St.prp. nr. 1 (2008-2009) - Statsbudsjettet

2008–2009 St.prp. nr. 1
Miljøverndepartementet
33
i hovudsak på grunn av veksande vegtrafikk og
auka busetjing i trafikkerte område.
Regjeringa presenterte ein handlingsplan mot
støy for perioden 2007-2011 i St. meld nr. 26 (2006­
2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.
Denne planen legg føringa for støyarbeidet
dei næraste åra.
4.5 Internasjonalt samarbeid og miljø
i nord- og polarområda
Stadig fleire avgjerder som er viktige for den norske
miljøtilstanden og den norske miljøpolitikken
blir tekne utafor landets grenser. Samtidig er dei
alvorlegaste miljøutfordringane globale. Derfor er
det naudsynt å styrkje det forpliktande internasjonale
samarbeidet både i og utafor organisasjonar
som har miljø som hovudoppgåve. Det er viktig å
sjå dei internasjonale utfordringane samla fordi dei
heng saman innbyrdes. Omsynet til å oppfylle og
vidareutvikle internasjonale plikter i miljøavtaler
har høg prioritet. Dette gjeld særleg innafor klima,
biologisk mangfald og miljøgifter, og det vil vere eit
viktig samarbeidsområde både i internasjonale
organisasjonar og i høve til samarbeidslanda våre.
Samarbeid i internasjonale organisasjonar på
miljøområdet
EU er vår viktigaste samarbeidspartnar på miljøområdet.
Det meste av EUs miljølovgiving blir fortløpande
gjort gjeldande i Noreg gjennom EØSavtala.
Også i 2008 er ei rekkje nye rettsakter på
miljøområdet innlemma i EØS-avtala. Regjeringa
legg stor vekt på å kunne medverke til utforminga
av regelverk og gjere norsk syn gjeldande tidleg på
område som er særs viktige for Noreg, som klima,
kjemikaliar, hav og luftforureining. Miljøforvaltninga
vurderer fortløpande rettsutviklinga på naturvernområdet
i EU, i tråd med Soria Moria-erklæringas
mål om å følgje opp gode miljøinitiativ frå
EU og ta i bruk det beste i EUs miljølovgiving,
også der det ikkje er omfatta av EØS.
Miljø og kulturarv er dei viktigaste satsingsområda
i vårt bilaterale og regionale miljøsamarbeid
gjennom EØS-midlane. Miljøverndepartementet
legg vekt på politisk dialog med dei nye EU-landa,
og vil medverke til auka bilateral kontakt mellom
nasjonale og lokale styresmakter i Noreg og dei
nye EU-landa.
For Noreg er det nordiske samarbeidet særleg
viktig, blant anna i arbeidet med å påverke internasjonale
regelverk på sentrale område som hav, vatn
og kjemikaliar. I tillegg er det gitt høg prioritet til
samarbeidet om klimaspørsmål. Oppfølginga av
Nordisk strategi for klima og miljøgifter i Arktis har
òg vore ein prioritert oppgåve.
I perioden 2008-2009 har FNs Kommisjon for
berekraftig utvikling (CSD) hatt hovudfokus på
arealforvaltning, tørke, Afrika, jordbruk, utvikling
på landsbygda og forørkning. I 2008 vart det gjort
ein statusgjennomgang på området. Forhandlingar
vil gå føre seg i 2009. Noreg arbeidde aktivt for å få
belyst samanhengar mellom arealbruk og biobrensel,
og fremja forslag om at det bør utviklast internasjonale
kriterium for biobrensel. Frå norsk side
vil det bli lagt vekt på å bruke CSD til å vise at det
er mogeleg både å fremje vekst og motverke fattigdom
utan å ofre miljøet. Ei langsiktig positiv utvikling
krev at miljøet blir teke vare på.
OECD har vedteke ein miljøstrategi for perioden
2000-2010 med målsetjingar for miljøpolitikken
i OECD-landa og nasjonale tiltak for å nå desse.
OECD la i 2008 fram ein ny Environmental Outlook
2030 som legg grunnlag for det vidare arbeidet,
blant anna med omsyn til integrering av miljø
i utviklingspolitikken og i handelssamanheng.
OECD har særleg gjort viktig arbeid rundt kostnadene
ved ikkje å ta miljøomsyn og med bruk av
indikatorar for å måle framsteg og betre grunnlaget
for avgjersler.
Noreg legg vekt på å styrkje FNs miljøprogram
(UNEP) for på sikt å kunne oppgradere UNEP til
ein særorganisasjon under FN og styrkje UNEPs
rolle som FNs sentrale miljøautoritet og premissleverandør
i globalt miljøarbeid. Miljøverndepartementet
vil òg oppretthalde ei aktiv rolle i arbeidet med
god organisering av miljøomsyna på globalt nivå,
særlig innan FN-reform. UNEPs nye strategi for
perioden 2010-2013 har fokus på klima, forvaltning
av økosystem, kjemikaliar og farleg avfall, naturkatastrofar
og konfliktar, miljøstyresett og effektiv ressursutnytting
og berekraftig produksjon og forbruk.
Det globale miljøfondet (GEF) er den sentrale
finansieringsmekanismen for dei globale miljøkonvensjonane.
Det er viktig å arbeide for ei styrking
og vidareutvikling av GEF som støttar opp under
måla i miljøkonvensjonane, og søkje å bringe inn
større midlar frå andre kjelder. Tiltaka som blir
sette i verk under ei avtale bør òg ha positiv verknad
for dei andre avtalene.
Andre avtaler, organisasjonar o.a. som har stor
betyding for miljøet
Regjeringa vil arbeide for å fremje eit internasjonalt
handelsregime der omsyn til miljø, faglege og
sosiale rettar, mattryggleik og utvikling i fattige
land skal tilleggjast avgjerande vekt. Regjeringa
arbeider derfor for å få ein god miljøprofil i den
pågåande forhandlingsrunden i WTO, og arbeider