30 103 326 41 805 966 

ØVRIG KORTSIKT. GJELD 4 416 419 6 710 731 

SUM KORTSIKTIG GJELD 48 578 895 60 445 958 

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 3 027 966 666 2 990 441 694 



7.5 Investeringsregnskap 1. tertial 2012 

Prosj.nr 

Prosjekter 

Beløp pr. 

1.1.2012 Påløpt i 2012 Beløp pr. Revidert 

30.04.2012 budsjett 

Rest i kr 

10307 Werglandsgate 12, ombygging vestre del 0 19 396 19 396 30 000 10 604 

10211 Jordbrekkskogen BH - garantiarbeider 0 10 968 10 968 250 000 239 033 

10209 Fjell Barnehage - garantiarbeider 0 -12 500 -12 500 100 000 112 500 

10308 Kobbervik gård - etablering av barnehage 184 394 1 174 137 1 358 531 1 000 000 -358 531 

32999 01 Barnehager - Disponibelt 0 0 0 30 856 680 30 856 680 

Barnehager - Oppgradering bygningsmassen 816 998 668 555 1 485 553 6 251 089 4 765 536 

01 Barnehage - SUM 1 001 392 1 860 555 2 861 948 38 487 769 35 625 822 

10315 Hestenga, ombygging barnebolig 0 0 0 300 000 300 000 

10316 Barnebolig, utvidelse 0 0 0 1 000 000 1 000 000 

02 Oppvekst - SUM 0 0 0 1 300 000 1 300 000 

10304 Werglandsgate 13 - Helsehus 407 018 6 755 413 773 12 500 000 12 086 227 

10305 Kjøp av leiligheter i omsorgskomplekser 2 648 866 0 2 648 866 6 000 000 3 351 134 

10303 Ing. Rybersgate - Støygjerde 34 805 12 780 47 585 750 000 702 415 

10301 PLO, samlokalisering ledelse 0 0 0 500 000 500 000 

10300 Nye lokaler utviklingsprogram helse og sosial 0 0 0 200 000 200 000 

10229 Strømsø, nytt dagsenter 0 0 0 1 000 000 1 000 000 

10224 Helsehus - Drammen helsesenter, utredning 3 872 0 3 872 500 000 496 128 

10214 Blentenborg - nytt bofellesskap for voksne multifunksjonshemmede 5 278 804 2 825 900 8 104 704 55 900 000 47 795 296 

10219 Schwartz gate 16-18, boliger for demente 3 606 598 1 766 280 5 372 878 55 000 000 49 627 122 

35999 05 Helse og omsorg - Disponibelt 0 0 0 1 026 854 1 026 854 

Helse og omsorg - Oppgradering bygningsmassen 2 796 011 467 246 3 263 258 10 665 789 7 402 532 

05 Helse og omsorg - SUM 14 775 974 5 078 961 19 854 935 144 042 643 124 187 708 

10309 Marienlyst stadion - Nytt lysanlegg 818 899 10 514 609 11 333 508 15 000 000 3 666 492 

10220 Marienlyst stadion - stadionutvikling 10 597 827 32 557 10 630 384 10 000 000 -630 384 

10075 Drammensbadet, garantiarbeider 270 800 24 987 295 787 836 820 541 033 

Kultur og fritid - Oppgradering bygningsmassen 1 289 134 1 154 871 2 444 005 7 924 111 5 480 106 

06 Kultur og fritid - SUM 12 976 661 11 727 024 24 703 684 33 760 931 9 057 247 

10221 Rådhuset - forprosjekt utbygging Borggården 471 989 48 735 520 724 2 000 000 1 479 276 

Ledelse, org. - Oppgradering bygningsmassen 59 352 0 59 352 1 538 534 1 479 182 

34002 Rådhuset, tårnbygget - Renovering av tak 59 352 0 59 352 1 500 000 1 440 648 

34000 Disponible midler Ledelse, org. - Oppgr. bygningsm. 0 0 0 38 534 38 534 

07 Ledelse, organisasjon mv. - SUM 531 341 48 735 580 076 3 538 534 2 958 458 

10312 Rehabilitering av utebadet Marienlyst 42 585 38 720 81 305 5 000 000 4 918 695 

10206 P-hus Strømsø, Bj.Bj.gt.17 7 947 708 25 944 407 33 892 114 117 500 000 83 607 886 

11 Samferdsel og fellesarealer - SUM 7 990 293 25 983 127 33 973 420 122 500 000 88 526 580 



Prosj.nr 

Prosjekter 

Beløp pr. 

1.1.2012 Påløpt i 2012 Beløp pr. Revidert 

30.04.2012 budsjett 

Rest i kr 

10302 Åskollen skole, utvidelse/ombygging 848 739 1 501 002 2 349 741 11 000 000 8 650 259 

10318 Brandenga skole - fremtidig utbygging 0 0 0 2 000 000 2 000 000 

10228 Brandenga skole - tak, vinduer etc 21 696 267 5 505 187 27 201 454 30 000 000 2 798 546 

10314 Brandengen skole - Dreneringstiltak 0 0 0 5 000 000 5 000 000 

10313 Brandengen skole - EU-prosjekt 0 18 487 18 487 0 -18 487 

10222 Svensedammen skole,utbygging/ombygging 2 503 328 4 432 939 6 936 267 46 500 000 39 563 733 

10317 Introduksjonssenteret, oppgrad. klasserom 0 0 0 10 000 000 10 000 000 

10225 Introduksjonssenteret, rehabilitering/utvidelse 13 192 946 6 077 560 19 270 506 20 000 000 729 494 

10215 Hallermoen skole, ombygging - garantiarbeider 0 50 300 50 300 100 000 49 700 

10218 Frydenhaug skole, rahabilitering/nybygg 11 820 225 2 004 400 13 824 626 75 500 000 61 675 374 

10217 Fjell skole, mulighetsanalyse oppgrad. 902 197 0 902 197 1 500 000 597 803 

10204 Galterud skole, flerbrukshall 4 486 435 362 416 4 848 851 63 000 000 58 151 149 

10175 Skoger skole - garantiarbeider 0 3 823 3 823 100 000 96 177 

10053 Marienlyst Skole - garantiarbeider 2 229 519 0 2 229 519 100 000 -2 129 519 

36999 12 Skole - Disponibelt 0 0 0 414 383 414 383 

SUM Oppgradering av skolebygg 13 340 782 4 020 582 17 361 364 29 059 754 11 698 390 

12 Skole - SUM 71 020 437 23 976 697 94 997 134 294 274 137 199 277 003 

10311 Erstatningsboliger Erik Olsensgt. 7 0 0 0 17 975 200 17 975 200 

10310 Bofellesskap mindreårige flyktninger 11 175 596 0 11 175 596 15 000 000 3 824 404 

31008 Stiboltsgate, rehabilitering 978 066 285 516 1 263 582 16 000 000 14 736 418 

SUM Kjøp av boliger 4 383 687 10 640 411 15 024 098 34 136 186 19 112 088 

SUM Sosiale tjenester - Oppgradering bygningsmassen 736 639 1 316 235 2 052 874 15 602 572 13 549 698 

37015 Austadgata 20 - Tak/fasader, leil.dører, elektro 90 637 870 253 960 889 5 750 000 4 789 111 

13 Sosiale tjenester - SUM 17 273 989 12 242 161 29 516 150 98 713 959 69 197 808 

SUM Enøk-tiltak 1 085 344 2 935 865 4 021 208 19 733 534 15 712 326 

SUM Energikonvertering 5 318 445 964 642 6 283 087 16 790 998 10 507 911 

SUM Oppgraderinger tekniske anlegg 1 172 299 154 453 1 326 752 7 744 322 6 417 570 

20 Drammen Eiendom KF - SUM 7 576 088 4 054 960 11 631 047 44 268 854 32 637 807 

Generell investeringsramme 7 274 629 400 429 7 675 058 10 753 708 3 078 650 

Totalt 140 420 803 85 372 649 225 793 453 791 640 535 565 847 083 


Vedlegg 4 

Drammen Drift KF – 1. tertialrapport 2012

Drammen Drift KF 

Rapport for 1. tertial 2012 

Drammen, 15. mai 2012

Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial 2012 

1. Økonomi 

Per 1. tertial 2012 

Ved utgangen av 1. tertial har foretaket et underskudd på kr 1,3 mill. Dette er kr 0,5 mill 

svakere enn budsjettert underskudd på kr 0,8 mill. 

Avviket skyldes i hovedsak lavere aktivitet enn forutsatt i 1. tertial og forsinkelser på 

byggherres hånd i forbindelse med oppstart av anleggsprosjekter i perioden. 

Prognose 2012 

Foretaket har høyere ordreinngang for sommersesongen enn forventet, og anser det som 

sannsynlig at dette vil gjenopprette akkumulert overskudd i henhold til budsjett. 

Som følge av dette opprettholder foretaket forventningene om et overskudd på kr 1,1 mill. for 


Forutsetninger 

Prognosen forutsetter at foretaket sikrer budsjetterte oppdrag for vinterperioden (oktoberdesember) 

på kr 13,3 mill. Til sammenligning var reell omsetning for tilsvarende periode i 

2011 kr 13,6 mill. 

2. Kvalitet / HMS 

Kvalitet 

Foretaket har i første tertial igangsatt et nytt integrert styringssystem som ivaretar kravene i 

standardene ISO9001 (kvalitet), ISO14001 (eksternt miljø) og OHSAS18000 (arbeidsmiljø). 

Tredjeparts sertifisering er planlagt i tredje tertial i år. 

Det har i første tertial vært vesentlige investeringer i kurs og kompetansehevende tiltak for å 

videreutvikle foretakets kompetansebase. 

HMS 

Foretaket bedriver en virksomhet med vesentlig risiko for personskader og legger derfor stor 

vekt på HMS-området. 

Sykefravær følges opp iht. IA-avtalen. 

Foretaket avholder månedlige allmøter hvor et av de viktige punktene på dagsorden er 

HMS for å unngå uønskede hendelser og ulykker. 

Foretaket har ved utgangen av 1.kvartal 46 ansatte og et samlet sykefravær på 9,15 %. 

Sammenlignet med 1. kvartal i 2011 er det en nedgang på 2,5 prosentpoeng. Sammenlignet 

med sykefravær for hele 2011 er sykefraværet redusert med 3,55 prosentpoeng. 

1-3 dager 4-16 dager Over 16 

dager 

Totalt 

fravær 

1 tertial 2012 0,58 0,48 8,09 9,15 

1 tertial 2011 0,87 1,83 8,94 11,64 

Oppfølging av sykefravær har vært i henhold til gjeldende IA – mål: 

2

Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial 2012 

Tett oppfølging av de syke fra første fraværsdag – nærmeste leder 

Ved sykmelding gjennomføres en samtale etter 4 uker 

Oppfølgingssamtale etter 8 uker 

Det rapporteres til NAV gjennom hele prosessen. 

Det søkes tilretteleggingstilskudd fra NAV for ansatte som er, eller har vært, 

langtidssykmeldte. I tillegg har det blitt innvilget fritak for egenmeldingsperioden for flere 

som har tilbakevendende plager. Foretaket har også fått tilretteleggingstilskudd for å dekke 

innkjøp av utstyr for å forebygge helseplager. Langtidssykefravær i foretaket skyldes 

hovedsaklig ansatte med slitasjeskader. 

3. Resultatregnskap 

Hittil i år 2012 

Per 30.04.2012 

Tall i 1000 kr. 

Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Budsjett Prognose 

Inntekter 14 862 17 618 -2 756 -15,6% 55 293 55 293 

Varekjøp og 

underentreprenører 

3 475 4 837 1 362 28,2% 14 510 14 510 

Personalkostnader 8 738 9 651 913 9,5% 28 135 28 135 

Andre tilvirknings-, 

salgs- og 

adm. kostn. 

3 052 2 968 -84 -2,8% 8 584 8 584 

Avskrivninger 780 823 43 5,2% 2 469 2 469 

Finanskostnader 117 150 33 22,0% 450 450 

Sum kostnader 16 162 18 429 2 267 12,3% 54 148 54 148 

Resultat -1 300 -811 -489 -60.3% 1 145 1 145 

3

Vedlegg 5 

Drammen Kjøkken KF – 1. tertialrapport 2012

SAK 20/12 

DRAMMEN KJØKKEN KF 

RAPPORT FOR 1. TERTIAL 2012 

Styrebehandlet 24.mai 2012 

Side 1 av 11 

Landfalløya 80, 3023 Drammen 

Tlf 32047220 Faks. 32047227 

www.drammen-kjøkken.no 

sentralkjokken@drmk.no 

Org.nr. 990 661 375

Innhold 

1. Økonomi ............................................................................................................... 3 

2. Personale ............................................................................................................. 7 

3. HMS – helse, miljø, sikkerhet og balansert målstyring ......................................... 9 

4. Mengdetall ......................................................................................................... 10 

5. Internkontroll - systemer ..................................................................................... 10 

6. Nytt produksjonskjøkken for Drammen Kjøkken KF ........................................... 11 

Side 2 av 11 


Tlf 32047220 Faks. 32047227 



Org.nr. 990 661 375

1. Økonomi 

Regnskapet viser et overskudd på kr 0,667 mill i forhold til periodisert budsjett for perioden. 

Budsjettet er satt opp med bakgrunn i regnskapstall for 2011. 

Det er gjennom slutten av 2009 og begynnelsen av 2010 utarbeidet ny leveringsavtale med 

Pleie- og omsorgstjenesten i Drammen Kommune. Dette for å motivere til at avtalen 

overholdes og for å få en forenkling av samhandlingen mellom partene. Avtalen bygger på 

ønske fra institusjonstjenesten om en døgnporsjonspakke. For å definere en slik pakke er det 

tatt utgangspunkt i retningslinjer fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og 

døgnporsjonspakken inneholder matvarer som skal sikre kundene/brukerne et variert og 

riktig sammensatt kosthold. Døgnporsjonspakken faktureres per måned à konto etter antall 

normerte sengeplasser pr institusjon eller avdeling. Avtalen er prisjustert pr. 01-01-2012 med 

kommunal deflator til kr. 144,56 pr. døgnporsjon. Dette gir en budsjettert totalramme til 

institusjonstjenesten på kr 25,656 mill i 2012. 

Budsjettet for foretaket er i 2012 splittet opp i 6 forskjellige ansvarsområder: 

Kafeteria 

Internsalg 

Hjemmeboende 

Ekstern catering 

Rådhuset politisk 

Intern catering 

Regnskapet for 1.tertial 2012 viser et overskudd i forhold til periodisert budsjett på 

kr 0,667 mill. 

Side 3 av 11 


Tlf 32047220 Faks. 32047227 



Org.nr. 990 661 375

Tabell økonomi: 

Side 4 av 11 


Tlf 32047220 Faks. 32047227 



Org.nr. 990 661 375

Side 5 av 11 


Tlf 32047220 Faks. 32047227 



Org.nr. 990 661 375

Kommentarer: 

I forhold til periodisert budsjett. 

* Inntekter: 

- Kafeteria (ansvar 110): inntekter fra 10 kafeteriaer. Driftstilskudd 2012 er på kr 3 851 597,- 

Driftstilskudd er redusert med 2 millioner kroner i 2009 og ytterligere 1 million kroner i 2010 

og har medført at 3 kafeteriaer er ubetjent. I tillegg er 1 kafeteria ubetjent ca 2 dager pr uke. 

Dette er de kafeteriaene med lavest omsetning de siste år. Kafeteriainntekter viser et 

underskudd på 262 197.- kr. 

- Internsalg (ansvar 120): Dette er inntekter av salg til institusjonstjenesten i Drammen 

kommune og omfatter à konto - fakturerte døgnporsjoner i forhold til normerte sengeplasser. 

Internsalg viser et overskudd på 42 483.- kr. 

- Hjemmeboende (ansvar 130): Alle inntekter knyttet til matlevering til hjemmeboende som 

har vedtak om levering av varm middag. Dette faktureres gjennom Gerica (samlefaktura for 

hjemmetjenester) og overføres til Drammen Kjøkken KF en gang pr. mnd. Posten viser en 

økning i forhold til samme periode i 2011. Salg til hjemmeboende viser et overskudd på 

134 874,- kr. 

- Ekstern catering:(ansvar 140): Salg til eksterne kunder har hatt en jevn stigning de siste 

år. Eksternsalg viser store variasjoner etter årstid, selv om regnskapet viser økning i forhold 

til samme periode i 2011. Overskudd på 317 486,- kr. 

- Rådhuset politisk:(ansvar 150): Viser et underskudd på 44 043.-kr. som skyldes at det 

bestilles billigere cateringvarer, for eksempel dagens middag både til bystyret og 

formannskapsmiddager. 

- Intern catering:(ansvar 160): Overskudd på 105 978- kr. Skyldes noe mer 

møtevirksomhet med matlevering internt i kommunen. 

* Utgifter: 

På linje med inntektsposter er også alle utgiftsposter splittet opp i 6 forskjellige 

ansvarsområder for å gi en riktig oversikt over faktiske kostnader knyttet til hvert enkelt 

ansvarsområde. 

- Kafeteria: har et resultat på 222 983.- kr i underskudd. 

