Mortepumpen nr. 4 2007 - Stavanger kommune

enk: – Helliget vorde ditt navn, Myklabust
– hvoretter bønnen ble fullført med fortsatt
hjelp fra menigheten.
Orgel med svekket pust
I en liten kirke hadde de en organist som
ikke alltid var helt godvenn med orgelet.
Kort sagt var det ikke alltid riktig det han
spilte. Og iblant gikk det også helt «i totlevase»
for ham. Noe som gjorde det vanskelig
for menigheten til å fullføre salmene.
En søndag fòr det imidlertid så ubegripelig
galt av sted, at selv organisten måtte
gi opp. Etter første verset før prekenen
sluttet han av, gikk bort til kanten av
orgelgalleriet og forkynte med høy stemme
ut i kirkerommet: – Den del av gudstjenesten
som heretter hører inn under
organisten, vil fra nå av ivaretas av klokkeren.
Fordi at orgelet ikke kan puste i
denne urene luft.
Ny organist ønskes velkommen
Bygda hadde ved siden av vanlig norsk
høymesse, også en engelsktalende menighet
som fikk benytte kirken og dens fasiliteter,
i dette tilfellet orgelet. Men det var
vanligvis en representant fra den norsktalende
menighet som ønsket velkommen
når noe spesielt skulle markeres. Dette var
også tilfellet da kirken hadde fått ny organist.
Men den velmenende representanten
fra menigheten var ikke særlig stiv i engelsk.
Han våget seg likevel frampå med en
velkomsthilsen til den nye organisten: –
And we are to day very happy and we will
with these words wish welcome to our new
Playboy.
Gudstjeneste og Kina-sjakk
Presten og klokkeren var begge entusiastiske
Kina-sjakk-spillere. Spillet som går ut
på å flytte sine fargede kuler fra den ene
siden av brettet og over til dets motsatte
side ved å hoppe over kuler som ligger
med ett «kulehull» i mellom. Det må altså
være et ledig felt som man «er innom» før
man fortsetter. Presten og klokkeren, i en
ikke nevnt menighet, var altså lidenskapelig
opptatt av dette spillet, og hadde seg
gjerne et parti før klokkene ringte til gudstjeneste.
Det hendte da også at ett og annet
parti ikke ble spilt ferdig før messen skulle
starte. Da fortsatte de med avslutningen
etter kirketid.
En søndag hvor de ikke hadde fått
avsluttet spillet i tide, fortalte presten følgende
til klokkeren, da de igjen etter gudstjenesten
satte seg til brettet i sakrestiet: –
Vet du hva, klokker? Mens jeg i dag holdt
min preken, skuet jeg ut over menigheten
og gledet meg over at så mange lyttet til det
jeg hadde å si. Og plutselig legger jeg
merke til en kvinne på første benk. Og tenk,
klokker. Jeg kunne ha hoppet med henne
ned gjennom alle benkeradene, – like til
utgangsdøren.
*****
Selv om følgende ikke riktig skjedde i kirkebenken,
relaterer den likevel dit fordi
morfaren det fortelles om er sokneprest og
vil vel en gang bruke fortellingen fra prekestolen,
altså:
Ulriks morfar var blitt syk og hadde store
smerter over hele kroppen. Han gikk til
legen og fikk konstatert hva det var. Datteren
kommer hjem til seg selv etter sykebesøk
hos sin far, og forteller sønnen Ulrik at
– morfar er blitt så syk. – Han har fått en
sykdom som heter helvetesild, forklarer
hun.
Ulrik ser forferdet på moren og utbryter:
Har morfar fått det??? Og han som er slik
en god kristen.
18