St.prp. nr. 1 (2008-2009) - Statsbudsjettet

60 St.prp. nr. 1 2008–2009
Miljøverndepartementet
Gjennom nasjonalt overvakingsprogram og helseovervakingsprogram
for hjortevilt følgjer ein
bestandsutviklinga i eit representativt utval av hjorteviltbestandane.
Veterinærinstituttet og Direktoratet
for naturforvaltning har saman utarbeidd eit
rammeverk for helseovervaking av viltbestandar.
Behovet for helseovervaking er aktualisert ved
den sterke merksemda som har vore omkring
fuglevirus og moglege konsekvensar av dette i
Noreg. I tillegg kjem auka utbreiing av flått og hjortelusfluge,
og auka fare for andre sjukdommar
med endra klimatilhøve. For hjort utgjer fellingsløyve
på område/vald med bestandsplan 35 pst. av
det totale talet på fellingsløyve (13 633 av totalt 38
369). For elg utgjer desse løyva 85 pst. (39 003 av
totalt 45 597). Ingen viltarter som det er jakta på er
truga av overutnytting.
Regulering av laksefisket er basert på vitskapeleg
rådgiving, kunnskap om tilstanden til bestandane,
fagleg skjønn og erfaringar. I 2008 vart det
innført eit nytt reguleringsregime med vesentlege
innskrenkingar i fisket både i elv og i sjø. Innskrenkingane
er grunngitte mellom anna med omsynet
til å kunne nå gytebestandsmål i dei 162 elvane der
det finst vurderingsgrunnlag for slike mål. Reguleringane
i sjø skal reviderast i 2009 med sikte på
mellom anna å få på plass ei konsesjonsordning for
sjølaksefiske i tråd med Innst.S.nr.183 (2006-2007).
Ei driftsplanbasert forvaltning krev at rettshavarane
er organiserte i høvelege einingar som kan
ivareta interessene deira. Slike einingar må vere
juridisk og økonomisk forpliktande, slik at styresmaktene
kan opptre formelt i høve til eit driftsplanområde.
Utviklinga av driftsplanbasert forvaltning
vil bli følgd opp i samarbeid med dei sentrale organisasjonane
på fiskerettshavar- og brukarsida. I
høyringsforslag til revidering av lakse- og innlandsfisklova
er det mellom anna foreslått å innføre obligatorisk
organisering av rettshavarar i laksevassdrag.
Arbeidsmål 1.2.1.2 Medverke til at all utnytting av
levande ressursar og genressursar skjer i tråd med
føre var-prinsippet og ei økosystembasert tilnærming
gjennom rådgiving og oppfølging av sektorane
Fleire fiskebestandar i Nordsjøen har låge
bestandsnivå. Det gjeld for eksempel torsk og
makrell. Talet på gytebestandar over og under
sikre biologiske grenser er forholdsvis konstant i
perioden. Kva slag bestandar som ligg over eller
under dei sikre grensene varierer likevel noko frå
år til år. Noko av variasjonen kan forklarast med
naturlege svingingar i bestandane. Generelt kan
ein likevel seie at gytebestandane i Nordsjøen er
relativt sterkt påverka av fiskeri.
I 2006 var makrell og kolmule utsette for fiske
utanfor det som er sett på som sikre grenser for å
unngå ein nedgang i bestanden. Dette inneber at
ein haustar meir fisk av desse artene enn overskotet
i bestanden gir grunnlag for.
Fleire kommersielle marine arter er lista i den
norske raudlista, bl. a. er artene ål og pigghå
vurderte som kritisk truga. Kysttorsk nord for 62.
breiddegrad grader er vurdert som sårbar og
havsil, vanleg uer og snabeluer som sårbare. For
nokre av desse artene går det føre aktivt kommersielt
fiske. Det er gjennomført tiltak for å ta vare på
desse artene. Bl.a. er det forbod mot direkte fiske
av pigghå og det er gjennomført fleire avgrensingar
i fisket etter kysttorsk nord for 62. breiddegrad.
For ål er det starta opp arbeid med å lage ein
handlingsplan. For denne arten er det sannsynleg
at klimaendring er ein viktig påverknadsfaktor. For
vanleg uer er det lov med direkte fiske med noko
reiskap og innanfor eit avgrensa tidsrom, men det
er reglar for bifangst. Det er ikkje lov med direkte
fiske av snabeluer – i tillegg er det reglar for
bifangst og stengte område.