Dette skyldes en generell nedgang i salg og spesielt på salg av kald mat. Salg av middag er 

noenlunde stabil i forhold til forrige år. 

- Internsalg: har et resultat på 160 566.- kr i overskudd. 

Resultatet påvirkes av økt vareuttak i forbindelse med påske og flere tilfeller av Norovirus 

som generer ekstrakostnader for institusjonstjenesten. 

- Hjemmeboende: har et resultat på 276 799.- kr i overskudd. 

Resultatet fremkommer som en synergieffekt i forhold til billigere engangsutstyr og en 

generell prisstigning. 

- Ekstern catering: har et resultat på 367 570.- i overskudd. 

Økt aktivitet i forhold til tidligere år. 


Tlf 32047220 Faks. 32047227 



Org.nr. 990 661 375

- Rådhuset politisk: har et resultat på 32 936.- kr i underskudd. 

Har sammenheng at det bestilles billigere cateringvarer, for eksempel dagens middag til 

bystyret og formannskapsmiddager. 

- Intern catering: har et resultat på 143 296.- kr i overskudd. 

Catering til møtevirksomhet med matbestilling fra foretaket har økt i forhold til samme 

periode i 2011. 

- Mat og drikke: Dette er en post som står i forhold til all aktivitet på inntektssiden. Økte 

utgifter i denne posten skal gjenspeiles ved en positiv tendens i inntekter. Posten viser et 

underskudd på kr 0,8 mill og må ses i sammenheng med overskudd i cateringsalg. 

- Personale: : Totale personalkostnader viser et overskudd på kr.0,83 mill. Skyldes blant 

annet permisjon uten lønn som kun delvis er dekket opp med personale med lavere lønn. 

Refusjon sykelønn viser avvik på kr. 0,14 mill med bakgrunn i et forhøyet sykefravær i 

perioden. Fastlønn viser et overskudd på kr 0,415 mill. og også et overskudd på kr. 0,19 mill i 

pensjonsinnskudd. 

- Engangsutstyr: Posten er budsjettert noe lavere enn 2011 på grunn av overgang til nytt 

system for matombringing til hjemmeboende. Posten viser et overskudd kr. 117 495.- 

- Strøm/husleie: Postene justeres med kommunal deflator og skal være et ”nullspill” i forhold 

til budsjett og fakturert beløp. Postene viser et overskudd på kr. 0,354 mill som følge av at 

foretaket ikke har mottatt strømregning i 1.kvartal 2012. 

- Transport: Utgifter til transport er justert for 2012 grunnet innleie av ekstern transportør til 

enkelte tjenester. Årsaken til dette er at en sjåfør har sluttet. Underskudd er på ca 6000,- kr. 

- Andre utgifter: er knyttet til rammeavtaler med leverandører. Non - food, transport, 

vedlikehold av utstyr, datautstyr, forsikringer mv. Underskudd på ca kr. 52 000.- 

2. Personale 

SYKEFRAVÆR 1. KVARTAL 2012 

Sykefraværsprosenten for 1.kvartal i 2012 var 11,52 %. 

Sykefraværsprosenten for 1.kvartal i 2011 var 7,05 % 

Totalt sykefravær på 11,52 % for 1.kvartal 2012 fordeler seg slik: 

Sykemelding fra lege 89,4 % 

Egenmeldt fravær 10,6 % 

Andre permisjoner 40,5dager 

Barns sykdom 5,5 dager 


Tlf 32047220 Faks. 32047227 



Org.nr. 990 661 375

Fravær utover 8 uker utgjør 53% av legemeldt fravær. Hovedårsaken til dette er at flere av 

personalet har gjennomgått operasjoner med lang rekonvalesenstid. Det er i denne 

sammenheng avholdt 6 dialogmøter i samarbeid med behandlende lege og bedriftshelsetjenesten. 

Noen av disse er tilbake i full jobb og resten er gradert sykemeldt og på vei 

tilbake i full jobb. 

Drammen Kjøkken KF gjennomfører tett oppfølging av den enkelte i sykmeldingsperioden i 

samarbeid med NAV, bedriftshelsetjenesten (Synergi Helse) og NAV Arbeidslivssenter. 

Tilrettelagt arbeid med gradert sykemelding for å få den sykemeldte tilbake i arbeid 

gjennomføres der dette er mulig. 

Egenmeldt 

dager 

Sykemeldt 

< 16 dager 

Sykemeldt 

> 16 dager 

Sykemeldt 

> 8 uker 

Fravær 

% 

Kvinner 28,1 71,6 191,8 139,8 15,16 

Menn 3 0 0 0 1,47 

Sum 31,1 71,6 191,8 139,8 11,52 

15,0 

10,0 

5,0 

7,1 

11,5 

7,9 

4,8 

9,7 

7,4 

2,9 

0,0 

1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Sum pr år 

SYKEFRAVÆR 2011 i % SYKEFRAVÆR 2012 i % 

Personalets gjennomsnittsalder ved foretaket er høyt, ca 50 år. Sammen med høy 

gjennomsnittsalder og lokalenes lite hensiktsmessige fysiske utforming kan dette også antas 

å være en medvirkende årsak til sykefravær blant de ansatte i Drammen Kjøkken KF. Se for 

øvrig HMS rapporten. Det er utarbeidet handlingsplan for bedriftshelsetjenesten (Synergi 

Helse) sitt arbeid i foretaket. Handlingsplanen bygger på forskrift om arbeidsgivers bruk av 

godkjent bedriftshelsetjeneste (FOR 2009-09-10 nr 1173.) og omhandler blant annet å 

forebygge og forhindre påvirkninger i arbeidet som kan føre til arbeidsrelaterte skader, 

ulykker og sykdommer. I tillegg skal disse utføre lovpålagte helsekontroller og 

konsultasjoner. 


Tlf 32047220 Faks. 32047227 



Org.nr. 990 661 375

Arbeidere av Ikke-vestlig opprinnelse pr. 1. tertial 2012 

Opprinnelse Årsverk % 

Ikke vest europeisk 7,30 19,47 

Vest europeisk 27,97 74,59 

Vakante stillinger med tilfeldige vikarer 2,23 5,95 

(SSB’s definisjon av ikke-vestlige innvandrere legges til grunn, dvs. personer fra Asia inkl. 

Tyrkia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og Øst-Europa.) 

3. HMS – helse, miljø, sikkerhet og balansert målstyring 

HMS. 

Personalet påvirkes negativt av byggets tekniske standard og utforming. Dette er fyldig 

beskrevet i tidligere rapporter. 

Drammen Eiendom KF utfører fortløpende nødvendige reparasjoner på de mest kritiske feil 

og mangler av byggteknisk art. Det er i siste tertial gjort tiltak i varemottaket for å hindre at 

leverandører og ansatte skader seg som følge av hull i avløpsrist og asfaltdekke. 

Personellskader 

Hittil i år har vi registrert følgende skader på personell: 

Dato Type skade Lokal 

behandling 

Behandlet på 

lege/legevakt 

Påfølgende 

sykemelding 

Tiltak 

02.04.2012 Fall/bløtdelsskade Ingen Etter 2 uker Nei Ingen 

16.04.2012 Brannskade Fjernet plagg 

med varm saus 

Ja 3 dager Gjennomgang av plassering av 

bakker i varmeskap 

Nedkjøling med 

vann 

BMS 

Balansert målekart for Drammen kommune benyttes med noen utvidede punkter for eget 

foretak. 

Forslag til nytt målekart er utarbeidet og styrebehandlet. 

Intern utdanning 

Alle ledere deltar i Drammen kommunes lederutviklingsprogram. 


Tlf 32047220 Faks. 32047227 



Org.nr. 990 661 375

4. Mengdetall 

TOTALE TALL FOR FORETAKET 1.tertial 12 1.tertial 11 

Totalt antall måltider 366 060 388 765 

Totalt antall middager 127 453 134 898 

Totalt antall middager pr. dag 1 053 1 109 

Antall måltider pr. normert stilling pr. dag 78,5 79,7 

Antall måltider og middager viser en nedgang. Dette skyldes annen og mer riktig telle- og 

beregningsmåte for leveranser til institusjonstjenesten. Andre leveranser er relativt stabile i 

forhold til1.tertial 2011 

5. Internkontroll - systemer 

IK - MAT for kjøkken og kafeteria 

IK-systemene er under kontinuerlig utvikling og revisjon. Mattilsynets siste revisjon har gitt et 

vedtak om verifisering, aktiv bruk, kontroll, overvåkning, etablere korrigerende tiltak og en 

helhetlig HACCP for fareanalyse og kritiske kontroll punkt. Gjennomføringsfrist er den 21 mai 


Revisjon 

Ble i sin helhet revidert november 2010. Noe innhold revideres fortløpende ettersom dette er 

opplysninger tilknyttet leverandør-, kunde- og personalinformasjon som er i stadig endring. 

Beredskap 

Beredskapsrutinen er revidert siste gang 12.01.2012 og kontrollert sist 12.01.2012 og er 

funnet i orden. 

Sjekkliste for kommunens nettsider 

Virksomhetsleder/daglig leder er ansvarlig for at nettsider med informasjon om virksomheten/ 

foretaket, dens tjenester og aktiviteter til enhver tid er oppdatert. Virksomheten/foretaket har 

en webansvarlig. 

1. Virksomheten/foretaket har rutiner for kontinuerlig oppdatering og kvalitetssikring av 

informasjon på nettet, som et minimum 3 ganger årlig. 

2. Informasjon om virksomhetens/foretakets tjenester er korrekt i henhold til gjeldende 

overordnede dokumenter (økonomiplan, serviceerklæring m.m.) 

3. Informasjon om priser og gebyrer for virksomhetens/foretakets tjenester er korrekt. 

4. Alle lenker på nettstedet til relevante søknadsskjemaer, nettsider og annet er korrekte. 

5. All informasjon om virksomhetens/foretakets prosjekter og aktiviteter er oppdatert. 

6. Kontaktinformasjon (adresser og telefonnumre) til virksomheten/foretaket/ansatte er 

korrekt 

7. Alle navn og telefonnumre til virksomhetens/foretakets ansatte er oppdatert i kommunens 

interne telefonkatalog. 

Merk punkt 7: Gjøres jevnlig opp mot D-IKT og vil ha full gjennomgang opp mot det nye intranettsystemet 


Tlf 32047220 Faks. 32047227 



Org.nr. 990 661 375

6. Nytt produksjonskjøkken for Drammen Kjøkken KF 

Eksisterende leieavtale mellom Drammen Eiendom KF og Drammen Kjøkken KF omfatter ca 

1500 m2 fordelt mellom 2 etasjer i Landfalløya 80 A. Leieforholdet gjaldt til 31.12.2009 med 

opsjon på ytterligere 3 år. Leieprisen for 2009 er drøyt 1 mill. kr. Fra leieavtalen er beskrevet 

følgende i pkt. 5. Lokalenes beskaffenhet: ”Som følge av kort leietid, planlegges ikke iversatt 

større vedlikeholdstiltak.” 

De senere år er det ikke budsjettert med investeringsmidler for foretaket. Det er ikke 

forsvarlig å investere i nytt utstyr med bakgrunn i lokalenes beskaffenhet. Gjenbruksverdien 

av utstyr som tas i bruk i nåværende bygg er begrenset. Ofte er det vanskelig å tilpasse 

grensesnittet på gammelt utstyr til ny teknologi som velges når et nybygg planlegges. 

Alderen på det meste av utstyret ved dagens kjøkken er nå på 15 år eller mer. Dette utgjør 

en driftsrisiko selv om utstyret vedlikeholdes og repareres i henhold til driftsrutinene. 

Samtidig er dette et faremoment i forhold til økte kostnader til drift og vedlikeholdsutgifter. 

Videre er det beskrevet i pkt 8. Offentlige krav og pålegg: ”Krav og pålegg fra offentlig 

myndighet som gjelder eiendommen og utløser investeringsbehov, som brann- og el - krav, 

er utleiers ansvar. Leietaker har ansvar for at virksomheten foregår i tråd med lover og 

forskrifter og dekker alle kostnader for å ivareta dette.” 

Drammen Kjøkken KF har tatt initiativ og opprettet kontakt med Drammen Eiendom KF for å 

vurdere ulike alternativer når det gjelder fremtidig lokalisering av foretaket. Det er budsjettert 

400 000,- kr. i prosjektmidler til dette formålet. Midlene disponeres av Drammen Eiendom 

KF. 

Det er foreløpig ikke funnet tilgjengelig tomteareal som Drammen kommune besitter. Det er 

heller ikke planlagt kommunale byggeprosjekter som umiddelbart kan sees i sammenheng 

med etableringen av et nytt kjøkken. 

Det ble i februar 2012 søkt etter tilgjengelige tomter i naturlig geografisk område. 10 forslag 

til tomter er levert. Det var varierende standard og kvalitet på tomtene. Den ene som hadde 

meget aktuell plassering og samtidig var en ubebygd tomt ble solgt allerede før 

gjennomgang alternative tomter kom i gang. Etter en visuell befaring og gjennomgang av 

innkommet informasjon er det nå to aktuelle tomter igjen. En i nedre Eiker på Åserud og en i 

søndre del Kobbervikdalen ved siden av Norengros sine lokaler. 

Anskaffelse av tomten er vesentlig for å komme videre i prosjekteringen og for å kunne 

kostnadsberegne prosjektet ytterligere. 

Hoveddokument for nytt sentralkjøkken er produsert og tar for seg : 

Økonomiske konsekvenser 

Bemanningsplaner 

Romplan og tekniske løsninger 

Innspill til første tertial forventes å komme fra både Drammen Kjøkken KF sitt styre og 

Drammen Eiendom KF sitt styre. 


Tlf 32047220 Faks. 32047227 



Org.nr. 990 661 375

Vedlegg 6 

Drammen Parkering KF – 1. tertialrapport 2012

DRAMMEN 

KOMMUNE 

DRAMMEN PARKERING KF 

Org.nr. 990482624 

Rapport 1. tertial 2012 

Styrebehandlet i DPKF 16.05.2012 


Engene 1, 

3008 Drammen 

Besøksadresse: Wergelands gate 13 

Tlf. 03008 Faks 32046200 

www.drammen.kommune.no 

Org. nr. 990482624


Drammen Parkering KF har det operative ansvaret for kommunens parkeringstjenester og skal 

fokusere på trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Foretaket skal ivareta 

offentligrettslige myndighetsoppgaver innen parkering og være tjenesteprodusent for tjenester 

som ikke konkurranseutsettes. 

Sammendrag 

Virksomheten har i tillegg til daglig drift i 1. tertial tilrettelagt for oppstart av 

boligsoneparkering i sone B02 1. mai. Et høyt sykefravær blant trafikkbetjentene påvirker 

håndhevingstjenestene og inntjeningen fra disse. Reduserte kostnader og sykelønnsrefusjon 

bidrar til at Drammen Parkering KF likevel holder budsjett. 

Organisasjonsforhold 

Ved utgangen av 1. tertial var det 21 ansatte i Drammen Parkering KF. 

Drammen Parkering KF har ingen medarbeidere med fremmedkulturell bakgrunn. 

Drammen Parkering KF arbeider med kommunens felles arbeidsgiverpolitikk som plattform. 

Arbeidsmiljø og sykefravær 

Drammen Parkering KF hadde i første kvartal 2012 et sykefravær på hele 20,5 %. 

Langtidsfraværet utgjør 15,1 %. Det egenmeldte korttidsfraværet (1-3 dager) er på 2,6 %. 

To langtidssykemeldte medarbeidere er i samarbeid med kommunens HR-avdeling og NAV 

til utprøving i annen virksomhet i kommunen. I tillegg har virksomheten i 1. kvartal hatt en 

medarbeider langtidssykemeldt i påvente av operasjon, samt to medarbeidere som har hatt 

langtids sykefravær i forbindelse med rekonvalesens etter operasjoner. For å kompensere ved 

sykefravær og begrense belastning på øvrige medarbeidere er det foretatt ansettelser av tre 

nye trafikkbetjenter som tiltrer i løpet av sommeren 2012. 

Det er i 1. tertial ikke vært alarmer eller innlevert noen anmeldelser for vold mot offentlig 

tjenestemann. 

Det har vært avholdt 2 styremøter hvor det er behandlet 17 saker. 

Parkering 

Parkeringsutvikling 

Det er ca 3300 allment tilgjengelige avgiftsbelagte p-plasser sentralt i Drammen. Ca 850 av 

disse er i P-hus. Ca 37 % av de avgiftsbelagte plassene er kommunale, mens private aktører 

råder over 63 % av avgiftsplassene i byen. På Drammen Parkerings avgiftsplasser er det for 1. 

kvartal 2012 registrert en samlet beleggøkning på ca 1 % i forhold til sammen periode i fjor. 

Det er en marginal økning på Bragernes og tilsvarende marginal nedgang på Strøms. 

Det er i 1. kvartal foretatt 21 inntauinger av biler, herav 14 uregistrerte.

Parkeringshus på Strøms 

Det nye p-huset på Strøms er under bygging og skal stå ferdig ved årsslutt. Drammen 

Eiendom KF er byggherre, mens Drammen Parkering KF skal drifte p-huset. Det arbeides 

med anskaffelser av parkeringsteknisk utstyr og markedsføring/salg av p-plasser i huset. 

