Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus â lÃ¸sninger ... - Avfall Sverige

More documents

Recommendations

Info

Stasjonært og mobilt avfallssug krever svært lite areal ettersom de fleste installasjonene legges under bakkenivå. Systemet kan best etableres i forbindelse med nybygging, men kan også tilpasses eksisterende bebyggelse. Med bruk av SopHia eller lignende løsninger kan sortering i to fraksjoner oppnås også der det er eksisterende sjakter. Eksisterende beholderløsninger kan best utnyttes til emballasjefraksjoner. Man kunne tenke seg bruk av sug på rest og eksisterende beholdere/sekkestativ for bioavfall, men det innebærer ulik tilgjengelighet i løsningene noe som kan være uheldig for kvalitet og sorteringsgrad. Det er i flere større byer bygget avfallssug for en blandet fraksjon. Etablering av flere nedkast og evt. oppsamlingstanker i etterkan vil være en omfattende og kostnadskrevende operasjon. Ved innføring av kildesortering av bioavfall mm. er det mulig å kombinere avfallssug med optisk sortering. 4.3 Påvirkning på brukere og renovatører 4.3.1 Hygieniske og ergonomiske belastninger for renovatør Hygiene og lukt ved innsamling av bioavfall Generelt vil avfallet inneholde mikroorganismer som kan utløse helseplager når de opptrer i høye konsentrasjoner. Noen mikroorganismer kan også produsere giftstoffer (toksiner) som også kan utløse helseplage når de opptrer over gitt konsentrasjoner. Eksponeringen skjer primært ved innånding av støv (bioaerosoler) eller ved direkte hudkontakt med sigevannet som dannes i oppsamlingsenheten ved lagring. Det er gjennomført flere studier i Skandinavia på renovasjonsarbeidere som samler inn husholdningsavfall. Hovedkonklusjonen er at renovatørene blir eksponert for mikroorganismer og støv i et slikt omfang at det kan føre til helseplager. Selv om slike plager ikke er direkte påvist oppgir renovatører, i større grad enn andre grupper, at plager som mage-tarm infeksjoner, hudirritasjon og luftveissymptomer er relatert til arbeidet. På bakgrunn av foreliggende undersøkelser er det vanskelig å se at det er noen forskjell på innsamling av bioavfall og restavfall. Bioavfallet inneholder en rekke luktende komponenter og luktproblemer fra oppsamling, innsamling og behandling av bioavfall er velkjent. Det er allikevel ikke noe som tyder på at luktulempene som oppstår ved oppsamling av bioavfall kan nå konsentrasjoner som gir helseplager. Lukten vil allikevel kunne være sjenerende spesielt for renovatører ved innsamling av avfallet. I undersøkelser har renovatører oppgitt at lukt av råtten mat er årsak til plager som diare og hodepine. Undersøkelser som er gjennomført tyder på at det er lite forskjell mellom tette og ventilerte beholdere når det gjelder renovatørens eksponering. I tette beholdere oppstår det ofte sigevann som kan inneholde høye konsentrasjoner av mikroorganismer og toksiner. I ventilerte beholdere og sekk/stativ systemet er avfallet tørrere slik at det avgir mer støv ved håndtering. I ventilerte beholdere kan det også oppstå sigevann som kan renne ut av huller i beholderen ved tømming dersom det benyttes poser av plast eller maisstivelse. Erfaringer med innsamling fra nedgravde beholdere tyder på at eksponeringen er mindre med denne løsningen enn tradisjonelle beholder eller sekkeløsninger. Operasjonen med tømming av avfallet i bil vil avgi støv, men ettersom kran fjernstyres vil renovatøren ha god side 44/85
avstand til stedet hvor støvet oppstår. Sigevannet som samles opp i bunnen av beholderen kan føre til sprut på renovatør og søl på bakke dersom det ikke ventes til sigevannet har fått tid til å renne av. Ved mobilt avfallssug vil ikke renovatøren komme i kontakt med avfallet. Løsningen med avfallssug anses å gi svært små belastninger på renovatøren om noen. Ergonomi Beholderløsninger kan gi ergonomiske belastninger ved innsamling av tunge beholdere. Bioavfallsbeholdere fra 240 l og større kan ha en betydelig vekt. Fysiske hindre som dårlig brøyting vinterstid, dørterskler ut av avfallsrom og trange avfallsrom kan forsterke disse problemen. Bruk av sidelaster kan eliminere mange ulemper, men forutsetter at beholder er satt fram til vei, noe som kan by på utfordringer i områder med flerfamiliehus. Tradisjonelle sekkeløsninger innebærer tunge løft og