St.prp. nr. 1 (2008-2009) - Statsbudsjettet

174 St.prp. nr. 1 2008–2009
Miljøverndepartementet
2005. Det vil bli fokusert på kartlegging av havbotnen
og tilrettelegging av data for ulik bruk, bl.a.
forvaltning av biologisk mangfald.
Tabell 11.9 Mål- og indikatortabell for resultatområde 6 underområde 3 Kart og geodata
Nasjonale resultatmål Arbeidsmål Resultatindikatorar
9. Landet skal vere dekt av tenlege 9.1 Ajourføring av trykte og digi- Ajourhaldsfrekvens for trykt
trykte og digitale kartseriar. tale kartseriar. hovudkartserie Noreg 1:50000
Delen av autoriserte elektroniske
sjøkart for norskekysten etter
internasjonal standard i prosent
av total.
Statusbeskriving
denne typen kart har vore 18 år. «N50», den digi-
Arbeidsmål 9.1 Ajourføring av trykte og digitale tale førsteutgåva av hovudkartserien for Noreg 1:
kartseriar.
50 000, vart lansert i 2001. I 2005 starta produksjonen
av dei første N50-kombikarta med land- og sjø-
Første gongs produksjon av økonomisk kartverk informasjon i same kart. Det blir no ajourført melvart
fullført i 2002, og omfattar vel 180 000 km 2 , lom 60 og 100 kartblad kvart år av N50 av totalt ca
dvs. alt vesentleg produktivt areal, til saman over 700, noko som gjer at ajourføringsgraden vil auke
32 000 kartblad. Frekvensen på ajourføringa av sterkt.
Tabell 11.10 Mål- og indikatortabell for resultatområde 6 underområde 3 Kart og geodata
Nasjonale resultatmål Arbeidsmål Resultatindikatorar
10. Geografiske data skal vere lett 10.1 Bidra til at geodata blir eta- Utvikling og bruk av nasjonale og
tilgjengelege og kunne nyttast blert på standardisert form. internasjonale standardar.
effektivt på tvers av sektorar og
forvaltningsnivå.
10.2 Syte for effektiv formidling av Databruken innan samarbeidet
geodata til brukarane.
Noreg digitalt.
Statusbeskriving
Arbeidsmål 10.1 Bidra til at geodata blir etablerte på
standardisert form.
Det er særs viktig å få på plass og ta i bruk aksepterte
nasjonale og internasjonale standardar for felles
bruk av geografiske data.
Statens kartverk har ei oppgåve som sentral
koordinator og bidragsytar i eit vellykka standardiseringsarbeid
nasjonalt. Miljøforvaltninga spesielt,
og offentleg forvaltning generelt, skal gjennomføre
planmessig bruk av slike standardar.
Noreg er og aktivt med i utvikling og bruk av
felles standardar internasjonalt. Inspire er eit nytt
EU-direktiv for geografisk infrastruktur i Europa.
Direktivet trådde i kraft 15. mai 2007. Inspire skal
byggje på dei einskilde landa sine nasjonale geografiske
infrastrukturar, men slik at data frå kvart
land kan nyttast på standardisert form saman med
data frå andre land. Basert på erfaringar med norske
standardar tek Statens kartverk del i utforminga
av dei europeiske standardane.
For sjøkartlegging finst det eigne standardar,
som vert nytta ved produksjon av elektroniske sjøkart
i norske farvatn.
Arbeidsmål 10.2 Syte for effektiv formidling av
geodata til brukarane.
Innanfor samarbeidet Noreg digitalt vil partane få
tilgang til data som er tilrettelagt ved bruk av standardar.
Ved konvertering av sjøkartdata vil data for
kysten og dei kystnære områda bli lagt til rette for
bruk saman med kartdata for landområda. Etter
konvertering vil sjødata vere tilpassa standardane
for bruk på land. Formidling av data til aktørar
utanfor samarbeidet Noreg digitalt skjer gjennom
statsaksjeselskapet Norsk Eigedomsinformasjon.
Data er lagt til rette etter dei same standardane
også for denne formidlingstenesta.