Boligsoneparkering 

Boligsoneparkering i sone B02, Erik Olsens gate og nedre del av Konggata innføres 1.mai 

2012. Det arbeides for tilrettelegging for beboerparkering i området mellom Amtmann Bloms 

gate, Erik Børresens alle, Bergstien og Engene. Planlagt oppstart er høsten 2012. 

Skilting og teknisk drift 

Drammen Parkering KF har delegert skiltmyndighet for de parkeringsregulerende skilter på 

kommunal veg. Skiltvedtak diskuteres i parkeringsgruppa, der fagpersoner fra kommune, 

politi og vegmyndigheter er representert. Drammen Parkering har fattet 10 skiltvedtak i 1. 

tertial. 

Økonomi 

Drammen Parkering KFs inntekter er knyttet til parkeringsautomater, inntekter fra gebyr og 

tilleggsavgifter, samt salg av tjenester (parkeringskontroll, drift mm) til andre aktører. 

Driftsresultat 

Regnskapsrapporten viser et positivt resultat på kr 151.000, før finansposter. Budsjettet for 

2012 er vedtatt med et resultat på 15.4 millioner. I tildelingsbrevet for 2012 er det fra 

kommunen lagt forutsetninger om et eieruttak på 18.4 millioner. Utviklingen i 1. tertial 

samsvarer med virksomhetens budsjett, noe som innebærer at Drammen Parkering KF må 

belaste egenkapitalen for å imøtekomme kommunens eieruttakskrav. 

Inntekter 

Driftsinntektene ligger kr 280.000,- under budsjett. Et høyt sykefravær hos trafikkbetjentene 

medførte en reduksjon av håndhevingsinntekter. Reguleringsplan som innebærer fjerning av 

avgiftsplasser i Grønland er ikke hensyntatt i budsjett og representerer et inntektsbortfall på 

ca. 125.000,- for 1. tertial. 10 nye avgiftsplasser ved Globusgården gir økte inntekter, slik at 

automatinntektene samlet følger budsjett. 

Utgifter 

Regnskapsrapporten viser et samlet mindreforbruk på personalkostnader på kr 839.000,-. 

Dette skyldes budsjetterte ansettelser som har trukket ut i tid, samt høy refusjon av sykelønn. 

Konto 60 Av- og nedskrivninger, er budsjettert noe lavt og vil bli justert. Merforbruket på 

konto 65 skyldes leie av maskin for snørydding av p-husene i vintermånedene. Konto 78 Tap 

av krav/avskrivinger, er høyt fordi det har vært ryddet opp i gamle fordringer på utenlandske 

kjøretøy. Det har nå blitt inngått avtale med selskap for inndriving av fordringer på 

utenlandsregistrerte kjøretøy. Merforbruket på konto 64 skyldes økte utgifter for kjøp av p- 

kort til p-hus, men dette kompenseres med tilsvarende økte inntekter på konto 30. 

Investeringer. 

Drammen Parkering KF har for 2012 fått innvilget 5,6 millioner i investeringsmidler øremerket 

parkeringsteknisk tilrettelegging av nytt p-hus på Strømsø og oppgradering av automater for 

tilrettelegging av EMV standard og etterskudd step betaling. Realisering av dette er planlagt i 2. 

halvår 2012.

Tertialrapport for Drammen Parkering KF 

Tall i 1000 

Jan - April 

Regn Regn Bud Avvik Forbruk 

1. tertial 2012 i fjor i år i år i kr i % 

i fjor i år i år i kr i % 

30 Parkeringsinntekter -7 244 -7 439 -7 310 129 102 % 

30 Privat parkeringshåndt. -2 672 -2 682 -2 369 313 113 % 

30 Annen kontroll -10 -46 -14 32 327 % 

31 Gebyr og tillegg -2 182 -1 647 -2 401 -755 69 % 

A Sum inntekter -12 108 -11 813 -12 094 -280 98 % 

50 Fastlønn 2 675 2 885 3 306 420 87 % 

53 Annen oppgavepl. godtgj. 0 0 0 0 0 % 

54 Arb.avgift og pensjonskost. 671 721 919 198 78 % 

58 Refusjoner, sykelønn -250 -283 -91 192 311 % 

59 Andre personalkostnad 42 49 78 29 63 % 

B Sum lønnsutgifter 3 138 3 373 4 211 839 80 % 

60 Av- og nedskrivninger 0 255 167 -88 152 % 

62 Produksjonsenergi 5 10 9 -1 113 % 

63 Kostnader lokaler 357 372 378 6 98 % 

64 Leie av maskiner 1 317 1 604 1 348 -256 119 % 

65 Verktøy 160 101 154 53 66 % 

66 Vedlikehold 55 103 93 -10 111 % 

67 Fremmed tjeneste 449 610 601 -9 101 % 

68 Kontorkostnad 104 97 120 23 81 % 

69 Telefon, porto, ol 16 28 45 17 62 % 

C Sum driftsutgifter 2 462 3 179 2 914 -264 109 % 

70 Kostnad transportmidler 51 60 82 22 73 % 

71 Kostnad reiser ol 6 13 41 28 31 % 

73 Reklame og informasjon 6 3 53 50 5 % 

74 Kontingenter 47 37 50 13 73 % 

75 Forsikringer 0 0 0 0 0 % 

77 Tellegebyr 76 150 154 3 98 % 

78 Tap av krav / avskrivinger 41 290 30 -260 968 % 

D Sum andre utgifter 228 552 409 -143 135 % 

E Res. før finansposter (A+B+C+D) -6 280 -4 710 -4 559 151 103 % 

80 Renteinntekter -119 -109 -75 34 145 % 

81 Rentekostnader 1 0 0 0 0 % 

F Sum finansposter -118 -109 -75 34 145 % 

G Res. etter finansposter (E+F) -6 398 -4 819 -4 634 185 104 %

Vedlegg 7 

Drammensbadene KF – 1. tertialrapport 2012

DRAMMENSBADET KF 

Saksnr. Møtedato 

19/12 21.5.12 

RAPPORT 1. TERTIAL DRAMMENSBADET KF 2012 

Forslag til vedtak: 

1. Styret er fornøyd med at Drammensbadet ligger foran budsjett og besøksanslag for 2012, 

men konstaterer at det er potensial for økt dekningsbidrag fra kafedriften, samt nødvendig å 

redusere sykefraværet. 

2. Styret registrerer at variasjoner i vær og temperatur innvirker på besøkstall og 

energiforbruk, samt at det er knyttet usikkerhet til fremtidige energipriser.

RAPPORT 1. TERTIAL 2012 

FOR 

DRAMMENSBADET KF 

Innledning 

Drammensbadet KF har stabilisert besøkstallet i 1. tertial på et høyt nivå, og er godt fornøyde med 

resultatene for 1. tertial. 

Besøket i 1. tertial ble 6,5 % høyere enn budsjett. Dette er vi tilfredse med tatt i betraktning den 

milde vinteren og særdeles varme mars måned vi fikk i år. 

Regnskapsrapporten viser et positivt avvik på kr 267 193 i forhold til budsjett. 

Salgsinntekter per 1. tertial ble på kr. 13,9 mill., som er kr 171 680 bedre enn budsjettet. 

Driftskostnader ble kr 75 845 lavere enn budsjettert. 

Visjon: 

Drammensbadet bidrar til helse og velvære for besøkende i alle aldre. 

Mål: 

Drammensbadet skal besøkes av minst 355 000 fornøyde kunder hvert år, som opplever god 

service og ønsker å komme tilbake. 

Måloppnåelse: 

Besøket per 1. tertial ble 136 938 besøkende, som er 8 425 flere enn budsjettert. Det gir et 

gjennomsnitt på 1 141 besøkende per dag. Besøkstallet er 6,5 % høyere enn budsjettert og bidrar til 

å kompensere for at vi har lavere omsetning per besøkende enn budsjettert. Se tabell under. 

Resultat 1. Måltall 1. Avvik i tall Avvik i Måltall 2012 

tertial tertial 

% 

Inntekt kr 13 891 682 kr 13 720 002 + kr 171 680 + 1,3 % kr 39 200 000 

Besøk, antall kunder 136 938 128 513 + 8425 + 6,5 % 355 000 

Omsetning per besøkende kr 101,45 kr 106,75 - kr 5,31 - 4,7 % Kr 110 

Tabell 1: Viser våre vedtatte måleparametre per 1. tertial, antall besøkende, salgs- og 

driftsinntekter og omsetning per besøkende. 

Våre verdier: 

Vi har i en felles prosess med ansatte definert våre fire verdier, som er: respekt, åpenhet, ærlighet 

og humør.

Delmål 1: Drammensbadet skal ha fornøyde kunder, som opplever trygghet og god service. 

Vi har gjennom vinteren merket økt konkurranse om treningssenterkundene. Det er i løpet av 

høst/vinter etablert 2- 3 nye treningssentre i byen og vi merker det ved en nedgang i antall av 

trening/bad kunder, totalt 6500 besøkende i forhold til 2011. (- 16 %). 

Det er også nedgang i antall besøkende totalt, ca 4500 kunder i forhold til 2011, men vi har en 

økning på antall solgte enkeltbilletter med ca 2500 besøkende. 

Tabellen under gir en pekepinn på at blant enkeltbillettkundene er det økende andel tilreisende fra 

Oslo/Akershus og Vestfold. Dette er noe usikre tall, men vi har også andre indikasjoner på god 

tilstrømning fra nabofylkene (muntlige tilbakemeldinger og epost). I vinter har dette blitt forsterket 

ved at Tøyenbadet i Oslo har vært langvarig stengt. 

En svak nedgang av kundeandel fra Drammen kan skyldes sjeldnere markedsføring lokalt, men 

også at drammenserne benytter andre billettyper enn enkeltbillett (heller klippekort eller 6 mnd 12 

mnd). 

Drammen Øvrige Oslo/Akershus Vestfold 

Buskerud 

1. tertial 2012 41 % 18 % 22 % 19 % 

3. tertial 2011 44 % 21 % 18 % 17 % 

2. tertial 2011 43 % 24 % 16 % 17 % 

1. tertial 2011 43 % 22 % 15 % 19 % 

Tabell 2: Viser i prosent oversikt over hvor kunder som kjøper enkeltbillett i helgen og i skoleferier 

har sin bostedsadresse. (Kilde: Muntlig spørsmål om postadresse til alle kunder som kjøper 

enkeltbillett i helgene. Undersøkelsen gjennomføres en gang per måned.) 

Delmål 2: Drammensbadet skal være et rent og innbydende badeanlegg med godt vedlikehold. 

Den største utfordringen gjennom vinteren har vært stadig nye felter med løse fliser. Det har derfor 

kontinuerlig vært flislegger i anlegget. Flisarbeider meldes fortløpende uten at Drammensbadet er 

helt fornøyd med fremdriften. Vår manglende tilfredshet er formidlet til Drammen Eiendom, som 

følger dette opp mot entreprenør. 

Vi er imidlertid godt fornøyd med det arbeidet Drammen Eiendom har utført i forhold til å 

optimalisere energiforbruket og gjenvinningsgraden på anlegget. Her er det besparelser å hente ved 

å få best mulig balanse mellom gjenvinning, fuktighet og temperatur (vann/luft) gjennom døgnet. 

Det vil i løpet av 2. tertial bli endringer på renholdsrutinene våre. Vi har ikke vært helt fornøyde 

med koordineringen av de ressurser vi legger ned på renholdssiden og gjør noen endringer. 

Oppfølgingen av alt renhold vil bli samlet i en stilling og ikke delt opp i tørt og vått renhold slik vi 

har hatt det så langt. Denne omleggingen tror vi vil gi bedre renhold gjennom hele åpningstiden og 

dermed mer fornøyde kunder. 

Delmål 3: Drammensbadet skal ha motiverte, lojale og kompetente ansatte. 

Vi har ved utgangen av 1. tertial 47 ansatte fordelt på 35 årsverk. 

Det er avholdt tre personalmøter i løpet av perioden, og en sosial sammenkomst. 

Det er gjennomført førstehjelpskurs og interne opplæringer knyttet til renhold, livredning og 

teknisk drift, både av fast ansatte og ekstrahjelper. 

Det er gjennomført en intern prosess for å se på organiseringen vår, og med virkning fra 1.6 vil det 

bli noen endringer knyttet til bad/renhold og trening/kurs. Det er en tydeliggjøring av 

ansvarsområder og en samling av ressurser for å optimalisere driften enda mer. Ansatte, ledere og 

tillitsvalgte har vært involvert hele veien.

Vi har hatt tre ansatte på kurs i vannbehandling i Oslo. 

HMS 

Det er registrert 12 småskader på kunder og 8 tilfeller av tyveri fra garderobene i løpet av året. 

Frekvensen fortsetter å være stabilt og det er stort sett tyveri av ikke innelåste eiendeler, som blir 

borte evt. forbyttet. Av skader er det kuttskader og fallskader, som dominerer. 

Det har dessverre i løpet av 1. tertial vært to tilfeller av nesten drukning, som begge heldigvis har 

endt godt. Begge tilfellene har vært så alvorlige at badevaktene har iverksatt førstehjelp, og 

personen ble hentet av ambulanse. 

I tillegg hadde vi en hendelse hvor en mann ble pågrepet for filming av små barn i garderoben, og 

vedkommende ble hentet av Politiet og er anmeldt for forholdet. 

Våre rutiner og aksjoner under de tre hendelsene fungerte godt, og viste god handlekraft blant de 

involverte vaktene. 

Det er registrert to småskader på ansatte. 

HMS-gruppen har hatt ett møte. 

Sykefravær 

Sykefraværet per 1. kvartal ble 13,42 %. Dette er høyt, og ligger på samme nivå som 2011. Dette 

skyldes flere ansatte med ikke jobbrelaterte sykdommer/skader, som for eksempel armbrudd og 

operasjon. Det er iverksatt tiltak i samarbeid med BHT og HR – avdelingen for å redusere fraværet. 

Alt sykefravær følges opp i henhold til avtalen om Inkluderende arbeidsliv. Status og tiltak knyttet 

til sykefravær er styrebehandlet og følges opp videre. 

Praksisplasser 

Det har vært tre personer hos oss i praksisplass i regi av Enter og NAV. Vi er opptatt av å vise frem 

Drammensbadet også som en samarbeidspart i et inkluderende arbeidsliv. 

Delmål 4: Drammensbadet skal ha spennende aktiviteter og minst 12 arrangement i året, av god 

kvalitet. 

I løpet av perioden har vi, alene eller sammen med andre, hatt flere enkeltstående arrangement: 

Svømmekurs – åtte kurs per uke (to flere enn i 2011) 

Norgesmesterkap i svømming kortbane (10 norske rekorder og tre verdensrekorder) 

Marienlyst Open – Norges nest største svømmestevne med over 600 deltagere 

Personlig trener – timer med bedrift og flere enkeltpersoner 

Damenes Aften på velværeavdelingen 

Diverse bedriftsarrangement og private selskap på velværeavdelingen 

Det er god utleie/utnyttelse av kursbassenget hvor svømmeopplæring etc foregår. 

Det er spesielt tre aktiviteter vi ønsker å trekke frem, NM i svømming, Marienlyst Open og oppstart 

av personlig trener – tilbud til enkeltpersoner og bedrifter. 

NM ble svært vellykket med mange norske rekorder og tre verdensrekorder for funksjonshemmede. 

Drammen Svømmeklubb høstet lovord for sitt andre NM på ni måneder, også denne gang et 

prikkfritt samarbeid med Drammensbadet. Kun en måned senere arrangerte de Norges nest største 

svømmestevne i 2012 med over 600 deltagere og nærmere 2800 starter, dette også gjennomført til 

beste karakter. 

I løpet av vinteren har vi fått på plass tilbud om personlig trener (PT) for våre kunder, enten 

enkeltpersoner eller for bedrifter. Et opplegg vi har gjennomført for en bedrift gjennom vinteren ga 

oss ett to siders oppslag i DT Drammen. Dette medførte ytterligere etterspørsel på PT – tilbudet, 

som gjør at vi tror dette er noe det er marked for å tilby.

Delmål 5: Drammensbadet skal være et synlig og profilert trenings- og opplevelsesanlegg i 

Drammensregionen 

Vi har vært synlige i forhold til vår markedsplan i både Drammensregionen og Oslo/Akershus, det 

er imidlertid redusert noe i Oslo og Akershus. 

Det er gjennomført en pressesak av mediebyrå, hvor det ble laget en konkret sak om 

svømmeopplæring med forankring til erfaringer fra oss. Denne saken fikk totalt 7 oppslag rundt i 

hele Norge, og ga en kundedekning på 50 000 personer. 

Dette var et prøveprosjekt for å se hvordan vi kan klare å utvide mediadekning for Drammensbadet 

også utenfor naturlig nedslagsfelt. I tillegg til media i nærområdet fikk saken oppslag på 

Vestlandet, i Trøndelag, på Sørlandet og i et landsdekkende magasin. 

Vi har hatt flere besøk og omvisninger for konferansedeltagere og andre; for eksempel Oslo 

kommune, 80 deltagere på konferansen ”Svømmehallkompetanse” og for Fagforbundet. 

