Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling Vest

More documents

Recommendations

Info

Saksnr: 199304206-13 Side 6 av 20 og fikk 3 sønner. Han arbeidet i familiens byggebransjedynasti i ca. 20 år, inntil han ble syk i 1930. Bebyggelsen i Borgenveien, Jacob Hansens vei, Haakon den Godes vei og Ivar Aasens vei ser relativt ensartet ut: store hvitmalte villaer med valmet tak og jugendinspirerte detaljer i dører og listverk. Detaljene og innvendig planløsning er rikt variert over samme tema. Planene er som regel svært enkle med en stor trappehall som dekker 1/4 av grunnflaten, med peis i 1. etasje. Bebyggelse i den funksjonalistiske stil, 1930-40: Flere markante funksjonalistiske byggverk fra 1930-tallet inngår også i reguleringsomådet. Et tidlig eksempel på funksjonalistisk arkitektur er Slemdalsveien 81d fra 1931 av arkitekt Eyvind Moestue. Han tegnet sammen med Ole Lind Schistad noen av hovedverkene i tidlig norsk funksjonalisme som Ingeniørenes Hus (1928-32) og Ingierstrand bad og restaurant (1933-34). Villaen i Slemdalsveien har et arkitektonisk uttrykk som gjenspeiler byggherren Chr. Grøners yrke som damingeniør. Fasaden mot Aasmund Vinjes vei er preget av høye betongmurer og har en markert vertikalitet. Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas tegnet Slemdalsveien 49 i 1941. Blakstad og Munthe-Kaas sto bak noen av nyklassisismens fremste arkitekturverk i Norge, som Haugesund Rådhus og utviklet seg til bli to av landets fremste funksjonalister med arbeider som Kunstnernes Hus og Odd Fellow-gården. I Ivar Aasens vei 19 ligger en villa tegnet av arkitekt Oddmund Eindride Slaatto fra 1932. Slaatto tegnet en rekke funksjonalistiske bygninger blant annet flere villaer av høy arkitektonisk kvalitet. Ivar Aasens vei 19 regnes som Oddmund Eindride Slattos beste enebolig. Villaen hadde unike veggmalerier i stuetasjen av Slaatto som også var maler. Disse er i dag dessverre overmalt. Tunfaret 2 fra 1934 ble tegnet av arkitekt Sverre Aasland, en av funksjonalismens fremste arkitekter i Norge. Han tegnet sammen med Arne Korsmo flere av husene i Havna Allé, Slemdalsveien og Apalveien som regnes blant de beste fra denne perioden. Nabohuset Tunfaret 4 av arkitekt Einar Gundersen er fra 1935. Han tegnet også de fine funksjonalistiske villaene i Aasmund Vinjes vei 31-33. Slemdalsveien 57 fra 1938 ble tegnet av arkitektene Klingenberg og Klingenberg. Brødrene Klingenbergs arbeider er preget av en enkel funksjonalisme. De tre husene i Ivar Aasens vei 25 danner sammen med bebyggelsen på vestsiden av Aasmund Vinjes vei en sammenhengende husrekke i funksjonalistisk stil. Husenes dimensjoner, materialbruk, detaljering og takform bidrar til å gi bebyggelsen et enhetlig preg. Ivar Aasens vei 25b fra 1930 av arkitekt Kirsten Sand er fra 1930. Bygningen har i likhet med de andre villaene i husrekken valmtak. I samme funksjonalistiske husgruppe ligger Ivar Aasens vei 25 c og 27, begge fra 1932. Disse ble tegnet av arkitekt Einar Foss som sto bak flere fine funksjonalistiske eneboliger. Det tredje huset i Ivar Aasens vei 25, nr. 25d ble tegnet av arkitekt Oddmund Eindride Slaatto 25d for ing. Aamund Enger. Aasmund Vinjes vei 28 fra 1939 er tegnet av arkitekt Finn Wollebæk. Wollebæk er mest kjent for sitt eget hus på Slemdal fra 1911.
