Folke- og boligtellingene 1960, 1970 og 1980 ... - SSB

57
Kravet om yrkesaktivitet i uka for tellinga og om fast oppmoteplass reduserer massen som har
oppmotekommuneopplysninger sterkt i forhold til tallet pA yrkesaktive i Sret. Det gjor ikke saken bedre
at KU80 viser at tallet phi yrkesaktive i uka er blitt alt for lavt i Fob80.
Sammenligningen mellom 70 og 80 hemmes av at det ikke har latt seg gjore fA til en full 80-
inndeling av oppmotekommunene i K70. Dessuten gjelder 70-kjennemerket arbeidssted og/eller oppmetested,
mot bare oppmotested i 80. Den upresise tidsangivelsen i 70 er et usikkerhetsmoment. I hele tatt
er det, i motsetning til i Fob80, vanskelig vi to hvem som har svart phi sporsmSlet om arbeidssted. Hva
har de svart som vanligvis arbeidet, men ikke akkurat i dagene for 1/11? Dette Welder syke, permitterte,
personer i streik, phi ferie, med sesongarbeid.
PA den annen side har Fob80 en storre uoppgittandel enn Fob70.
Bolkesjo (1983) har foretatt en grundig diskusjon om sammenlignbarheten mellom Fob70 og -80
mht. dette kjennemerket for bedre A kunne uttale seg om endringer i pendling fra 1970 til 1980. Han
konkluderer med at hvis 1980-opplegget var blitt fulgt i 1970 ville det mart 150-200.000 flere som
ville ha besvart sporsmAlet om arbeidssted i 70. ByrAet har ikke etterprovd dette.
Spesielt interesserte i 'oppmotekommune' anbefales Bolkesjos notat. Sarlig gjelder dette for
de som er opptatt av pendling i 1970 og -80.
Koder: Se vedlegg 15 OPPMATEKOMMUNE.
'Oppmotekommune s i B80 bygger phi sp.m. 12 i personskjemaet, men det har blitt reist sporsmAl om
ikke sp.m. 6 ("navn og adresse pA arbeidsstedet siste Aret") kunne brukes til et lignende kjennemerke.
Fordelen skulle mere at en unngAr den n ayskallingen" av personer som oppmotekommune-begrepet medforer.
Men sp.m. 12 ble tatt med i tillegg til sp.m. 6 (som skulle brukes ved neringskodingen) fordi man mente
det var nodvendig. Kjennemerket s arbeidsgiverkommunes - som adresseopplysningene fra sp.m. 6 best kan
betegnes - har nemlig tre viktige mangler:
a) Hovedkontorproblemet. Mange har oppgitt adressen til hovedkontoret til bedriften de var
ansatt i, ikke adressen til selve arbeidsplassen.
b) Tidsproblemet. Sp .m. 6 refererer seg til de siste 12 mAneder for tellinga, mens f.eks. et
kiennemerke som 'bostedskommune' (som ofte brukes samtidig) refererer seg til 1/11-80.
c) Problemet med mobile arbeidstakere. Adressen i sp.m. 6 er stort sett irrelevant som
'arbeidsstedskommune' for handelsreisende, sjofolk, flygere m.m.
For personer med oppmote i samme kommune som de har oppgitt i sp.m. 6, har adresseopplysningene
der blitt brukt til kretskoding av oppmotestedet. Dette er gjort for noen fA kommuner, og kan bli gjort
for andre - mot betaling.
6.4.11. Viktqste kilde til livssphold
I B60 ble dette kjennemerket avledet fra 'sosialstilling' (yrkesstatus) og 'stilling' (yrke) .
Da kjennemerket ble overfort til K60 ble to kategorier slAtt sammen.
Bide i 70 og 80 var iviktigste kilde til livsopphold de siste 12 mAneder s et sporsmAl p&
tellingsskiemaet, og det ble besvart av personer 15 Ar og eldre i Fob70, 16 Ar og eldre i Fob80. B70-
kjennemerket er mer fininndelt enn det ble i K70.
Kjennemerket kunne blitt omkodet til en fellesstandard for bide 60, 70 og 80, men vi ville da
mistet mye informasjon. Kompromisset er en egen inndeling for hver telling, som kan gjores sammenlignbar
ved en enkel sammenslling av koder.
I K70 er vernepliktige inkludert i 'eget eller andres arbeid', mens B80 har vernepliktige som
egen kategori. OgsA personer med arbeid uten fast lonn i familiebedrift ble i K70 plassert i 'eget
arbeid', mens slike tilfeller ikke er presisert for de to andre tellingene.
I 60 ble ektefeller med hver sin pension som viktigste kilde til livsopphold kodet slik at
hustruen ble regnet til 'forsorget'. 170 (og 80) ble kjonnene behandlet likt (NOS Fob70 hefte II).