Vår nettside har en liten tilbakegang i antall unike bruker i forhold til i fjor, 16 748 mot 17 260 i 

2011. Antall besøk per dag ligger på samme nivå, gjennomsnittlig 237 per dag, Det er generelt flest 

besøk knyttet til helgene, og det var en betydelig økning i forbindelse med påsken (mer enn i 

2011).

Økonomi 

Resultat per 1. tertial er kr 267 193 bedre enn periodisert budsjett. 

Inntekter 

Inntektene for 1. tertial er kr 171 680 bedre enn periodisert budsjett. Det er fortsatt lavere 

omsetning per besøkende, men det hentes inn av at besøkstallet er bedre enn budsjettert. 

Omsetningen per besøkende er på drøyt kr 101,-, mot budsjettert kr 106,75. 

Prognose inntekter for 2012 

Det er store usikkerheter knyttet til prognose for resten av året, i forhold til vær og besøkstall både i 

sommer og utover høsten. Med de usikkerheter vi erfaringsmessig vet kan inntreffe vil en prognose 

på budsjett være det vi kan forutse per dato. 

Innkjøp til videresalg 

Det er gjennomført varetelling og beholdningsendring per 30.4. 

Varelager er økt med kr 156 674,- siden 31.12 og det er kun kurante varer på lager. 

Dekningsgrad i badebutikken er på 51 % og i kafeen på 40 %. Det skal jobbes videre med 

forbedringer knyttet til marginer og dekningsbidrag for kafedriften. 

Personalkostnader 

Vi har et merforbruk på personalkostnadene i forhold til budsjett med kr 64 834,-. Dette skyldes 

bemanning i forbindelse med sykefravær (arbeidsgiverperioden). 

Av- og nedskrivninger 

Av- og nedskrivninger gjøres månedlig, og det er minimalt avvik i forhold til budsjett. 

Driftskostnader 

Det er en innsparing på kr 306 744,- i forhold til periodisert budsjett, dette skyldes i hovedsak 

lavere energiforbruk grunnet mild vinter og lavere energipris. Merforbruket på 

verktøy/inventar/driftsmateriale skyldes utskifting av bunnsugere, ny programvare på PC og 

diverse servicekostnader på maskiner etc. 

Øvrige driftskostnader har kun mindre avvik. 

Annen driftskostnad 

Det er et merforbruk på kr 60 238,- i forhold til periodisert budsjett og skyldes endringer i 

innbetalingstidspunkt for løpende markedsføringsavtaler. Dette avviket vil lukkes i neste tertial. 

Prognose driftskostnader for 2012 

Det forventes at driftskostnadene blir som budsjettert, da det ligger en usikkerhet knyttet til både 

personalkostander og sykefravær, samt hvorvidt det lave energiforbruket og pris vil holde seg ut 

året.

Driftsresultat 

Regnskapsrapporten viser et positivt avvik i forhold til budsjett på kr 267 193. Dette skyldes økte 

salgsinntekter med kr 171 680 og lavere driftskostnader med kr 75 845 enn periodisert budsjettert. 

Prognose driftsresultat for 2012 

Da det forventes at besøket skal ligge som budsjettert, men med lavere omsetning per besøkende, 

og med en mulig innsparing på energi er prognosen for 2012 et 0 – resultat. 

Investeringer 

Det er gjort innkjøp 1 stk kompressor til luftstyring av renseanleggene over investeringsbudsjettet i 

1. tertial.

Resultat Resultat Budsjett Budsjett 

2011 - 1 

tertial Noter 

2012 - 1 

tertial 2012 - 1 tertial Avvik 2012 

3 SALGS- OG DRIFTSINNTEKT 

30 Salgsinntekt kafè, inkl velværekafè -1 752 419 -1 856 975 -1 918 000 -61 025 -5 480 000 

Salgsinntekt badebutikk -579 711 -543 848 -567 836 -23 988 -1 622 390 

Salgsinntekt treningstøy -140 372 -36 342 0 36 342 0 

Salgsinntekt 

velværebehandlinger/produket -164 836 -125 412 -180 250 -54 838 -515 000 

Salgsinntekt solarium -71 090 -62 556 -56 000 6 556 -160 000 

31 Salgsinntekt billetter og kort -10 175 329 -9 952 354 -9 599 316 353 038 -27 426 610 

36 Kurs -757 625 -657 738 -665 000 -7 262 -1 900 000 

Utleie basseng, treningssal etc -605 702 -656 457 -733 600 -77 143 -2 096 000 

SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT -14 247 084 -13 891 682 -13 720 002 171 680 -39 200 000 

Tilskudd Drammen kommune -5 666 668 -5 666 668 -5 666 668 0 -17 000 000 

SUM INNTEKTER -19 913 752 -19 558 350 -19 386 670 171 680 -56 200 000 

4 VAREKOSTNAD 

Innkjøp kafè 953 291 1 160 410 976 500 -183 910 2 790 000 

Innkjøp badeartikler 248 606 404 469 280 000 -124 469 800 000 

Innkjøp treningstøy 66 523 0 - 0 - 

Velværebehandlinger/produkter 157 057 102 750 126 350 23 600 361 000 

Solariumskostnad 42 112 22 912 31 500 8 588 90 000 

Beholdningsendring varetelling -115 685 -156 674 - 156 674 

SUM VAREKOSTNAD 1 351 904 1 533 867 1 414 350 -119 517 4 041 000 

5 LØNNSKOSTNAD 

50 Lønn ansatte 5 342 298 5 717 958 5 442 048 -275 910 16 274 524 

53 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 1 499 1 751 1 332 -419 226 546 

54 Arbeidsgiveravgift og pensjonskost 1 332 664 1 417 380 1 348 203 -69 177 4 593 930 

58 Offentlig refusjon vedr arbeidskraft -287 803 -526 305 (233 332) 292 973 -700 000 

59 Annen personalkost, yrkesskadefors 109 858 102 302 90 000 -12 302 170 000 

SUM LØNNSKOSTNAD 6 498 516 6 713 086 6 648 251 -64 835 20 565 000 

6 AV- OG NEDSKRIVNINGER 

60 Av- og nedskrivninger - 206 976 220666 13 690 700 000 

6 DRIFTSKOSTNADER 

62 Energi, brensel,vann vedr produksjon 830 847 667 199 950 585 283 386 5 510 000 

63 Kostnader lokaler 7 151 571 7 346 692 7 361 510 14 818 21 271 160 

64 Leie driftsmateriale 259 437 349 958 357 000 7 042 876 000 

65 Verktøy, inventar og driftsmateriale 177 091 284 454 175 000 -109 454 525 000 

66 Reparasjon og vedlikehold 157 575 111 179 120 663 9 484 450 000 

67 Fremmed tjeneste 85 365 47 353 86 664 39 311 420 000 

68 Kontorkostnad, trykksak o.l 149 409 142 061 181 668 39 607 545 000 

69 Telefon, porto o.l 41 232 31 929 54 480 22 551 135 000 

SUM DRIFTSKOSTNADER 8 852 527 8 980 825 9 287 570 306 745 29 732 160 

7 ANNEN DRIFTSKOSTNAD 

70 Kostnad transportmidler 15 127 24 882 14 336 -10 546 38 000 

71 Kostnad og godtgj for reiser, diett, o.l 10 765 13 742 10 000 -3 742 30 000 

73 Salgs-, reklame, og representasjon 362 554 417 559 369 608 -47 951 648 840 

74 Kontingent og gave 3 105 5 883 3 333 -2 550 20 000 

75 Forsikring skade, ansvar kunder 15 600 15 855 14 000 -1 855 60 000 

77 Annen kostnad 40 285 41 342 47 748 6 406 165 000 

SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD 447 436 519 263 459 025 -60 238 961 840 

SUM KOSTNADER 17 150 383 17 954 017 18 029 862 75 845 56 000 000 

8 FINANSINNTEKT OG KOSTNAD 

81 Finanskostnad 7 997 -8 277 11391 19 668 200 000 

RESULTAT -2 755 372 -1 612 610 -1 345 417 267 193 0

Vedlegg 1 

Balanse pr 30.4.2012 - Drammensbadet KF 

Eiendeler 

Anleggsmidler 

Inventar og driftsmidler 2 423 336,19 

Finansielle anleggsmidler 761 311,57 

Sum anleggsmidler 3 184 647,76 

Omløpsmidler 

Varelager 548 109,13 

Kortsiktige fordringer 1 505 346,90 

Kontanter/kasser 48 827,00 

Bank 5 211 190,53 

Sum Omløpsmidler 7 313 473,56 

Sum Eiendeler 10 498 121,32 

Gjeld og Egenkapital 

Egenkapital 

Innskutt egenkapital -619 461,50 

Annen egenkapital -482 193,54 

Resultat pr april -1 612 610,00 

Sum Egenkapital -2 714 265,04 

Gjeld 

Langsiktig gjeld 

Gjeld Drammen kommune (inkl forpliktelser) -3 299 762,00 

Sum Langsiktig gjeld -3 299 762,00 

Kortsiktig gjeld 

Skatter og avgifter -4 033 286,22 

Kortsiktig gjeld 80 844,60 

Leverandørgjeld -531 652,66 

Sum kortsiktig gjeld -4 484 094,28 

Sum Egenkapital og gjeld -10 498 121,32

Vedlegg 8 

Delrapport: 

Etterslep vedlikehold av infrastruktur veier og 

trafikkarealer

Etterslep vedlikehold av 

infrastruktur veier og trafikkarealer 

Delrapport 

Etterslep vedlikehold av infrastruktur veier og trafikkarealer 

I Økonomiplanen 2012-2015 skriver rådmann at dersom etterslepet skal tas igjen er det 

nødvendig med budsjettøkninger i størrelsesorden: 

1. Ca 25 mill kroner pr år i 10 år til rehabilitering i investeringsbudsjettet 

2. 8-10 mill kroner til vedlikehold av dekker på veier, fortau og gangs/sykkelveier i 

driftsbudsjettet. 

Videre at arbeidet med rullering av Hovedplan for vei og trafikk vil starte i 2012 med 

forventet ferdigstillelse innen utgangen av høsten 2012. Det legges opp til at en delrapport 

med analyser og strategier knyttet til etterslep vil kunne foreligge allerede til 1. tertial 2012. 

Fakta om etterslep og konsekvenser manglende vedlikehold 

Utsatt eller manglende vedlikehold av veier reduserer levetid og funksjonsevne. 

Veikonstruksjonen brytes gradvis ned som følge av bruk og elde. Veidekkene har stor 

betydning for veiens levetid. Dersom det øverste laget av konstruksjonen ikke holdes vedlike 

fører det til oppsprekking, hull, krakelering og uttørking som gjør at vann trenger inn i 

veikonstruksjonen. Da starter en raskere nedbrytning av konstruksjonen som igjen fører til at 

reparasjonsomfanget kan bli svært omfattende. Optimalt vedlikehold handler derfor mye om 

å holde veidekkene i tilstrekkelig god stand og gjøre tiltak før skadene oppstår. 

Etterslep skyldes forsømt vedlikehold over tid og beregnes normalt som kostnader til tiltak 

som bringer veinettet opp til normal standard (gjenvinne kapital). 

En betydelig del av det kommunale veinettet, fortauene og gang- og sykkelveiene har en 

urovekkende dårlig tilstand. Det er ikke lenger tilstrekkelig å reasfaltere men også nødvendig 

med masseutskifting og oppbygging av nytt fundament før det legges nytt dekke. 

De årlige budsjettmidlene har over lang tid hovedsakelig dekket kostnader til drift 

(vinterdrift, renhold, vegetasjonsrydding osv). Det har ikke vært rom for tilstrekkelig 

systematisk vedlikehold. Reasfaltering og tilhørende rehabiliteringer er gjennomført innenfor 

investeringsrammene der dette er mulig. 

Når tilstanden faller under et visst nivå skal nødvendige tiltak bringe veiens funksjonsevne 

opp til opprinnelig nivå. Det vil derfor alltid være et spørsmål om hvilken tilstand veien 

hadde ”som ny”. En rekke kommunale veier er gamle og bygget etter gamle standarder. 

Rehabilitering av disse innebærer i realiteten en ombygging eller oppgradering til dagens 

1

standard ihht Gatenormene. Denne kategorien veier inngår imidlertid i det ordinære veinettet 

og er en del av datagrunnlaget ”for etterslep”. 

I de årlige prioriteringer av tiltak må en ta stilling til om disse veiparsellene skal føres tilbake 

til en tilstand ”som opprinnelig bygget” eller ”til dagens krav”. Det handler med andre ord 

om man skal akseptere et todelt veinett hva angår standard. 

Status etterslep 

I forkant av Hovedplan 2007 ble det gjennomført et svært omfattende arbeid med registrering 

av vedlikeholdsbehov for å gi veinettet en veinormalstandard etter gjeldene normer. Denne 

registreringen førte til at administrasjonen uttalte et årlig bevilgningsbehov på 20 – 25 mill 

kroner pr år i 10 år for å ta igjen etterslepet. Registreringene omfattet kjøreveien, sidearealer, 

konstruksjoner (bruer, murer) og en rekke viktige objekter som dreneringssanlegg, kantstein 

osv. Gang- og sykkelveiene har imidlertid vært holdt utenfor registreringene. De spesielt 

viktige sentrumsområdene – torg og plasser - og elvepromenadene er heller ikke inne i 

datagrunnlaget. 

Siden 2009 har administrasjonen lagt fram oversikt over status etterslep i veinettet i 

økonomiplan og årsmeldinger. Datagrunnlaget for noen tiltakstyper har imidlertid vært 

usikkert. 

Arbeidet med rullering av hovedplanens del om etterslep har i stor grad handlet om å 

ajourføre og komplettere data for etterslep på ulike veiobjekter. Ajourføringen har tatt høyde 

for både prisstigning for ulike tiltakstyper og den årlige økningen av etterslep som følge av 

manglende tiltak i perioden. Modellen er ajourført for tiltak som faktisk er gjennomført. 

Tabell over etterslep pr 1.5.2012 inneholder nå kostnadstall 2010-2011 som tidligere er 

benyttet i rapportering, mens kolonnen for 2012 viser korrigerte og ajourførte data. Det er 

dessuten lagt inn en kolonne som antyder om tiltaksgruppen er rent vedlikehold 

(driftsbudsjett) eller oppgradering/rehabilitering til investeringsbudsjettet. 

2010 2011 2012 Merknad, 

bevilgningskategori 

Veidekker 63 66 55 Vedlikehold 

Forsterkning/masseutskiftning 42 44 44 Investering 

Rehabilitering av fortau 64 63 25* Vedlikehold/investering 

Rehabilitering gang- og sykkelveier 74 65 Vedlikehold/investering 

Bruer (eks Bybrua) 30 31 31* Vedlikehold/investering 

Murer 8 8 8* Investering 

Diverse drenering mm 9 12 12 Vedlikehold/Investering 

Veiobjekter; skilt, rekkverk, sperrer ol 

Sum etterslep veier og veianlegg 216 298 243 

3 Vedlikehold 

2

Viktige forklaringer til tabellen: 

Rehabilitering av fortau er vesentlig redusert etter en detaljert registrering. En rekke 

fortau har ikke dagens standard med granittkantstein. Det er derfor usikkerhet knyttet 

til omfang av utskifting av gammel kantstein (betong/asfalt) til ny vedtatt standard. 

Bruinspeksjon med tiltaksbehov er ikke gjennomført på flere år. 

Av vel 40 veimurer er svært mange gamle. Utrasninger/brudd forekommer stadig 

oftere og må repareres eller bygges om fortløpende. 

Nedgangen i samlet etterslep i 2012 skyldes i hovedsak fortau der tidligere benyttet 

tallgrunnlag ikke var basert på registreringer, men rene estimater. 

Årlig vedlikeholdsbehov 

Veinett 

Hele veinettet blir vurdert årlig. Tilstand, skade og lignende blir registrert og lagt inn i en 

datamodell som beregner tiltaksbehov. Modellen tar ikke inn i seg fortau og har spesielt 

fokus på veikonstruksjonens ”øvre” lag. Behovet for forsterkning før ulike typer dekketiltak 

blir registrert i en særskilt ”ingeniørvurdering”. Imidlertid bekrefter modellen betydningen av 

at dekkene og bærelaget er veiens viktigste del, jfr faglige vurderinger innledningsvis i 

notatet. 

I modellen kan man simulere ulike scenarier for optimalt vedlikehold ut fra en 

bevilgningssisuasjon og prioritere mellom ulike veier ut fra en nytte/kost-modell der 

trafikkbelastning og restlevetid er viktige parametre. 

Dagens etterslep på veidekker er 55 mill kroner. Med en tenkt innsats i første år på 55 mill 

har man gjenvunnet denne delen av veikapitalen. For å opprettholde denne er det deretter 

nødvendig med ca 7 mill pr år. 7 mill kroner er med andre ord behovet for å opprettholde 

veikapital for dekkene. 

Dersom man skal ta igjen etterslepet som er registrert i dag i løpet av 10 år vil det være 

nødvendig med årlig dekkefornyelse på 12 mill kroner. Her tar beregningen også høyde for 

den kontinuerlige nedbrytningen av veidekkene. 