Saksnr: 199304206-13 Side 7 av 20 De to villaene Aasmund Vinjes vei 34 og 36 ble tegnet av arkitekt Kristoffer Lange i 1932. Lange var en av landets fremste reguleringsarkiteker som blant annet sto bak Sinsenbyen. Han tegnet en rekke leie- og forretningsgårder i Oslo og ellers i landet. Av hans mest kjente arbeider er Majorstuhuset fra 1928-32. Aasmund Vinjes vei 38 av arkitektene Essendrop & Resvoll er fra 1931. Av Wilhelm Essendrops mest kjente arbeider er den nyklassisistiske Norske Studenters roklubb. Essendrop & Resvolls arbeider fra 1930- tallet som Aasmund Vinjes vei 38 skiller seg lite fra nabobebyggelsen med sin enkle funksjonalisme. Villaene på østsiden av Ivar Aasens vei, nr. 29-41, er alle i et mer avantgardistisk formspråk enn villaene på vestsiden av veien. Nr. 29 ble bygget så seint som i 1953 med F. Bjærgsrud som arkitekt. Aasmund Vinjes vei 31 og 33 av arkitekt Einar Gundersen, er fra 1939 og 1938 og 35, 37 og 41 av arkitektene Piene og Zahl og 39 av arkitekt Einar Nielsen. Arkitektene Piene og Zahl tegnet en rekke villaer og rekkehus i Vinderenområdet i perioden ca. 1930-60. Svært mange av disse prosjektene ble bygget av entreprenørene Johnsson og Thorenfeldt. Einar Piene og Hugo Friis Zahl tegnet på 1930- tallet flere markante villaer i et funksjonalistisk formspråk med smalt liggende panel og flatt tak eller pulttak. Gode eksempler på dette er villaene i Aasmund Vinjes Vei 41 fra 1934, 37 fra 1935 og 35 fra 1941. Nyere tids arkitektur 1950-90: Ivar Aasens vei 37 fra 1951 av arkitektene Piene & Zahl er preget av 1940- og 50- tallets nasjonale arkitekturstrømninger med saltak og trepanel. Bolig og forretningsbygget i Aasmund Vinjes vei 24 fra 1956 ble tegnet av arkitekt Hjalmar Bakstad. Bakstad tegnet en rekke funksjonalistiske leiegårder både før og etter 2. verdenskrig. Aasmund Vinjes vei 24 er typisk for arkitekten, og perioden for øvrig med sine pussede fasader, saltak og to-fagsvinduer. Av villaene fra 1960-tallet må Håkon den Godes vei 9 fra 1960 framheves med sin omsorgsfulle detaljering og fine material-bruk. Huset ble tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig i samarbeid med arkitekt Christian Norberg-Schulz. Byggherre var maleren Jacob Weidemann. Hovig var en av etterkrigstidens fremste arkitekter i Norge med markante arbeider som Ishavskatedralen i Tromsø. Jan Inge Hovig tegnet foruten Håkon den Godes vei 9 også Ivar Aasens vei 24 i 1965 på Vinderen. Begge villaene er preget av 1960 tallets senfunksjonalistiske stil med sine flate markerte tak og store glassflater. Bygningen i Haakon den Godes vei 9b, tegnet av Espen Poulsen skal også fremheves som et fremragende eksempel på etterkrigsmodernismen. Flere av de nyere eneboligene på Vindern ble tegnet av arkitekter, men det er her som i villaområdene ellers i landet et høyt innslag av ferdighus. Sammendrag og konklusjon verneverdi Områdets tidligste bebyggelse kom som et resultat av Oslos aller første forstadsbanebaneutbygging, Holmenkollbanen, i 1896. Langs nettopp denne banen finner vi fremragende eksempler på norsk panelarkitektur fra perioden rundt århundreskiftet. De ca. 20 sveitserhusene i Haakon den godes vei, Ivar Aasens vei og Slemdalsveieen er i god stand og glimrende eksempler på snekkerglede rundt århundreskiftet. De er forskjellige i utformingen, men sammen utgjør de et homogent sveiterstilområde representativt for den aller første villabebyggelsen langs Holmenkollbanen. Bebyggelsen fra perioden 1910 til 1940 ga området dets endelige struktur og karakter. Villaområdet ble
Page 1 and 2: Oslo kommune Plan- og bygningsetate
Page 3 and 4: Saksnr: 199304206-13 Side 3 av 20 b
Page 5: Saksnr: 199304206-13 Side 5 av 20 O
Page 9 and 10: Saksnr: 199304206-13 Side 9 av 20 3
Page 11 and 12: Saksnr: 199304206-13 Side 11 av 20

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling Vest

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?