Folke- og boligtellingene 1960, 1970 og 1980 ... - SSB
Folke- og boligtellingene 1960, 1970 og 1980 ... - SSB
Folke- og boligtellingene 1960, 1970 og 1980 ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
24<br />
5.3.3 Husholdninger/boliger<br />
En husholdning utgjeres av de personer som er registrert bosatt i samme bolig, sS husholdninger<br />
som telleenhet er det same som bolig som telleenhet. Begge telles ved a telle kontaktpersoner i husholdningen.<br />
Bade i 60, 70 <strong>og</strong> 80 bygger inndelingen i husholdninger i siste instans pS de opplysninger folk<br />
gav pA skjema, for noe husholdnings-/boligregister (antes ikke den gang <strong>og</strong> finnes heller ikke nA. De<br />
eneste registeropplysningene som har art inne i bildet er Det sentrale personregisterets opplysninger<br />
om registrert bostedsadresse. Gangen i det hele er at informantene blir forklart pg skjema eller i<br />
rettledning hva en bolig er, sa skal de pA ulike mater fortelle hvem som bor i den boligen de bor i ut<br />
fra den oppgitte boligdefinisjonen (se Berke 1984, bl.a. s. 32). A forstS hva en bolig er skulle ikke<br />
by 0 problemer for informantene, men 5 rapportere riktig om hvem som bor i den har nok vert verre. Det<br />
er altsS dette siste leddet som har vmrt grunnlaget for opprettelsen av husholdninger <strong>og</strong> boliger. De<br />
boligene som finnes pA de tre filene skal vere sammenlignbare, men en viss feilmargin ma en selvsagt to<br />
med. KU80 oppgir at tallet pA husholdninger/boliger i Fob80 er noe overvurdert. For 60-filene utgjer<br />
nyorganiseringen en liten potensiell tilleggsfeilkilde. Reglene omkring registrert bostedsadresse star<br />
i lov om folkeregistrering av 16. januar <strong>1970</strong>, med senere forskrifter (se ellers INO 85/31 s. 4, <strong>og</strong><br />
INO 83/12 s. 4 <strong>og</strong> 33). Hovedregelen i folkeregistreringen er at en person skal registreres som bosatt<br />
der vedkommende regelmessig har sin d<strong>og</strong>nhvile, men flere unntak/tilpasninger finnes. Blant de<br />
viktigste i denne sammenheng er:<br />
- Ektefeller som har felles hjem, regnes som bosatt i dette hjemmet selv om en av eller begge ektefellene<br />
tar sin overveiende d<strong>og</strong>nhvile andre steder.<br />
Ugifte studenter regnes som bosatt hos foreldre/forserger.<br />
- Personer som er innlagt pA sykehus eller fengsel regnes som bosatt der de hadde sitt bosted 0 innleggelsestidspunktet.<br />
- Personer anbrakt i andre institusjoner eller i privat pleie, regnes som bosatt der nar oppholdet er<br />
ment eller viser seg A vare i minst 6 maneder. For gifte gjelder den forste regelen ovenfor.<br />
I hovedsak gjaldt de samme regler i <strong>1970</strong> som i <strong>1980</strong>. 6-manedersgrensen for personer i pleie<br />
er innfert etter <strong>1970</strong>, men behover ikke ha hatt stor betydning i praksis. I hele tatt kan nok prakti=<br />
seringen av reglene ha endret seg mer enn reglene, spesielt gjelder det for grensetilfellene.<br />
PA tilsvarende mate som for familier (se over), var det onskelig a utnevne en kontaktperson i<br />
erstatning for hovedpersonen i B60 <strong>og</strong> 870. Den nye inndelingen av husholdninger som da matte foretas<br />
kom ut med et litt avvikende husholdningstall i forhold til hhv. B60 <strong>og</strong> B70. Det helt store avviket er<br />
imidlertid mellom B60 <strong>og</strong> publiserte tall. En betydelig del av avviket skyldes at B60 bruker et husholdningsbegrep<br />
som skal ligge nermere 80-tellinga enn 60-tellinga.<br />
HUSHOLDNINGER<br />
K60 K70 B80<br />
Antall privathusholdninger 1 077 168 1 296 734 1 523 508<br />
Avvik i forhold til B-filer +85 -26<br />
Avvik i forhold til publiserte tall +2 023 -26