Å ta igjen etterslep er det samme som å gjenvinne kapital. Kurvene i etterfølgende figur viser 

kapitalverdien for dekkekonstruksjonene ved ulike bevilgningsnivåer. Når kapitalen er 

gjenvunnet er det nødvendig med ca 7 mill i årlig dekkevedlikehold. 

Behovet for forsterkning av veikonstruksjonen under dkke/bærelag er ikke med i tallene. 

3

Figur: Kapital ulike bevilgningsnivåer 

Forsterkning og masseutskifting 

Dette er den vanskeligste faktoren å registrere og beregne. Etterslepet på 44 mill er i 

hovedsak knyttet til det sekundære veinettet, så som eldre boligveier og lavtrafikerte veier 

utenfor tettbebyggelsen. Disse veiene er vanligvis ikke bygget etter en normalstandard. 

Spørsmålet om Drammen kommune skal operere med to typer standarder er relevant i forhold 

til prioritering av tiltak og budsjettrammer. 

Sideanlegg (fortau) 

Fortau og kantstein er en del av veien men å betrakte som et sideanlegg. 

Etterslep på fortau er 25 mill kroner. Når man velger veier som skal dekkefornyes er det 

naturlig å velge veier der også fortauet blir rehabilitert samtidig. 

Gang- og sykkelveier 

Gang- og sykkelveier er den delen av vegnettet som har størst utfordringer. Gang- og 

sykkelveier er ikke dimensjonert for annet enn lett trafikk og skadeomfanget er stort. 

Tiltakene er fra full masseutskifting til kun å legge nytt dekke. Samlet kostnad for bringe 

gang- og sykkelveiene opp til normalstandard er 65 mill kroner. Tiltak kan gjennomføres 

uavhengig av tiltak i veinett og fortau. 

Gang- og sykkelveinettet er viktig for å legge til rette for økt bruk av sykkel og for å gi barn 

en trygg skolevei. Rehabilitering av dette veinettet påvirker med andre ord viktige 

satsingsområder for Drammen. 

Sentrum, torg og elvepromenadene 

Det er siste 10 år bygget gode anlegg i sentrum med høy kvalitet. For de eldste arealene, for 

eksempel Bragernes torg, ser man gryende tegn til forfall. Reparasjon av skader blir normalt 

prioritert høyt. Rådmann Etter hvert som disse anleggene/arealene krever vedlikehold vil 

fremtidige kostnader betydelige. 

I økonomiplan 2013 – 2016 vil rådmann drøfte sammenhengen mellom bevaring av standard 

i sentrumsormådene, økt areal med høy kvalitet og vedlikeholdsbehov. 

4

Hovedmålet må være at det ikke oppstår etterslep i vedlikehold i arealene i sentrum på 

Bragernes og Strømsø og anleggene langs elva. 

Samordning med andre tiltaksområder 

Handlingsplan for trafikksikring av myke trafikanter i Drammen. 

er til behandling i Bystyret. En del foreslåtte tiltak i handlingsplanen berører eller er 

sammenfallende med behovet for rehabilitering. Rådmann vil legge opp til at 

rehabiliteringsprogrammet for veinett (etterslep) koordineres med trafikksikkerhetstiltakene, 

spesielt kan det gjelde rekkefølge for gjennomføring. 

Det samme gjelder i noen grad de rullerende handlingsplanene for tiltak i kollektivnettet. 

Rehabilitering som følge av VA-anlegg 

Virksomhet Vann og avløp foretar viktig oppgradering av veinettet når det foretas sanering 

og ledningsfornyelse, men det enkelte VA-anlegget omfatter vanligvis ikke hele veien og 

sidearealene. Budsjettposten Fellesanlegg VA/VNI på 4 mill kroner er svært viktig for å sikre 

at det blir utført en helrenovering av veier og fortau som supplement til ledningsanlegget i 

bredde eller lengderetning. 

Drøfting av strategier for å ta igjen etterslep i vei og trafikkarealer 

En strategi for å ta igjen etterslep vil handle om å prioritere innenfor de til enhver tid 

gjeldende økonomiske rammer. Det er svært begrensede muligheter for ekstern finansiering. 

Belønningsordningen i Buskerudbyprosjektet kan være en mulighet for enkelte tiltakstyper, 

for eksempel gang- og sykkelveier. Det samme kan gjelde spesielle trafikksikkerhetstiltak 

som det kan søkes om støtte til. Men disse eksterne kildene vil uansett være beskjedne i 

forhold til behovet. 

Gjeldende Graveinstruks for Drammen med kontroll og krav som ble innført i 2009 har 

stanset forfall pga graveskader. Graveinstruksen vil fortsatt være et viktig virkemiddel i 

forhold til bevaring av kapital. Rådmann kommer tilbake til egen sak i forbindelse med 

evaluering av Graveinstruks. 

For å kunne drøfte en strategi som gjør det mulig med målrettet satsing og prioritering i 

Økonomiplan 2013-2016. Det synliggjøres en oppdeling av investeringsposten 

”Rehabilitering av infrastruktur” (som også dekker tiltak innenfor grønt og idrett) i dagens 

økonomiplan. 

Eksempel på strategi for å ta igjen etterslep på vegnettet i en 10-årsperiode 

Veinettet deles inn i 4 tiltaksområder. Etterslepet for hvert tiltaksområde kombinerer 

kostnadsbehovene vist tabellen for etterslep. 

Tiltaksområde 1: Gang- og sykkelveier. 

Gjelder 68 km veinett med komplett beregning av etterslep. 

Tiltaksområde 2: Rehabilitering av veier og gater med fortau 

5

Omfatter også veier med viktig trafikk, kollektivtraseer og lignende. Denne gruppen er 

bygget etter gatenormstandard. Behovet for forsterkning er begrenset. Fortauene vil bli 

rehabiliert sammen med veikonstruksjonen. 

Tiltaksområde 3: Rehabilitering av øvrige veier. 

Sekundærveier med liten trafikk og veier utenfor normalstandard. En del av dekkeetterslepet 

(15 mill) og store deler av forsterkningsbehovet er knyttet til denne gruppen. 

Tiltaksområde 4: Bruer og murer. 

Behandles uavhengig av andre tiltak i veinettet. 

Gr Tiltaksområde Tidsplan for 

å ta igjen 

etterslep 

1 Gang- og 

sykkelveier 

2 Rehabilitering av 

veier og gater med 

fortau 

3 Rehabilitering av 

øvrige veier 

4 Bruer og murer 

(eks Bybrua) 

Samlet 

behov 

Årlig 

bevilgningsbehov 

Utfyllende 

komentarer 

6 år 65 mill 11 mill Koordineres med HP 

trafikksikkerhet 

10 år 40 + 25 = 7 mill* Koordineres med HP 

65 mill 

trafikksikkerhet. Tar 

+ 12 mill 

også med 

drenering 

drensanlegg 

10 år 15 + 44= 

59 mill 

6 mill Hoveddel av disse 

veiene krever 

masseutskifting 

10 - 12 år 39 mill 3 mill Årlig bevilgn er 

avhengig av det 

aktuelle objektet 

27 mill 

* VA/VNI-anleggene vil kunne føre til noe reduksjon av dette beløpet. 

Fellesanlegg 

VA/VNI 

Årlig bevilgningsbehov 

4 mill Koordineres løpende med 

VA saneringsplaner 

Driftsbudsjett: 

Som eksempel er det i denne rapporten synliggjort et behov for et styrket driftsbudsjett på 7 

mill årlig for å opprettholde standarden på vegdekkene. 

Nødvendig styrking av driftbudsjettet for å hindre forfall for andre infrastrukturelement, slik 

som eksempelvis torg og bybrua analyseres nærmere i arbeidet med hovedplanen for veg og 

trafikk. 

Altenativ strategi ved lavere bevilgning 

Store deler av veinettet i tiltaksgruppe 4 er eldre veier og veier med liten trafikk utenfor 

tettbebyggelse. Som oftest er disse ikke bygget etter dagens standard. For disse veiene kan en 

lavere standard enn Gatenormens krav vurderes. Det innebærer enklere tiltak for å unngå 

kostbar masseutskifting. Levetiden etter forenklet istandsetting er kortere enn full 

rehabilitering. 

6

Vedlegg 9 

Forslag til revidert gebyrregulativ for bygge- og delesaker

Gebyrregulativ 

gjeldende fra *.*.2012 

for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker og 

seksjoneringssaker. 

Vedtatt av Drammen bystyre den 22.11.2011 med hjemmel i planog bygningsloven § 33-1, 

forurensningsloven § 52 a, lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) § 32 og 

eierseksjonsloven § 7.

Innhold: 

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser. 

§ 1-1. Betalingsplikt og betalingssatser. 

§ 1-2. Beregningstidspunkt og mottaker for gebyret. 

§ 1-3. Betalingstidspunkt. 

§ 1-4. Beregning av tiltakets størrelse. 

§ 1-5. Avbrutt arbeid, trukket sak. 

§ 1-6. Nedsettelse av gebyr. 

§ 1-7. Klageadgang. 

Kap. 2. Plansaker. 

§ 2-1. Oversikt. 

§ 2-2. Private forslag til reguleringsplaner. 

§ 2-3. Private forslag om utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan (vesentlig 

endring av detaljregulering. 

§ 2-4. Private forslag om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger 

innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. 

§ 2-5. Konsekvensutredninger. 

§ 2-6. Tillegg for digital plantilrettelegging. 

§ 2-7. Tillegg for gebyrer pålagt av andre. 

Kap. 3. Byggesaker. 

§ 3-1. Betalingssatser. 

§ 3-2. Tiltak som kan utføres uten krav om ansvarlig foretak, jfr. pbl. § 20-2. 

§ 3-3. Boligbygg, garasjer, jfr. pbl § 20-1. 

§ 3-4. Næringsbygg, institusjonsbygg, andre lignende bygg, jfr. pbl. § 20-1. 

§ 3-5. Spesielle bygg og skilt, jfr. pbl § 20-1. 

§ 3-6. Tiltak med eksisterende bygninger og bruksendringer, jfr. pbl. §§ 20-1 og 20-2. 

§ 3-7. Større konstruksjoner og anlegg, jfr. pbl. § 20-1. 

§ 3-8. Konstruksjoner og anlegg av middels størrelse, jfr. pbl. § 20-1. 

§ 3-9. Mindre konstruksjoner og anlegg, jfr. pbl. §§ 20-1 og 20-2. 

§ 3-10. Riving. Pålegg om sikring/retting/riving. 

§ 3-11. Delesak etter planog bygningsloven. 

§ 3-12. Revidert søknad og tegninger, foreldet godkjennelse. 

§ 3-13. Avslag, midlertidig bygge- og deleforbud, avvisning. 

§ 3-14. Flere igangsettingstillatelser. 

§ 3-15. Dispensasjoner fra arealplan og planog bygningslovgivningen. 

§ 3-16. Lokal godkjenning/ansvarsrett. 

§ 3-17. Ulovlighetsoppfølging. 

Kap. 4. Seksjoneringssaker. 

§ 4-1 Seksjonering. 

Kap. 5. Matrikkelsaker. 

I. Oppretting av matrikkelenhet. 

§ 5-1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn. 

§ 5-2. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn. 

§ 5-3. Oppmåling av uteareal på eierseksjon. 

§ 5-4. Oppretting av anleggseiendom. 

§ 5-5. Registrering av jordsameie.

§ 5-6. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning. 

II. Grensejustering. 

§ 5-7. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie. 

§ 5-8. Anleggseiendom. 

III. Arealoverføring. 



IV. Diverse tjenester. 

§ 5-11. Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved 

oppmålingsforretning. 

§ 5-12. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt ved 


§ 5-13. Redusert gebyr for matrikkelbrev – erstatning for eldre dokument/ målebrev. 

§ 5-14. Sammenslåing. 

§ 5- 15.Innløsning av festeeiendom. 

§ 5-16. Privat grenseavtale. 

§ 5-17. Utstedelse av matrikkelbrev. 

§ 5-18. Merkemateriell. 

§ 5-19. Forenklet situasjonskart.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. 

§ 1-1. Betalingsplikt og gebyrsatser. 

Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyrsatser er 

beskrevet for de ulike tjenester i kapitlene 2 til 5. 

Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater, som for eksempel 

tinglysingsgebyr og dokumentavgift, vil dette komme i tillegg til gebyr etter dette regulativ og 

kreves inn samtidig med gebyret. 

Kommunen kan engasjere sakkyndig hjelp for spesifiserte utrednings- eller 

kontrolloppgaver. Til dekning av utgiftene kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. 

Hvor det kreves gebyr etter medgått tid i kommunen, beregnes kr. 1.050,- pr. time. 

§ 1-2. Beregningstidspunkt og mottaker for gebyret. 

Gebyr beregnes etter de regler og satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig 

planforslag, søknad, tilleggs- eller endringssøknad, melding, rekvisisjon eller bestilling 

registreres i kommunen. 

Gebyrkravet rettes til den som har underskrevet søknaden som tiltakshaver, rekvirent 

eller bestiller. For foretaksgodkjenning og ansvarsretter rettes gebyrkravet til foretaket. 

§ 1-3. Betalingstidspunkt. 

Gebyret i alle saker forfaller til betaling 21 dager etter fakturadato. Ved manglende 

betaling påløper purregebyr og renter, og kravet sendes til innfordring. 

For øvrig gjelder følgende særregler: 

1. Bygge- og delesaker: 

Gebyret faktureres som hovedregel når vedtak fattes eller tjenesten er levert. For 

omfattende saker eller for saker som trekker ut i tid, kan gebyret faktureres i flere 

omganger i løpet av saksbehandlingen. Så lenge gebyr ikke er betalt, kan kommunen nekte 

å fatte nye vedtak i samme sak eller for samme eiendom (herunder igangsettingstillatelse, 

brukstillatelse eller ferdigattest). 

2. Planforslag og konsekvensutredninger: 

Gebyret for reguleringsplaner og konsekvensutredninger må være betalt før innstilling 

avgis til formannsskapet for plansaker, eller legges ut til offentlig ettersyn i de tilfeller 

utleggelse besluttes administrativt. 

3. Seksjoneringssaker: 

Tinglysingsgebyr og kommunens saksbehandlingsgebyr for seksjoneringssaker innbetales 

til kommunen innen den frist kommunen setter. Kommunen kan nekte seksjonering hvis 

ikke gebyrene er innbetalt innen fristen, jfr. eierseksjonsloven § 8, annet ledd bokstav c. 

4. Matrikkelsaker etter matrikkelloven: 

Gebyr for bygge-, seksjonerings- og matrikkelsaker skal være betalt før arbeid med 

oppmålingsforretning igangsettes.

§ 1-4. Beregning av tiltakets størrelse. 

Der hvor betalingssatsene er knyttet til bygningers størrelse, skal det benyttes bruksareal 

(BRA) for bygningen(e). Dersom tiltaket ikke har noe bruksareal, beregnes gebyret etter 

flateinnholdet. BRA beregnes etter NS 3940. 

§ 1-5. Avbrutt/endret arbeid/trukket sak. 

Når tiltakshaver/forslagsstiller/rekvirent er årsak til at kommunens arbeid med bygge-, 

dele- eller plansaker blir avbrutt, herunder manglende oppfølging fra vedkommendes side, 

eller saken blir trukket, skal det betales 50 % av normalt gebyr dersom kommunen har 

gransket eller bearbeidet saken. 

For bygge- og delesaker er slikt gebyr begrenset oppad til 5M (se størrelse på M under 

§ 3-1). Gjelder det en serie på flere like byggesaker, er gebyret etter denne bestemmelsen 

begrenset til 1M pr. hus, dog ikke under 5M. 

For saker etter matrikkelloven betales gebyr etter medgått tid ved endring av godkjent 

søknad som betinger nytt vedtak, ved forandringer fra rekvirenten i grunnlaget for 

matrikkelføring av saken og dersom kommunen avslår en søknad eller nekter å utføre meldt 

arbeid. Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er 

fullført, skal det betales gebyr etter medgått tid for utført arbeid. Dersom saken ikke lar seg 

matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, 

skal gebyret settes til 1/3 av gebyrsatsene etter regulativets §§ 5-1 til 5-6. 

§ 1-6. Nedsettelse av gebyret. 

Kommunen kan etter søknad, eller på eget initiativ, ettergi gebyret helt eller delvis 

dersom gebyret anses som åpenbart urimelig i forhold til arbeid og kostnader kommunen har 

hatt med saken, eller dersom gebyret anses som åpenbart urimelig av andre grunner. 

Personlige eller sosiale forhold kan ikke hensyntas i en slik vurdering. 

Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 

Ved oversittelse av saksbehandlingsfrister reduseres gebyret i henhold til regler i planog 

bygningsloven og i matrikkelloven. 

I seksjoneringssaker der begjæringen trekkes før tillatelse er gitt fra kommunen, eller 

kommunens vedtak går ut på at seksjoneringstillatelse nektes, skal halvparten av 

saksbehandlingsgebyret og hele tinglysingsgebyret tilbakebetales, jfr. eierseksjonsloven § 7, 

femte ledd. 

§ 1-7. Klageadgang. 

Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages da dette kun er oppfølging av 

regulativet. Dette gjelder ikke der gebyret fastsettes skjønnsmessig. 

