Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling Vest

Saksnr: 199304206-13 Side 5 av 20
Områdets oppfølgende strukturer, ca. 1910-30:
Utbyggingen av boliger i området rundt sveitserhusene foregikk i hovedsak i årene 1910 til 1930.
Stilarten går her over fra sveitserstil til jugendstil og nybarokk, for deretter å ta opp i seg internasjonale
nyklassisistiske tendenser etter ca. 1920. Imidlertid finnes også eksempler på mørkbeisete hus preget av
de nasjonalromantiske strømningene. Foruten byggmester Torleif Rud som oppførte villaene i
Slemdalsveien 69, 71, 73,75, Ivar Aasens vei 24b og 28, satte mange kjente arkitekter sitt preg på
villabebyggelsen:
Arkitekt Erling Nilsen (1877-1943) fra Lyngør tegnet Slemdalsveien 61, 63 (Vinderen apotek), 67,
Haakon den godes vei 18b og 20 i 1912 og 1915-16. I denne perioden deltok han forøvrig hyppig i
arkitektkonkurranser før han i begynnelsen av 1920 årene tiltrådte som Stadsarkitekt i Stavanger.
Slemdalsveien 81a og Ivar Aasens vei 21b er tegnet av Borthen og Brantzeg, kjent for representative
eneboliger influert av nyklassisisme og nybarokk.
Haakon den godes vei 12b ble tegnet av Georges Heinecke som i 1890 årene var en av Kristianias mest
benyttede leiegårdsarkitekter, og Haakon den godes vei 22 og 24 av Heinrich Jürgensen som hadde rik
erfaring fra Tyskland.
Ivar Aasens vei 19b fra 1929 ble tegnet av arkitekt Hans Backer Fürst. Hans bygninger fra 1920 tallet,
som Ivar Aasens vei 19b, er preget av nyklassisismen. Backer Fürst tegnet en rekke leiegårder, villaer og
fabrikkanlegg fra århundreskiftets historisme til 1930 tallets funksjonalisme.
Slemdalsveien 81b, også fra 1929, er i likhet med Ivar Aasens vei 19b preget av nyklassisismen. Arkitekt
for huset var Frithjof Reppen som kort tid etter slo over til den funksjonalistiske stil. Hans boligblokker i
Professor Dahls gate 31-33 regnes som et av de beste eksempler på funksjonalistisk boligarkitektur i
Oslo.
Aasmund Vinjes vei 26 fra 1929 er tegnet av arkitekt Kirsten Sand. Sand var den første kvinne med full
arkitektutdannelse fra NTH. Hun hadde fra 1928-38 egen arkitektpraksis i Oslo. Etter 2. verdenskrig var
Sand en drivende kraft i gjenreisningsarbeidet i Nord-Norge. Huset i Aasmund Vinjes vei 26 domineres
av nyklassisistiske detaljer.
I Ivar Aasens vei 32 ligger en nasjonalromantisk villa tegnet av Magnus Poulsson i 1918, på et av de
høyeste og mest karakteristiske punkt i gatebildet. Poulsson var en av Norges fremste arkitekter i første
halvdel av 1900-tallet. Han regnes som en av skaperne av den nye nasjonale arkitektur og som en av
brobyggerne over funksjonalismen til etterkrigstidens mer nasjonale arkitekturstrømninger.
Bebyggelsen lengst sør i reguleringsområdet ble tegnet av arkitekt Birger Hanssen. Det er
reguleringsplanforslagets største homogene villaområde og ligger sør for Blindernveien, som del av den
såkalte "Hansenbyen". Arkitekt Birger Hansen tegnet 28 boliger i planområdet som hans far, byggmester
Hans Jacob Hansen, bygde ut.
Det finnes ikke skriftig materiale om arkitekt Birger Hansen (1892-1967) som tegnet størstedelen av de
374 boligene som Hans Jacob Hansen bygde ut på Vinderen i perioden 1910-30. Familien var adventister
og opprinnelig fra Tørteberg gård. Da familien ved århundreskiftet flyttet til store Borgen gård byttet de
navn fra Tørteberg til Hansen. Birger Hansen var nest yngst av 9 brødre som for en stor del utdannet seg
innenfor byggebransjen, som murer, byggmester, takstmann osv.
Etter endt arkitektutdannelse på Kunst og Håndverkskolen giftet Birger Hansen seg med Gullborg Gran