bæring av sekker fram til renovasjonskjøretøyet. Det finnes tralleløsninger på markedet, men bruk av traller/stativ m/hjul innebærer redusert effektivitet i innsamlingen. Det er derfor få som bruker slik løsninger. Combi Bates løsningen er spesielt utviklet med hensyn på renovatørens arbeidssituasjon og er i så måte en svært god løsning. Renovatører mener denne løsningen er den beste. Innsamling med bruk av dypoppsamlingssystem innebærer helt andre og fysisk lettere arbeidsoperasjoner. Det samme gjelder mobilt avfallssug, mens stasjonært avfallssug ikke har behov for tradisjonelle renovatører, men transportører som kan frakte avfallet fra sentral til behandlingsanlegg. 4.3.2 Sjenanse for husholdningene Lukt fra oppsamlingssystemer Stadig lukt fra oppsamlingssystemet kan være til sjenanse for abonnentene og påvirke motivasjonen til å sortere. Selv om lukt er et tema som stadig trekkes fram, får kommunene relativt få klager på lukt fra oppsamlingsutstyret. Selv i områder med 14 dagers innsamlingsfrekvens hele året er det ikke særlig mange klager knyttet til luktulemper. De fleste har allikevel erfart at lukt kan oppstå fra tid til annen om sommeren, uten at dette anses som noe viktig problem. I ventilerte systemer (ventilert beholder og stativ/sekk – løsning) tørker avfallet opp og det er mindre sjanse for at det skal oppstå anaerobe forhold. Normalt vil derfor mindre lukt avgis fra ventilerte systemer enn fra tette. Sekk/stativ-løsningen innebærer papir inne og ute noe som gir en optimal opptørking av avfallet. Undersøkelser av luktgasser i ventilerte og tette beholdere tyder på mindre utslipp av lukt fra ventilerte beholdere enn fra tette for flere kjente luktkomponenter. /30/ Erfaringene er derimot ikke entydige, og kommuner som har gått over fra tette til ventilerte beholdere har også opplevd økt lukt fra utendørs ventilerte beholder. Løsninger med nedgravde beholdere innebærer at avfallet lagres under bakkenivå hvor temperaturen er lavere og mer stabil enn over bakkenivå. Normalt vil det derfor ikke side 45/85
Page 1 and 2: Innsamling av bioavfall fra flerfam
Page 3: Förord Betydande investeringar i s
Page 6 and 7: side 2/85
Page 8 and 9: PROSJEKTRAPPORT Prosjekt nr.: Rappo
Page 10 and 11: 4.1 EVALUERING OG EVALUERINGSKRITER
Page 12 and 13: 0. Sammendrag 0.1 Norsk Sammendrag
Page 14 and 15: 0.1.6 Helhetlig virkemiddelbruk og
Page 16 and 17: 0.2 English summary 0.2.1 Backgroun
Page 18 and 19: 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og probl
Page 20 and 21: Norske myndigheter skiller i liten
Page 22 and 23: kjøpe brukervennlige løsninger ti
Page 24 and 25: uk i kombinasjon med optisk sorteri
Page 26 and 27: over en større flate av beholderen
Page 28 and 29: Optisk sortering er i utgangspunkte
Page 30 and 31: ehandling av brennbart rest. Invest
Page 32 and 33: Villiger i Sveits kan tilby en noe
Page 34 and 35: Avfallssugsentral Eriksberg, Göteb
Page 36 and 37: Nedgravde tanker som Molok eller an
Page 38 and 39: Gjennomsnittet av plukkanalysene ov
Page 40 and 41: Gøteborg kommune Plukkanalysene i
Page 42 and 43: I Göteborg ble det i 2001 og 2002
Page 44 and 45: Erfaringene tyder på at bruk av be
Page 46 and 47: som sorterer feil, men kan være et
Page 50 and 51: oppstå luktulemper fra nedgravde b
Page 52 and 53: I en svensk spørreundersøkelse av
Page 54 and 55: etablering av en nedgravd beholder
Page 56 and 57: Ulemper • Ekstrakostnad for vask
Page 58 and 59: • Vanskelig å kontrollere og kor
Page 60 and 61: innføringsfasen. Mange har erfart
Page 62 and 63: Vi skal her se på to ulike modelle
Page 64 and 65: Støtten gis med 30 % av utgiftene
Page 66 and 67: Enkel informasjon på mange språk.
Page 70 and 71: Det kan være et motsetningsforhold
Page 72 and 73: Mange kommuner bruker virkemidler s
Page 74 and 75: • Utvikle rutinemessig kontroll o
Page 76 and 77: Dialog og samhandling med boligbygg
Page 78 and 79: Nr Tittel Utgiver - årstall hushå
Page 82 and 83: Sjelden Sällan Slike Sådana Sluse
Page 84 and 85: 8.2.3 Oslo Kommunen har ca. 520.000
Page 88 and 89: Forvaltning, 3-beholder Antall Enhe
Page 90: Rapporter från RVF 2005 2005:01 V

Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus â lÃ¸sninger ... - Avfall Sverige

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus â lÃ¸sninger ... - Avfall Sverige