Tiltakshaver/part/søker som mener at det ilagte gebyret er uriktig, kan søke om 

reduksjon av gebyr, jfr. § 1-6. Kommunens avgjørelser av søknad om reduksjon av gebyr for 

saker etter planog bygningsloven og matrikkelloven er å regne som enkeltvedtak og kan 

påklages til fylkesmannen.

§ 2-1. Oversikt. 

Kapittel 2. Plansaker. 

Det skal betales gebyr for kommunens behandling av følgende saker: 

1. Private forslag til reguleringsplaner (detaljregulering) – jfr. pbl. § 12 -11 

2. Private forslag om utfylling, endring og oppheving av reguleringsplaner – jfr. pbl. § 14-14 

3. Private forslag om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor 

hovedtrekkene i reguleringsplanen – jfr. pbl. § 14-14 og § 28-1 nr. 2, jfr. § 30 

4. Konsekvensutredninger – jfr. pbl. §§ 4-1 og 4-2. 

Private planforslag defineres som alle planforslag hvor Byplan ikke er oppdragsgiver. 

Byplansjefen kan frafalle behandlingsgebyr for samarbeidsprosjekter med andre kommunale 

virksomheter og statlige etater. 

§ 2-2 Private forslag til reguleringsplaner (detaljregulering). 

Planens 

Kompleksitet 

Gebyr i kroner ut fra planomfanget: 

Gulvkvadratmeter bolig-/næringsareal som planen muliggjør 

0-5.000m2 5.001-20.000m2 20.001-50.000m2 50.001m2+ 

Enkel plan 12.075 36.330 - - 

Sammensatt plan 24.150 48.405 72.765 96.915 

Komplisert plan 48.405 72.765 96.915 145.425 

Gebyr skal avspeile omfang av plantilretteleggingen som kommunen må gjennomføre 

før vedtak om offentlig ettersyn. Gebyr fastsettes ut fra omfang av interesseavklaringer en 

plan utløser (planens kompleksitet) og omfang av nye bolig- og/eller næringsareal (gulvareal 

BRA) som planen muliggjør. 

Byplansjefen fastsetter planens kompleksitet. 

Definisjoner: 

1. Enkel plan - plan for et mindre område der det er få offentlige interesser og få 

nabointeresser. 

2. Sammensatt plan - plan for et område der det må planavklares i forhold til flere offentlige 

og private interesser og med en del nabointeresser. 

3. Komplisert plan - plan med mange og sammensatte arealkonflikter og stort behov for 

arealavklaringer. 

Gulvkvadratmeter (BRA) nytt bolig- og/eller næringsareal planen muliggjør beregnes 

ut fra den maksimale utnyttelse planforslaget åpner for. Arealer beregnes i tråd med NS 3940. 

Der en forslagsstiller pålegges å regulere et større areal enn det som er naturlig ut fra eget 

behov for planavklaring, betales det ikke gebyr for dette arealtillegget. 

§ 2-3. Private forslag om utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan (vesentlig 

endring av detaljregulering). 

Gebyr som for ny plan.

§ 2-4. Private forslag om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger 

innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. 

Fast gebyr uavhengig av areal kr 3024,-. 

§ 2-5. Konsekvensutredninger. 

I de tilfeller der kommunen er ansvarlig myndighet skal det, for behandling av 

konsekvensutredningen, betales gebyr på 50% av satsene for reguleringsplan etter § 2-2, dog 

minimum kr 46.100,-. 

§ 2-6. Tillegg for digital plantilrettelegging. 

Forslag til reguleringsplaner skal leveres til kommunen i avkrevd digital form. Der 

dette ikke skjer skal det gis et tilretteleggingsgebyr på 20 % av plangebyret etter § 2-2, 

minimum kr 6060,-. 

§ 2-7. Tillegg for gebyrer pålagt av andre. 

Hvis det som følge av planarbeid/planbehandling påløper gebyrer til andre offentlige 

instanser, skal dette dekkes av forslagsstiller. 

§ 2-8 Refusjonssaker 

For refusjonssaker betales 3 % av godkjent regnskapsbeløp. Minstegebyret er 15 M for 

ett anlegg. 

Gebyret avregnes når endelig vedtak etter planog bygningsloven § 18-9 er truffet. 

Der hvor refusjonssaken avbrytes før vedtak etter planog bygningsloven § 18-8 er 

truffet skal det betales 50 % av minstegebyr dersom kommunen har gransket eller bearbeidet 

saken. 

Kapittel 3. Byggesaker. 

§ 3-1. Betalingssatser 

Gebyret for saksbehandling av komplette søknader angis ved bokstaven M. 1M utgjør 

kr. 2.100. 

Ved behandling av saker der innsendt dokumentasjon er mangelfull eller feilaktig, 

beregnes et tilleggsgebyr etter medgått tid med kr. 1.050,- pr. time inntil saken er komplett. 

Ved nybygging og ombygging der oppnådd passivhusstandard kan dokumenteres ved 

søknad om ferdigattest, vil, etter søknad, 50 % av byggesaksgebyret bli refundert. 

For møter og forhåndskonferanser, inkludert forberedelse og etterarbeid/referat, 

beregnes gebyr etter medgått tid. Hvor parten ikke møter til avtalt forhåndskonferanse, 

belastes parten for 1 time + eventuelt medgått tid til forberedelser. 

For bistand/konsultasjon/forhåndsuttalelse ut over det som følger av kommunens 

alminnelige veiledningsplikt i henhold til forvaltningsloven § 11, beregnes gebyr etter 

medgått tid. 

For behandling av tiltak som ikke er spesielt nevnt i dette regulativ, betales 1M. 

Gebyret skal ikke i noe tilfelle settes lavere enn 1M.

Gebyr for oppføring, endring eller bruksendring av bygning dekker også tilknyttede 

søknadspliktige tiltak utendørs og tekniske tiltak innendørs såfremt disse tiltakene fremgår av 

søknaden. 

Tilsynsvirksomhet finansieres av byggesaksgebyret med 12 % av de samlede 

inntekter. 

§ 3-2. Tiltak som kan utføres uten krav om ansvarlig foretak, jfr. pbl. § 20-2. 

Bestemmelsen gjelder for nybygg, tilbygg og endringsarbeider og for midlertidige og 

transportable bygg, konstruksjoner, kiosker, brakker, telt og lignende. 

Tiltak 

Gebyr 

A Transportable konstruksjoner, telt o.l. 1M 

B Bygningsmessige tiltak på inntil 25 m² 1M 

C Bygningsmessige tiltak på inntil 100 m² 3M 

D Bygningsmessige tiltak på over 100 m² 6M 

§ 3-3. Boligbygg, garasjer, jfr. pbl. § 20-1. 

Bestemmelsen gjelder boliger og garasjer (for bolig) hvor det kreves ansvarsrett for 

tiltaket. Boligbygg for felles boformer, institusjoner, kollektiver, hybelbygg m.v. beregnes 

etter § 3-4. 

For bolighus med sekundærleilighet beregnes et tillegg på 2M til det ordinære 

gebyret. 

Type tiltak 

A Enebolig/fritidsbolig bruksareal under 200m2 

B Enebolig/fritidsbolig bruksareal over 200m2 

C Tomannsbolig 

D Rekkehus inntil 4 boenheter 

E Rekkehus over 4 boenheter 

Gebyr 

12M 

15M 

20M 

25M 

30M 

F Boligblokk inntil 12 leiligheter 40M 

G Boligblokk over 12 og inntil 20 leiligheter 

H Blokker over 20 leiligheter 

50M 

60M 

I tillegg 

betales 

1M pr 

leilighet 

over 20. 

I Tilbygg / påbygg til bolig med ny boenhet (som ikke faktureres etter § 3-2) 8M 

J Tilbygg / påbygg til bolig uten ny boenhet (som ikke faktureres etter § 3-2) 6M 

K Frittliggende garasje som ut fra størrelsen ikke faktureres etter § 3-2 

4M

L Felles garasjeanlegg knyttet til blokk eller andre boligbygg. Satsen gjelder pr. 

blokk eller boligbygg som anlegget skal betjene. 

M For bolighus med sekundærleilighet beregnes et tillegg til det ordinære gebyret. 

3M 

2M 

§ 3-4. Næringsbygg, institusjonsbygg, andre lignende bygg, jfr. pbl. § 20-1. 

Denne bestemmelsen gjelder nybygg, tilbygg, påbygg eller underbygg som ikke 

faktureres etter §§ 3-2 eller 3-3. For bygg med flere bruksformål beregnes boligdelen etter 

§ 3-3. Gebyret beregnes etter bruksareal (BRA) i henhold til NS 3940. 

Arealintervaller 

Gebyr 

A Areal opptil 100 m² 6M 

B Areal mellom 100 og 200 m² 12M 

C 

Deretter kommer i tillegg: 

D Areal mellom 200 - 2 000 m² 7M pr. påbegynt 

200 m² 

E Areal mellom 2 000 m² og 10 000 m² 3M pr. påbegynt 

200 m² 

F Areal mellom 10 000m² og 50 000 m² 1M pr. påbegynt 

200 m² 

G Innendørs parkeringsareal og på tak (beregnes for seg) 3M pr. påbegynt 

200 m² 

§ 3-5. Spesielle bygg og skilt, jfr. pbl. § 20-1. 

Type tiltak 

Gebyr 

A Stadionanlegg (eventuelle næringsarealer i anlegget kommer i tillegg, jfr. § 3-4) 30M 

B Skilt og reklame som er søknadspliktig, pr. foretak. 2M 

C Skiltplaner 6 M 

§ 3-6. Tiltak med eksisterende bygninger og bruksendringer, jfr. pbl. §§ 20-1 og 20-2. 

Type tiltak Gebyr Merknad 

A Nytt våtrom/innredning av våtrom 2M Jfr. 

saksbehandlingsforskriften 

§ 2-2 

B Bruksendring av bolig/leilighet 6M Pr. leilighet 

C Bruksendring av del av bolig/leilighet 2M 

D Oppdeling av bolig/leilighet 3M Pr. ny leilighet

E Sammenslåing av leiligheter 1M Pr. opprinnelig 

leilighet 

F 

G 

H 

Bruksendring av tiltak etter § 3-4 som medfører 

søknadspliktige ombyggingsarbeider 

Bruksendring av tiltak etter § 3-4 uten søknadspliktige 

ombyggingsarbeider 

Bygningsmessige arbeider når bruksendringsspørsmålet er 

avgjort som egen sak 

50 % av 

satsene i 

§ 3-4 

30 % av 

satsene i 

§ 3-4 

30 % av 

satsene i 

§§ 3-3 

og 3-4 

I Bruksendring av kort varighet (inntil 6 mnd). 2M 

I tillegg til 

gebyret for 

bruksendringen 

J Fasadeendring for bygning inntil 2 etasjer 1M Pr. fasade som 

endres 

K Fasadeendring for bygning på 3 etasjer eller mer 2M Pr. fasade, maks 

6M 

L Ny etasjeplan i bygning 50 % av 

satsene i 

§§ 3-3 

og 3-4 

M Hovedombygging av tiltak etter §§ 3-3 og 3-4 

50 % av 

satsene i 

§§ 3-3 

og 3-4 

§ 3-7. Større konstruksjoner og anlegg, jfr. pbl. § 20-1. 

Det betales 6M for følgende tiltak: 

1. masseforflytning, massedeponering, planering og landskapsarbeid som berører fra 1 til 10 

dekar areal, med en økning på 1M for hvert 10 dekar som berøres. 

2. tribuner og idrettsbaner/anlegg som ikke går inn under § 3-4. Dersom tribuneanlegget har 

rom for næringsvirksomhet betales gebyr etter § 3-4 i tillegg. 

3. tunneler og underjordiske haller 

4. vei-lokk og konstruksjoner over vei eller vann 

§ 3-8. Konstruksjoner og anlegg av middels størrelse, jfr. pbl. § 20-1. 

Det betales 3M for nyoppføringer og nyanlegg og søknadspliktige endringer, 

ombygginger og fornyelse av følgende konstruksjoner og anlegg: 

1. utendørs svømmebasseng 

2. lagertanker 

3. broer 

4. offentlige veianlegg pr. påbegynt 250 m lengde 

5. offentlige rørledninger for transport av vann, avløpsvann og overvann og rørledninger 

for avfall og fjernvarme pr. påbegynt 250 m lengde 

6. permanente kaier, moloer, brygger og flytebrygger over 10 m lengde 

7. utendørs opplag, lager, produksjonsvirksomhet

8. åpne anlegg for idrett og lek 

9. støttemurer og støyskjermer over 10 m lengde 

10. private ledningsanlegg uansett lengde 

11. andre konstruksjoner på næringseiendom som ikke kan betegnes som bygning 

12. piper, fyringsanlegg, kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, heiser, rulletrapper og rullebånd, 

herunder de bygningsmessige endringer som er en direkte følge av installasjonen 

13. midlertidig deponering av masse. 

§ 3-9. Mindre konstruksjoner og anlegg, jfr. pbl. §§ 20-1 og 20-2. 

Det betales gebyr lik 2M for følgende konstruksjoner og anlegg: 

1. utomhusplan og/eller revisjon av samme anlegg, flytting, utvidelse av privat vei eller 

parkeringsplass 

2. søknadspliktig endring av terreng i boligområde 

3. gjerde av mur eller betong under 10 m lengde 

4. master 

5. oljetanker for fyringsanlegg 

6. skateramper og lekeinnretninger 

7. flytebrygger under 10m lengde 

8. piper i bolighus/småhus. 

9. støttemurer og støyskjermer under 10 m lengde 

§ 3-10. Riving. Pålegg om sikring/retting/riving. 

Type tiltak 

Gebyr Merknad 

A Riving av tiltak som ved oppføring går under regulativets § 3-2 Ikke 

gebyr 

B 

Pålegg om sikring, riving eller istandsetting av eksisterende 

byggverk, jfr. pbl. §§ 31-3, 31-4 og 31-5 

C Pålegg etter pbl. kap. 28 og §§ 29-6 og 29-9 2M 

D Riving av bygning under 200 m 2 bruksareal 2M 

E Riving av bygning over 200 m 2 bruksareal 4M 

F Riving/fjerning av tiltak nevnt i §§ 3-6, 3-7 og 3-8 2M 

G 

Gi dispensasjon ved rivesøknader (kommer i tillegg til 

rivingsgebyret) 

H Avslag på dispensasjon ved rivesøknader 2M 

I Riving av konstruksjoner og anlegg for øvrig m.v. Ikke 

gebyr 

4M 

4M 

§ 3-11. Delesak etter planog bygningsloven. 

Type deling Gebyr Merknad 

A Deling av eiendom i 2 tomter, bebygde eller 

ubebygde 

5M

B Deling av eiendom i mer enn 2 tomter, 

bebygde eller ubebygde 

C Opprydding i grenseforhold for etablering av 

ny eiendom 

D Mindre grensejustering eller arealoverføring 

mellom eiendommer 

3M 

3M 

2M 

Pr. tomt - ikke ut over 30M 

Skal slik eiendom deles, 

kommer gebyr for deling i 

tillegg 

Areal under 1000m² berøres 

E Større grensejusteringer eller arealoverføringer 5M Areal over 1000m² berøres 

F 

Type deling Gebyr Merknad 

Deling/grensejustering er i samsvar med 

grenser/tomteinndeling fastsatt i godkjent plan 

G Deling av eksisterende tomannsboligtomt/ 

rekkehustomt/annen sammenhengende tomt 

når delelinjen legges mellom boenhetene 

H Grensejustering for overføring av areal fra 

private til det offentlige 

50 % av gebyr i 

ovenstående tabell 

50 % av gebyr i 

ovenstående tabell 

Ikke gebyr 

§ 3-12. Revidert søknad og tegninger, foreldet godkjennelse. 

Med revidert søknad menes endringer det søkes om etter at rammetillatelse eller etttrinnstillatelse 

er gitt, men før bygget eller tiltaket er tatt i bruk. Gebyr beregnes likevel ikke 

dersom endringen er fremmet for å imøtekomme naboklage. Det betales fullt gebyr for søknad 

om endring etter at tiltaket er tatt i bruk. 

Medfører endringen at bruksareal øker, beregnes gebyr som for tilbygg, eventuelt som 

tillegg til gebyr, for andre endringer. 

Type tiltak 

Gebyr 

A Søknadspliktig endring av tiltak etter § 3-2 1M 

B Søknadspliktig endring av tiltak etter §§ 3-3 og 3-4 Gebyr 

etter 

§ 3-6 

C Søknadspliktig endring av tiltak etter §§ 3-3 og 3-4 som ikke omfattes av § 3-6 2M 

D Søknadspliktig endring av tiltak etter §§ 3-7, 3-8 og 3-9 1M 

Er tillatelsen foreldet, beregnes 50 % gebyr for ny behandling, forutsatt at de ytre 

rammene er identiske med det opprinnelige prosjektet og søknaden fremsettes innen ett år 

etter tillatelsens bortfall. Det samme gjelder når et godkjent tiltak overtas av ny tiltakshaver 

med nye ansvarsretter. 

§ 3-13. Avslag, midlertidig bygge- og deleforbud, avvisning.

