nedlasting - Offisersbladet

More documents

Recommendations

Info

Kvotering av kvinner til Fors Tekst Johannes Mella, kaptein Radikal kvotering av menn? Forsvarsministeren hevder i innlegget ”Frekkhetens Nådegave” i Aftenposten den 20 okt 2010 at Forsvaret har drevet med ”radikal kvotering av menn” i alle år. Dersom man ser nærmere på flere av de offisielle talene til Faremo i 2010, så går denne polemiske velformulerte setningen om ”radikal kvotering av menn” igjen en rekke ganger. Den dukker blant annet opp i hennes tale på kvinnekonferansen i Forsvaret 19. mai. Formuleringen dukker også opp i hennes innlegg på dialogkonferansen om holdninger, etikk og ledelse, den 27 september. I sistnevnte tale påpeker hun at den militære profesjonen til en viss grad opplever seg som ”en etat som er annerledes enn andre samfunnsinstitusjoner” og at ”likestillingspolitiske føringer fra det sivile samfunn derfor kan oppleves som irrelevante.” Hun konkluderer med at ”dette handler om holdninger og kultur” og ”her har vi en lang vei å gå!” For å imøtegå dette problemet skal man se nærmere på utvalgskriterier og utfordre holdninger. ”Bruk av moderat kvotering er en selvfølge – i alle fall i en overgang.” Nye rapporteringsrutiner og redegjørelser for kjønnssammensetning i avdelingene skal implementeres. Man må påregne langt bedre politisk oppfølging av ”likestillingsmålene” for Forsvaret. Faremo argumenterer altså for flere kvinner i Forsvaret, noe hun er i sin fulle rett til å gjøre som landets Forsvarsminister. Det merkverdige i denne saken er dog at det i liten grad fra media, befalsorganisasjonene eller noen andre stilles spørsmålstegn ved de argumentene som nyttes og ved sammenhengen mellom argumentene, tiltakene og de målene man søker å oppnå. Det debatteres heller ikke i stor grad hvilke konsekvenser politikken, tilnærmingen og tiltakene som presenteres vil kunne gi. I etterkant av Alfa – saken, hvor krig ble fremstilt som bedre enn sex, og i ministerens innlegg på dialogkonferansen kan det eksempelvis fremstå som om ministeren tilsynelatende foretok et hopp fra enkeltsoldaters utsagn i Afghanistan, over til etiske problemer og derfra til manglende kvinner i Forsvaret. Løsningene på formentlige etiske problemer var å få inn flere kvinner i Forsvaret. Det er vanskelig å se koblingene her. Sett utenfra, fremstår dette som om man benyttet det man i militær sjargong ville kalt ”et window of opportunity” for å fremme egen politisk agenda. Debattklimaet Uttalelsene har med få unntak (herunder blant annet Ingunn Øklands kommentar i Aftenposten den 18 oktober) skapt svært lite oppstandelse. I militære fora har jeg ikke registrert en eneste artikkel eller innlegg. Jeg skal ikke her forsøke å forklare hvorfor, men ønsker kort å nevne at det i dag knapt går en dag i norske medier hvor ikke pappaperm, likestilling, eller kvoteringsproblematikk blir diskutert, eller kanskje jeg heller skal si omtalt, da det er langt mellom de kritiske røstene til den rådende agenda. Den såkalte ”likestillingsdebatten” har blitt en overgripende og allestedsnærværende problemstilling i det norske samfunnet. Gamle skillelinjer viskes ut. Godt og ondt har gått av moten. Individualitet fremstår passee, kjønnsdimensjonen og ”gender” trumfer over det meste. Man trenger ikke lenger å begrunne hvorfor skjev kjønnsdeling på en arbeidsplass er et problem som må utbedres. Det holder med å peke på at det ikke er likhet, og da er det per definisjon et problem. Enkelte har dog forsøkt å heve røsten og si at dette ikke lenger handler om like muligheter, eller likeverd, men om likhet. Andre har hevdet at dette er kollektivistiske løsninger innført bakveien og at tallmessig lik fordeling av kjønnene innen den enkelte yrkesgruppe er en utopi. Røstene er få og bølgen sterk. Her kan man ikke en gang lenger skille klart på høyre og venstreaksen i politikken, for det ser tidvis også ut til at skillelinjen mellom frihet og likhet også har blitt visket ut, og byttet ut med begreper som ”nødvendig kjønnsbalanse.” Det kan fremstå som om rett holdning til ”likestilling” har blitt den nye lakmustesten på politisk rettroenhet. I Forsvaret vil det nok for mange offiserer nærmest være forbundet med karrieremessig selvmord å uttale seg offentlig kritisk til kvinner i stridende avdelinger eller på noen annen måte ytre frempå om at flere kvinner i Forsvaret ikke utelukkende bringer med seg positive konsekvenser, for avdelingene og Forsvaret, for familiene, samfunnet og for stridsevnen. Få i Forsvaret tør nok å gå ut med negative opplevelser knyttet til såkalte ”likestillingstiltak”. Man leter derimot høyt og lavt etter vanskeligheter for kvinner og hindre som må ryddes av veien. Trakasseringsundersøkelser gjennomføres med vage vurderingskriterier. Seksuell trakassering kan eksempelvis bli definert så ullent som opplevelsen av å ha blitt utsatt for ”et seksuelt ladet blikk,” eller ”uønsket seksuell oppmerksomhet.” Det kan