Les 1. tertialrapport 2012 som pdf. - Drammen kommune
Les 1. tertialrapport 2012 som pdf. - Drammen kommune
Les 1. tertialrapport 2012 som pdf. - Drammen kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> <strong>1.</strong> <strong>tertialrapport</strong> <strong>2012</strong><br />
Her sammenfattes resultatene av insam-rapporten, undersøkelsen fra kunstnerorganisasjonene<br />
i fylket, samt hvilke atelier- / verkstedstilbud <strong>som</strong> finnes i andre <strong>kommune</strong>r.<br />
Kommuneplanen<br />
I <strong>kommune</strong>planen for <strong>Drammen</strong> (2007 – 2018) fremgår det at <strong>kommune</strong>n skal ta i bruk ulike<br />
kunst- og kulturuttrykk for å gjøre byen attraktiv for egne innbyggere, for innbyggere i<br />
nabo<strong>kommune</strong>r, og for mulige innflyttere eller etablerere. <strong>Drammen</strong> skal utvikle spennende<br />
og nytenkende miljøer <strong>som</strong> trekker til seg kunst- og kulturarbeidere utenfra, og <strong>som</strong><br />
stimulerer byens amatører og profesjonelle kunstnere. Videre fremgår det at byen må legge til<br />
rette for utveksling og tilflytting av kunstnere og kulturarbeidere for å kunne videreutvikle<br />
kunst- og kulturmiljøene.<br />
Hovedtrekk i insam-rapporten<br />
I hovedsak finnes to typer offentlig subsidierte produksjonslokaler og støtteordninger for<br />
kulturnæringsaktører. Den ene typen er samlokaliserte produksjonslokaler for samme bransje,<br />
eller nær beslektede bransjer; for eksempel billedkunstnere og kunsthåndverkere. I den andre<br />
typen sentre finner vi mange ulike kulturnæringsaktører, men med varierende grad av<br />
ambisjoner når det gjelder å bidra til bærekraftig forretningsdrift. insam fant ingen eksempler<br />
på sentre <strong>som</strong> er etablert eller drives uten offentlig støtte.<br />
insams kartlegging av kulturnæringene viser at begrepet ”kulturnæringer i <strong>Drammen</strong>” favner<br />
fra reklamebyrå, design og radio, til selvstendig kunstnerisk virk<strong>som</strong>het innen visuell kunst.<br />
Skapende kunstnere, i hovedsak billedkunstnere og kunsthåndverkere, utgjør den ene av<br />
insams 2 informantgrupper.<br />
Billedkunstnere og kunsthåndverkere er blant kunstnergruppene i Norge <strong>som</strong> har lavest<br />
økonomisk utkomme fra sitt kunstneriske virke. Denne gruppen uttrykker behov for atelier<br />
eller andre produksjonslokaler; gjerne med muligheter for å kunne stille ut / vise frem<br />
produksjonen. Denne gruppen er opptatt av den økte eksponeringen <strong>som</strong> samlokalisering med<br />
andre kunstnere kan gi, og at lokalene skal være kunstnerstyrte og rimelige.<br />
Ateliertilbud til kunstnere i andre norske byer<br />
Som insam-rapporten konkluderer med, finnes det ulike former for offentlig subsidierte<br />
produksjonslokaler og støtteordninger for kulturnæringsaktører. En del av disse tilbudene er<br />
nærmere beskrevet i statusrapporten. Denne oversikten gir en beskrivelse av mangfoldet <strong>som</strong><br />
eksisterer hva angår størrelser, innhold, finansiering, og administrasjons- og driftsformer.<br />
Felles for alle de undersøkte byenes tilbud om produksjonslokaler / atelier / visningsrom for<br />
kunstnere er at alle <strong>kommune</strong>ne bidrar økonomisk.<br />
Trondheim <strong>kommune</strong>s evaluering av ordningen for utleie av atelier / verksteder (utført av<br />
PricewaterhouseCoopers, 2007) gir også eksempler på i hvilken grad mange norske byer<br />
stiller atelierer, fellesverksteder, og visningsrom til disposisjon for kunstnere.<br />
Tall innhentet av administrasjonen i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> i januar <strong>2012</strong> underbygger dette:<br />
41
Change language