Dersom en søknad avslås, betales 50 % av fullt gebyr. Det samme gjelder om en 

tillatelse ikke kan benyttes på grunn av avslag fra annen myndighet etter særlov, og 

klageadgang etter vedkommende lov er benyttet uten resultat. 

Dersom en søknad utløser midlertidig bygge- og deleforbud, betales 50 % av fullt 

gebyr. Ved den endelige behandlingen av slike søknader betales ikke gebyr. 

For søknader som avvises, settes gebyret til 1M. 

§ 3-14. Flere igangsettingstillatelser. 

Der det gis flere igangsettingstillatelser, betales tilleggsgebyr på 3M for den andre 

igangsettingstillatelsen og for hver igangsettingstillatelse etter denne. 

§ 3-15. Dispensasjoner fra arealplan og planog bygningslovgivningen. 

For behandlingen av søknad om dispensasjon fra planog bygningslovgivningen og 

fra planbestemmelser betales gebyr for hvert forhold som krever dispensasjon. 

Dispensasjonsforhold 

A Dispensasjon knyttet til mindre tiltak som ellers er fritatt for saksbehandling 

B Dispensasjon knyttet til bygge- eller delesak 

C Dispensasjon som behandles som egen sak uavhengig av bygge- eller delesak 

Gebyr 

2M 

4M 

6M 

Dersom det ved kombinerte søknader oppstår de samme dispensasjonsforhold for alle 

tiltak som det søkes om samtidig, skal dispensasjonsgebyret beregnes som om det var én 

søknad. 

§ 3-16. Lokal godkjenning/ansvarsrett. 

For lokal godkjenning av foretak som ikke har sentral godkjenning og for personlig 

godkjenning etter godkjenningsforskriften § 6-8 betales 2M. 

For ansvarsrett betales bare gebyr ved skifte av ansvarlig foretak. Gebyret settes til 1M. 

§ 3-17. Ulovlighetsoppfølging. 

For behandlingen av ulovlige forhold etter planog bygningsloven kapittel 32 skal det 

betales gebyr etter medgått tid. I tillegg kommer eventuell tvangsmulkt og/eller 

overtredelsesgebyr etter bestemmelsene i planog bygningsloven §§ 32-5 og 32-8. Der det i 

ettertid innsendes søknad for ulovlig igangsatt eller utført tiltak, betales gebyr i henhold til 

tiltakets art etter dette regulativ fra komplett søknad registreres i kommunen, med et tillegg av 

50 %. 

§ 4-1. Seksjonering. 

Kapittel 4. Seksjoneringssaker. 

For behandling av begjæring om seksjonering der det ikke foretas befaring betales 3 

ganger rettsgebyret. Der det foretas befaring betales 5 ganger rettsgebyret, jfr. esl § 7, femte 

ledd. Rettsgebyret er for tiden kr. 860,-. Tinglysingsgebyr er for tiden kr. 1.548,-.

Der begjæringen trekkes før tillatelse er gitt fra kommunen, eller kommunens vedtak 

går ut på at seksjoneringstillatelse nektes, skal halvparten av saksbehandlingsgebyret og hele 

tinglysingsgebyret tilbakebetales, jfr. esl. § 7, femte ledd. 

Forenklet kartutsnitt som benyttes i seksjoneringssaker er ikke gebyrbelagt. 

Oppmålingsforretning og utstedelse av matrikkelbrev i forbindelse med seksjonering 

av uteareal som tilleggsdeler gebyrbelegges etter reglene i regulativets kap. 5, §§ 5-3 og 5-13. 

Kapittel 5. Matrikkelsaker 

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven § 32, matrikkelforskriften § 16 og pbl. § 2-1 

fastsettes som følger: 

I. Oppretting av matrikkelenhet 

§ 5-1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn. 

areal fra 0 – 300 m2 kr 8.870,- 

areal fra 301 – 2000 m2 kr 20.100,- 

areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 1.770,- 

§ 5-2. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn. 

areal fra 0 – 300 m2 kr 8.870,- 

areal fra 301 – 2000 m2 kr 20.100,- 

areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 1.770,- 

§ 5-3. Oppmåling av uteareal på eierseksjon. 

Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon. 

areal fra 0 – 50 m2 kr 5.910,- 

areal fra 51 – 250 m2 kr 8.870,- 

areal fra 251 – 2000 m2 kr 11.820,- 

areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 890,- 

§ 5-4. Oppretting av anleggseiendom. 

Gebyr som for oppretting av grunneiendom. 

volum fra 0 – 2000 m3 kr 23.640,- 

volum fra 2001 m3 – økning pr. påbegynt 1000 m3 kr 1.180,- 

§ 5-5. Registrering av jordsameie. 

Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 

§ 5-6. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning.

Det henvises til §§ 5-1, 5-2, 5-4 og 5-5. Pris for oppretting av matrikkelenhet uten 

fullført oppmålingsforretning utgjør kr 3.780,- 

I tillegg kommer gebyr for utføring av oppmålingsforretning. 

II. Grensejustering 


Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med 

inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m2). En eiendom kan 

imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. 

For grensejustering til vei- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. 

areal fra 0 – 250 m2 kr 8.870,- 

areal fra 251 – 500 m2 kr 10.640,- 


For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens 

volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m3. 

volum fra 0 – 250 m3 kr 11.820,- 

volum fra 251 – 1000 m3 kr 13.590,- 

III. Arealoverføring 


Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. 

Arealoverføring utløser krav om dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til vei- og 

jernbaneformål. 

areal fra 0 – 250 m2 kr 11.820,- 

areal fra 251 – 500 m2 kr 14.780,- 

arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører 

en økning av gebyret på: kr 2.960,-


For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen 

ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en 

matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er tilstede. Matrikkelenheten skal utgjøre 

et sammenhengende volum. 

volum fra 0 – 250 m3 kr 14.780,- 

volum fra 251 – 500 m3 kr 17.730,- 

volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m3 medfører 

en økning av gebyret på: kr 890,- 

IV. Diverse tjenester 

§ 5-11. Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved 


1 punkt kr 2.500,- 

2 punkter kr 4.140,- 

for overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 650,- 

§ 5-12. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er 

koordinatbestemt/klarlegging av rettigheter. 

1 punkt kr 4.500,- 

2 punkter kr 7.100,- 

For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 2.370,- 

Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 

§5-13. Redusert gebyr for matrikkelbrev – erstatning for eldre dokument/målebrev. 

Der det ikke er koordinatbestemt målebrev, beregnes gebyret etter § 5-1 redusert med 

60 %. 

Ved klarlegging av grenser for en matrikkeleiendom (nymåling) reduseres gebyret 

med 60 % i forhold til § 5-1. Benyttes kun for matrikkeleiendommer som har eldre 

målebrev. 

Der det er flere koordinatbestemte matrikkeleiendommer (med eldre målebrev) som 

skal samles til ett dokument/ matrikkelbrev benyttes gebyr etter § 5-6. 

Der en matrikkeleiendom er omkranset av matrikkeleiendommer som har koordinatbestemte 

eldre målebrev, benyttes gebyr etter § 5-6. 

Der det er en kombinasjon av eldre og koordinatbestemte målebrev beregnes gebyret 

etter § 5-1 redusert med 60 %. 

§ 5-14. Sammenslåing. 

Sammenslåing av matrikkelenheter og utferdigelse av matrikkelbrev etter sammenslåingen er 

ikke gebyrbelagt. 

§ 5- 15. Innløsning av festeeiendom.

Omgjøring/ innløsning av festeeiendom til ny matrikkelenhet hvor alle grenser tidligere er 

klarlagt ved kartforretning/ oppmålingsforretning, beregnes gebyret etter § 5-1 redusert med 

60 %. 

Dersom grensene ikke tidligere er avklart (koordinatbestemt), beregnes gebyret etter § 5-1. 

Oppmålingsforretning skal gjennomføres i begge tilfeller. 

§ 5-16. Privat grenseavtale. 

Gebyret for denne sakstypen faktureres etter medgått tid. 

§ 5-17. Utstedelse av matrikkelbrev. 

For utstedelse av matrikkelbrev 

inntil 10 sider kr 175,- 

over 10 sider kr 350,- 

Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige 

kostnadsutviklingen. 

§ 5-18. Merkemateriell. 

priser. 

Utgifter til nødvendig merkemateriell for grenser og annet er inkludert i ovennevnte 

§ 5-19. Forenklet situasjonskart. 

Forenklet situasjonskart er uttegning som inneholder grunnkart og eiendomsgrenser. 

Situasjonskartet produseres i 3 eksemplarer. I tillegg til situasjonskartet lages naboliste og 

VA ledningskart som del av produktet. Kartdelen skal også vise naboeiendommer og 

tilstrekkelig med høydereferanser. 

Gebyr for forenklet situasjonskart kr 675,-

Vedlegg 10 

Virksomhetenes mer-/mindreforbruk i 2011

Virksomhetenes mer-/mindreforbruk i regnskap 2011 

Prog Virksom Virksom (T) Regn 2011 (nto.) Bud 2011 (nto.) 

Resultat 

(etter avsetn) 

Beregnet 

overføring Justeringer 

Forslag 

overføring 

1 130 Drammen Komm. BH Administrasjon -14 503 029 -10 796 655 3 706 374 210 493 -210 493 - 

1 131 Virksomhetsområde 1 Fjell 54 049 673 54 682 465 632 792 632 792 -632 792 - 

1 133 Virksomhetsområde 3 Strømsø 61 001 597 61 071 381 69 784 69 784 -69 784 - 

1 134 Virksomhetsområde 4 Bragernes 66 819 703 64 053 825 -2 765 878 -1 735 348 1 735 348 - 

1 150 Spes.ped Barnehage 22 707 368 27 509 197 4 801 829 - 

1 603 Sentrale utg innt P01 til P14 209 880 803 210 897 544 1 016 741 1 643 000 1 643 000 

1 Barnehager 399 956 115 407 417 757 7 461 642 -1 032 772 2 675 772 1 643 000 

2 502 Senter for oppvekst 180 328 553 183 951 823 3 623 270 3 623 270 - 3 623 270 

2 603 Sentrale utg innt P01 til P14 0 0 0 

2 605 Sentrale prosjektmidler 0 60 200 60 200 

2 Oppvekst 180 328 553 184 012 023 3 683 470 3 623 270 0 3 623 270 

3 603 Sentrale utg innt P01 til P14 40 229 259 40 424 157 194 898 

3 Samfunnssikkerhet 40 229 259 40 424 157 194 898 - - - 

4 505 Byplan 9 653 100 12 020 877 2 367 777 610 980 610 980 

4 506 Byprosjekter 4 936 0 -4 936 -4 936 -4 936 - 

4 601 Brukerbetaling P01-P14 -660 825 10 567 671 392 


4 Byutvikling 12 224 139 15 875 392 3 651 253 606 044 -4 936 610 980 

320 Hjemmetjenesten Bragernes 101 610 568 101 546 039 -64 528 -64 528 64 528 - 

330 Hjemmetjenesten Strømsø 112 618 407 111 894 085 -724 322 -724 322 724 322 - 

340 Institusjonstjenesten Bragernes 116 025 418 112 603 155 -3 422 263 -2 910 589 2 910 589 - 

350 Institusjonstjenesten Strømsø 161 328 100 159 668 666 -1 659 433 -1 659 433 1 659 433 - 

360 Tjenestetildeling og samordn. 72 485 557 71 324 921 -1 160 636 -1 160 636 1 160 636 - 

380 Geriatrisk kompetansesenter 66 910 568 62 723 826 -4 186 741 -1 541 165 1 541 165 - 

420 Omsorgstiltakene 142 905 173 138 596 588 -4 308 585 -3 446 411 3 446 411 - 

5 508 Helsestasjonene 22 642 437 23 269 872 627 435 490 457 -490 457 - 

5 509 Helsetjenesten 80 999 050 80 776 721 -222 329 -222 329 222 329 - 

5 603 Sentrale utg innt P01 til P14 27 136 605 39 000 974 11 864 369 

5 Helse 904 661 881 901 404 848 -3 257 033 -11 238 956 11 238 956 - 

6 530 Kultur 76 570 476 77 424 336 853 860 853 860 - 853 860 

6 603 Sentrale utg innt P01 til P14 52 332 934 51 702 696 -630 238 

6 Kultur 128 903 410 129 127 032 223 622 853 860 - 853 860 

7 70 Kommuneadvokat og Overformynderi 1 663 309 1 622 626 -40 683 

7 80 Rådmannens seksjoner 57 507 318 57 548 416 41 098 

7 90 Service og administrasjon 66 491 093 71 359 351 4 868 258 1 792 334 1 792 334 

7 603 Sentrale utg innt P01 til P14 43 400 757 42 677 150 -723 607 

7 Ledelse, org., styring (LOS) 169 062 477 173 207 543 4 145 066 1 792 334 - 1 792 334 

8 526 Næringsutvikling 847 862 797 565 -50 297

Resultat 


Beregnet 

overføring 

Forslag 

overføring 


Justeringer 


8 Kompetanse, næring, markedsf. 8 607 355 8 571 850 -35 505 - - - 

9 Pleie og omsorg - - - - - 0 

10 80 Rådmannens seksjoner 34 629 322 32 607 307 -2 022 015 

10 90 Service og administrasjon - - 0 

10 Politisk styring 34 629 322 32 607 307 -2 022 015 - - - 

11 519 Vei, natur og idrett 92 735 751 95 073 404 2 337 653 2 241 393 2 241 393 


11 Samferdsel og fellesarealer 114 005 549 117 436 039 3 430 490 2 241 393 - 2 241 393 

12 201 Aronsløkka skole 21 620 977 21 801 495 180 518 180 518 180 518 

12 202 Bragernes skole 22 617 163 22 882 195 265 032 265 032 265 032 

12 203 Brandengen skole 27 500 883 27 446 760 -54 123 -54 123 -54 123 

12 204 Børresen skole 29 883 361 29 457 809 -425 552 -425 552 -425 552 

12 205 Danvik skole 36 482 595 36 649 839 167 244 167 244 167 244 

12 206 Fjell skole 42 295 862 42 091 927 -203 935 -203 935 -203 935 

12 207 Frydenhaug skole 0 1 362 544 1 362 544 1 063 271 1 063 271 

12 208 Galterud skole 25 406 699 23 838 706 -1 567 993 -520 514 -520 514 

12 209 Gulskogen og Rødskog skoler 60 059 416 60 544 071 484 655 484 655 484 655 

12 210 Hallermoen skole 25 410 283 25 762 981 352 698 352 698 352 698 

12 211 Kjøsterud skole 20 236 391 20 449 172 212 781 212 781 212 781 

12 212 Konnerud skole 28 931 499 29 026 715 95 216 95 216 95 216 

12 215 Skoger skole 20 365 495 20 885 736 520 241 487 695 487 695 

12 217 Strømsø skole -102 15 630 15 732 313 313 

12 218 Svensedammen skole 34 269 016 34 845 494 576 478 576 478 576 478 

12 219 Vestbygda skole 18 271 937 18 518 053 246 116 246 116 246 116 

12 220 Øren skole 31 179 618 31 532 863 353 245 353 245 353 245 

12 221 Åskollen skole 28 709 112 28 924 670 215 558 215 558 215 558 

12 222 Åssiden skole 22 653 628 23 003 786 350 158 350 158 350 158 

12 223 Marienlyst skole 44 769 518 44 777 400 7 882 7 882 7 882 


12 605 Sentrale prosjektmidler 15 957 286 14 835 832 -1 121 454 

12 Grunnskole 608 844 028 612 289 687 3 445 659 3 854 734 - 3 854 734


Resultat 


Beregnet 

overføring Justeringer 

Forslag 

overføring 

13 511 Introduksjonssenter for voksne utle... 41 233 045 42 061 290 828 245 828 245 828 245 

13 521 Senter for rusforebygging 31 831 944 32 683 576 851 632 802 225 802 225 

13 527 NAV Drammen 139 747 686 141 264 697 1 517 011 1 517 011 -1 517 011 - 


13 605 Sentrale prosjektmidler 3 401 793 3 395 041 -6 752 

13 Sosiale tjenester 229 564 947 235 795 565 6 230 618 3 147 481 -1 517 011 1 630 470 

14 525 Vann og avløp -64 909 905 -64 461 095 448 810 448 810 -448 810 0 

14 Vann og avløp -64 909 905 -64 461 095 448 810 448 810 -448 810 0 

Sum P1-14 2 766 107 130 2 793 708 105 27 600 975 4 296 198 11 943 971 16 250 041

Vedlegg 11 

Vedtaksrapportering – økonomiplan 2012-2015

Status oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan 2012-2015 

Saksnr. 

Arkivsaksnr. 

Møtedato 

101/11 

11/12070-10 

22.11.2011 

Vedtak: 

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan 

for perioden 2012-2015. 