fremstå som om debattklimaet ikke er spesielt fruktbart. Norske offiserer, kvinner og menn er nok i stor grad lojale. Det å ytre seg åpent negativt til konkrete politiske tiltak som ikke kan kobles direkte til egen avdeling eller stilling vil nok også hos mange sitte langt inne. Kvotering Faremo argumenterer for flere kvinner i Forsvaret og bedret militær kvalitet. Forsvaret er en mangesidig organisasjon og det er en rekke stillinger som roper på å bli fylt av dyktige, kompetente kvinner. Tilsvarende er det nok mange stillinger hvor det sitter relativt inkompetente menn og blokkerer. Mitt håp er at flere kvinner kan bidra til å gjøre organisasjonen bedre. Det er ingen tvil om at Forsvaret trenger flere dyktige kvinner, men 42 ffisersbladet
varet da ikke nødvendigvis på basis av sitt kjønn, men på basis av sin kompetanse og dyktighet. Dessverre tror jeg at det motsatte vil bli tilfelle. Med stor grad av sannsynlighet vil det bli antall kvinnelige hoder som vil stå i fokus, og ikke nødvendigvis det å få kompetent personell inn i avdelingene. I dagens organisasjon og i uttalelser fra den politiske ledelse kan man finne klare tegn som peker i denne retningen. Faremo har eksempelvis uttalt at ”Mannlige ledere på mannsdominerte arenaer er minst villige til å gjøre tiltak på likestillingsområdet. Jeg tror at dere, som meg ser et mønster som må utfordres, målrettet og systematisk.” Her vurderes det ikke på noen måte om de motforestillingene som finnes kan ha sin basis i realiteter. Her sender man et signal om at dersom stillingsinstruksene setter krav til fysisk kapasitet eller andre forhold som ikke passer med de politiske målsetningene, ja da må man modifisere stillingsinstruksene og kravene, ikke rekruttere noen andre. I dag benyttes allerede kvotering på mange nivå i Forsvaret, det har man gjort formelt og uformelt i flere år uten at dette har gitt nevneverdige konsekvenser for kvinneandelen. Forsvarets kvinneandel er i dag så lav (9%) at det nok er lang færre søkere per plass på stillinger og skoler. Kjønnsfordelingen ift de ulike bransjene i Forsvaret er også skjev, og mange kvinner arbeider med forvaltning, logistikk og annen administrativ virksomhet, få har operativ bakgrunn. Konsekvensen er kanskje at en rekke kvalifiserte kvinner kommer i posisjon, men de er nok ikke nødvendigvis alltid de best kvalifiserte, noe som også det såkalte likestillingsombudet har påpekt i hvert fall i ett konkret tilfelle. En del kvoterings og rekrutteringsforsøk i Forsvaret har også slått helt feil, men dette blir sjelden tatt opp. Den som taler i mot den rådende agenda, ties i hjel, eller kalles inn på teppet. I dag opererer mange militære enheter med doble standarder. Særbehandling av kvinner er ikke uvanlig. Nå sist eksemplifisert ved at enkelte kvinner fikk lønnspålegg basert på sitt kjønn i lokale lønnsforhandlinger. Effekten av kvotering Effekten av kvotering som virkemiddel for å få inn flere kompetente individer er i høyeste grad diskuterbart. Kvotering gir blant annet negative effekter for både organisasjon og individer og det finnes en rekke eksempler på at kvotering eller såkalt positiv særbehandling heller ikke bidrar positivt til å de mål man søker å oppnå. Det benyttes ulike argumenter for å bygge opp under tiltak av denne typen. Enkelte hevder eksempelvis at man skal være villig til å akseptere svakere resultater i en ffisersbladet 43
Page 1 and 2: ffisersbladet Tidsskrift for Befale
Page 3: Offisersbladet Nr. 1 - 64. Årgang
Page 6 and 7: Hva skjer med 2B? BFO er opptatt av
Page 8 and 9: maskingevær på vei! Nytt lett Da
Page 10 and 11: Erstatning for fysiske og ps etter
Page 12 and 13: Ingen forskjell på soldat og gener
Page 14 and 15: Litt av hvert Widowmakers parade fi
Page 16 and 17: Sinai - et «stridens eple» i mang
Page 18 and 19: På inspeksjonstur med Forsvarets O
Page 20 and 21: Her får gruppen en lende- og situa
Page 22 and 23: BFo-leder Ett yrke - én organisasj
Page 24 and 25: BFO informerer Kontaktinfo BFO Funk
Page 26 and 27: BFO INFORMERER OMSTILLINGSBREV NR 1
Page 28 and 29: BFO INFORMERER undersøkelse om arb
Page 30 and 31: BFO INFORMERER BFO-barna gir leker
Page 32 and 33: BFO informerer Regionstyreledernes
Page 34 and 35: BFO informerer Kadett- og elevorgan
Page 36 and 37: Eldre arbeidstakere leserbrev Det h
Page 38 and 39: kjekt å ha o kjekt a vite Kommando
Page 40 and 41: Prosjekt sammenslåing Befalets Fel
Page 44 and 45: organisasjon i en overgangsperiode.
Page 46 and 47: Forsvaret trer inn i UAV-ald Forsva
Page 48 and 49: The Pacific Regi: Jeremy Podewska G
Page 50 and 51: Det store luft over Norge 15 minutt
Page 52 and 53: P 51 Mustang med engelske markering
Page 54 and 55: NATOs hovedk trenes på Ulsnes Ulsn
Page 56 and 57: Alltid behov for Joint Warfare Ulsn
Page 58 and 59: Av John Berg, Berg, forsvarsanalyti
Page 60: Returadresse: Offisersbladet Postbo

nedlasting - Offisersbladet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?