Mortepumpen nr. 4 2007 - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

MIN KANSKJE SISTE ITALIENER Av Randi Folkestad Jeg har alltid kastet mine blikk etter italienere. Den gang jeg var ung og fortsatt student, hendte det at jeg fikk hete blikk tilbake. Men så ble det nå en gang slik at jeg satte bo i Norge og italienerne kom på lenger og lenger avstand den gang på femtitallet. Degos ble de kalt i Norge på den tiden, italienerne. For dem som aldri hadde møtt dem, ble de gjerne sett på som noen svartsmuskete luringer. En ting kunne de, ble det sagt: De kunne lage god iskrem. De oppfant til og med iskremen. Men dette skjedde før nordmenn flest oppdaget Italia. Så kom det seg slik at en gang på syttitallet var familien vår kommet til en viss velstand. Vi kunne reise med våre barn. Det første landet vi besøkte var selvfølgelig Italia. Vi mente ungene trengte litt påfyll av kultur og tok de med til Firenze og Venezia. Etter det kom liksom Italia litt nærmere og enda nærmere kom landet da jeg tok en italiener inn i familien. En fra Milano traktene. En Auto Bianci. Han tok varmt i mot meg i setet, spurtet av gårde med meg og var litt av en kar. Jeg hadde ham med på veiene i mange år. Jeg nesten gråt da jeg solgte ham til ei jente fordi jeg ikke følte jeg hadde bruk for ham lenger. Han gråt, han og. Små, fete oljedråper lakk fra bunnpanna, men jenta jeg solgte ham til tok ham likevel. Hun så hans sjarm, hans sydlandske trang til å vise seg på motorveien. Han steg opphisset i turtallet i løpet av sekunder og spurtet forbi alt han kunne se. Heldigvis, hun som kjøpte ham hadde samme sans for italienere som jeg har. Nå sitter jeg ikke i en italiener lenger. Men nå, i støvets år, har jeg ikke mistet smaken for den italienske sjarmen. Jeg spaserer rundt med en Gucci. Han dufter av lær og omgir seg med en maskulin aroma. Også han er stor og mørk med et sydlandsk preg. Også han kommer fra Milano og spradet for ikke mange måneder siden på catwalken. Jeg får nøye meg med han og en og annen tripp til landet som fostrer så mye skjønnhet. Slik er det å bli gammel og gå fra spretten bil over til håndveske. 22
Peer, - - - du lyver Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Slik er som kjent åpningsreplikken fra mor Åse, i He<strong>nr</strong>ik Ibsens berømte skuespill. Men lyve, – det gjorde i allefall ikke de som anbefalte oss å dra til Gudbrandsdalen for å oppleve Peer Gynt i naturen, på friluftsscenen ved Gålåvatnet i Vinstra. Det ble nemlig den opplevelsen vi ble lovet. Peer og Per – Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundre. Hans Navn (Per) er endnu godt kjendt blant Almuen der oppe, men om hans Bedrifter ved man nok ikke synderlig mer, end hva der findes i Asbjørnsens «Norske Huldreeventyr». Det er saaledes ikke meget jeg har havet at bygge Digtet paa, men desto større Frihed har det da altsaa ogsaa været levnet mig… Ifølge programheftet skrev He<strong>nr</strong>ik Ibsen dette til sin forlegger i Kjøbenhavn, Frederik Hegel, datert 8. august 1867. Sammen med denne uttalelse, sendte han også de tre første aktene av Peer Gynt og knyttet derved båndene mellom den lokale personen, Per fra Frogn i Gudbrandsdalen, til dette sitt berømte verk. Navnet er knyttet, ut fra fortellertradisjonen til gården Hågå på Vinstra. Det årlige Per Gynt stevnet er et møte mellom de to, den ene med en, den andre med to e-er i navnet. Det første stevnet ble arrangert i 1928 til markering av Ibsens 100 årsdags-feiring. Årets stevne, var det 43. totalt. Siden 1967 har spelet vært framført hvert eneste år. I år omfattet stevnet over 40 ulike arrangementer på 15 ulike arenaer. Hvert år utnevnes en såkalt «Årets Peer Gynt». I år tilfalt denne æresbetegnelsen verdenspianisten Leif Ove Andsnes (f.1970) fra Karmøy. Flere andre Rogalendinger deltok også i årets Per Gynt-stevne, bl.a. operasangerinnen Eir Inderhaug, som Solveig. Scenen ved Gålåvatnet Spelet om Peer Gynt har vært spilt på friluftsscenen ved Gålåvatnet siden 1989. Over 160.000 mennesker har sett det som i dag betegnes som Norges mest etterspurte teaterframføring. Det var stappfullt også i Kulturminister Trond Gidske åpner den nyrestaurerte kulturscenen. 23
Page 1 and 2: Mortepumpen Mortepumpen 30 30 år
Page 3 and 4: BYPROFILEN Hugo Frank Wathne Tekst
Page 5 and 6: «Garborg» monumentet, sluttet et
Page 7 and 8: Slottspark i Danmark, i 1979 i Nord
Page 9 and 10: Eventyret som ble til virkelighet
Page 11 and 12: mener da han sier, som det står i
Page 13 and 14: Elevene Line Holmstrøm og Konrad M
Page 15 and 16: Lanseringen på Litteraturhuset ble
Page 17 and 18: Muntre øyeblikk i kirkebenken Av H
Page 19 and 20: En julehilsen til en som tviler og
Page 21: GJENSYN MED ET FRANSK KVISTVÆRELSE
Page 25 and 26: vært med og gjort dette stykket ud
Page 27 and 28: Bløtkaker var det nok av. Matserve
Page 29 and 30: Stavanger Antikvariat - lykkelige e
Page 31 and 32: Antikvariatet skulle leies ut på n
Page 33 and 34: Den va’ go’ den Sølvberg-gjeng
Page 35 and 36: Nytt Eldreråd for perioden 2007-20
Page 37 and 38: Eldres Hus Kongsgt. 43 - tlf. 51 50
Page 39 and 40: Helse/ferietur til Romania juni 200
Page 41 and 42: OLAV BJØRGAAS FIKK TILDELT PRISEN
Page 43 and 44: Forebyggende hjemmebesøk for eldre
Page 45 and 46: Fiskeposten var en av stedene med s
Page 47 and 48: Hva gjør den nye data/nett/teknolo
Page 49 and 50: Av dokumentene framgår det at vent
Page 51 and 52: mapper, og arkivere mappene med nav
Page 53 and 54: Skipper Worse på rundtur i Hjelmel
Page 55 and 56: 60+ en ny vidunderpille, gratis for
Page 57 and 58: SVARET Jeg sa: min lykke er så sto
Page 59 and 60: ‘An broremann kjikte opp på ‘u
Page 61 and 62: W skipper worse DATAKURS PÅ SKIPPE
Page 63 and 64: W skipper worse KURS VÅR 2008 Smak

Mortepumpen nr. 4 2007 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?