Folke- og boligtellingene 1960, 1970 og 1980 ... - SSB

13
70-tellinga og B70 star beskrevet i 'Folke- og boligtelling 1970. Dokumentasjon. Interne
notater 83/12. SSB 9.mai 1983'. Det stir lite om selve tellingen der, men en god del om klennemerkene.
Rasmussen (1975) har skrevet om sysselsettingskjennemerker i Fob70 og tidligere tellinger.
K70 er laget pA grunnlaq av ulike varianter av R70.
Folke- oq boligtelling 1980 kjennetegnes ved at skjemaene ble sendt ut og levert tilbake pr.
post. Dessuten ble flere registre tatt i bruk, slik at en del sporsmil kunne sloyfes pA skjema. Personer
under 16 Sr og personer uten fast bopel skulle ikke fylle ut noe skjema. Hus ble ikke talt, i
motsetning til i tidligere tellinger. Personregisteret ble i Fob80 brukt som det var, ikke rettet opp
som i Fob70.
Uoppgittandelen er jevnt over mye hoyere i Fob80 enn i 60- og 70-tellinga. Arsaken er forst og
fremst at man i Fob70 (og sannsynligvis ogsA i tidligere tellinger) tok seg storre friheter i revisjonen
av skjemaene, enn tilfellet var i Fob80. I Revisions- og kodeinstruks for Fob70 (NSH/GH,
21/12-70) finner en formuleringer som dette: "Under revisjonen skal revisor for ubesvarte sporsmAl
prove A resonnere seg fram til riktiq svar ved A se pA andre opplysninger som er Ott", og "Revisor lar
sporsmSlene star ubesvart nSr det er stor tvil" (var understreking). Re■iisjons- og kodeinstruksen
er gjennomsyret av en "anti-uoppgitt"-holdning.
Slike holdninger og metoder gjorde seg mindre gjeldende i Fob80. Kontroll- og opprettingsrutinene
var nA i storre grad maskinelle, og de la stort sett ikke opp tii A finne mulige verdier som
kunne settes i stedet for 'uoppgitt' (selv om det hadde mmrt teknisk mulig). De maskinelle kontrollrutinene
i FobRO har gjort at kjennemerkene stort sett er konsistente, men ocisA at uoppgittandelen i
noen tilfeller er blitt storre enn den ville blitt uten en sA omfattende kontroll. Tilfeller med at
f.eks. l ektefelles kjonn a er det same som personens, vil en ikke finne i RRO-materialet, men i K60 og
-70 er slik inkonsistens i/mellom flere kjennemerker vanlig (det gjelder imidlertid svmrt fA personer).
I 'Rorke, Sindre: Folke- og boligtelling 1980. Dokumentasjon. Rapporter 84/15. SSB 1984' er
bide gjennomforingen av 80-tellinga og kjennemerkene grundig dokumentert. Kjennemerker som har blitt
laget i den senere tid er imidlertid ikke kommet med, og noen fa kJennemerker finnes det nyere opplysninger
om.
Pr. i daq ligger 80-opplysningene pa flere filer, men vi vil her bare snakke om B80 som en fil.
De tre ovenfornevnte publikasjonene har %fart de viktigste kildene for omkodingsarbeidet og for
utarbeidelsen av denne dokumentasjonen. I tillegg kommer en del mindre notater og arkivmateriell.
Standarder ma ogsa nevnes (se litteraturoversikten). En annen viktig kilde er egne tabellkjoringer
filene.
Fordi de tre publikasjonene blir sS flittig sitert i denne dokumentasjonen, har vi valgt ikke A
oppgi referanse hver eneste gang.
Under omkodingen har vi tatt sikte pA A rydde opp i feilkoder pA filene. De aller fleste
kjennemerker er uten feilkoder, men noen ble dessverre ikke oppdaget for det var for sent. De vil
kunne bli fjernet ved en senere anledning.
II. BRUKEN AV DOKUMENTASJONEN OG FOLKETELLINGSFILENE
3. DOKUMENTASJONEN - INNHOLD OG BRUK
Denne dokumentasjonen skal...
1) forst og fremst dokumentere hva de tre filene hver for seg inneholder (gjelder ikke hele B80).
Frekvensfordelinger er et hjelpemiddel her.
2) skille sammenlignbare enheter og kjennemerker fra de som ikke er det.
3) diskutere graden av sammenlignbarhet, og bringe opplysninger som gjor det mulig for brukerne
vurdere sammenlignbarheten selv.
4) gi en oversikt over alle kjennemerkene fra 60-, 70- og 80-tellinga som eksisterer pr. i dag, ogsA
de kjennemerkene som ikke omfattes av denne dokumentasjonen.