2a) Driftsbudsjett 2012 for Drammen bykasse vedtas slik det 

fremgår av vedlegg I til innstillingen. Rådmannen gis 

disposisjonsfullmakt innenfor vedtatt netto driftsramme 

pr. programområde. 

b) Investeringsbudsjett 2012 for Drammen bykasse vedtas 

slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen. 

c) Budsjettrammen for Kontrollutvalget for 2012 fastsettes 

til kr 3 100 000,- inkl. kjøp av revisjonstjenester. 

d) Driftstilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS 

for 2012 fastsettes til kr 35 451 000,-. I tillegg kommer 

driftstilskudd på kr 2 039 000,- til Drammen 

brannstasjon. 

e) Driftstilskudd til Vestviken 110 IKS for 2012 fastsettes 

til kr 1 625 000,-. 

f) Driftstilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKS 

for 2012 fastsettes til kr 15 086 425,-. 

g) Driftstilskudd til Drammen Kirkelige Fellesråd for 2012 

fastsettes til kr 28 115 000,-. 

3a) Styret for Drammen Eiendom KF gis fullmakt til å 

fastsette endelig budsjett for 2012 og forestå salg av 

eiendom innenfor de rammer og forutsetninger som 

fremgår av del 2.4.1.1. 

b) Investeringsbudsjett 2012 for Drammen Eiendom KF 

vedtas slik det fremgår av vedlegg III til innstillingen. 

4. Styret for Drammen Drift KF gis fullmakt til å fastsette 

endelig budsjett for 2012 innenfor de rammer og 

forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del 

2.4.1.2 og vedlegg III til innstillingen. 

Status : IV=iverksatt 

IIV=ikke iverksatt 

IV 

IV 

IV 

IV 

IV 

IV 

IV 

IV 

IV 

IV 

IV 

1

5. Styret for Drammen Kjøkken KF gis fullmakt til å 

fastsette budsjett for 2012 innenfor de rammer og IV 


2.4.1.3 

6. Styret for Drammen Parkering KF gis fullmakt til å 

fastsette budsjett for 2012 innenfor de rammer og IV 


2.4.1.4 og vedlegg III til innstillingen. 

7. Styret for Drammensbadet KF gis fullmakt til å fastsette 

budsjett for 2012 innenfor de rammer og forutsetninger IV 

som fremgår av budsjettfremleggets del 2.4.1.5 og 

vedlegg III til innstillingen. 

8. Budsjett 2012 for Drammen kommunes lånefond vedtas 

slik det fremgår av vedlegg 4. 

IV 

9. I samsvar med vedtatte til investeringsbudsjetter 

fastsettes følgende lånerammer for 2012: 

IV 

a) Drammen bykasse kr 256 400 000 kr 266 900 000 

b) Drammen Eiendom KF kr 269 400 000 kr 196 300 000 

c) Drammen Drift KF kr 1 200 000 

d) Drammen Parkering KF kr 5 600 000 kr 1 200 000 

e) Drammensbadet KF kr 500 000 kr 500 000 

f) Startlån i Husbanken til 

videre utlån kr 80 000 000 

Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene for 

nye lån som ligger innenfor de vedtatte rammer. 

Rådmannen gis dessuten fullmakt til å godkjenne 

lånevilkårene ved refinansiering av tidligere opptatte lån. 

10. Investeringer som er medtatt i budsjettet tillates ikke 

igangsatt før finansieringen er sikret og nødvendige 

politiske avklaringer er foretatt. 

11. For inntektsåret 2012 fastsettes den kommunale 

skattøren for inntekts- og formuesskatt i Drammen 

kommune lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. 

12. Endringer i kommunale betalingssatser og gebyrer for 

2012 vedtas i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg IV 

til innstillingen. Hvis ikke annet er spesifisert, justeres 

gebyrsatsene med 5,0%. 

13. Bystyret rådmannen fullmakt til å etablere 

samarbeidsprosjekter for by- og boligutvikling innenfor en 

ramme på 10 mill. kr pr år i perioden 2012-2015. 

Prosjektene baseres på samfinansiering med aktuelle 

samarbeidspartnere. De konkrete bevilgningen fastsettes i 

IV 

IV 

Vedtatt skattøre i 2012 er 

11,6% (11,3% i 2011) 

IV 

IV 

Det foreslås disponert 2,15 

mill. kr fra denne ordningen 

i 1. tertialrapport 2012, jfr. 

omtale under program- 

2

forbindelse med behandlingen av tertialrapportene. 

14. Drammen kommune deltar i prosjektet ”Direkte plassering 

av enslige mindreårige asylsøkere”. Prosjektet er et 

pilotprosjekt med 2 års varighet, og skal ikke påføre 

kommunen økte kostnader. 

15. Drammen kommune slutter seg til forslaget til 

gebyrregulativ 2012 for Tilsynet for små avløpsanlegg i 

Drammensregionen, jfr. vedlegg 14 

16. Revidert gebyrregulativ for matrikkelsaker med virkning 

fra 1.1.2012 godkjennes, jfr. vedlegg 16. 

17. Prosjektet ”Norges Beste Skole” videreføres som ordinær 

drift fra 1.1.2012. 

SAMARBEIDSPARTIENES (H, Frp, V og Krf) 

FELLESFORSLAG : 

Kommunens økonomi 

Forslag 1 

Samarbeidspartiene ber Rådmannen om å fremme sak i 1. 

Tertial om en vurdering av tiltak for å bedre kommunens 

fremtidige økonomiske handlingsrom. Vurderingen forutsettes 

å omfatte både kostnads- og inntektssiden samt at innføring av 

eiendomsskatt ikke vurderes. 

område 04 Byutvikling 

IV 

Vi er med i prosjektet til 

IMDI om direkteplassering 

av EM flyktninger. Vi skal 

ta i mot 5 ungdommer innen 

prosjektet slutter i løpet av 

2012. Til nå har vi bosatt 2 

ungdommer, venter en til 

før sommeren og 2 til 

høsten. Disse 5 

bosettingene går på kvoten 

til kommunen på mottak av 

15 EM i året. De plasseres i 

de ordinære bofellesskapene 

og vi ser ikke at 

direkteplasseringer bidrar til 

noen økte kostnader da de 

samme regler for refusjon 

og overføringer gjelder også 

denne gruppen 

IV 

IV 

IV 

IV 

På kort sikt finner 

rådmannen det vanskelig å 

finne tiltak som bedrer det 

økonomiske 

handlingsrommet uten at 

dette påvirker 

tjenestetilbudet. Rådmannen 

har imidlertid engasjert 

rådgivningsfirmaet Agenda 

Kaupang AS til å utføre en 

analyse med sikte på å 

identifisere mulige tiltak 

som på sikt kan bedre 

kommunens økonomiske 

handlingsrom. Rapporten vil 

blant annet basere seg på 

analyser av de endelige 

3

P02 Oppvekst 

Forslag 2: 

Samarbeidspartiene foreslår å gi et driftsstilskudd på 125.000 

kr til Barnas stasjon. Dette for å styrke tiltak for utsatte barn i 

gruppen 0-6 år. Det forutsettes nært samarbeid med 

barnevernet i Drammen. 

Inndekning skjer innenfor rammen. 

P04 Byutvikling 

Forslag 3 Kunst- og gründersenter 

Rådmannen bes om å fremme sak om utvikling av sentere for 

kunstnere og gründere enten hver for seg eller samlokalisert. I 

tillegg til de områder som til nå har vært vurdert må Tangen 

med Havna og Fjell utredes. Sak fremmes for politisk 

behandling i 1. tertialrapport. 

Strømsø skole behandles i samsvar med Rådmannens forslag. 

Forslag 4 Enøk-fond 

Samarbeidspartiene ber om sak om kommunens muligheter for 

å bygge opp et ENØK-fond. Avkastningen brukes til 

miljøvennlige tiltak i privathusholdningene hvor. Drammens 

innbyggere kan søke støtte til miljøvennlige tiltak som ikke 

dekkes av ENOVAs tilbud. Saken fremmes i 2. tertial. 

Forslag 5 Redusert byggesaksgebyr for generasjonsboliger 

Samarbeidspartiene ber om sak hvor det vurderes å senke 

gebyrene for byggesaksbehandling med 50 % for å stimulere til 

bygging av generasjonsboliger. 

P05 Helse og omsorg 

Forslag 6 Etablering av Drammen Helsesenter 

Rådmannen bes om å legge frem sak som utreder mulighetene 

for å videreutvikle DGKS til å bli ”Drammen Helsesenter”, 

hvor mottakere av kommunes helse- og omsorgstjenester gis 

mulighet for helhetlig pasientforløp innenfor rammen av 

helsesenteret. Det forutsettes at utredningen foregår i 

samarbeid med samarbeidende kommuner, Legevakta i 

Drammensregionen IKS, HIBU og VVHF. 

For å sikre at Drammen Helsesenter blir en realitet i løpet av 

økonomiplanperioden avsettes det kr 200 mill. i 

Kostra-tallene for 2011, som 

publiseres av SSB 15. juni i 

år. Rapporten vil foreligge i 

løpet av sommeren, og 

rådmannen vil følge opp 

analysen i arbeidet med 

økonomiplan 2013-2016. 

IV 

Tilskuddet er utbetalt 

IV 

Rådmannens vurdering av 

vedtaket er nærmere omtalt 

under programområdene 06 

Kultur (kunstnersenter) og 

08 Kompetanse, 

markedsføring og næring 

(gründersenter) i 1. 


IV 

Det vises til omtale under 

programområde 04 

Byutvikling i 1. 


IV 

Spørsmålet er nærmere 

vurdert og omtalt under 

programområde 04 

Byutvikling i 1. 


IV 

Utredning av Drammen 

Helsesenter, heretter kalt 

Helsehus, er påbegynt våren 

2012, og nevnte 

samarbeidspartnere har vært 

inviterte inn i 

utredningsarbeidet. Bystyret 

orienteres om ulike 

konsepter for Helsehus juni 


4

investeringsbudsjettet for 2015. Avsetningen finansieres ved 

tilsvarende økning i Drammen Eiendom KF’s låneramme. 

Forslag 7 Øremerket reserve for å sikre dekning av eventuelle 

økte ressurser som følge av uforutsette behov som følger av 

samhandlingsreformen. 

Rådmannen bes komme tilbake senest innen 1. tertial med 

forslag til konkret satsing basert på utredningen. Det settes av i 

disposisjonsfondet kr. 5 mill. i 2012 for halvårsvirkning med 

sikte på årlig styrking på 10 mill. kr/år til dekning av økte 

ressurser innen lege-, sykepleie- og rehabiliteringstjenester. 

P06 Kultur 

Forslag 8 Fullføring av gravplass på Skoger 

Det bevilges kr 1 mill. til fullføring av Skoger gravplass. 

Finansiering ved tilsvarende økning av bykassens låneramme i 


P11 Samferdsel og fellesarealer 

Forslag 9 Haukås løypa 

Rådmannen gis fullmakt til å inngå forhandlinger med 

Drammen Slalomklubb innenfor følgende rammer: 

Engangstilskudd på inntil kr 900 000,- til innfrielse av pålegg 

frå Taubanetilsynet og oppgradering i forhold til HMS-krav. 

Saken legges frem for bystyret i 1. tertial 2012. 

Driftstilskuddet økes med 125.000 som dekkes inn innenfor 

rammen for programområde 11. 

Tiltak for forbedret snøproduksjon vurderes i egen sak. I den 

forbindelse bør det vurderes om det kan etableres et samarbeid 

med Konnerud IL om felles utnyttelse av snøkanoner. 

Når utredningen ferdigstilles 

vil den bli sendt på høring 

til de omkringliggende 

kommuner, samt relevante 

samarbeidspartnere. 

IV 

Forslaget skal bygges på 

utredning av helsehus i 

Drammen. 

Rådmannen foreslår at man 

avventer disponering av 

midler til 

helsehusutredningen er 

endelig behandlet i bystyret. 

IV 

Beløpet er overført til 

Drammen kirkelige fellesråd 

IV 

Rådmannen har gjennomført 

forhandlinger og inngått 

avtale med Drammen 

Slalomklubb om et 

engangstilskudd på 0,9 mill. 

kr. Midlene foreslås bevilget 

ved behandlingen av 1. 


Driftstilskuddet til 

Haukåsløypa for 2012 er økt 

med kr 125 000. 

Forslag 10 Ishall 

Samarbeidspartiene foreslår at ny ishall avklares endelig i 

rulleringen av idretts- og friluftsplanen i 2012, Det forutsettes 

at hallen skal være en treningshall, jfr. Ishockeyforbundets 

retningslinjer og at andre anlegg for innendørsidretter 

lokaliseres i de nye hallene Galterud og Fjell. 

IV 

Prosessen med ishall 

(treningshall) har blitt lagt 

inn som en del av arbeidet 

med rullering av 

Hovedplanen for fysisk 

aktivitet, idrett og friluftsliv, 

og er i prosess. 

5

Forslag 11 Overgangsordning for ny hallrefusjonsordning 

Samarbeidspartiene ber Rådmannen i egen sak i samarbeid 

med DIR å utrede en smidig overgangsordning for hallrefusjon 

for å iverksette bystyrets vedtak fra 2005. 

Forslag 12 Park & ride parkeringsplasser ved barnehager og 

skoler 

Rådmannen bes om å fremme sak om etablering av “Park & 

ride” parkeringsplasser ved barnehager og skoler som ligger i 

tilknyting til kollektivruter og knutepunkter, slik at foresatte 

kan kjøre barn til og fra, parkere bilen og bruke kollektiv 

transport til sentrum. 

Forslag 13 Øremerking av parkeringsavgiften 

Rådmannen bes om å fremme sak om øremerking av 

parkeringsavgiften i sentrum for bygging av parkeringshus og 

tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å handle i og å bruke 

sentrum. I saken bør det vurderes om sentrumshandlen 

gjennom Byen vår Drammen får medinnflydelse på 

anvendelsen av overskuddet på avgiften. Saken fremmes for 

Bystyret samen med saken “Tiltak for styrking av sentrum”. 

Forslag 14 Bedre belysning på Bragernes Torv 

Rådmannen bes om å fremme sak om bedre belysning av 

Bragernes Torv for å øke sikkerheten på Torvet. 

P12 Grunnskole 

Forslag 15 Utvidet sommerskole 

Samarbeidspartiene ber om en sak til bystyret hvor det sees på 

muligheten for å utvide dagens tilbud av sommerskole og 

vurderer alternative betalingsordninger 

Forslag 16 Anonym retting av prøver 

Samarbeidspartiene ber om en sak til bystyret hvor det sees på 

muligheten for å innføre en prøveordning om anonym retting 

av prøver på ungdomstrinnet. 

IV 

Overgangsordningen er 

ivaretatt ved at utgifter til 

hallrefusjon for 2011 ble 

avsatt i 2011-regnskapet – 

og er utbetalt i 2012. 

IV 

Dette spørsmålet bakes inn i 

utredninger i forbindelse 

med Buskerudbyen. En 

kartlegging vil foreligge i 

første halvdel av 2013. 

IV 

Rådmannen har ikke funnet 

rom for å omdisponere deler 

av parkeringsavgiften, da 

disse inntektene danner 

grunnlaget for eieruttaket 

fra Drammen Parkering KF 

til bykassen. Det vises til 

nærmere omtale under 

Drammen Parkering KF i 1. 


IV 

Arbeidet er i gangsatt, og 

sak kommer høsten 2012. 

IV 

En beskrivelse av dagens 

tilbud og muligheter for 

alternative ordninger blir 

lagt fram for 

byststyrekomitèen for 

Oppvekst og utdanning i 

juni 2012 

IV 

Et notat om 

vurdering/veiledning av 

elevene ble lagt fram for 

bystyrekomitèen for 

Oppvekst og utdanning i 

møtet 24. april 2012. Sak til 

bystyret ble ikke nødvendig. 

6

P13 Sosiale tjenester 

Forslag 17 Gjennomgang av integreringstiltakene 

Samarbeidspartiene foreslår at det i forbindelse med 

utviklingen av ny by strategi foretas en gjennomgang av 

integreringstiltakene med henblikk på ytterligere forbedringer. 

Forslag 18 Fontenehuset 

I den rådende økonomiske situasjon opprettholder kommunen 

tilskuddet på kr 240 000,- for 2012. Drammen kommune ser 

det imidlertid som ønskelig og hensiktsmessig at det drives et 

fontenehus i Drammen etter rammene for slike hus. 

Drammen kommune fortsetter derfor planarbeidet med den 

intensjon at det tilrettelegges for å drifte av fontenehuset. 

IV 

Arbeidet er igangsatt, og 

integreringstiltakene vil bli 

evaluert i arbeidet med ny 

bystrategi. 

IV 

Fontenehuset er, i tråd med 

bystyrevedtaket, tildelt 

240 000,- kr for 2012 av den 

totale rammen på kr 

900 000,- for 

tilskuddsordninger innen 

helse og sosial. 

For at et Fontenehus i 

Drammen skal kunne 

realiseres må det i tråd med 

Helsedirektoratets 

retningslinjer gis en 

oppstartsstøtte til minimum 

3 årsverk. 

Rådmannen vil vurdere 

videre satsing på 

Fontenehuset i kommende 

helse- og sosialplan. 

7

2011 Nettutgave - Grafisk Utforming og trykk: Grafisk Senter, Drammen Kommune - Foto: Birgitte Simensen Berg 

www.drammen.kommune.no 

Rådmannen 

Engene 1, 3008 Drammen - Telefon 03008 

E-post: kommunepost@drammen.kommune.no

Les 1. tertialrapport 2012 som pdf. - Drammen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?