Folke- og boligtellingene 1960, 1970 og 1980 ... - SSB

16
AnalysemAte
Betydningen av analysemhe for vurderingen av pAlitelighet mA forklares nermere:
Om en fikk sjansen til sammenholde et innsamlet datamateriale med virkeligheten, "det sanne",
Ville en finne at noen hadde oppgitt/f3tt pAfort gal verdi, andre rett verdi. For eksempel har noen
svart selv om de burde svart Inei', og noen har svart 'nei' som burde svart 'ja'. Den totale
mengden av slike fell betegnes bruttofeilen i datamaterialet.
I en frekvensfordeling av kjennemerket vii imidlertid gale verdier et stykke pA vei oppveie
hverandre. Det at noen har svart "ja" som burde svart "nei" oppveies av at andre har svart "nei" som
burde svart "ja". Fell i frekvensfordelingen skyldes bare at den ene feilsvartypen er mer utbredt enn
den andre. En slik fell nettofeilen - er altsS lik bruttofeilen fratrukket fell som oppveier hverandre.
I praksis er det umulig A sammenholde et datamateriale med "det sanne" - en mA noye seg med A
sammenholde det med et annet datamateriale. I slike tilfeller er det for sA vidt nest korrekt A snakke
om brutto- og nettoavvik mellom frekvenstallene som de to datamaterialene gir.
I de fleste enkle analyser er det nettofeilen/-avviket som er det interessante, og som inngSr i
palitelighetsbetraktninger.
NAr det blir snakk om a bruke datamaterialer fra forskjellige tidspunkter for A studere utviklingen
over tid, mS en mere oppmerksom pS forskjellen mellom netto- og bruttoavvik:
Statustabeller
To frekvensfordelinger for same kjennemerke, men fra ulikt tidspunkt ("statustabell"), kan
Spenbare et avvik i frekvenser mellom de to datamaterialene. Men en slik tilsynelatende endring fra ei
tid til en annen trenger ikke skrive seg fra endringer i virkeligheten. Virkeligheten kan mere lik,
mens datamaterialene kan ha ulik nettofeil. Omvendt kan ulik nettofeil i tilsynelatende like tall
skjule faktiske endringer i utviklingen.
Overgangstabeller
Utviklingen kan ogsS studeres pA individnivA. I en tabell med et kjennemerke
fordelt etter same kjennemerke fra et annet tidspunkt, vil en fA fram tallet pA de som har skiftet
kjennemerkeverdi fra det ene tidspunktet til det neste, og hvilke overganger de har foretatt (f.eks.
hvilket yrke personen hadde i 1970, og hvilket yrke han hadde i 1980). I slike "overgangstabeller" har
bruttofeilen i datamaterialene betydning. Det at en person svarer feil pA ett tidspunkt men ikke pS det
neste, kan ikke "oppveies" ved at noen svarer motsatt, men gir seq direkte utslag i tabellen. Tabellen
viser Jo nettopp overganger eller mangel pA sAdanne, uansett om de er feiltilfeller eller ikke.
4.2.2.2. PAliteligheten i filer fra Folke- og boligtellinqene i 1960, -70 og -80
For A teste pAliteligheten ble det ved tellingene i 1970 og 1980 gjennomfort kvalitetskontrollundersokelser
(KU). Det er grunn til A tro at konklusjonene fra KU70 ogsA kan brukes pi resultatene
fra 1960.
Kvalitetskontrollundersokelsene er intervjuundersekelser av representative utvalg av befolkningen.
PS den mAten fAr en to sett med opplysninger om en del av befolkningen, og kan sammenligne dem
med hverandre. Data fra KU er samlet inn og kontrollert med et mer ressurskrevende opplegg enn
tellinga, og bl.a. derfor regner vi med at de fA opplysningene KU gir har bedre kvalitet - ligger narmere
'det sanne' - enn opplysningene i ei telling.
Nettofeil
I 1970 tok KU for seg kjennemerkene utdanning og sysselsetting. Undersokelsen tydet pA at
tellinga hadde for fA personer med bare grunnskoleutdanninq og tilsvarende for mange med lengre allmennutdanning.
Dessuten var det for fA med fagutdanning. (Disse konklusjonene om utdanningskjennemerket
gjelder til en viss grad ogsA for 1980-tellinga, fordi 80-opplysningene om utdanning for noens
vedkommende stammer fra 70-tellinga.)